ÅBY

Gårdsregister

Innhold

Åby ligger på sand- og leirgrunn i slett lende ved Viulstadelva, rett vestafor krysset av Kjeldstad- og Ringeriksveien. Grensen mot Linnesvollen i nord følger stort sett Viulstadelva, men noen slik naturlig grense finnes ikke mot Huseby i øst, Mosarud i sør og Kjelstad i sørvest og vest.

Gårdsnavnet som betyr gården ved elva, er dannet av gno. à - elv, og byr = gård, bosted. Navnets gno. form er Àbyr.

Gården er trolig ryddet i vikingtida, og er ikke delt. Bruket Smestad som hadde vært forpaktet bort i lang tid, ble skyldsatt fra gården i 1939 med skyld 10 øre, slik at det var to bruksnr. her i 1952.

Tunordningen er firkantet. Hovedbygningen er satt opp etter brann 11/6 1853, og låvebygningen ble satt opp 1876.

Skog har det ikke hørt til gården, men Tømte (se gnr. 153) som hadde bra skog, lå lenge til gården her som underbruk. Fra omkring hundreårskiftet har skogen Overskylda av Brastad, gnr. 101 bnr. 7, fulgt gården her.

Seter er ikke nevnt, men de setret trolig i Tømte-skogen.

 

Åby. Hovedbygningen er bygd 1853.

 

Husmannsplasser. I 1778 ble det tatt opp en liten plass ved veien fra Huseby; det var sannsynligvis den plassen som seinere ble kalt Smestua og som lå på østsida av Ringeriksveien. Den ble forpaktet bort fra tidlig i forrige århundre.

Husdyrhold og areal i dag: 2 hester, 11 voksne kuer, 5 ungdyr, 3 griser, 40 høns. 150 mål dyrket mark og 3-4 mål havn. 4 mål frukthage, 8 mål grønnsaker, ca. 80 mål åker, ca. 50 mål eng, ca. 10 mål poteter. Ca. 200 mål skog.

Folketall.

1760. Menn fra 15-50 år Gamle, kvinner, barn

                        2                                   8

        Bondefolk Tj.folk Husm.folk Arb.folk Fat.folk

1801                                                             3

1865          3             3                 7               3              1

 

Matrikkelgården Åby. - Gnr. 23.

Åby var i gammelnorsk tid på 24 øyresbol ½ ertogbol, og var sikkert fullgård da som i 1577 og seinere. I 1647 var skylda ½ skpd. tg. og 1 hud, omregnet 1 skpd. tg. 1657: Kvegskatt av 2 hester, 5 kuer, 2 kviger, 3 sauer og 3 svin. 1661: Ingen skog. 1665: 2 hester, 8 kuer, 4 sauer. Utsæd 8 tn. «Skog der til kalles Tømte». 1666: Tiende av 20 tn. havre, 10 settinger rug, 10 settinger hveite, 10 settinger erter og 30 brugder lin. 1690: Tiende av 5 tn. havre. 1723: Matr.nr. 16. Skylda ble foreslått redusert 12 lp. 1739: Ingen skog. 1820: Skyld 15 lp. (Tømte får eget matr.nr. med skyld 5 lp). Ubetydelig bekkefiske. Ingen skog. 1838: Nytt nr. 25, ny skyld 3 dlr. 1 ort 5 skil. 1865: 150 mål åker og dyrket eng på flat mark med vesentlig god jord. Lettbrukt og godt dyrket. Inntekt av elvefiske 1 spd. årlig

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

3

  

1

  

4 ¼

20

1723

1 ½

  

4

  

2

3 ½

10 ½

1760

3

  

9

  

8

11 ½

36

1803

2

  

4

    

7

35

1820

2

  

6

    

6

30

1865

2

  

6

  

3

7

72

Høyavling 1723 - 18 lass

      - » -        1760 – 34   »

      - » -        1865 - 130 skpd.

Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.

Utsæd av alle slag: ½ tn. hveite, ½ tn. rug, 3 tn. bygg, 3 tn. havre og 5 tn. poteter.

 

Eiere.

Lavranskirken i Tønsberg hadde på 1300-tallet ½ markebol; det ble makeskiftet til Frogner prestebol, som før hadde 1 ½ øyresbol, og dermed eidde prestebolet omkring 1400 5 ½ øyresbol, part 1. Tranby prestebol hadde ca. 1400 ½ øyresbol i Tømte (se der). Da Tømte seinere ble tatt opp som underbruk under Åby, var eierforholdet ellers glemt, og prestebolet ble derfor eneeier. Skylda av Tømte ble slått sammen med prestebolsparten i Åby, og derfor var skylda av prestebolsparten på 1600-tallet så stor som 10 lp. Omkring år 1700 ble det tvist om eiendomsretten til Tømte; prestebolet tapte, og Tømte, som ble anslått til en fjerdepart av hele skylda, altså 5 lp., tilfalt den andre partseieren, slik at prestebolsparten seinere utgjorde bare 5 lp., sont hvilte på gården som løs landskyld.

7 laupsland eller 18 2/3 øyresbol, part 2, tilhørte ca. 1400 Petersalteret. og ble etter reformasjonen kanonigods med skyld 1 hud, som i 1595 fulgte rentemester Enevold Kruse og i 1648 borgermester Nils Lauritsen. Parten ble i 1668 overtatt av soknepresten Jens Nilsen som i 1611 makeskiftet den til Amund Gilhus. Handelen må ha gått om igjen, for året etter makeskiftet presten parten til Guttorm Trulsen, Bragnes. Det ser ut til at han overdro parten som brukelig pant til stiftamtmann Banner, og det var trolig hans enke som i 1694 utstedte skjøte på parten, nå med bygsel over hele gården, til rådmann Eggert Stockfleth. Hans enke ervervet eiendomsretten til halvdelen av prestebolsparten, 5 lp., omkring 1700. I 1711 ble disse 15 lp. i Åby og Tømte, med bygsel over 5 lp. mer, overtatt av brigadier Nicolaus Sibbern, som i 1721 solgte til Rasmus Rasmussen Ålborg og Nils Kruse, Bragnes. Førstnevnte solgte i 1730 sin halvpart for 245 dlr. til Fredrik. Jakobsen Wickmand, som snart ervervet også den andre halvparten. I 1739 ble gården solgt ved auksjon til Petter Pettersen Berg. Han solgte i 1744 fra Tømte, og overdro gården her for 450 dlr. til Anders Larsen Eik, som tok gården i bruk.

 

Brukere.

Rolf nevnes 1528. Kristoffer nevnes 1593. I) Hans var bruker i tida 1604-1614. II) Asgeir, br. 1615-1621, eidde 2 ½ lp. i Tingelstad, som gikk i arv til sønnen (?) III) Torstein, br. 1621- ca. 1660, g. m. Marte. De hadde to barn. Så ble bygsla overtatt av IV) Øyer, f. ca. 1585, br. 1662-1670. Barn: Even. Øyer ble i 1669 krevd for skatterestanser på vel 10 dlr., og lovde å betale etter «pløyinga», men lagrettesmennene hevdet at det var «ikkun bedrageri», for han var så forarmet at han ikke kunne betale. I den følgende tida er opplysningene om brukerne uvanlig sparsomme; de har trolig bare vært lodd- eller halvningsbrukere. - V) Åsmund nevnes 1673. I følge en meget uklar akkord fra 1680 synes VI) Peder Simensen å ha vært bruker på den tid. Fra midten av 1680-åra hette brukeren VII) Halvor, mens VIII) futen Peder Iversen synes å ha brukt gården i første halvdel av 1690-åra. Derpå nevnes IX) Simen Olsen, som døde 1700, og som i 1702 ble etterfulgt av svigersønnen X) Anders Nilsen, g. m. Ingeborg Simensdtr. I 1711 ble gården forpaktet bort til XI) Daniel Henriksen. Da han skulle levere fra seg gården i 1721, ble det åbotstakst her etter krav fra eierne, som på forhånd hadde forseglet låven. Daniel klaget over at dette hadde hindret ham i å ta vare på avlinga, og over at han derved var blitt «sin frihet avskåren så han ikke hadde kunnet disponere over det. ringeste». Av hus nevnes «den daglige stue», «den lille stue», låven med ladene, fjøs, vedskjul, skyku. Åbotsfallet beløp seg i alt til 64 dlr. - Så overtok halvningsbrukeren XII) Nils Persen, som nevnes 1724. Barn: Berte. XIII) Hans Larsen nevnes som halvningsbruker fra 1730. Nå skiftet de raskt. XIV) Hans Gunnersen nevnes 1735. XV) Jakob Monsen nevnes 1737. I begynnelsen av 1740-åra hette brukeren XVI) Jakob Simensen. Barn: Bertel, Simen. 1 1745 kjøpte XVII) underlensmann Anders Larsen Eik (se Eik) gården for 450 dlr., og tok pantelån på 300 dlr. Han utstedte i 1752 skjøte for 460 dlr. til brorsønnen XVIII) Nils Larsen Eik, f.1720, d.1759. Han hadde i 1756 datteren Pernille med Marte Persdtr. Så giftet han seg med Maren Hansdtr.Winge. Barn: Marte, Ellen Maria. Ved skifte etter Nils i 1759 var bruttoformuen 818 dlr. og nettoformuen 640 dlr. Besetningen besto av 2 hester, 1 føll, 6 kuer, 1 kvige, 7 sauer, 1 bukk og 3 griser. Av sølv fantes det 12 skjeer til 18 dlr. og et krus med sølvlokk til 6 dlr. Gangklærne til Nils var verd 30 dlr. Gårdstaksten ble 460 dlr. Et skogstykke som var kjøpt inn for 60 dlr. 4-5 år før, var nå så uthogd at taksten ble bare 40 dlr. Enka flyttet til Vardal i Sande og solgte året etter for 700 dlr. til XIX) Nils Andersen Hegg, som i 1764 solgte for 1100 dlr. til XX) kjøpmann Jacob Hansen Hein, Bragnes. Han tok pantelån på 1000 dlr. 1768, og økte til 1700 dlr. året etter. På tvangsauksjonen noen måneder seinere gikk gården for gjeldssummen til panthaveren, kjøpmann Jens Nysom. Han overdro snart til XXI) sokneprest Finkenhof i Drammen. Ved en takst i forbindelse med skiftet etter ham i 1775 nevnes stuebygning med stue, to kammer, bryggerhus og skur, alt under ett tak. Stua hadde 4 fag engelske vinduer. Det fantes videre et vognskur, låve med to lader og to skykuer, stall til 6 hester, fjøs til 10 kuer, et par forhus og et åpent skur. Alle husa var tekt med teglstein. En urtehage med noen frukttrær var innhegnet med stakittverk. Åker og eng var i ganske god hevd. Gården hadde hestehage, men ikke skog. Eieren av ødegården Tømte, som var frasolgt, svarte en fjerdepart av alle skatter og avgifter. Ved auksjonen i 1775 gikk tilslaget på 1052 dlr. til XXII) Otto Omsted, som i hvert fall fra slutten av 1780-åra forpaktet bort gården for 80 dlr. årlig til XXIII) megler Johan Bruun, Bragnes. Omsteds enke utstedte i 1807 skjøte for 2000 dlr. til sønnen XXIV) Jørgen Cappelen Omsted, som året etter krevde takst. Husa var omtrent de samme som før. Utsæden var 30 tn., og husdyrholdet 3 hester og 10-12 kuer. Frukt- og urtehagen fantes fremdeles, men nå var det hverken havn eller skog, «såsom eiendommen alltid har vært brukt av den tilstøtende kjøpstads innvånere som avlsbruk, og de har oppdyrket all jorden til åker og england». Taksten ble 6000 dlr., men året etter gikk gården for 12000 dlr. til XXV) Casper von Cappelen. Han solgte i 1818 for 2800 spd. til XXVI) kjøpmann Nils Hovland, som krevde takst året etter. Husa var forfalne. Husdyrholdet var som før, men utsæden ble nå satt til bare 15-16 tn., som ga 5-6 foll. Taksten ble 4000 spd., men da gården ble solgt til fullmektig Fredrik Mørk 1822, var prisen bare 1400 spd. Han solgte straks for 450 spd. mer til XXVII) Aksel Ambrosiussen, f. 1766 på Teien i Vivestad, g. m. Gunhild Olsdtr., f. 1766, d. 1834. Barn: Andreas, Kirstine, Karen. De var haugianere og virket bl. a. i Lier. Mellom 1835 og 1838 solgte sønnen til XXVIII) snekker Jens Capjon, g. m. Ingeborg Kirstine. Barn: Gulbrand Antoni, Martin Ludvig. Capjon har satt opp hovedbygningen her. I 1862 solgte han for 5600 spd. til XXIX) Håken Alme, f. 1832 i Norderhov, d. 1916, g. m. Andrine Torgersdtr. Skjeggerud, f. 1839, d. 1902. Barn: Stina (g. m. Hagbart Gilhus på Stoppen), Inger Therese (til Hegg), Ivar, Borghild (til Hegg). Alme var før kontorist hos sorenskriveren, og dreiv seinere med auksjonsforretning og med inkasso. Han bygde i 1860-åra på tverrbygget midt på hovedbygningen, og i 1876 satte han opp låvebygningen. I 1913 overtok sønnen XXX) Ivar Alme, f. 1874, d. 1941, g. m. Olga Karoline Hellum fra Strømm, f. 1883. Barn: Håkon Ivar, Karen Johanne, Andrine Marie (g. m. Amund Valle), Gerd (g. m. Werner Drag på Haga), Ruth (g. m. Einar Stampe i Sande), Karl Johan, Inger Lill (g. m. Finn Romstad). De utstedte i 1939 skjøte til sønnen XXXI) Håkon Ivar Alme, f. 1907, g. m. Gunhild Landfald, f. 1913. Barn: Bjørg, Olaug Elise. - De bruker gården nå.

 

Husmenn.

Henrik Andersen Katterud, g. m. Berte Jakobsdtr., fikk festebrev på en liten jordtomt ved veien fra Huseby i 1778. De skulle betale 2 ørt årlig og dessuten yte arbeid i onna.

Gårdsregister

Innhold