MYRE

Gårdsregister

Innhold

Myre ligger i slett lende på leirmoldgrunn ca. 10 m. over havet i tett bebyggelse på Åssida, Storveien går over gården. Det er ikke naturlige grenser mot nabogårdene Berskog og Li i vest og Landfall i øst. I sør grenser gården mot elva og i nord mot skogen. Skogen strekker seg nordover til Skimtheia mellom Berskog-skogen i vest og Landfallskogen i øst.

Myre (av gno. Myran flt. av myrr f. = myr) ble trolig ryddet i yngre jernalder. I 1682 ble gården delt i to like store bruk, bruk I og II. Fra det siste ble halvparten skilt ut 1697 og lagt til Store Landfall. Snart ble disse partene så sterkt oppstykket at det er vanskelig å holde rede på alle partene nå; og den gang var eierne ofte i villrede om hvor stor skylda på deres parter var. Ved en skylddelingsforretning i 1776 kunne Kristen Andersen ikke gi opplysning om hvor stor skylda på hans part var, og hjemmelsbrevene hans var så ufullstendige at «samme ikke kan bli til opplysning eller efterrettelighet om Kristen Andersens nu havende eiendom i gården». De fleste partene var imidlertid bare løkker og ikke regulære gårdsbruk, og bare parter som utviklet seg til varige bruk, skal følges.

Fra bruk I, som dannet kjernen i det seinere Madse-Myre, ble det i 1738 skilt ut snaut en femtepart, bruk I b. Av dette ble det igjen skilt ut en mindre part 7/6 1776 og lagt til bruk I 1793. Resten av bruk I b ble lagt til bruk I 1836.

I 1758 ble omkring en fjerdepart, bruk I c, skilt ut fra bruk I, og denne parten ble snart delt videre: en part på 1 5/16 lp. var utskilt i tida 1775-1810 og ble brukt sammen med 1 lp. av bruk I som var samtidig. Derpå ble disse partene 2 5/16 lp., lagt til bruk I c. ble l 7/8 lp. skilt ut fra bruk I c og lagt til Berskog (se der). ble skyldsatt 28/5 1794. 1 5/9 lp. ble skilt ut fra bruk I c 27/8 1810 og ble lagt til bruk I 1836. I 1831 ble bruk I c delt i to, seinere brn. 13 og 14; av disse er det første ennå selvstendig bruk, mens det siste for lengst er fullstendig oppstykket. Bruk I, Madse-Myre, ble delt i to like store bruk i 1840. Skyldsetningsforretningen foregikk 28/11 1849. Den vestre delen fikk seinere bruksnr. 7, den østre delen fikk bruksnr. 12. Fra bnr. 7 ble i 1867 bnr. 8, skyld 51 øre, skilt ut, og her ble Myre Dampsag bygd.

Fra bruk II ble et jordstykke skilt ut 1750 og i 1776 slått sammen med en part som ble skilt ut fra bruk I b 7/6 s. å. Begge deler kom under bruk I 1793. Hagajordet, en løkke med skyld 1 lp., ble skilt fra bruk II 5/11 1776. Denne løkka lå under nedre del av Anker- Berskog 1846-82; seinere kom den under bruksnr. 13 av Myre, og har bruksnr. 16. Resten av bruk II var delt i tida 1780-87, og ble lagt til Madse- Myre omkring 1820.

Den delen av Myre som lå under Landfall fra 1697, ble eget bruk 1810 og har fra 1830-årene gjerne hatt navnet Bakke-Myre. Dette som fikk bruksnr. 2, ble lagt under østre del av Madse-Myre i 1903 etter at bnr. 1 og 3 var skilt ut 1871.

Det fins nå ingen gamle hus på Myre, men de eldste husker ennå den gamle staselige toetasjes hovedbygningen på Madse-Myre; den brant 1878. Lars Teie, sønn av Nils Teie som i sin tid brukte bnr. 13, forteller at da faren kom dit, sto det bare en låve der, men den var et med et stort fint rom i 2. etasje. Borgerne som hadde eidd stedet før, bodde der om sommeren. Det samme var tilfelle med et hus som sto på Bakke-Myre; der var det lade, låve, fjøs og stall i 1. etasje, dansesal og et rom med en seng i 2. etasje, og et rom i 3. etasje.

Skogen lå i eldre tid i sameie med Landfall; det kunne vitnene fortelle om da det ble gått opp dele mellom Myre og Landfall 19/9 1702. Også etter den tid skulle havna ovafor Grønnvold være felles. Full klarhet ble det nok likevel ikke, for i oktober 1761 begynte det rettssak om delet, og den ble først avsluttet ved ny delegang 2/8 1764.

Setra lå nesten 1½ times vei inne på skogen på vakre setervoller med bekken som kommer fra Myredammen, rett nedafor. Ved rettssaka 1702 var det tale om gamle seterbuer her, så det hadde nok vært seter her lenge da. I seinere tid bodde det folk fast på Myresetra. De levde dels av å ta imot krøtter for betaling om sommeren; bøndene sendte gjerne opp ungdyr og kuer som mjølket lite, og betalinga var 5 kr. dyret for sommeren den siste tida. Fru Bolstad på Li forteller at hun som barn var med far sin og stakk på fjøla når han blinket tømmer om høsten, og da var hun glad når de kom til Myre-setra, der det var kokt mjølk og annet godt å få. Stuehuset der oppe hadde stor stue, kjøkken og mjølkebu utafor, og dessuten var det et stort, langt fjøs med inngang i gavlen. Det er bare omkring 30 år siden det ble helt slutt på å sende dyr til Myresetra. Den siste som bodde her, var «mor Øya»; hun bodde i et lite hus som var satt opp etter brann omkring 1907. Tidligere bodde «Myreseter-svensken», Ola Svensen fra Dalsland her; han var dreier og snekker.

Husmannsplassen Myrebråtan er nevnt 1623, men seinere hører en ikke mer om denne plassen. Av plasser med navnet Myrehagan kan vi skjelne tre forskjellige. Myrehagan I nevnes 1651, da grunnleien var 1 dlr. Det kan være tvilsomt om det var en vanlig husmannsplass. I tida 1739-75 gikk den i handel, men etter den tid er den ikke nevnt. Plassen lå mellom Myrebrua og Berskogbrua på nedsida av veien. Ved siden av den lå Myrehagan II som var tatt opp 1725, og som seinere lå under bruk I. Den ble trolig lagt til innmarka på Madse-Myre omkring 1820. Myrehagan III var tatt opp under bruk II 1731, og lå på nedsida av veien som de andre. Den ble sannsynligvis nedlagt i 1780-årene. Myreplassen lå under den delen av Myre som hørte inn under Landfall, og var tatt opp 1745. Plassen ble trolig nedlagt omkring 1800. Myrestua under bnr. 13, oppe i skogkanten, kjennes fra siste halvdel av forrige århundre; det er nå småbruk her.

Arealer og krøtterhold. Vestre del av Madse-Myre, gnr. 7, bnr. 7 + gnr. 4 bnr. 4: 150 mål innmark, derav 3 mål frukthage med 70 kjernefrukttrær og 10 steinfrukttrær, 40 mål åker, 77 mål eng, 15 mål poteter og 14 mål rotfrukter. Skogen er på 400 mål. 1 hest, 14 kuer,

og griser og 150 høns. Østre del av Madse-Myre, gnr. 7, bnr. 12 + 2: 135 mål innmark, derav 32 mål frukthage med i alt 1300 frukttrær, 10 mål eng og 10 mål poteter. Resten av arealet brukes til korn og grønnsaker. Skogen er på 50 mål. 1 ku, opp til 60 griser og 25 høns. Gnr. 7, bnr. 13 + 16, gnr. 5 bnr. 12: 47 mål innmark, derav 4 mål frukthage med 110 kjernefrukttrær og 8 steinfrukttrær, 3 mål åker, l2 mål eng, 3 mål poteter og 2 mål rotfrukter; resten brukes til grønnsaker og til planteskole. Skogen er på 50 mål. 1 hest, 6 kuer, 3 griser og 15 høns.

Folketall.

1760.       Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn

Myre                    3                            10

Plassene              1                            13

         Bondefolk Tj.folk Småbr.folk Håndv.folk Arb.folk Sjøfolk

1801         0               0               3                      0                4             0

1865        14              4               0                      7               30            6

 

 

Matrikkelgården Myre. - Gnr. 7.

Myre var fullgård i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 45 øyresbol. I 1647 var skylda 1½ skpd. mel og 3 bismerpund smør. Gården skattet i 1628 av 7 storfe, og i 1657 av 2 hester, 9 kuer, 4 ungdyr og 10 sauer. I 1661 hadde gården skog til smålast. En ga i 1666 tiende av 5 settinger rug, 10 settinger hveite, 5 tn.blandkorn, 50 tn. havre og 60 brugder lin, og i 1690 av 5/8 tn. Hveite, 2½ blandkorn og 30 tn. havre. Ryttergårdsbesiktelse 1689/-91: Husdyrhold 4 hester, 13 kuer, 5 ungdyr, 11 sauer og 6 griser. Utsæd 17 tn. havre og 1 tn. blandkorn. Høyavling ca. 50 lass. Granskog til gårdens behov. Gården var postbondegård. 1723: Skog til hustømmer, seter og en husmannsplass, utsæd ½ tønne havre. Skylda ble foreslått satt ned 2 ½ lp., og gården fikk matr.nr. 6.1739: Skogen strekker seg 2650 m. nordover og er 175 m. bred. 1803. De største brukene har skog til husbehov. 1838: Nytt nr. 7, ny skyld 14 dlr. 15 skil. 1865: Innmarka, i alt 444 mål, er slett og jordbunnen er fortrinlig. Tre av brukene, nemlig de to delene av Madse-Myre og Bakke- Myre har skog til husbehov og dessuten 11 tlt. bjelker og 22 tlt. batting til salg årlig. Alle brukene er lettbrukte og godt dyrket.

 

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

  

14

  

5

14 ¾

45

1723

4

  

14

  

8

17 ½

55

1760

4

  

9

  

6

10¼

31

1803

4

  

14

  

2

7

43

1820

3

  

17

  

18

18

81

1865

6

  

37

  

12

13 ½

145 ½

Høyavling 1723 - 40 lass

      -»-          1760 - 48   »

      -»-          1865 - 630 skpd.

 

Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865

Buskap og utsæd.
 

Hester

Kuer

Sauer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter
       

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bakke-Myre(bnr. 2)

1

6

0

½

¼

½

0

0

Madse-Myre vestre del (bnr. 7)

2

12

3

½

½

2 ½

1 ½

2

Madse-Myre østre del (bnr. 12)

2

12

3

½

½

2 ½

1 ½

2

Bnr. 13 + gnr. 5

0

3

0

¾

¼

0

0

0

Bnr. 14

1

2

0

¼

½

0

0

0

Bnr. 15 u/ Berskog gnr. 5 bnr. 10

1

2

0

¼

¼

0

0

0

 

Eiere.

1 ½ skpd. mel med bygsel over alt var bondegods og tilhørte i 1617 Reier Solberg i Sande, og i 1629-32 Gregers Myre. 3 bismerpund St. Anna-alteret og som i 1595 var forlenet til Hans Pedersøn til Sem. Denne parten var i 1612 overtatt av Mikkel Nilsen Huseby. I 1630-40-årene foregikk det noen transaksjoner som vi ikke kan følge, men vi ser at i 1656 var Mikkel Nilsens enke, Marte Huseby, blitt eier av bondeparten, og i 1648 eide en av arvingene, sognepresten i Modum, Jens Mikkelsen, hele bondeparten, men bare halve smørskylda, altså ½ skpd. mel og 1 ½ b. pd. smør. Dette overdro han til Sehested ved skjøte 21/7 1648. Resten, 1 ½ b. pd. smør, tilhørte 1650 velbyrdige Hans Langes arvinger. Eierforholdet til den første parten er etter Len tid klart nok: den ble inndratt under kronen 1651 og pantsatt til Marselius omkring 1660. Constantin von Marselius utstedte skjøte til Ola og Kristoffer Kjellsen Myre i 1682, og dermed var gården sjøleie. den hvordan det forholdt seg med den siste parten, er uklart. I 1650-rene og inntil 1665 ble det gjerne oppgitt én og samme eier til hele gården, men derpå ble parten uteglemt til 1689, da den ble gjenoppdaget, og etter den tid ble den registrert som krongods.

 

Brukere.

Ola nevnes 1528. I) Lars Alfsen var gift med Gurum Torgersdtr. som tilhørte slekten Bagge. Lars ga 1565 Guttorm Linnes fullmakt til å selge gods for ham og fikk 100 dlr. for godset. Men det viste seg at det ikke var hans gods, noe som ble fastslått ved lagmannsdom 1596. Lars bøydde seg ikke for denne dommen og ble derfor stevnet for riksrådet 599. Her ble dommen stadfestet, og Lars måtte bøte 4 mark sølv til kongen. Han brukte gården til 1612. II) Kristen nevnes 1613/-14. III) Anders nevnes i tida 1617-1620. Derpå ble gården bygslet bort til V) Lars, br. 1622-44. Lars Hansen som i 1665 kaltes husmann og da var 70 år, er muligens den samme som denne brukeren. Det er mulig at det satt to brukere her en tid, for i årene 1629-32 nevnes Gregers Myre som jordeiende bonde; han eide 1 ½ skpd. i Myre. 1633 finner vi Ingebret Myre som lagrettesmann. I tida 1645 og utover ser det ikke ut til at det fantes noen bruker her, og Modumpresten Jens Mikkelsen som eide det meste av gården, har trolig revet den selv. Seinest 1652 ble gården bygslet bort til V) Nils Rasmussen, f. ca. 1628. Han hadde en sønn, Kristoffer, og en yngre stesønn, Lars Svensen. Seinest 1670 ble bygsla overtatt av VI) Kjell Kristoffersen, f. ca. 1620, d. 1695. Han var gift med Siri Torkelsdtr., 1695. Barn: Kristoffer, Ola, Torkel, Anders. Kjell kjøpte i 1682 gården av bygsla, men skjøtet ble utstedt til to av sønnene, Kristoffer og Ola. Gården ble nå delt.

 

BRUK I

som Kristoffer hadde fått skjøte på, fortsatte Kjell å bruke. Kristoffer døde 1688. I 1691 utstedte så Kjell skjøte til en tredje sønn, 1) Torkel Kjellsen, f. ca. 1650, d. 1695. Han var først gift med Marte Ingebretsdtr. fra Reistad, d 1690. Han brukte Reistad inntil han overtok etter faren Så giftet han seg med Kari Larsdtr: Haugerud. Barn: Kristoffer, Lars Torkel ble i 1694 anklaget av naboen Per Myre for å ha hogd ned et gjerde og for å ha overfalt Pers kone «med hugg og slag samt ærerørige og usømmelige ord». Husmannskona Anne kjente ikke noe til det gjerdet, men hun hadde vært til stede da Torkel kom inn til Per, «og da som han gikk noen ganger ut og inn, hørte hun at Torkel kalte Per en tyv og en skjelm og hans kvinne kalte han en hore og en teve». Torkels enke pantsatte gården for 66 dlr. i 1695, men løste inn pantet to år seinere. Så giftet hun seg med 2) Anders Larsen, d. 1738. De hadde to sønner, Torkel og Lars. Ved skiftet etter Kari 1711 var bruttoformuen 431 dlr. og nettoformuen 360 dlr. I tillegg til dette kom gården som ikke ble taksert. Besetningen var 2 hester, 14 storfe, 11 sauer, 5 griser. Av løsøre nevnes en stor jernkakkelovn, 12 dlr., et sølvbeger, 3 dlr., 3 par sølvskjeer, 12 dlr., to haglbørser hvorav den ene hadde snapplås, en gammel krumsabel og en kårde. Avdødes gangklær ble taksert til 23 dlr. Det nevnes nattstue, stolpebu, kornlade, feskyku, hesteskyku, stalltrev, fjøstrev og sauehustrev. Enke-mannen giftet seg med Maren Kristensdtr., f. 1682, d. 1762, og hadde med henne sønnene Kristen og Lars. Anders overlot visstnok i 1732 bruket til sin eldste sønn 3) Torkel Andersen, f. 1698, g. m. Åse Kristoffersdtr. Li, f. 1703, d. 1768. Barn: Kari, Kristoffer. Torkel tok pantelån på 100 dlr. 1732. I 1738 Ne den delen av gården som falt på hans stemor og hennes to sønner, skilt ut (se nedafor, bruk I b). Ved skiftet etter Torkel 1758 var bruttoformuen 441 dlr. og nettoformuen 388 dlr. Av dette utgjorde verdien av gården 284 dlr. Utsæden ble anslått til 8 tønner havre årlig. Det fantes skog til husreparasjoner, gjerdefang og brensel. Besetningen var 2 hester, 5 kuer og 5 sauer. Av hus nevnes en ny 6-laftet stuebygning. Det fantes to sølvskjeer med innskriften (T. A. S. A. C. D.) og (A. L. S. K. L. D.), og et gammelt ubrukelig stueur med kasse til 2 ort 16 skil. Nå ble datterens part skilt ut (se bruk I c). Enka fortsatte å drive til hun døde. Så overtok sønnen 4) Kristoffer Torkelsen, f. 1744. Han var først gift med Kari Andersdtr. og hadde med henne datteren Åse. Så giftet han seg med Johanne Rasmusdtr. Barn: Ellen. I 1775 solgte Kristoffer to jordstykker med skyld 1 lp. til kjøpmann Thomas Allelef for 320 dlr. I 1782 overdro han resten for 1080 dlr. til 5) Jon Østerdal, Bragnes. Hans enke, Marte Larsdtr., f. Strøm, giftet seg med 6) Hans Mathiesen Fjeld, som i 1793 også fikk skjøte på en del av bruk I b, slik at han i alt eide 16 17/32 lp. Hans enke utstedte i 1816 skjøte på 3 3/8 lp. til sønnen Mathias Hansen, som i 1819 overdro parten for 1000 spd. Til 7) kjøpmann Mads Lauritz Madsen, Drammen. Han var alt i 1813 blitt eier av 9 5/8 lp. i bruk II, og i 1829 fikk han skjøte på resten av bruket her for 2775 spd. Endelig fikk han i 1836 skjøte på bruk I b, 3 ½ lp., for 1100 spd., og en part av bruk I c, 1 5/9 lp. for 200 spd. Dermed hadde han samlet de fleste av brukene og hadde en samlet skyld på vel 31 lp., eller ny skyld 7 dlr. 1 ort 2 ski 1. Som rimelig kan være fikk dette store bruket som Madsen hadde samlet, navn etter ham, Madse-Myre.

I 1824 ble det avholdt takst her. Hovedbygningen var satt opp før 1819, men innredet etter den tid. Den var bordkledd utvendig og malt med gulgrønn oljemaling. Bygningen hadde 42 fag hvitmalte og beslåtte vinduer med store ruter av fransk glass, og 7 enkelte og 19 dobbelte hvitmalte og beslåtte dører. Det var 17 værelser, som alle var malt med vannfarge. Fra forstua gikk det trapp med dreiede stolper opp til 2, etasje. Taksten for denne bygningen ble 4500 spd. Det var dessuten to sidebygninger her og endelig et lite hus på sørsida av kongeveien. Gården hadde skog, «der vel ikke er betydelig, men som dog avgir det nødvendige til gårdens fornødenhet. Den er ellers i fellig med flere av gården Myres eiere». Jorda var godt dyrket. Husdyrholdet ble anslått til 3 hester og 6 kuer, og utsæden til 6 tn. korn, som i alminnelighet ga 7-8 foll, og 6-8 tn. poteter. Det hørte betydelige tomter til gården. Den samlede taksten ble 11600 spd.

Madsen døde i 1840, og Madse-Myre ble da solgt for 9700 spd. Kjøperne delte gården mellom seg, men måtte til dels bruke husene sammen; de bodde i hver sin halvpart av den store hovedbygningen som var delt ved en gang på tvers av bygningen både i første og annen etasje.

 

DEN VESTRE DELEN AV MADSE-MYRE

ble overtatt av 1) kaptein Jens Christian Schrøder. Han kjøpte i 1840 en part med skyld 3 ort 1 skil. av Berskog. I 1857 solgte han det hele for 8000 spd. til 2) Ola Olsen Killingstad, Sigdal, f. 1816, g. m. Kristi Nilsdtr., f. 1814. Barn: Ola, Nils, Live, Andreas. Omkring 1870 overlot han gården til sønnen 3) Ola Olsen Killingstad, f. i Sigdal 1841, g. m. Kirsti Nilsdtr., f. i Sigdal 1848. Barn: Ola, Nilsine Josefine, Karl. I 1878 solgte Killingstad til 4) Otto Ottesen Fjøsne, f. i Sogn 1842, d. 1911; han var gift med Maren Lysaker fra Nedre Eiker, f. 1844, d. 1889. Barn: Susanne, Petra, Oline, Otto. Fjøsne bygde nye hus etter brannen i 1878. Han kom til Lier som driftekar, og det var kanskje den virksomheten som hadde gitt ham hans store interesse for kuer; han hadde en utmerket besetning, som han blant annet fôret med mask fra bryggeriene. Melken kjørte han ut i småspann. Da han døde, overtok sønnen 5) Otto Ottesen Fjøsne, f. 1887. Han overdro i 1920 for 175000 kr. til 6) Alfred Rolland, som bare satt med gården et års tid og derpå solgte til 7) Olaus Windelstad fra Asker, f. 1854, d. 1935. Han var gift med Lina Jellum fra Asker, f. 1860, d. 1947. Enka overdro gården i 1938 til sønnen 8) Osvald Windelstad, f. 1896. Han er gift med Sigrid Opsahl, f. 1906 på Opsal i Tranby. Barn: Liv, Odvar, Svein. Windelstad driver vanlig gårdsbruk. Han har grøftet mye av eiendommen.

 

DEN ØSTRE DELEN AV MADSE-MYRE

ble overtatt av 1) pastor Morten Smith Petersen, som i 1840 også kjøpte en part med skyld 3 ort av Berskog. Hans enke solgte i 1857 for 8000 spd. til 2) Ola Olsen Kolsrud fra Sigdal, f. 1809, g. m. Kari Tostensdtr. Barn: Gunhild, Ola, Live, Anne, Nils, Andreas. I 1867 ble gården solgt på auksjon for 5000 spd. til Kolsruds svigersønn 3) Thorstein Mortensen Stablum,g. m. Gunhild Olsdtr., f. 1839. Barn: Anna Othilie, Martin, Olaf, Andreas, Thorvald, Nils. Stablum solgte i 1874 til 4) Ivar Olsen Bolstad, f. 1824 i Lyster. Han bygde opp nye hus etter brannen i 1878. I 1889 ble gården overtatt av nevøen 5) Martin Bolstad (se Li). Bolstad dreiv mye med fôringsokser som han gjerne kjøpte i Gudbrandsdalen om høsten og solgte på vårparten; han kunne ha opp til 40 okser. Han dreiv steinbrott her og leverte stein til Drammen. Det fantes ikke noe meieri på Åssida da han kom hit, og han begynte å ta imot melk fra gårdene omkring og solgte produktene i Drammen. I 1903 kjøpte han Bakke- Myre bnr. 2 for 16500 kr. Begge brukene overdro han i 1905 for 40000 Kr. til 6) Erik Eggum fra Lærdal, f. 1866, g. m. Anna Kopperud, f. 1865 på Hotvet i Sandsvær. Barn: Olav. Eggum solgte fra mesteparten av skogen. Gården forøvrig overdro han i 1914 for 40000 kr. til 7) Hans Ødegård, f. 1858 på Ødegården, Bingen, d. 1931. Han var gift med Karen Johanne Olava Linseth, f. 1866 i Valderhaug, Sunnmøre, d. 1938. Han solgte i 1924 til den nåværende bruker 8) Lars Weydahl, ) f. 1899 i Oslo. Han er gift med Mina Aas, f. 1899 i Kråkstad. Barn: Ole Johan, Else. Weydahl kjøpte til 39 mål av Store Landfall i 1937 solgte 22 mål til idrettsplass 1946. I 30-årene dreiv han særlig slaktegriser og solgte opp til 1300 årlig.

 

BRUK I B

ble skilt ut fra bruk I 1738 og tatt i bruk av 1) Kristen Andersen, f. 1712, som hadde arvet en part i bruket etter sin far. I 1762 arvet han moren og kjøpte 1765 ut broren Lars, slik at han ble eier av hele bruket. Størrelsen på de forskjellige partene er det vanskelig å si noe om, da opplysningene er ufullstendige. Kristen solgte i 1776 fra en part for 298 dlr. til kjøpmann Anders Temte; denne parten kom under bruk I 1793. Kristen var gift med Else Larsdtr. og hadde fire Anders, Mari, Anne, Lars. Etter Kristens død i 1776 giftet enka seg med 2) Ola Hansen Tveten fra Lier, f. 1732, d. 1794. Ved skiftet Else 1799 var bruttoformuen 265 dlr. og nettoformuen 247 dlr. hadde da nylig solgt bruket her for 500 dlr. til 3) mesterbaker Lars Johansen Østerdal. Hans enke giftet seg med 4) Hans Lie,som i 1819 forpaktet bort bruket til kjøpmann M. L. Madsen. I 1836 fikk Madsen skjøte for 1100 Spd. og dermed ble bruket slått sammen med Madse-Myre for godt.

 

BRUK I C

ble skilt ut fra bruk I 1758 og tatt i bruk av Torkel Andersens svigersønn 1) Per Erlandsen, f. 1736, g. m. Kari Torkelsdtr., f. 1733, d. 1809. Barn: Torkel, Erland, Ingeborg. Per falt utfor en fjellskrent i skogen i 1769 og døde av skadene som han pådro seg. Ved skiftet var bruttoformuen 319 dlr. og nettoformuen 69 dlr. Bruket ble taksert for 250 dlr. Blant løsøret fantes to tinnfat til 1 ¼ dlr., to lysestaker til ¼ dlr. og et krus med tinnlokk. Enka giftet seg snart med 2) Sten Persen, f. 1743, d. 1824. Barn: Åse, Per. Sten solgte 1775 et stykke på 1 5/16 lp. for 400 dlr. til kjøpmann Th. Allelef, Bragnes. Samtidig pantsatte han resten av bruket til Allelef for 60 dlr. I 1781 solgte han en part på 1 7/8 lp. for 260 dlr. til tobakkfabrikant Joh. Fred. Berg; den parten kom under Berskog. I 1791 tok han pantelån på 160 dlr. og i 1795 ytterligere et på 90 dlr. Ved skiftet etter Kari 1809 var bruttoformuen 507 dlr. og nettoformuen 65 dlr. jordegodset, 3 41/96 lp. ble taksert for 500 dlr. Sten tok nå føderåd hos svigersønnen Kristoffer Monsen som overtok en part på 1 5/9 lp.; denne parten ble 1836 lagt til Madse-Myre. Den største delen av bruket her ble imidlertid solgt i 1810 til 3) kjøpmann Jens Bruun. Han eide fra før det som var skilt ut fra dette bruket og fra bruk I 1775, til sammen 2 5/16 lp. Det var en løkke, og husene der kjenner vi til fra en branntakst 1799: «En toetasjes bygning av bindingsverk med bord bekledd, i underste etasje et stort skur hvorigjennom på vestre side går trappeoppgang til den øverste etasje, hvor befinnes en sal med tre fag vinduer og et med bordbekledning avdelt lite kjøkken med en liten kamin og et enkelt vindu, alt i øverste etasje med bord innvendig panelt, betekt med teglsten». Taksten for dette ble 200 dlr. Det fantes dessuten en sidebygning av bindingsverk; den inneholdt låve, to lader og fjøs, alt under et tak. Taksten for den ble 100 dlr. Disse husene sto til omkring 1870. I 1827 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1500 spd. til 4) kjøpmann Halvor Strand. Da han i 1831 solgte halvparten av eiendommen, ble bruket delt. Den delen som seinere fikk

 

BRUKSNR. 13,

ble overtatt av 1) Erik Olsen, Drammen, som fikk skjøte 1831 for 750 spd. Hans enke foretok i 1860 et makeskifte med Ola isen Kolsrud på østre del av Madse-Myre; hun fikk 7-8 mål og avga elv 5 mål. I 1870 ble bruket solgt til 2) Lars Andersen Teie fra Nedre Eiker. f. 1832, g. m. Gurine Nilsdtr., f. 1836. Barn: Anders, Karoline, Nils, Bernt, Gustava. Teie satte selv opp nye hus her, og det vår også han som satte opp Myre-saga, der han ble sagbestyrer. I 1879 solgte han til 3) Hans H. Kløvstad. To år seinere ble gården overdratt til 4) Halvor Johannesen Bolstad, f. 1850 i Lyster, g. m. Kari Endresdtr., f. 1841 i Lyster. Han kjøpte i 1882 til en del av Anker-Berskog, gnr. 5 bnr. 12, og samtidig kjøpte han bnr. 16 av Myre som hadde ligget under Anker-Berskog fra 1846. Enka solgte i 1904 det hele for 14000 kr. til 5) Ingvald Ludvigsen, f. 1868, g. m. Marie Nilsdtr., f. 1866 i Førde. Barn: Ludvig, Inga, Johan, Dagny, Hjørdis, Olga Marie, Lorentz. Ludvigsen dreiv som sagbruksarbeider ved siden av gårdsbruket. I 1912 solgte han for 17000 kr. til 6) Johan Lund, og gården fortsatte nå å gå i handel da han i 1915 solgte for 18000 kr. til 7) Johan Oddevald. Han brukte gården i 8 år og overdro derpå for 33000 kr. til 9) Hans Torsrud, som tok opp dyrkingslån og fikk grøftet gården. I 1934 solgte han den til nåværende bruker 10) Jens Ansgar Vedal, f. i Skåtøy 1909. Han er gift med Randi Haugland, f. 1908. Barn: Bernt Henrik, Terje, Egil. Vedal har satt i stand husene her. Han tok straks til å legge om driften, som før var basert på vanlig jordbruk. Nå framstilles husdyrprodukter bare til husbruk. Frukthagen på 4 mål ble plantet til i tida 1934-1947. I 1936 bygde han tomathus, og har seinere satt opp agurkhus, slik at varmhusene nå dekker ¼ mål. Dessuten har han 250 drivbenkvinduer. I planteskolen som ble anlagt 1935, tiltrekkes frukttrær, bærbusker og rosentrær for salg. Det er anlagt kunstig vanning over hele eiendommen. - Vedal har vært med lem av herredstyret og ligningsnemnda.

 

BRUKSNR. 14,

den andre halvparten av bruk I c, beholdt kjøpmann Halvor Strand til 1837, da han solgte det for 1600 spd. til 1) Erik Tollefsert Haukelien, Drammen. Bruket ble så sannsynligvis omkring 1875 solgt til 2) slakter Brede Henriksen, Drammen. Han fikk auksjonsskjøte 1876. Henriksen bodde visstnok ikke her selv. I 1891 ble det utstedt auksjonsskjøte for 7650 kr. til 3) handelsmann Jahn Hatleberg, f. 1848 i Lærdal, d. 1935, g. m. Anna Larsdtr. Seltun, f. 1857 i Lærdal, d. 1947 Barn: Lina, Inget alt Ludwig. Hatleberg begynte i 1882 å drive den forretningen som nå innehas av sønnen Ludvig Hatleberg. I 1921 solgte han gården til 4) Adolf Pettersen, g. m. Anna Rasmussen. Barn: Herman, Rudolf Georg, Alfhild. I slutten av 1920- årene brant husene her ned. Samtidig ble bruket her fullstendig oppstykket slik at en ikke kan regne at det har vært drevet gårdsbruk her etter den tid.

 

BRUK II.

1) Ola Klelisen fikk skjøte på dette bruket i 1682 da faren Kjell Kristoffersen kjøpte gården av bygsla. Barn: Kristoffer, Else (g. m. Henrik Persen), Anne (g. m. Morten Amundsen). Da Ola døde 1687, giftet enka seg med 2) Per Olsen, f. ca. 1665, d. 1712. Han pantsatte i 1695 halvparten av bruket til J. V. Cappelen for gjeld på 79 dlr. Samme året pantsatte han buskapen sin, en hest, fire kuer og en kvige, og avlinga for 46 dlr. To år seinere utstedte han skjøte på halve bruket, hans kones arvepart, til panthaveren v. Cappelen som året etter solgte parten til stiftamtmann Tonsberg. Dermed var parten utskilt og ble liggende under Tonsbergs gård Landfall. Per fortsatte å bruke sine stebarns part i gården til den i 1711 ble overtatt av odelsgutten 3) Kristoffer Olsen. Han var gift med Marte Pålsdtr., f. 1665 på Ringerike, d. 1766. Barn: Ola, Kjell, Siri. Etter Kristoffers død 1732 brukte enka gården sammen med sønnen 4) Ola Kristoffersen., g. m. Marte Simensdtr., f. 1712, d. 1762. Barn: Anne, Kristoffer, Simen. Ola og mor hans pantsatte det som kunne pantsettes, og i stedet for å betale renter, overlot de gjerne panthaveren et jordstykke til bruk. I 1750 solgte de for 100 dlr. fra et jordstykke som kom under bruk I i 1793. Ved skiftet etter Marte Simensdtr. 1765 var bruttoformuen 270 dlr. og nettoformuen 3 ½ der. Ola overdro sin part i bruket for 270 dlr. til svogeren 5) Anders Jensen Haukelia, f. 1713, g. m. Siri Kristoffersdtr. Barn: Kari (g. m. Nicolai Olsen), Pål. Han kjøpte til flere arvelodder, men samtidig steg pantegjelda fra 260 dlr. i 1765 til 400 dlr. i 1767. Ved skiftet etter ham i 1771 var bruttoformuen 654 dlr. og nettoformuen 25 dlr. Jordegodset 5 3/8 lp. tunge + 9 mark smør med bygsel over 9 mark smør, ble taksert for 600 dlr. Av løsøre merker en seg tinn for 3 ½ dlr., nemlig 6 fat, 15 tallerkner, et krus og tre lysestaker. Enka fortsatte å drive. I 1776 solgte hun fra et jordstykke på i lp. for 400 dlr. til Hans Halvorsen Holmen. Mesteparten av det hun hadde igjen solgte hun i 1780 for 400 dlr. til 6) Christen Wind, Bragnes. Parten ble skyldsatt til 2 3/8 lp. tunge 10 mark smør. I 1783 fikk han tingsvitne om at «eiendommen alene er en løkke eller lite jordstykke av Myre, ubebygd med våningshus, og ikke av den beskaffenhet at en bondefamilie derpå kan subsistere». I 1787 fikk han skjøte på resten av bruket for 398 dlr. Ved auksjon etter Wind 1796 gikk eiendommen for tilslaget 1660 dlr. til 7) kjøpmann Niels Udbye, Bragnes. Han solgte i 1814 bruket for 2400 riksbankdaler sølvverdi til kjøpmann Madsen, som i 1819 slo det sammen med bruk I (se der).

 

BAKKE-MYRE.

Den fjerdepart av Myre som ble skilt ut fra bruk II 1697, ble straks etter lagt under Store Landfall. I 1810 skilte brukeren på Store Landfall seg av med gården forøvrig og flyttet til denne parten av Myre som han beholdt. Det var 1) Kristoffer Trondsen (se Landfall). Han solgte i 1835 for 2200 spd. til 2) kjøpmann Niels Bache, Drammen. Etter ham har gården fått navnet Bakke-Myre. Skogen (bnr. 3) og en del jord mellom hovedveien og elva (bnr. 1) ble solgt fra i 1871. I 1873 ble gården solgt for dødsboet til 3) Knut Tronsen Botnan, f. 1843 i Flesberg, g. m. Berit Gulliksdtr., f. 1842 i Flesberg, d. 1878. Barn: Jøran, Berit, Gullik Theodor, Sigvald Andreas. Knut giftet seg 2. gang med Kari Hansdtr., f. 1849. Barn: Håkon, Karen Bolette. Ved auksjon 1891 gikk gården for tilslaget 1.200 kr. til 4) Sjur og Ole Gullikssønner. I 1903 kjøpte så Martin Bolstad eiendommen og slo den sammen med østre del av Madse-Myre; etter den tid har det ikke vært eget bruk der.

 

Husmenn.

Myrehagan I.

Anders Nilsen, skredder, f. ca. 1635, nevnes i tida 1663-1665. Johannes ble i 1668 stevnet for retten av Peder Jensen på Tobias Brotkorbs vegne "formedelat han uten Tobias' vilje sitter på samme plass, og Tobias må derav gi rettigheter til de Marcellister (!), hvorved Tobias formener ham urett at vederfares". Johannes hevdet derimot at han hadde bygslet plassen av Marselius. Hva utfallet ble, vet vi ikke. Josef Jørgensen pantsatte 1694 huset, en hest, en ku og alt sitt løsøre for 36½ dlr. Per Jonsen var husmann her fra seinest 1725. Han var gift med Kari Olsdtr., d. 1747. Barn: Jon, Ola. Etter Pers død 1739 fikk enka skjøte på plassen for 20 dlr.

 

Myrehagan II.

1) Borger Erlandsen, d. 1750, var husmann her fra seinest 1725. Barn: Ola, Nils, Erland, Maren, Rønnaug. Etter ham overtok sønnen 2) Nils Borgersen, d. 1754, g. m. Åse Arnesdtr. Barn; Else, Borger. Ved skiftet etter Nils var bruttoformuen 244 dlr. og nettoformuen 166 dlr. Han eide husene på plassen. Enka giftet seg med 3) Gulbrand Olsen. Barn: Nils, Gunhild. Ved skiftet etter ham var bruttoformuen 149 dlr. og nettoformuen 87 dlr. Husene ble taksert for 80 dlr. Enka giftet seg for tredje gang med 4) Jakob Jørgensen, f. 1743, d. 1819; han var visstnok den siste husmann her. Ved skiftet etter enka Marie Nilsdtr. 1831 var boets aktiva verd 19 spd., og gjelda var på 21 spd.

 

Myrehagan III.

1) Pål Persen, d. 1731, var gift med Marte Bentsdtr. Barn: Per, Bent, Nils, Anne. Enka giftet seg med 2) Torger Olsen, d. 1754. Derpå ble plassen overtatt av 3) Per Arnesen, f. 1726, som var gift med Torgers stedatter Anne Pålsdtr., d. 1758. Barn: Pål. Ved skiftet etter Anne var bruttoformuen 72 dlr. og nettoformuen 29 dlr. Boet eide husene som ble taksert for 32 dlr. Per giftet seg annen gang med Anne Pålsdtr. Barn: Arne, Pål. Ved skiftet etter Per 1787 var aktiva 54 dlr., mens gjelda var på 84 dlr. Per var visstnok den siste husmannen her.

Gårdsregister

Innhold