BERFLØT

Gårdsregister

Innhold

Berfløt ligger på sand- og leirgrunn i dels bakket, dels slett lende, 87 meter over havet.

Gården grenser langs Eriksrudbekken eller Tajebekken mot Eriksrud i nord og mot Renskog i øst. I sør grenser gården mot Helgerud langs Bråsbekken og mot Nordby, og i vest grenser den til skogen, som strekker seg et par km. innover.

Gårdsnavnet (av gno. Beruflot) er dannet av Bera, som har vært navnet på bekken nordafor gården, den som nå kalles Eriksrudbekken, Tajebekken eller Berfløtbekken. Gno. bera betyr bjørnebinne, og flot betyr flate.

Berfløt ble trolig ryddet i kristen tid. En mindre gård, Bru eller Brå, ble trolig ryddet i tidlig kristen tid, ikke langt fra Berfløt, og nedlagt etter Mannedauen og lagt inn under Berfløt. Jordenavnet Brå på et jorde som ble skilt ut fra Berfløt i 1840 og lagt til Nordby, er nå det eneste minnet om den gamle gården.

Berfløt ble delt i to like store bruk, Søndre og Nordre Berfløt i 1685.

Fra Nordre Berfløt ble det skilt ut et bruk som først ble kalt Hagen, seinere Åsen, 7/8 lp., ved skyldsetningsforretning 11/11 1776. Fra samme bruk ble Langenga, ¾ lp., skilt ut 10/6 1781, Løkka, 2 lp., 27/1 1781, og Nordbakkene, 1 ¼ lp., trolig 1782. Sammen med det siste var Sørbakkene, 1 ¼ lp., skilt ut, men dette stykket ble i 1795 lagt til Ytre-enga, 2 ½ lp., som var skilt ut fra Nordre Berfløt i 1788. Fjerdeparten av Søndre Berfløt ble slått sammen med Nordby i 1840.

Langenga ble lagt til Løkka i 1825, og begge deler ble lagt til Nordre Berfløt, bnr. 3 i 1852. Enga, bnr. 5, ble lagt til Søndre Berfløt, bnr. 1 i 1894. Hagen eller Asen, bnr. 6, ble i 1896 lagt til bnr. 3, og endelig ble Nordbakkene, bnr. 4, lagt til bnr. 3 i 1914, slik at det etter det igjen var bare to bruk, Søndre og Nordre Berfløt. Det var 7 bruksnr. i 1886 og i 1904, og 9 i 1952.

Det ble foretatt utskiftning av innmarka i 1898, men det var bare små forandringer som ble gjennomført.

Gården har alltid hatt skog, men det har visstnok aldri vært seter i Berfløtskogen.

En bekkekvern nevnes første gang i 1661. I 1672 heter det om den at den «intet avgir», d.v.s. at den ikke var skyldsatt. Den bruktes da «til gårdens nytte og intet videre». I 1844 var det to kverner i bekken nordafor gården, tett ved skogkanten.

Plasser. Det nevnes husmann her i 1630- og 1660-åra. Om han har hatt noen plass, må den være nedlagt igjen kort etter, kanskje i forbindelse med delingen av gården i 1685. Taje var tatt opp under Nordre Berfløt i 1781, nordvest for gården tett ved den bekken som ofte kalles Tajebekkeri etter plassen, og ble nedlagt før 1865. Hagan var tatt opp i 1800, visstnok sørvest for gården, og ble nedlagt før 1865. Åsen under Søndre Berfløt ble tatt opp i 1848 i skogkanten vest for gården. Plassen grenset mot Nordre Berfløt i vest og nord, og ellers mot Søndre Berfløt. Plassen ble nedlagt i 1896. Det er nå skilt ut en tomt her. Da Åsen ble nedlagt, ble mesteparten av jorda lagt til en ny plass, Nordli, som ble tatt opp da, men visstnok nedlagt ganske kort tid etter.

Areal og husdyrhold 1955. Gnr. 57, bnr. 1, 5, Søndre Berfløt: 156 mål dyrket mark, derav 56 mål kulturbeite, 34 mål frukthage med ca. 400 trær, 7 mål poteter, 40 mål åker og resten eng. 160 mål skog. 2 hester, 8 kuer, 8 ungdyr, 2 griser, 20 høns: Gnr. 57 bnr. 3, 4, 6, 7, Nordre Berfløt : 150 mål dyrket mark, derav 60 mål frukthage, 5-6 mål bær, 4-5 mål grønnsaker, 12 mål rotfrukter, 25 mål poteter, 10 mål åker, ca. 30 mål beiter, resten eng. 2 hester, 12 kuer, 100 griser og 40-50 høns.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

3

11

 
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Arb.folk

1801

27

3

12

1

  

1865

20

5

4

  

5

 

 

Matrikkelgården Berfløt. Gnr. 57.

Berfløt var fullgård i 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid da gården kan ha vært på 27 øyresbol. Den nedlagte gården Brå som ble slått sammen med Berfløt i nyere tid, var i gammelnorsk tid på 8 øyresbol 1 1/3, ertogbol eller kanskje noe mer, og var halvgård. Skylda var 2 skpd. tunge i 1647 og seinere. Kvegskatt i 1657 av 2 hester, 8 kuer, 6 kviger, 8 sauer og 4 griser. 1661: Skog til bjelker og annen små huggen last. Kvern. Tiende i 1666 av 30 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5 settinger hveite, 5 settinger rug og 40 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 2 tn. rug. Ryttergårdsbesiktelse 1681: Denne gård er så temmelig ved hevd. Aker og eng er ei synderlig. Gården eier ingen skog uten til brenne. Bonden har intet å klage over uten at gården er ham noe for knapp i forhold til landskylda. Ryttergårdsbesiktelse 1689-91: Utsæd 12 tn. havre, ½ tn. småsæd. Avling 40 sommerlass høy. Kan ikke leve av gårdens avling. En liten bekkekvern. Driver med litt kjørsel for Drammens borgerskap. Husdyr: 3 hester, 8 kuer, 3 ungdyr, 6 sauer, 3 griser. Kjent udyktig som dragongård. 1723: Gården hadde matr.nr. 35. Skylda ble foreslått nedsatt 5 lp. Leirjord. Skog til gjerdefang og brensel. Bekkekvern. 1760: Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel. 1803: Skog til husfornødenhet. Bekkekvern maler til husbehov. 1820: En foss. 1865: 277 mål åker og dyrket eng på jord av vekslende kvalitet og med vekslende lende; derav hadde bnr. 1 og 3 101 mål hver, bnr. 2 10 mål, bnr. 4 15 mål, bnr. 5 45 mål og bnr. 6 15 mål. Måtelig atkomst, lettbrukt og godt dyrket. Skog til 3 tlt. bjelker årlig på bnr. 1 og 3.

Offisielle oppgaver orrer husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

6

  

3

5

9 ½

30

1723

2

  

12

  

8

13

40

1760

4

  

8

  

8

10 ¾

33

1803

5

  

25

  

15

28

136

1820

3

  

14

  

16

14

55 ½

1865

2

  

16

  

12

14 ½

117

 

Høyavling

1723

20

lass

1760

32

lass

1865

229

skpd.

 

Husdyrhold og utsæd av alle slag etterfolketellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

2

7

7

1

Åsen, plass

    

2

  

Bnr. 2

  

1

    

« 3

1

4

9

  

« 4

  

2

2

  

« 5

  

3

6

  

« 6

  

2

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

3/8

¼

1

3

¼

6

Åsen, plass

      

½

    

Bnr. 2

    

1/8

¼

  

1

« 3

¼

  

1 ¾

4

¼

7

« 4

1/8

  

¼

½

  

2

« 5

¼

  

½

1

1/16

2

« 6

1/8

  

¼

1

  

2

 

 

Eiere.

Hele Berfløt var bondegods til slutten av 1500-tallet. I 1587 skyldte Nils Torkildsen, som var født på Berfløt og bosatt på Bråten i Eiker, 100 gode uforfalskede daler, hver daler så god som fire mark danske, til Mikkel Nilsen på Huseby. Han pantsatte derfor med sin hustru Guri Olsdatters samtykke 1 ½ skpd. byggmel av sitt odelsgods Berfløt til Mikkel Nilsen som brukelig pant. I 1601 lånte Mikkel ham ytterligere 61 dlr., og panthaveren og hans arvinger skulle etter det nyte godset i 60 år. Nils bodde nå på Kråkerud i Tomter. I 1616 fikk Mikkel Nilsen skjøte på godset av Nils Torkildsen, som nå bodde i Oslo.

Kristoffer Andersen på Trogstad i Sande hadde arvet ½ skpd. med sin kone Anne Gulbrandsdtr., og pantsatte det i 1619 som brukelig pant for 30 dlr. til Mikkel Nilsen på Huseby, som dermed satt med hele gården.

Skylda av Berfløt, 2 skpd., var delt likt mellom arvingene Mikkel Brasen og Kristen Mikkelsen på Strøm i 1647. Seinere satt sønnesønnene til Mikkel Nilsen, Mikkel og Jens Nilsen, med halvparten, 1 skpd., hver. Herr Mikkel Nilsens arvinger utstedte i 1721-1728 skjøte på halvparten til medarvingen Peder Grønbech, som var gift med deres søster Marte Mikkelsdtr. Thune. Sønnene hans utstedte i 1755 skjøte på nordre halvdel av Berfløt, 1 skpd., for 420 dlr. til brukeren Hans Olsen, som pantsatte sin del av gården for hele beløpet til Poul Holter på Skjåstad.

Jens Nilsen pantsatte i 1674 sin part, 1 skpd., til Søren Kinch på Bragernes, og i 1689 pantsatte han den som brukelig pant til Amund Eriksen Gilhus. Han fikk visstnok skjøte seinere. Ved skiftet etter Amund tilfalt parten sønnen Halvor Amundsen Linnes. Jens Nilsens sønner, Allert, Jens og Nils Jenssønner på Huseby, forsøkte å ta godset igjen på odel i 1731. De tapte i underretten, men ga seg ikke, og vant i Høyesterett. Dermed overtok Nils Jensen parten. Han testamenterte den til brordøtrene Anne Mikkelsdtr. (g. m. Anders Svendsen Hoksund), og Eli Mikkelsdtr. (g. m. Per Andersen). De to ektemennene utstedte i 1753 skjøte for 400 dlr. til Jens Rasmussen Berfløt, brukeren på gården. Jakob Andersen, Anders Svendsens sønn, anla odelssak i 1762, men det ble til at Jens Rasmussens enke fikk beholde gården.

Mellom 1377 og 1392 makeskiftet Aslak på Berfløt 2 øyresbol i Nikkelsrud (muligens i Eiker) til Frogner prestebol mot 4 øyresbol i Brå. Ødegården Brå lå på denne tid sikkert under Berfløt, og Aslak ville nok helst sitte som eier av den jorda han brukte. Sannsynligvis er han på samme måte blitt eier av en part i Brå med skyld 4 spann smør (4 øyresbol 11/3 ertogbol) som er ført opp som Frogner prestebols gods i Rødeboka omkring 1400, men som seinere er strøket her. Det kan også være at denne siste parten er blitt slettet ut. Skylda av Brå nevnes aldri særskilt i nyere tid, og gården gikk altså helt opp i Berfløt for senere igjen å bli solgt til eieren av Nordby.

 

Brukere.

Aslak makeskiftet som nevnt en part i Nikkelsrud mot en part i Brå mellom 1377 og 1392. Det er rimelig å anta at han eide hele Berfløt. Dagfin betalte gjengjerden i 1528. Seinere på 1500-tallet må det ha vært en bruker ved navn Torkild her, for det heter om Nils Torkildsen, som eide størstedelen av gården fra 1587 og utover, at han var barnefødt på Berfløt. Tosten nevnes 1593-94.

I) Tor, br. seinest 1604-14. II) Torbjørn, som brukte gården i tida 1615-22, måtte bøte 8 ertoger og 13 mark sølv eller 6 ¾ dlr. i penger fordi han ikke møtte etter «en rigens stevning som han var med stevnet av Nils kurvmaker boende ved Bragernes og borger i Oslo.» III) Halvor, br. 1622-32. IV) Kristen Hansen, trolig sønn av Hans Meren på Vestre Meren, br. 1632- ca. 1640. V) Ola overtok omkring 1640 og brukte gården til slutten av 1650-åra. Han var gift med Mari, og hadde barna Rasmus, Hans (g. m. Ellen Larsdtr.), Helga (g. m. skomaker Ola Bentsen), Jøran (g. m. Ola Andersen). Enka Mari giftet seg visstnok omkring 1665 med VI) Peder Kristoffersen, f. ca. 1625, d. 1700. Gården ble delt da han omkring 1685 overlot halvparten, Søndre Berfløt, til stesønnen. Resten, Nordre Berfløt, brukte han til omkring 1690.

 

Søndre Berfløt

ble omkring 1685 bygslet bort til forrige brukers sønn 1) Rasmus Olsen, f. ca. 1654, d. 1737, g. m. Åse Amundsdtr. Eriksrud, f. ca. 1655, d. 1742. Av barn nevnes Jens, Pernille, Ola (til Stein) og Marte (g. m. Hans Eriksen Ellevo). Rasmus brukte ei tid sammen med sønnen 2) Jens Rasmussen, f. 1689, d. 1760, g. m. Maren Kristensdtr., Renskog, f. ca. 1686, d. 1774. Barn: Karen, Bent, Maren (g. m. Anders Kristensen Stokke), Berte (g. m. Kristen Ingebretsen Reistad), Anne (g. m. Jakob Jakobsen Hagan under Frogner). Jens satt lenge også med bruk I av Haugerud. I 1753 solgte han det bruket for 225 dlr. og kjøpte bruket her som skyldte 1 skpd., for 400 dlr. Ved skiftet etter ham i 1760 var bruttoformuen 540 dlr. og nettoformuen 193 dlr. Arvingene utstedte i 1771 skjøte for 370 dlr. til broren 3) Bent lensen, f. 1723, g. m. Anne Olsdtr. Nordby, f. 1744 på Mørk, d. 1830. Barn: Mari, Jens, Marie; begge døtrene ble etter tur gift med Ellef Torgersen Saue. I 1797 utstedte Bent skjøte på gården med tilhørende møllebruk, kvern og innretninger og anpart i Lier kirke for i alt 550 dlr. til sønnen 4) Jens Bentsen, f. 1777, d. 1850. Han giftet seg første gang i 1803 med Rønnaug Nilsdtr. Berg fra Modum, f. ca. 1783, d. 1809. Barn: Bent, Mari. Ved skiftet etter Rønnaug i 1809 var bruttoformuen 1994 dlr. og nettoformuen 900 dlr. De hadde 6 sølvskjeer, et krus med sølvlokk, og ellers kan nevnes bibel og huspostille. Buskapen besto av 2 hester, 7 kuer, 2 kviger, 2 griser, 8 sauer, 1 bukk og 5 lam. Det var sådd 8 tn. havre, 3 kvarter bygg, 1 ½ kvarter hveite, 1 kvarter tore og 3 kvarter erter. Jens giftet seg annen gang i 1810 med Maren Karine Eriksdtr. Eriksrud, f. ca. 1791, d. 1840. Barn: Rønnaug, Andreas, Erik, Johan, Berte Helene, Anne, Nils. Etter at Jens i 1815 hadde fått sønnen Kristoffer med Helle Hansdtr. Eriksrudeie, ville kona skilles, men det ble forlik om at de skulle fortsette å leve sammen mot at Jens lovde bot og bedring. Jens overdro i 1837 halve gården for 800 spd. til sønnen 5) Andreas Jensen, f. ca. 1813, g. m. Kristine Sebjørnsdtr. Åmot, f. 1814. Barn: Sebjørn, Maren Karine, Jens, Anton, Anne Marie. Andreas solgte i 1840 fra halvparten av det han hadde kjøpt, til Anders Hansen Nordby, og dette stykket ble seinere liggende under Nordby. Resten av bruket overdro han i 1850 for 500 spd. til sin fetter 6) Anders Ellefsen Saue, f. 1815, d. 1879, g. m. Dortea Auensdtr. Hafskjold, f. 1824, d. 1888. Barn: Augen. Jens Bentsen hadde overdratt den andre halvparten av bruket for 500 spd. til sønnen Johan Jensen i 1846. Han solgte bruket til Karl Kristensen Ask i 1847. Men Anders Ellefsen tok det bruket på odel i 1849, og satt altså fra 1850 med om lag ¾ av Søndre Berfløt. Anders har gjort en del notater om gårdsdriften, og disse er bevart. I 1850 har han skrevet: «I året har jeg sådd

av havre

41/2 tønne og høstet igjen 20 tønner,

av bygg

½ tønne og høstet igjen 3 tønner, 7 skjepper,

av tore

3 skjepper og høstet igjen 5 tønner,

av hvete

3 skjepper og høstet igjen 1 tønne, 6 skjepper,

av erter

5 settinger og høstet igjen 1 tønne, 1 skjeppe,

av poteter

21/2 tønne og høstet igjen 20 tønner.

Året etter sådde han 37/8 tn. havre, og avlet 27 tønner. I 1854 fikk han 75 lass høy, og alt var «innhøyet den 22. juli». To år seinere fikk han 62 lass, og var ferdig med innkjøringa 12. august. I tida 20/8-5/9 1856 sådde han 25 potter rug i bråte, og året etter avlet han 2 ¾ tønne rug. Anders svenske tok i 1857 opp 106 favner grøft, og fikk 2 ½ skilling pr. favn. (1 favn = 1.88 m.) Siste gangen Anders sådde torekorn, var i 1857, og da avlet han 1 ¼ tønne.

Etter Anders og kona overtok eneste arving, sønnen 7) Augen Andersen Bergflødt, f. 1860, d. 1924, g. m. Elise Andrea Olsdtr. Eriksrud, f. 1862, d. 1944. Barn: Marie, Olaf, Alf, Borghild, Ingeborg, Liv, Trygve. Augen kjøpte bnr. 5 for 4000 kr. i 1894. Han bygde hovedbygning i 1883, sidebygning i 1888, stall i 1900, fjøs i 1914 og grisehus og hønsehus i 1920. Augen førte farens tradisjoner videre, og fra tida 1881-1885 foreligger det et slags gårdsregnskap. Inntekts- og utgiftssida for året 1885 ser slik ut

 

Inntekter

Levert 12339 liter melk til meieriet

  

kr. 1070.17

Solgt kjøtt og levende kreaturer

  

308.35

Poteter og korn

  

50.00

Frukt (vesentlig plommer)

  

143.79

Ved (or og bjerk)

  

84.00

Tjent ved kjøring

  

20.00
     
   

kr. 1676.31

 

Utgifter

Kongeskatt betalt med

kr. 45.27

Brannkontingent

13.00

Renter og avdrag til Opplysningsvesenet

33.60

Skole- og fattigskatt

100.00

Offer til prest og klokker

7.00

Kirketiende

3.00

Bruksomkostninger til gården

250.00

Kjøpt en gris og 3 kuer

355.45

Kjøpt en kjørerive

110.00

Betalt for legehjelp (?)

50.50

Kjøpt mel og husholdningsvarer, vedlikehold av redskap m.m.

776.38

Betalt 24 aksjer i Lier Meieri

65.00
   
 

kr. 1809.20

 

Regnskapsføringen viser at Augen drev sin gård med omtanke. Spesielt var han interessert i fruktavl, og i tida 1880-1885 hadde han et par ganger over 300 kr. i inntekt av frukthagen årlig. Han oppnådde mange førstepremier for frukt på utstillinger. Augen Bergflødt hadde mange tillitsverv, og var bl. a. medlem av herredsstyret lenge, og fungerte en tid som ordfører. Videre var han forlikskommissær, domsmann, lagrettsmann, medlem av fattigstyre, osv. Enka overdro i 1936 til sønnen 8) Alf Augensen Bergflødt f. 1889, d. 1943. Han var første gang gift med Ingeborg Olsdtr. Opsahl, f. 1898, d. 1934. Barn: Augen, Ottar, Helge, Astrid. Annen gang giftet han seg med Martha Sørsdal, som i 1945 overdro gården til stesønnen 9) Augen Alfsen Bergflødt, f. 1922, g. m. Inger Johanne Frøyland fra Lian, f. 1925. Barn: Ingeborg, Alf Gunnar, Tormod. De bruker gården nå.

 

Nordre Berflødt.

Per Kristoffersen fikk trolig føderåd da det i 1691 ble utstedt bygselbrev på hans del av gården til 1) Lars Nilsen fra Eik, d. 1696. Enka brukte sammen med sønnen 2) Ola Larsen, g. m. Rønnaug Persdtr., f. ca. 1675, d. 1759. Barn: Lars, Mari, Per, Karen, Ragne, Hans, Kristen. Omkring 1745 ble bygsla overlatt til sønnen 3) Hans Olsen, f. 1718, g. m. Gjertrud Andersdtr. Hans kjøpte gården av bygsla for 420 dlr., og lånte hele beløpet mot pant i gården. Han solgte i 1761 halve gården for 300 dlr. til 3b) Ellen Pedersen Grøtte (sønn av Peder Jensen Renskog). Han tok pantelån på 250 dlr. i 1761, men lånet vokste til 450 dlr. i 1767. Hans sikret seg et slags føderåd ved å forbeholde seg bruksretten til Langenga, brensel, havn til ei ku og en sau da han i 1770 solgte sin part av gården for 540 dlr. til 4a) Hans Larsen Skafstad, som tok pantelån på 400 dlr. Ellen solgte i 1772 sin part for 512 dlr. til 4b) Gulbrand Mikkelsen. Han holdt igjen Hagen, og utstedte i 1777 skjøte på resten for 300 dlr. til 5) Jakob Herbrandsen fra Numedal, g. m. Synnøve Helliksdtr. Jakob kjøpte i 1780 en hest av Halvor Linnes, men han handlet i fylla, og oppdaget snart at hesten var så skral at den var helt ubrukelig, og så ville han at handelen skulle gå om igjen. Men det ville selvsagt ikke Halvor gå med på. Herbrand Gulbrandsen Ask, som var vokst opp i samme sokn som Jakob, kunne fortelle at Jakob i en sykdom var blitt slik at «når han får en rus på, eller et par doser brennevin, er han som forrykt i hodet, og man kan da lokke ham til å handle og gjøre hva man vil, likesom han da gjerne vil tilhandle seg alt hva han ser». - I 1781 kjøpte Jakob også den andre parten for 450 dlr., og tok da pantelån på 300 dlr. Samme året solgte han fra Langenga for 110 dlr. og i 1782 solgte han Løkka for 199 dlr. Han holdt igjen halvparten av Ytreenga og 1/8 av skogen på Overåsen; da han i 1788 solgte til 6) Johannes Sølfastsen, f. ca. 1742, d. 1810. Han var gift annen gang med Guri Halvorsdtr., f. ca. 1761. Barn: Anne, Inger, Halvor, Mari. Johannes tok pantelån på 300 dlr. i 1788. I 1800 krevde han takst. Stuebygningen inneholdt stue, kammer, kjøkken og loft. Dessuten fantes det en uthusbygning med låve og lade og en med lade og huggeskur, og videre stall, nevertekt fjøs og badstu. Taksten ble 100 dlr. Aker og england var av god jordart. Utsæden ble satt til 10 tn., og husdyrholdet til 2 hester, 7-8 kuer og en del småfe. Taksten på jordveien ble 700 dlr., og skogen som var stor nok til husbehov, ble verdsatt til 50 dlr. Enka overlot før 1820 gården til sønnen 7) Halvor Johannessen, f. ca. 1786, d. 1854, g. m. Boel Jakobsdtr. Barn: Johanne (g. m. Anders Olufsen Landfald), Ingeborg (g. m. Jens Rasmussen Eriksrud), Pål, Anne (g. m. Oluf Olufsen Landfald), Marte Marie, Gunner, Berte. Enka overdro i 1858 for 1800 spd. og livøre til sønnen 8) Pål Halvorsen, f. 1822, g. m. enken Hanne Katrine Killen, Drammen, f. ca. 1830. Pål hadde i 1852 kjøpt Løkka av Ambrosius Engebretsen, og slo nå brukene sammen. I 1876 utstedte han skjøte til 9) Kristian Ellingsen Sørum, som to år seinere overdro til 10) Kristian Kristoffersen Nordby, g. m. Hanna Marie Evensdtr. fra Skjeldrum i Skoger. Av barn nevnes Karl Emil og Kristiane Elise Marie. Enka solgte i 1896 til 11) Hans Andersen Landfald, f. 1859. Hans kjøpte samtidig bnr. 6, Åsen. I 1910 overdro han gården til Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet, som nå kalles Norsk misjon blant hjemløse. Denne institusjonen kjøpte bnr. 4 i 1914. Kolonien for hjemløse ble åpnet i 1911, og har nå 32 kolonister, som alle bor på enkeltrom. Det drives gårdsbruk med hagebruk. I frukthagen er det over 1000 trær, vesentlig epler. Dessuten drives det snekkerverksted, malerverksted, skomakerverksted, børstebinderi osv. Personalet består av bestyrer, verksmester, gartner, agronom, sjåfør, husdyrrøkter og dessuten betjening på 4 kvinner ved internatet.

 

Hagen eller Åsen. Bnr. 6.

1) Gulbrand Mikkelsen, f. ca. 1715, som først eide halve Nordre Berfløt, holdt igjen bruket her da han solgte gården i 1777. Han var gift med Brynhild Østensdtr. Av barn nevnes Anders, Amund, Mikkel og Maria (g. m. Ola Ellensen). I 1800 overdro han bruket for 200 dlr. og føderåd til sønnen 2) Amund Gulbrandsen, f. 1756, d. 1832, g. m. Inger Olsdtr. Helgerud, f. ca. 1761. Barn: Gulbrand, Marte, Sigrid, Ola. Amund overdro i 1828 for 150 spd. til sønnen 3) Gulbrand Amundsen, f. 1808, g. m. Åse Karine Jonsdtr. Berfløt. Av barn nevnes Inger Andrea. Gulbrand solgte i 1837 for 300 spd. til 4) Anders Hansen Nordby. I 1856 overdro hans enke, Kari Kristoffersdtr. dette bruket for 400 spd. til 5) Kristofer Kristoffersen Landfaldhaugen. Enka Johanne Persdtr. utstedte i 1873 skjøte til 6) Kristian Torkildsen Gåserud, som i 1896 solgte til Hans A. Landfald, og dermed ble bruket slått sammen med bnr. 3 (se der).

 

Langenga.

1) Jens Eilertsen, g. m. Live Mathisdtr., fikk skjøte på dette bruket i 1781 for 110 dlr. Han tok straks pantelån på 100 dlr. Kort før jul 1786 brente husa hans ned, «hvorved han som fattig mann tapte husly for seg, kone og barn». I 1792 solgte han for 98 dlr. til 2) Halvor Eriksen, som pantsatte bruket for hele beløpet. Tre år seinere solgte han for 125 dlr. til 3) Ola Persen, som satt her i to år, og derpå solgte for 160 dlr. til 4) Gulbrand Kittelsen. Han ble her et år, til 1798, da han solgte for 198 dlr. til 5) Ola Torstensen Hvals-eiet. I 1802 utstedte han skjøte for 165 dlr. til 6) Anders Olsen fra Nordre Renskog, f. ca. 1767, d. 1825, g. m. Ingeborg Olsdtr. Enka solgte i 1825 til Ambrosius Engebretsen, og dermed ble bruket slått sammen med Løkka (se nedafor).

 

Løkka.

1) Hans Larsen Sagrin fikk skjøte på dette stykket i 1782. Handelen omfattet. foruten jordstykket Løkka, låve, lade, stall, en del skog på Øveråsen, og halvparten av fossen ved Nordjordet, hvor kjøper og selger skulle sette opp kvern. Enga, fossen og skogen ble skyldsatt til 2 lp. og taksert til 320 dlr. i 1781. Kjøpesummen var 199 dlr. Det heter i 1783 at Hans var bortreist til ukjent sted, og det ser ikke ut til at han viste seg mer her heller. I 1795 ble det utstedt skjøte for 220 dlr. til 2) Reier Andersen, f. ca. 1753, g. m. Marte Pålsdtr., f. ca. 1763. Av barn nevnes Lars, Berte, Anne. Reier tok pantelån på 199 dlr. I 1800 solgte han for 270 dlr. til 3) Lars Nilsen, f. ca. 1765, g. m. Gyri Olsdtr., f. ca. 1761. Han tok pantelån på 262 dlr. I 1816 solgte han for 300 riksbankdaler navneverdi til 4) Ambrosius Engebretsen, f. ca. 1780, g. m. Pernille Kristensdtr. Mørk. f. ca. 1790. Barn: Maren Maria, Lars, Karen, Jens. Ambrosius kjøpte i 1825 også Langenga. Han overdro i 1852 alt for 500 spd. til Pål Halvorsen, og dermed ble bruket snart slått sammen med Nordre Berfløt.

 

Enga. Bnr. 5.

1) Ulrik Eilertsen, f. ca. 1762, d. 1813, g. m. Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1757 fikk i 1788 skjøte på halvparten av Ytreenga og en del skog på Øveråsen for 160 dlr. I 1795 kjøpte han til Sørbakkene, som skyldte 1 ¼ lp. Ulrik og kona hadde 6 barn: Anders, Pål, Eilert, Eli, Oline og Maren. Enka utstedte i 1815 skjøte for 1000 riksbankdaler navneverdi til sønnen 2) Anders Ulriksen, f. 1788, d. 1873, g. m. Kari Nilsdtr., som før tjente på Helgerud. Barn: Ingeborg, Randi, Ulrik, Andreas, Ola, Nikoline, Søren. I 1862 solgte Anders for 300 spd. og livøre til sønnen 3) Andreas Andersen, f. 1826, g. m. Nikoline Marie Pålsdtr. Berfløt, f. ca. 1837. Barn: Anders, Pål, Anton, Kristian, Maren. Andreas solgte i 1894 for 4000 kr. til Augen Andersen Berfløt, og dermed ble bruket slått sammen med bnr. 1. Andreas Andersen drev som skredder.

 

Nordbakkene. Bnr. 4.

1) Lars Jørgensen kjøpte Nord- og Sørbakkene av Jakob Herbrandsen omkring 1782, og pantsatte stykkene for 180 dlr. det året. Året etter solgte han halvparten til 2) Tor Ingebretsen, som tok pantelån på 90 dlr; men snart etter overlot han bruket til panthaveren 3) Gjermund Olsen. Han ervervet i 1784 også den andre halvparten, og solgte i 1787 alt for 150 dlr. til 4) Even Knutsen Haugerud, som i 1795 overdro Sørbakkene til eieren av Ytreenga, Ulrik Eilertsen. Even tok pantelån på 150 dlr. i 1787. I 1805 solgte han for 160 dlr. til 5) Per Hansen, som straks tok pantelån 100 dlr, men solgte året etter for 200 dlr. til 6) Nikolai Simensen f. ca. 1781, d. 1841, g. m. Marte Isaksdtr., f. ca. 1769, d. 1844. Gården gikk så i arv til svigersønnen 7) Pål Nilsen Egge, f. 1813, d. 1878, g. m. Maren Nikolaisdtr. Berfløt, f. 1810, d. 1852. Av barn nevnes Karen Helene. Pål giftet seg annen gang med Maren Hansdtr. Gifstad, f. ca. 1821. Barn: Nils Henrik, Martin, Ingeborg. Pål overdro i 1878 til sønnen 8) Martin Pålsen, f. 1859, d. 1885, g. m. Maren Kristine Hansdtr. Justad. Barn: Paul Marinius. Enka giftet seg i 1890 med 9) Johannes Jensen Egge. Johannes solgte i 1897 til 10) Julius Hansen Gåserud, f. ca. 1869, g. m. Gunhild Marie Gulbrandsdtr., f. ca. 1877 i Nes, Hallingdal. Av barn nevnes Rangvald. Julius overdro i 1905 til 11) Mari Årkvisla. I 1910 gikk bruket videre til 12) Edvard Kittelsen, som i 1914 solgte til Norsk misjon blant hjemløse, og dermed ble bruket slått sammen med bnr. 3 m. fl.

 

Husmenn.

Halvor nevnes 1633. Søren Svendsen skredder på Berfløt, f. ca. 1595, nevnes i 1660-åra.

 

Taje.

Rasmus Ellensen, g. m. Gunhild Andersdtr., var trolig den første husmannen her, og nevnes 1781. I 1595 solgte han husa her til broren Anders Ellensen, f. ca. 1762, d. 1837, som før var husmann på en plass under Eriksrud. Han var først gift med Johanne Kristoffersdtr., f. ca. 1758, d. 1793. Annen gang giftet han seg med Anne Hansdtr., f. ca. 1762, d. 1798. Ved skiftet etter henne var boet fallitt med aktiva på 9 dlr. og passiva på 14 dlr. Husa som ble taksert til 6 dlr., var falleferdige; stua var tekt med never og jord. Grunnleia var ½ dlr. Anders giftet seg tredje gang med Siri Knutsdtr., som døde 1813. Så giftet han seg med Mari Jakobsdtr. Berfløt, f. ca. 1768, d. 1829. Ved skiftet etter henne sa Anders at hans bo aldri hadde vært av den beskaffenhet at noe var blitt til overs, men at han alltid hadde kjempet i små kår. Bruttoformuen var nå 18 spd. og nettoformuen 2 spd.

 

Hagan.

Kristoffer Persen fikk festeseddel på denne plassen av Jens Bentsen i 1811. Husbonden stevnet husmannen og kona Kari for forlikskommisjonen i 1819 for «ærerørige beskyldninger». De tilbakekalte alt. Samtidig krevde Jens at de skulle fravike plassen fordi de ikke hadde oppfylt sine forpliktelser. Men det ble til at Kristoffer fikk beholde plassen. I 1824 møtte han igjen for forlikskommisjonen fordi Jens påsto at han hadde misligholdt kontrakten. De ble ikke forlikt, og Kristoffer måtte trolig flytte.

 

Åsen.

Hans Hansen fikk festeseddel på et stykke av havnehagen på sin og hustrus levetid i 1848. Han skulle svare 4 arbeidsdager om våren, 10 i slåtten, skjære 6 mål åker og dessuten arbeide en del om vinteren. Daglønna skulle være 1 ort om våren, 1 ort 4 skil. i slåtten og 16 skil. om vinteren, og skuren skulle betales med 8 skil. for målet, alt på egen kost. Han kunne ta kvist i skogen og rispe lauv i den øvre havnehagen. Hans bygde hus, og brukte plassen til 1853, da han solgte husa til Jakob Jonsen, som visstnok døde 1861. Han var gift med Ingeborg Narvesdtr. Barn: Johan, Nils, Martin, Hans. Enka fortsatte å bruke plassen til 1896, da den ble nedlagt.

 

Nordli.

Kristian Martinsen fikk i 1896 festeseddel på mesteparten av den jorda som hadde hørt til plassen Åsen. Han skulle bygge hus, svare 12 arbeidsdager i slåtten på husbondens kost og skjære 6 mål åker. Kristian brukte plassen i svært kort tid, og var flyttet herfra i 1900.

Gårdsregister

Innhold