BUTTEDAL

Gårdsregister

Innhold

Buttedal ligger i hellende lende på begge sider av Ringeriksveien, og jordsmonnet består av leir- og sandmold. Bnr. 1 har en høyde over havet på 166 meter.

Gården grenser i sør og vest mot Klemmetsdal og Funnesdal. Dessuten går det i vest en utløper helt ned til Lierelva, og tidligere hørte også et jordstykke på vestbredden med til gården. I nord har Buttedal grense mot Fuglerud og Nordal, og i øst mot Hennum.

Første leddet i gårdsnavnet kommer av mannsnavnet Butti, d. s. s. Botolfr. Buttedal var trolig en del av en større gård som kanskje hadde navnet Dal, og som ble delt i flere gårder i gammelnorsk tid (se Klemmetsdal). Det finnes et par gravhauger på gården, men disse kan vel settes i sammenheng med det store gravfeltet på Hennum. Omkring midten av forrige århundre ble det funnet et tveegget sverd på gården.

Gården ser ut til å ha blitt delt i løpet av gammelnorsk tid, for omkring 1400 nevnes Søndre Buttedal. I krisetida etter Svartedauen ble så gården samlet igjen, og i 1669 var det ingen som kunne påvise hvor Søndre Buttedal hadde ligget. De tidligere selvstendige gårdene Bjørndalen og Engelsjordet ble senest i 1470 lagt under Buttedal, og i 1673 ble 2/3 av Dalenga kjøpt til. Resten av Dalenga har gått inn i Klemmetdal. Det er i dag ikke mulig å si noe om hvor disse nedlagte gårdene har ligget. Utenga av Klemmetsdal ble lagt til i 1810.

Buttedal ble delt mellom to søstre i 1842, men gården ser ut til å ha vært brukt som en enhet til slutten av 1870-åra, da den gikk konkurs. Fra den ene halvparten, bnr. 1, ble bnr. 2 skilt ut 8/11 1879. Fra bnr. 2 ble så Buttedalssand, bnr. 4, skyldsatt 4/11 1888. Den andre halvdelen av gården fikk bnr. 3, og herfra ble Nebberud skilt ut som bnr. 5 ved skyldsetningsforretning 5/8 1893. Det var 3 bruksnr. på Buttedal i 1886, 6 i 1904 og 9 ca. 1970.

Gamle hus. Stuebygningen på bnr. 1 skal være satt opp i 1795, men den er blitt modernisert siden. Bryggerhuset ble bygd ca. 1870, mens låven stammer fra ca. 1890. Hovedbygningen og låven på bnr. 3, som begge brente i 1973, ble satt opp da gården ble delt i slutten av 1870 åra. Den tømrede del av stuebygningen ble visstnok flyttet dit fra bnr. 1.

I 1879 ble det foretatt utskiftning mellom bnr. 1 og bnr. 3, og dessuten mellom bnr. 1 og Hennum, gnr. 144, bnr. 1.

Bekkekvern nevnes på Buttedal første gang i 1657. I 1803 var denne kverna i en så dårlig forfatning at en knapt kunne male noe på den.

Fiske i elva nevnes som herlighet til gården på 1800-tallet.

Gruvedrift. I begynnelsen av 1880-åra ble det lett etter kopper på Buttedals grunn, og 4 skjerp ble tatt opp. Men så sent som i 1890 var disse «holdt under frist». I 1907 vant man imidlertid ut ca. 18 tonn malm med 7-8 % kopper-gehalt. Deretter ble driften innstilt.

Husmannsplasser. Rinnen nevnes første gang i 1761, og i 1797 var Buttedalshagen tatt opp. Den ene av disse plassene var trolig i bruk så tidlig som i 1723. Begge var nedlagt i 1865.

Areal og husdyrhold i dag. Buttedal, gnr. 129, bnr. 1: 150 mål dyrket mark - derav 40 mål frukthage, resten eng, rotvekster og korn. 100 mål skog. 11 kuer, 6-7 ungdyr, 3 grisepurker og 50 høner. Buttedal, gnr. 129, bnr. 3: 90 mål dyrket mark - korn, grønnsaker og eng. 60 mål skog og 15-20 mål beite. Det ble slutt med kuer for ca. 18 år siden.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

7

3

10

  

1

1865

8

4

  

5

1

 

Matrikkelgården Buttedal. Gnr. 124.

Buttedal var fullgård i 1593/94 og var i gammelnorsk tid på ca. 36 øyresbol. Bjørnedalen var på 6 øyresbol og Engelsjordet var på 4 øyresbol. Skylda i 1660 var 2 skpd. 2 lp. tunge 10 lp. salt. 1 1673 ble 2/3 av Dalenga, 3 1/3 lp., kjøpt til, slik at den samlede skyld kom til å utgjøre 2 skpd. 5 1/3 lp. tunge 10 lp. salt, omregnet 2 skpd. 12 5/6 tunge. Gården skattet i 1628 av 8 kuer og kviger og 4 sauer, og i 1657 av 2 hester, 8 kuer, 5 kviger, 6 sauer og 3 svin. 1661: Skog til gårdsbehov. En kvern. Tiende 1666 av 30 tn. havre, 7 ½ tn. blandkorn, 1 ¼ tn. rug og 40 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre, 5 tn. blandkorn og 5/8 tn. hvete. 1689/91: 4 hester, 10 kuer, 5 ungdyr, 14 sauer, 4 svin. Utsæd 14 tn. havre. 60 lass høy. Skog bare til gjerdefang. Kan leve av gårdens avl og avgrøde i gode år. Driver med bordkjørsel for Bragernesborgerne. 1723: Matr. nr. 124. Leirjord. 1 bekkekvern. 1 husmann sår 1 tn. havre. Skylda ble foreslått redusert med 12 5/6 lp. 1727: 1 husmannsplass - sår 1 tn. havre. Bekkekvern til husfornødenhet. Utsæd 13 tn. havre, 1 ¼ tn. blandkorn. Avler 40 lass høy. 3 ½ hest med dragonhesten, 14 kuer, 8 sauer. Hestestallen må oppveies og underlegges et omkverv. Fehuset må likeledes oppveies og underlegges to underlag. 1803: Har ikke skog eller sommerhamn. 1 plass. En ruinert bekkekvern hvorpå lite eller intet kan males. 1820: Skog til brensel og gjerdefang. En 1-måneds foss. Et måtelig fiskeri i elva verd 15 spd. 1820: Nytt matr. nr. 134, ny skyld 11 daler. 1865: 504 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med vesentlig god jord, derav 327 mål på bnr. 1 og 177 mål på bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. En del dyrkbar jord i hamna på bnr. 1. Lett atkomst, tunge diftsvilkår og gården er tålelig/måtelig drevet. Elvefiske til bnr. 1 gir inntekt på 1-2 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

7

  

5

6

7 ½

35

1723

3 ½

  

12

  

8

13 ½

45

1803

4

  

11

  

10

12

60

1820

5

  

18

  

18

18

81

1865

5

  

18

  

12

162/3

12 ½

Høyavling 1723 - 36 lass, 1865 - 366 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Hele Buttedal

6

18

2

3

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Hele Buttedal

2

1

5

18

1

35

 

Eiere.

I 1470 solgte Tosten Guttormsen 2 markebol i Buttedal, 6 øyresbol i Bjørnedalen og 4 øyresbol i Engelsjordet til Torvald Gjermundsen. Alt dette godset tilhørte brukerne på Buttedal på 1500-tallet og senere. I 1516 solgte Asser Ingebretsen 2 øyresbol i Buttedal til sin bror Ingebret Ingebretsen. Arvingene etter Elling Jonsen pantsatte i 1592 en del av gården til sognepresten Oluf Pharsøn og futen Mikkel Nilsen for 9 år. Utstedere av pantebrevet var Bjørn Heljesen på sin søster Ragnhild Heljesdatters vegne og Auen Evensen (Klemmetsdal) på vegne av sin søstersønn Rasmus Jakobsen. I 1597 utstedte Auen Evensen Klemmetsdal pantebrev på 1 markebol i Buttedal og 4 øyresbol i Engelsjordet til herr Oluf Pharsøn. Gulbjørg Åsmundsdtr. Klemmetsdal pantsatte i 1611 ½ skpd. i Buttedal og 6 lp. i Engelsjordet til Oluf Pharsøns sønn Christoffer Olufsen. I 1635 ble pantet innløst av brukeren Sebjørn Jonsen.

Ca. 1400 eide Frogner prestebol II øyresbol. Derav var I markebol i Søndre Buttedal i 1398 gitt av Håken Opsal for at det skulle holdes bønn for ham, mens resten, 3 øyresbol, var gitt av Jon Bjarnason for at det skulle leses bønner for hans salig kone Gudrun.

Hovedøyklostret eide en part som etter reformasjonen ble inndratt under kronen. Denne parten skyldte i 1557 10 lp., men oppgis senere til 5 lp. I 1659 ble disse 5 lp. pantsatt til Jakob Nilsen Moss, som hadde lånt kongen penger, og i 1672 ble det utstedt skjøte for 25 dlr. til brukeren Nils Sebjørnsen.

I 1673 solgte Mikkel Tranby 2/3 av Dalenga, 3 1/3 lp., til Nils Sebjørnsen Buttedals barn (se ellers under Klemmetsdal).

 

Brukere.

I 1528 nevnes Knut og Auen. Den førstnevnte betalte da 3 huggenbord for våpenvide. I 1557-58 nevnes Elling. Han var trolig ikke identisk med I) Elling Jonsen, som skal ha brukt gården i 21 år - fra ca. 1570. Elling var kirkeverge. Så overtok II) Sivert Guttormsen. Han ble senest i 1608 avløst av III) Halvor. I 1613 ble gården tatt i bruk av IV) Sebjørn Jonsen, g. m. Rønnaug Tronsdtr., d. 1680. Av barn nevnes Nils. Fra senest 1657 ble gården drevet av sønnen V) Nils Sebjørnsen, f. ca. 1634 (?), d. 1692. Han var første gang visstnok gift med en datter av Mikkel Tranby. Annen gang giftet han seg med Kirsten Evensdtr. (søster til Jon Evensen Hval og datter av Karen Gulbrandsdtr., som senere ble gift med Ole Pedersen Huseby), f. ca. 1642, d. 1728. Barn: Nils, Randi (g. m. Markus Bjørnsen Tranby), Even, Sebjørn (til Øvre Mørk), Karen (g. m. I Nils Anstensen Sørsdal, g. m. II Christen Steffensen). Av barna var i hvert fall de tre sistnevnte fra siste ekteskap. I 1669 ble Nils saksøkt av sogneprest Jens Nilsen angående bygselretten til Buttedal. Herr Jens hevdet at det var prestebolet som rådde for bygsla. Presten i Frogner hadde i 1398 fått bl. a. I markebol i Sondre Buttedal, og nå bad saksøkerens fullmektig Nils om å påvise hvor Søndre Buttedal lå. Nils mente at den som stevnet måtte vise hvor denne delen av gården var, ettersom han selv ikke visste det. Mange gamle dokumenter ble lagt fram i retten av begge parter, og det hele ble etter hvert en temmelig vidløftig affære. Nils ble omsider spurt om han ikke ville forlike seg med presten, men han mente det var best saken gikk til doms, for «han (:presten) kan dog intet være foruten trette, for slipper han meg, tar han straks fatt på en annen». Presten ville så vite hva han mente med denne uttalelsen, men Nils svarte at han var stevnet til å svare «til den høye øvrighets stevning og ikke til noen spørsmål». Presten antydet da straff for beskyldningen. Retten kom til slutt fram til at saksøkeren ikke kunne påberope seg bygselretten. Brukeren skulle selv rå for bygsla, og han hadde bare å svare landskyld til prestebolet. Nils Sebjørnsen nøyde seg ikke bare med å føre sine egne rettssaker. I 1671 opptrådte han som fullmektig for Ane sal. Nils Bastiansens og krevde almuen for innestående skriverlønn fra hennes avdøde manns embetstid. Nils Buttedal nevnes som bondelensmann i tida 1671-79. Han arvet 15 lp. i Øksnevoll i 1678. I 1672 hadde han fått skjøte for 25 dlr. på 5 lp. i Buttedal av kongen. Nils gikk i 1679 til sak mot Jon Klemmetsdal angående Dalenga (se Klemmetsdal). Etter hans død fortsatte enka å drive gården, men omkring 1709 overlot hun den til en av sønnene. Ved skiftet etter henne i 1728 var både bruttoformuen og nettoformuen 574 dlr. Blant løsøret nevnes et par bøker, nemlig en gammel kirkebok og «Paradisets urtegaard». I 1709 var en arvepart på 2 ½ lp. salt blitt kjøpt av sønnen, VI) løytnant Even Nilsen, f. omkr. 1670, d. 1717, g. m. Marthe Sophie von Hadeln (datter av oberstløytnant Knud von Hadeln), d. 1740. Han hadde i 1704 sønnen Ole med Kirsti Hieronimusdtr. Even hadde i 1698, da han var korporal, vært innblandet i et slagsmål med Jens Funnesdal. Enka giftet seg i 1720 med VII) løytnant Even Schierling, som trolig brukte gården til 1724, da han fikk bygselbrev på Hårberg. Buttedal ble så overtatt av Even Nilsens brorsønn VIII) Nils Sebjørnsen, f. 1701, d. 1771, g. m. Anne Håkensdtr. Brurberg, f. 1702, d. 1773. Barn: Sebjørn, Even (til Tveiten og Grøstad), Nils (til Øksnevoll), Kirsti (g. m. I Jens Thoresen Berger, g. m. II Iver Helgesen Ringi, senere Åstad, Asker), Kari (g. m. Jakob Borgersen Sørum), Håken (til Nordvestre Sørum), Nils (til Klemmetsdal), Anders, Anne (g. m. Peder Gundersen Sørsdal). Han lånte i 1732 99 dlr. for å innløse en arvepart på 4 lp. som tilhørte hans søster Sibille. I 1737 utstedte han en ny pantobligasjon på 99 dlr., og senere samme året fikk han skjøte på 12 lp. i Buttedal, pluss 1/6 lp. i Dalenga, for 200 dlr. av Christen Steffensen Sørsdal. Nils betalte bare 20 dlr. kontant, mens resten ble stående i gården mot pant. I 1739 og 1741 tok han pantelån på henholdsvis 250 dlr. og 53 dlr. Han kjøpte i 1743 4 lp. 1 remål for 73 dlr. av svogeren Nils Håkensen Asdøl. I 1753 lånte han 350 dlr. for å kvitte seg med gammel gjeld, og i 1769 fikk han skjøte på den siste arveparten i gården for 31 dlr. Nils overlot i 1764 halvparten av gården til sin eldste sønn, og 5 år senere kjøpte den yngste sønnen den andre halvparten. Ved skiftet etter Nils i 1771 nevnes en del løsøre som ble overtatt av sønnen Anders. Av sølv var det 6 små skjeer til 9 dlr., en med bokstavene J.N.S. - K.H.O., en med årstallet 1664, en med inskripsjonen N.T.S. og dessuten et krus til 8 dlr. Det fantes også noen tinngjenstander. Følgende bøker nevnes: Møllers huspostill, en gammel bibel, Kong Fredr. V's bibel, «Den bedendes kjede» og «Katekismies sang». Halvparten av gården var i 1764 blitt kjøpt for 600 dlr. av sønnen IXa) Sebjørn Nilsen, f. 1725, d. 1802, g. m. Marte Andersdtr. Lyngås, f. 1741, d. 1819. Barn: Anne (g. m. Hans Brynildsen Svere), Nils, Anders (til Bråset i Røyken), Kristine (g. m. Ole Hansen Opsal). Han tok straks pantelån på 500 dlr. hos faren. I 1768 innfridde han gammel gjeld med et lån på 400 dlr. Nils Sebjørnsen overlot i 1769 resten av gården for 800 dlr. til sønnen IXb) Anders Nilsen (se Rype). Han tok pantelån på 600 dlr. hos faren i 1771. Året etter foretok han en omplassering av gjelda ved å oppta et l.prior. lån på 500 dlr. Anders solgte i 1773 sin part i gården for 1000 dlr. til broren Sebjørn, som dermed ble eneeier. Anders flyttet til Rype. Sebjørn lånte i 1775 700 dlr. med 2.-prior. pant i Buttedal og 1.-prior. i en part i Lyngås. To år senere tok han 1.-prior. pantelån på 500 dlr. I 1791 utstedte han skjøte på halvdelen av gården for 890 dlr. til sønnen X) Nils Sebjørnsen, f. 1768, d. 1860, g. m. Johanne Pedersdtr. Stokke, Asker, f. 1765, d. 1841. Barn: Anne, Ellen (g. m. Erik Håkensen Hennum), Sørine (g. m. Gunder Nilsen Meren), Marte (g. m. Nils Andersen Bråset, Røyken). I 1800 fikk han også skjøte på den andre halvparten av gården, for 1200 dlr. Han gav foreldrene føderådskontrakt. Nils lånte 400 dlr. ved den siste handelen, og i 1828 tok han 1.-prior. pantelån på 300 spd. Han hadde kjøpt til Utenga av Klemmetsdal i 1810. Ved skiftet etter Johanne Pedersdtr. i 1842 ble gården utlagt til døtrene XIa) Anne Nilsdtr., f. 1796, d. 1869, og XIb) Ellen Nilsdtr., g. m. Erik Håkensen Hennum (se Ne. No. Hennum).

Skiftetaksten på hver halvpart ble satt til 1200 spd. Erik Håkensen tok i 1844 pantelån på 800 spd., som enka økte med 3000 spd. i 1847. I 1855 lånte hun 123 spd. til. Etter Erik Håkensens død ser det ut til at gården ble drevet av sønnen XII) Nils Eriksen, f. 1824, d. 1903, g. m. Petronelle Berntsdtr. Renskog, f. 1818, d. 1854. Barn: Erik, Bernt, Johan, Nils. I 1865 ble et jordstykke på vestsida av Lierelva, Øra, bygslet bort til Erik Hansen Utenga. 1 1869 arvet Nils og broren Hans den del av gården som hadde tilhørt deres tante Anne Nilsdtr. Hans Eriksen døde imidlertid alt i 1873. I slutten av 1870-åra gikk gården konkurs, og den ble dermed solgt ved auksjon og delt.

 

Bnr. 1.

På den delen som hadde tilhørt Ellen Nilsdtr., ble det i 1879 utstedt auksjonsskjøte til Georg Thilesen og Emil Jensen. De solgte i 1880 fra bnr. 2. Resten, bnr. 1, ble like etter overdratt til 1) Erik Nilsen Buttedahl, f. 1847, d. 1909, g. m. Hilda Andersdtr. Nordal, f. 1851, d. 1934. Barn: Nils, Anders, Gunhild, Harald, Petra (g. m. Andreas Hennum), Erik. 1 1912 utstedte enka skjøte til sønnen 2) Anders Buttedahl, f. 1880, d. 1958, g.m. Dora Holmen, f. 1896. Barn: Erik, Marthe (g. m. Emil Moen, Torsrud), Johan. Han hadde en rekke kommunale tillitsverv, således var han i mange år medlem av formannskap og herredsstyre. Anders Buttedahl hadde også tillitsverv i Landbrukslaget og Bondelaget. I 1960 ble bruket overtatt av sønnen 3) Erik Buttedahl, f. 1928.

 

Bnr. 3.

På den delen av gården som opprinnelig hadde tilhørt Anne Nilsdtr., ble det i 1882 utstedt auksjonsskjøte til 1) kirkesanger Erik Berntsen, g. m. Karen, f. 1842, d. 1881. Barn: Bernhard, Paul, Ragnvald. I 1889 ble det gitt auksjonsskjøte til 2) lærer Bernhard Svensen Sørsdal, f. 1857, d. 1955, g. m. Elise Hansdtr. Helgerud, f. 1861, d. 1934. Barn: Sverre, Einar (til Overn-Utenga), Bjarne, Solveig, Olav. I 1893 ble Nebberud, bnr. 5, utskilt. Bnr. 3 ble i 1952 overtatt av sønnen 3) Olav Sørsdal, f. 1901, d. 1972, g. m. Agnes Palmesen, f. 1916. Barn: Ragnhild, Astrid, Trygve. I 1973 overtok sønnen 4) Trygve Sørsdal, f. 1944, g.m. Brit Marie Storberget, f. 1947. Barn: Ann Kristin, Nina.

 

Husmenn

Rinnen.

I 1761 og 1762 nevnes Mads Olsen, f. ca. 1697, d. 1762. Han lånte i 1761 43 dlr. mot pant i løsøret.

 

Buttedalshagen.

Mellom 1797 og 1823 nevnes soldat Jakob Helgesen, f. ca. 1763, g. m. I Berte Ellingsdtr., f. ca. 1761, d. 1822; barn: Kari, Ellen, Amund, Bernt; g. m. II enka Barbro Amundsdtr. Haugerud, f. ca. 1774. Jakob bodde i 1786 på Meren-eie. Så ble plassen trolig overtatt av sønnen Amund Jakobsen, f. 1797, d. 1828 på Buttedal, g. m. I Abigal Hansdtr. fra Asker, f. ca. 1802; barn: Karen; g. m. II Gulbjørg Jakobsdtr. Årkvisla-eie, f. ca. 1737; barn: Anne, Amund.

En plass vi ikke kjenner navnet på, ble mellom 1801 og 1818 brukt av Gulbrand Amundsen, f. ca. 1766, d. 1818, g.m. Kirsti Torgersdtr., f. ca. 1761. Barn: Ole, Amund, Torger. De bodde på Sørsdal-eie i 1800.

Gårdsregister

Innhold