Bakke-Meren

Gnr. 76

Gårdsregister

Innhold

Bakke Meren var fullgård i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 27 øyresbol. Det er uråd å si noe om boltallet på Kotarud, som ble nedlagt etter Mannedauen og gikk inn i Bakke-Meren. Skyld 1647 og seinere 11/2 skpd. Kvegskatt 1628 av 6 kuer og kviger og 5 sauer, og 1657 av 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 6 sauer og 4 svin. 1661: Skog til granbjelker. 1665: 1 husmann. Tiende 1666 av 30 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5 tn. rug og 50 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre, 21/2 tn. blandkorn og 21/2 tn. rug. 1723: Matr.nr. 46. Skylda foreslått forhøyet 10 lp. Leirmold og litt sandjord. Skog til hustømmer og litt veksteskog. Seter. 1 husmann - sår ¾ tn. havre. 1728: Gården innsatt som dragongård i stedet for Torsrud. 1739 - se Vestre Meren. 1760: 3 plasser: Stenberg, sår ½ tn. havre, avler 11/2 tn. havre og ½ lass høy og før 2 sauer; Kåtarud, sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 3 lass høy, før 1 ku og 2 sauer; Torsrud, sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 11/2 lass høy og før 1 ku. 1803: Skog til husfornødenhet og litt til salg. 2 husmannsplasser. 1820: Skog til salg 41/2 tlt. årlig. Adgang til fiske i elva. 1838: Nytt matr.nr. 77, ny skyld 12 skylddaler 4 ort 1 skil. 1865: 640 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med for det meste god jord, derav 188 mål på bnr. 1, 20 mål på bnr. 9, 35 mål på bnr. 11, 83 mål på bnr. 12, 20 mål på bnr. 13, 10 mål på bnr. 14, 49 mål på bnr. 18, 155 mål på bnr. 19, 40 mål på bnr. 23, Hestemyr, og 40 mål på bnr. 26, Åmotsbråtan. 2 plasser til bnr. 12. Stort sett tålelig atkomst og tålelige driftsvilkår. Dels godt, dels dårlig brukt. Hestemyr er frostlendt. 29 tlt. bjelker årlig av skogen. Adgang til elvefiske for bnr. 1 og 19 gir inntekt på 2 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

7

 

3

3

7 ½

35

1723

3

 

14

 

10

16 ¼

50 ½

1760

4

 

16

 

10

13 ¼

42

1803

6

 

19

 

16

23

112

1820

4

 

19

 

18

18 ½

82

1865

6

 

27

 

20

28 ½

177 ½

Høyavling 1723 - 30 lass, 1760 - 50 lass, 1865 -- 383 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

2

6

6

1

Skrovle, pl.

 

1

   

Bnr. 9

1

3

2

1

Kåtarud, bnr. 11 og gnr. 77/5

2

1

   

Bnr. 12 og gnr. 74, bnr. 24

1

5

6

1

Pettersbråtan, pl.

 

1

   

Stenberg, pl.

 

1

   

Bnr. 18

 

3

   

Bnr. 19

2

8

6

1

Kokopp, pl.

 

1

   

Kokopp, pl.

 

1

1

 

Skjemmedal, pl.

 

1

3

 

Åmotsbråtan

 

2

2

 

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

¼

1

6

¼

5

Skrovle, pl.

   

¼

½

 

2

Bnr. 9

¼

 

1

3

1/8

4

Kåtarud, bnr. 11 og gnr. 77/5

1/8

 

¼

1

 

1

Bnr. 12 og gnr. 74, bnr. 24

½

3/8

1 ½

6

3/8

6

Pettersbråtan, pl.

   

½

   

4

Stenberg, pl.

   

¼

   

1 ½

Bnr. 18

¼

1/8

½

2

 

3

Bnr. 19

¼

¼

2

6

¼

6

Kokopp, pl.

         

3

Kokopp, pl.

 

¼

     

1 ½

Skjemmedal, pl.

   

1/8

¼

 

1

Åmotsbråtan

   

¼

½

 

½

 

Eiere.

Gården var adelsgods, og tilhørte i 1617 og 1624, Rosenkrantz. I 1647 var den overtatt av Christoffer Urne, og året etter ble den makeskiftet til Sehested. Som det øvrige Sehesteds-godset i Lier kom gården under kronen i 1651 og ble i 1858 overlatt til Marselius. Fra 1688 tilhørte gården baron Juell, som i 1697 solgte til herr Jens Pedersen. Han transporterte skjøtet til Amund Gilhus. Sønnen solgte i 1752 den ene halvparten til brukeren, enka Dorthea Hansdtr., og den andre halvparten til brukeren Karl Hansen. Kjøpesummen var i begge tilfelle 600 dlr., og kjøperne utstedte hver sin pantobligasjon på 400 dlr. til selgeren.

I ødegården Kåtarud fikk Hovedøyklosteret 14 markebol i 1342-43, og omkring 1400 eide dessuten Korsbrødrenes kommune et ertogbol i gården, og «af budum» i «fiskebekken» skulle brukeren betale 2 spann aure til samme landherre. Da gården ble liggende under fefot i århundrer, ble skyld- og eierforholdet glemt. Futen anla i 1676 sak mot brukerne på Korsrud med krav om at de skulle betale landskyld til Marselius enda gården var bondegods. Grunnen var sikkert den at futen hadde oppdaget at en gård med navn som lignet Korsrud, hadde tilhørt geistlige institusjoner, hvis jordegods Marselius nå satt med.

 

Brukere.

Gard nevnes 1528. 1) Halvor, g. m. Rønnaug, br. seinest 1593-1636. Han måtte i 1621 betale sikten, 13 mark sølv eller 63/4 dlr., fordi han hadde tatt en del sperrer som han og Tor Sjåstad førte rettssak om. Bygsla ble så overlatt til II) Peder Ingebretsen, f. ca. 1612, d. 1688, visstnok gift med Gunhild Halvorsdtr., d. 1686. Av barn nevnes Peder, Ingebret og Hans. Peder måtte i 1640 betale sikten for leiermål. Gården ble i 1688 delt mellom sønnene Ingebret og Hans.

 

Bruk I.

1) Ingebret Pedersen var først gift med Johanne Hansdtr. Ødegården, d. 1719. Av barn nevnes Peder, Astri, Hans, Halvor. I 1720 giftet han seg med enka Mari Arnesdtr. Hårberg, d. 1737. Seinest 1730 ble bygsla overlatt til sønnen 2) Peder Ingebretsen, f. 1689, d. 1748, g. m. Dorthea Hansdtr., f. ca. 1706, d. 1784. Barn: Johanne, Anne, Oline, Hans, Halvor, Ingebret, Maren, Live, Paul. Ved skiftet etter Peder i 1748 var bruttoformuen 248 dlr. og nettoformuen 184 dir. De hadde 3 hester, 12 storfe, 6 sauer og 3 griser. Sølvtøyet, et beger og 4 skjeer, ble verdsatt til 10 dlr. Av våpen nevnes 2 gamle gevær. Det nevnes stuehus, bryggerhus, fjøs, forfallen låve med stall. Utgiftene til husreparasjoner ble satt til 14 dlr. Enka fikk i 1752 skjøte på gården for 600 dlr. av Halvor Amundsen Linnes, og tok pantelån på 400 dlr. Dorthea utstedte i 1763 skjøte på halve bruket til sønnen Ingebret, men det ser ikke ut til at han overtok det. Hun solgte i 1771 plassen Torsrud til svigersønnen Svend Olsen for 200 dlr., og i 1778 overdro hun Åmotsbråtan for 120 dlr. til sønnen Ingebret. Samtidig utstedte hun skjøte for 700 dlr. og føderåd til eldste sønn 3) Hans Pedersen, f. 1731. Han tok pantelån på 977 dlr. i 1781 og lånte 100 dlr. til året etter. Han greide seg ikke på gården, og i 1783 solgte han for 1400 dir. til 4) Elen Olsen Nordre Meren (se der), som straks tok pantelån på 860 dlr. Det var takst her i 1787. Stuebygningen som hadde 3 under- og 2 overværelser, var gammel og tekt med never og jord. Låven med to lader var nesten ny, men tekt på samme måten. Høyavlinga ble satt til 150 lass i gode år og utsæden til 16-20 tn. I skogen kunne det hogges 12-16 tlt. bjelker årlig. Taksten ble 1660 dlr. Elen solgte for 1650 dlr. til 5) Erik Larsen, f. ca. 1748, d. 1835, g. m. Siri Andersdtr., f. ca. 1751. Av barn nevnes Lars, Hans og Anders. Erik solgte i 1804 for 1450 dlr. og føderåd til sønnen 6) Lars Eriksen, f. ca. 1777, d. 1832, g. m. Margrete Elensdtr. Søndre Meren, f. 1777, d. 1851. Barn: Elling (til Søndre Meren), Hans, Nils, Marthe Carine (g. m. Svend Eriksen Bakke-Meren), Jørgen (brukte seinere navnet Bakke), Christian, Sille. Lars tok pantelån på 1100 dlr. Han solgte sin del av Lelangskogen for 4000 dlr. til Cappelen i 1804. I 1844 ble en mindre part, Kålhagejordet, nå bnr. 9, overlatt til sønnen Elling, som på den tid hadde et bruk på Søndre Meren. Resten ble overtatt av sønnene 7) Nils og Christian Larsen. I følge testament ble gården i 1877 overtatt av broren 8) kgl. fullm. Jørgen L. Bakke, og i samsvar med hans testament ble gården i 1881 delt mellom hans arvinger i 8 deler. Bnr. 1, som var hovedbølet og utgjorde over halvparten av gården, ble, overtatt av brorsønnen 9) Lars Ellingsen Meren, f. 1842, g. m. Anne Olsdtr. Nestande fra Lesja, f. ca. 1851. Barn: Erik, Olaf, Gustav. I 1905 ble det utstedt skjøte til 10) Olaf Paulsen Justad, og noen år seinere overdro han til 11) Johannes Ask. Seinest 1917 overtok 12) Sverre Olsen bruket her og bnr. 27. Han bygde uthus og sidebygning etter brann i 1915. Enka utstedte i 1919 skjøte til 13) Alfred Mørk, f. 1890 i U.S.A. (sønn av Svend Fredriksen Mørk), g. m. Mathilde Kristensdtr. Mehren, f. 1890. Barn: Kristen, Ågot, Svein. Mørk drev dels med vanlig gårdsbruk og dels med grønnsaker. Han hadde to varmhus, bygd 1942 og 1949, og 220 varmbenkvinduer. Foruten gnr. 76, bnr. 1 og 27 eide han gnr. 74, bnr. 15, gnr. 75, bnr. 5 og et par mindre parseller. Gården ble i 1956 overdratt til sønnen 14) Kristen A. Mørk, f. 1915, g. m. Reidun Løfsgård fra Flisa. Barn: Marit, Tormod.

 

Lindstad og Nordre Meren.

Gnr. 76, bnr. 2 og 9 og gnr. 77, bnr. 1.

Ved delingsforretningen på Bakke-Meren i 1881 tilfalt bnr. 2, Lindstad, Nils Ellingsens barn, og i 1889 ble det utstedt skjøte til 1) Gunhild Kirstine, Sven, Edvard og August Johannes Ellingsen. I 1909 tilhørte bruket 2) Axel Schønholtz. I 1916 ble det utstedt skjøte til 3) Karl A. Røed, som i 1918 solgte til 4) Ole Chr. Meren, d. 1945, g. m. Gunda Røed. Barn: Gerd (g. m. Trygve Helgerud), Kristen, Helga (g. m. Petter Ravnsborg), Astrid. Ole hadde i 1911 fått skjøte på bnr. 3 og 6, og i 1919 fikk han skjøte også på Nordre Meren, gnr. 77, bnr. l og 9. Det hele ble slått sammen til ett bruk, og har seinere gått under navnet Lindstad. Bnr. 3 og 6 ble seinere tatt igjen på odel. I 1931 overtok nåværende bruker 5) Hans Finsrud, f. 1905 i Asker, g. m. Lise Storløkken, f. 1906 i Brandbu. Barn: Inger Marie, Anne Lise.

 

Bruk II.

Da Bakke-Meren ble delt i 1688, ble bruket her overlatt til sønnen 1) Hans Pedersen, f. ca. 1660, d. 1732, g. m. Ellen Olsdtr. Av barn nevnes Karl, Peder, Ole, Jon og Kirsten. Bygsla ble visstnok i 1732 overlatt til 2) Karl Hansen, f. ca. 1683, d. 1766, g. m. Bodil Jonsdtr., f. ca. 1681, d. 1758. Barn: Eli (g. m. Ole Larsen Kåtarud), Anne, Oline, Jørgen. Karl fikk i 1752 skjøte på gården av Halvor Amundsen Linnes for 600 dlr. og utstedte pantobligasjon til selgeren på 400 dlr. Vedskiftet etter Bodil i 1758 var bruttoformuen 832 dlr. og nettoformuen 144 dlr. De hadde 2 hester, 14 storfe, 7 sauer, 5 lam, 1 bukk og 5 griser. Husa på gården var skrøpelige. Gården gikk for 600 dlr. til sønnen 3) Jørgen Karlsen, f. 1724. I 1767 måtte han betale 700 dlr. for odelsskjøte, og samme året tok han pantelån på 1100 dlr. I 1769 solgte han for 1900 dlr. til 4) Arne Hansen Vestre Meren (se der), som straks tok pantelån på 880 dlr. og økte det til 1110 dlr. i 1780. I 1776 fantes det følgende hus på gården: Stuebygning, bryggerhus, mjølkebu, stall, fjøs, lade med to låver og skyku, saue- og svinehus og utenglade. Utsæden ble satt til 40 tn. Avgifta av plassen Kåtarud var 15 dlr., av Bråtan 3 dlr. og av Stenberg 2 dlr. I skogen kunne det årlig hogges 12 tlt. 18 fots bjelker og ennå det som trengtes på gården. Taksten ble 1600 dlr. Ved skiftet etter Arne i 1781 utgjorde aktiva 1472 dlr. og passiva 1486 så boet var fallitt. Gårdtaksten ble nå 1200 dlr. Enka lot den yngste sønnen Lars få plassen Kåtarud for levetida, mens de to eldste delte gården.

 

Bruk IIa

tilfalt eldste sønn 1) Svend Arnesen, f. 1750, d. 1820. Han hadde datteren Marte med Marte Hansdtr. Øst-Enger-eie og datteren Anne med Gunhild Olsdtr. på Bakke-Meren. I 1774 giftet han seg med Pernille Paulsdtr. Bakke-Meren, f. ca. 1752. Barn: Oline, Live, Erik, Marte, Ole. Svend tok i 1787 pantelån på 700 dlr. Da Svends halvbror Ansten gjorde odelskrav gjeldende overfor brukerne på bruk II a og II b, ble de enige om å kjøpe klassen Stenberg og la Ansten bruke den så lenge han levde. Svend solgte i 1804 sin del av Trettekollen og Hogsvollåsen for 2000 dlr. til C. v. Cappelen, og samme året solgte han Stenberg, som ble skyldsatt til 1/3 lp. i 1813, til halvbrorens sønn Hans Anstensen. Ved skiftet etter Svend i 1821 ble gården utlagt for 700 spd., hvorav 600 spd. var pantegjeld, til sønnen 2) Erik Svendsen, f. 1794, d. 1872, g. m. Mari Christensdtr. Huseby-eie, f. ca. 1790. Barn: Svend, Christian, Paul, Maren. I 1840 solgte han plassen Hestemyr for 100 spd. til Nils Nilsen. Han overdro i 1857 gården for 900 spd. til sønnen 3) Svend Eriksen, f. 1821, d. 1868, g. m. Marthe Carine Larsdtr. Bakke-Meren, f. 1811, d. 1886. I 1866 solgte han bnr. 24 til Hofgaard på Sjåstad. Enka utstedte i 1873 skjøte til svogeren Christian Eriksen, som straks solgte til lærer Ole Jacob Sørum på Søndre Meren (se der). Han beholdt en stor del av bruket, bnr. 19, som dermed ble slått sammen med Søndre Meren, bnr. 6. Bnr. 20 solgte han til Hofgaard, bnr. 21 til kommunen som skolegård, mens bnr. 22 ble overdratt til Andreas Nilsen Fjeld, f. 1853 på Pilterud i Modum, g. m. Lisa O. Bjørhus, f. 1857 i Nedre Eiker. Fjeld var stortingsmann og herredstyremedlem, og hadde flere andre tillitsverv. Fjeld døde i 1956 103 år gammel. Eiendommen ble overtatt av kommunen.

 

Bruk IIb - bnr. 12,

ble i 1781 overlatt til Arne Hansen Bakke-Merens sønn 1) Morten Arnesen, f. 1752, g. m. Anne Zakariasdtr. Kortnes, f. 1751. 1 1787 solgte han for 918 dlr. til 2) Henrik Andersen Holta, som i 1794 solgte for 1298 dlr. til 3) Knut Herbrandsen fra Sigdal. Han solgte i 1800 for samme pris til 4) Anders Fingarsen fra Krødsherad, f. ca. 1770, g. m. Gunhild Reiersdtr., f. ca. 1782. Barn: Gunild Kirstine, Reier, Christine, Fredrik, Ingeborg, Elling, Bernt. Anders måtte i 1802 betale Hans Anstensen 600 dlr. for odelsskjøte. Han solgte i 1804 sin del av Trettekollen for 1400.dlr. til C. v. Cappelen, og kort etter solgte han sin del av Hogsvollåsen for 1200 dlr. til Cappelen. I 1826 kjøpte han igjen disse to stykkene og den skogen som var skilt ut fra bruk II a i 1804, for 400 spd. I 1836 overlot han gården til sønnen Reier, som beholdt Kåtarud og skogstykkene Hogsvollåsen og Kokoppstykket og overdro gården for 782 spd. til sønnen 5) Fredrik Andersen, f. 1812, g. m. Sille Svensdtr. Mørk, f. 1815. Barn: Ingeborg, Andreas, Gunhild Sørine, Berthe Karine, Stine Regine, Grethe Andrea, Svend (til Øvre Mørk). Fredrik solgte i 1838 fra Trettekollen, ½ lp., til Hofgaard på Sjåstad, og i 1866 gikk bnr. 15 samme veien, men i stedet fikk han igjen bnr. 25. Omkring 1870 ble bruket lagt under Sjåstad, og ble skilt ut igjen først i 1922 og overdratt til 6) Erik Eriksen, f. 1883 i Ål, d. 1961, g. m. Karen Solheim, f. 1893. Barn: Einar, Arne, Kristoffer, Sigrid. Eriksen bygde uthus her i 1922.

 

Kåtarud - bnr. 11.

Ole Larsen, f. ca. 1711, d. 1773, g. m. Eli Karlsdtr. Bakke-Meren, var husmann her fra seinest 1744. Av barn nevnes Ole og Bernt. Ved skiftet etter Ole i 1774 var bruttoformuen 145 dlr. og nettoformuen 121 dlr. Ole hadde da nylig kjøpt plassen, men det ser ut til at plassen ble nedlagt.

Reier Andersen Bakke-Meren solgte i 1841 Kåtarud til 1) Ole Christensen Mørkhaugen, som i 1862 overdro til 2) Ole Olsen. f. ca. 1834, g. m. Marie Gulbrandsdtr. Ole overdro bruket til Hofgaard omkring 1865. Seinest 1915 overlot Hofgaard Kåtarud, bnr. 11, og dessuten gnr. 76, bnr. 41 og 42 og gnr. 77, bnr. 5, til 3) lærer T. Landerud. I 1922 overtok 4) Svend Ulsaker fra Hemsedal, g. m. Astrid Aamodt, f. 1898. Barn: Svenn, Dagny, Sigrunn. Ulsaker har bygd innhusbygning.

 

Stenberg - bnr. 14.

Husmenn.

Peder Hansen, f. ca. 1685, d. 1765, g. m. Gunhild Engebretsdtr., brukte denne plassen fra 1748 til han døde. Så ble plassen overtatt av Jens Johannesen. Brukerne på bruk II a og b overlot i 1792 plassen til Ansten Arnesen Vestre Meren (se der), som vederlag for hans odelsrett.

 

Brukere.

I 1804 ble det utstedt skjøte tie sønnen 1) Hans Anstensen, P ca. 1782. Seinere gikk bruket i arv til hans svoger 2) Ole Olsen Egge-eie, g. m. Marthe Anstensdtt., f. 1785. Han solgte i 1836 2/5 av bruket for 50 spd. til Jens Trulsen Roaldsrud. Resten overdro han i 1840 for 80 spd. til svigersønnen 3) Andreas Hansen, g. m. Berte Marie Olsdtr. Han bygslet i 1840 Kokopp og Stenbergløkka. Sønnen Hans utstedte i 1859 skjøte til 4) Bernt Halvorsen, som to år seinere solgte til Svend Eriksen Bakke-Meren. Han solgte visstnok snart til 5) Maren Christensdtr., f. ca. 1810. Eierforholdet den følgende tida er uklart. I 1904 ble det avsagt eiendomshevdsdom hvorved Martin Stenberg ble kjent eiendomsberettiget. Han utstedte året etter skjøte til 6) Ingeborg Siensen, som i 1920 solgte til 7) Julius Dammen. I 1938 ble det utstedt skjøte til 8) Birger Stensen.

 

Torsrud - bnr. 18.

Nils Larsen, f. ca. 1683, d. 1762, nevnes som husmann fra 1760. Så ble plassen overlatt til 1) Svend Olsen f. ca. 1731, g. m. Maren Pedersdtr. Bakke-Meren, f. 1739, d. 1789. Barn: Peder, seinere musketer i det blå gevorbne regiment i Kristiania, Jørgine, Christen, Ole. Svend fikk i 1771 skjøte på plassen av sin svigermor Dorthea Hansdtr. på Bakke-Maren bruk I for 200 dlr. Ved skiftet etter Maren i 1789 var bruttoformuen 132 dlr. og nettoformuen 89 dlr. Bruket ble taksert for 120 dlr. I 1798 solgte Svend halve bruket for 150 dlr. til sønnen 2) Christen Svendsen, f. 1775, som i 1806 overtok også resten av bruket. I 1864 ble det utstedt auksjonsskjøte for 630 spd. til Jørgen Andersen Rød, som året etter solgte til Hofgaard på Sjåstad.

 

Hestemyr - bnr. 23.

Nils Larsen, f. ca. 1750, d. 1832, nevnes som husmann her fra 1801. Han var gift med Astri Knutsdtr., f. ca. 1764, d. ca. 1816. Barn: Knut, Nils, Lars. Nils giftet seg annen gang med Mari Kristensdtr. I 1840 ble plassen overlatt til 1) Nils Nilsen, f. ca. 1796, d. 1889, som straks fikk skjøte på plassen. Han var først gift med Ingeborg Olsdtr. og seinere med Berte Andersdtr. I 1849 utstedte han skjøte til sønnen 2) Lars Nilsen, f. 1822, d. 1888, g. m. Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1805 i Sigdal. Lars lot faren bruke halve eiendommen. Han ervervet også gnr. 74, bnr. 9, men dette overdro han seinere til Hofgaard. Enka utstedte i 1888 skjøte til 3) Peder Pedersen Kortnes, g. m. Oline Olsdtr. Seinest 1904 ble bruket overtatt av sønnen 4) Ole Pedersen, som i 1908 utstedte skjøte til 5) Edvard Andersen, g. m. Sara Olsdtr. Avdalen. Edvard var fra Drammen og hadde bodd på Myresetra før han kom hit. Han overlot først bruket til Martin Johansen, men da han kom med flytningen, fant han huset sprengt så den ene veggen lå på bakken. Han ville da ikke overta eiendommen, og den ble i 1932 solgt til 6) Martinius Avdal, f. 1884, g. m. Karoline Holmen. Barn: Fritjof, Harriet, Anna, Mary, Solveig, Olaf, Margit.

 

Åmotsbråten - bnr. 26.

Dorthea Hansdtr. på bruk I solgte i 1778 Amotsbråten for 120 dlr. til yngste sønn 1) Ingebret Pedersen, f. 1737, d. 1792, g. m. Mari Nilsdtr. Bryn fra Eiker. Barn: Ola. Han tok pantelån på 198 dlr. Ved skiftetetter Ingebret i 1792 utgjorde aktiva 196 dlr. og passiva 264 dlr. Svigerfaren Nils Nilsen Bryn fra Eiker var største kreditor og slo til seg bruket for 170 dlr. Han utstedte skjøte for 195 dlr. til 2) Jens Pedersen Ask. To år seinere ble bruket solgt for 240 dlr. til 3) Hans Larsen, f. ca. 1738, d. 1812, g. m. Randi Gulbrandsdtr., f. ca. 1746. Enka solgte i 1822 for 350 spd til 4) Henrik Pedersen Kulberg, g m. Berte Nilsdtr. I 1838 solgte enka for 400 spd til 5) Anon Herbrandsen Øksnevoll. I 1848 ble det utstedt auksjonsskjøte for 500 spd. til Gullik Herbrandsen, som flyttet stuebygningen til Treffen, og overdro eiendommen for 440 spd. til exam. juris. Jørgen L. Bakke (fra Bakke-Meren). Seinest 1853 var eiendommen overtatt av broren Nils Larsen Renskog og Thor Stein, som da utstedte skjøte for 300 spd. til 6) Larine Ellensdtr. Meren. Hun solgte i 1868 til 7) Sille Larsdtr. Bakke- Meren, f. 1820, som også fikk bnr. 6, Linnerud i 1881. Hun testamenterte eiendommen til broren Nils Larsen Renskog og søsteren Marthe Carine Larsdtr. I 1884 overtok brorsønnen Nils Andreas Nilsen Renskog og broren Johan Nilius Nilsen. De utstedte i 1906 skjøte til 8) August Ellingsen. I 1913 ble det utstedt auksjonsskjøte til 9) Marinius Årkvisla, som i 1916 solgte til 10) Svend Larsen Kimerud. I 1920 ble bruket kjøpt av Lars Wam, og dermed ble det lagt inn under Mørk, gnr. 79, bnr. 1.

 

Husmenn.

Kokopp.

Peder Kristensen, f. ca. 1740, d. 1799, g. m. Rønne Svendsdtr., f. ca. 1740, nevnes som husmann her fra 1769. Barn: Ingeborg, Martine, Berte, Svend, Kristoffer, Otter, Hans. Peder bygde hus på plassen. Ved skiftet etter ham var bruttoformuen 70 dlr. og nettoformuen 56 dlr. Plassen ble overtatt av svigersønnen Anders Halvorsen, f. ca. 1743, g. m. Berte Pedersdtr. f. ca. 1763. I 1840 ble plassen festet til fostersønnen Andreas Hansen, f. ca. 1820, g. m. Gunhild Andersdtr. Barn: Johan, Hans, Anton, Karen, Karoline, Dorthe, Antonette, Marie. Avgifta var 10 dlr. Andreas overlot i 1882 plassen til Johan T. Kokopp, g. m. Karen Andreasen. I 1939 ble plassen skyldsatt som bnr. 52 og overdratt til Jørgen Johansen Kokop, f. 1892, g. m. Tora Jensen. Barn: Kåre, Elsa.

 

Værhaug.

Gullik Jensen, f. ca. 1735, d. 1800, var husmann her fra seinest 1778. I 1800 overtok Hans Åmotsbråten plassen. Hans enke måtte fravike den i 1813.1 1873 ble løkka bygslet bort til Jakob Rasmussen Justad, f. ca. 1825, g. m. Marte Amundsdtr., f. ca. 1822 i Fåberg. Av barn nevnes Anton.

 

Vikervollen.

Kristoffer Jonsen, f. ca. 1761, g. m. Berte Guttormsdtr.. f. ca. 1753, fikk bygselbrev i 1790 for en årlig avgift på 3 dlr. Av barn nevnes Marte, Ingeborg og Anne. Før 1816 ble plassen visstnok overtatt av Mads Kristoffersen, g. m. Mari Kristensdtr. Etter at enka i 1816 hadde giftet seg med Nils Larsen Hestemyr, ble plassen her overtatt av hans sønn Nils Nilsen, som seinere overtok Hestemyr.

Gårdsregister

Innhold