FRYDENLUND

Gårdsregister

Innhold

Frydenlund ligger ved Amtmannsvingen i slett lende. Jordbunnen består av sand- og moldjord. Gården grenser mot fjorden i sør, mot Jensvoll i vest, mot Huseby i nord og mot Huseby og Gilhus i øst.

Gården ble opprinnelig tatt opp som husmannsplass med navnet Furua under Huseby (seinere Østre Furua; Vestre Furua lå under Jensvoll). Plassen nevnes første gang 1650. I 1770 ble plassen skyldsalt fra gården med skyld 4 ½ lp. tg., og fikk da navnet Frydenlund. I 1791 ble 3 lp. av Jensvoll lagt til, og seinest 1816 ytterligere 6 lp. av Jensvoll, slik at skylda utgjorde 13 ½ lp. En liten tomt, Grindestua, seinere bnr. 2, ble skilt ut 1824. Mellom 1886 og 1907 ble ytterligere 6 bruksnr. skilt ut. Det var vesentlig tomter. I 1952 var det 66 bruksnr. i alt.

Helt fra først av har gården hatt samme firkantede tunordning som nå, med hovedbygningen flankert av to lange sidebygninger. Flere hus fantes det ikke den første tida. Sør og øst for hovedbygningen og den østre sidebygningen fins det ennå rester av et parkanlegg. Her synes det også å være spor etter gravhauger. Den store hovedbygningen lier ble satt opp av amtmann Fjeldsted for omkring 180 år sida. De to sidebygningene er omtrent like gamle. Stabburet sto her i 1818.

Gården har hatt laksefiske i fjorden.

Husdyrhold og areal i dag: 3 hester, 30 kuer, 20 høns. 250 mål dyrket

 

Hovedbygningen på Frydenlund, bygd av amtmann Fjeldsted.

 

mark, hvorav omtrent halvparten er eng, resten korn, poteter o. s. v. Eieren har dessuten 400 mål av Myre-skogen på Assida.

Folketall.

         Tjenestefolk Arbeidsfolk Håndverksfolk Andre

1801            7                      5                       0                  4

1865            7                     16                      5                  0

 

Matrikkelgården Frydenlund. - Gnr. 18.

Plassen Furua kunne 1657 fø 2 kuer, 1 sau, 1 geit. 1661: 1 hest, 3 kuer. 1666: Tiende av 2 ½ tn. havre, 10 settinger blandkorn og 10 settinger rug. 1690: Tiende av 7 ½ tn. havre, 5 skjepper blandkorn og 2 ½ skjeppe rug.

Frydenlund opptrer som en matrikkelgård for seg første gang 1820: Skyld 13 ½ lp., derav 9 lp. av Jensvoll og 4 ½ lp. av Huseby. Ingen skog. Laksefiske verd 100 spd. 1838: Matr.nr. 19. Ny skyld 3 dlr. 4 ort 10 skil. 1865: 296 mål åker og dyrket eng på flat mark med vesentlig god jord. En skoghage på 20 mål skikket for dyrking. En lettbrukt og godt dyrket gård. Inntekt av fjordfiske 25-30 spd. Utilstrekkelig havnegang.

Offisielle oppgaver over utsæd og avling.

          Hester Kuer og ungdyr Sauer Utsæd tn. Avling tn.

1820        2                 6                     6            6               24

1865        4                20                    0            7               77

Høyavling 1865 - 400 skpd.

Utsæd av alle slag 1865: ½ tn. hveite, 1 tn. rug, 1 tn. bygg, 4 ½ tn. havre, 10 tn. poteter.

 

Husmenn på Furua.

1) Hans smed 1651. 2) Per Bentsen, f. ca. 1615, d. 1693, nevnes her fra 1652. Han var gift med Marte Knutsdtr., d. 1695. Så overtok sønnen 3) Knut Persen, d. 1699, g. m. Gro Borgersdtr. Enka giftet seg med 4) Hans Amundsen, Jensvoll, som visstnok døde 1730. Alt før den tid. var plassen sikkert overtatt av 5) Mikkel Jensen, f. 1691, d. 1757, g. m. Randi Gulliksdtr., f. 1681, d. 1761. Av barn nevnes Katrine og Eli. (g. m. Per Andersen Sandåker). I 1761 ble festebrev utstedt til 6) Bent Nilsen, g. m. Anne Jakobsdtr. Avgiften var 4 dlr. årlig. Han bygde hus sjøl. Bent var den siste husmannen her. Seinere bodde han på Slemmestad i Røyken.

 

Brukere på Frydenlund.

1)Amtmann Andreas Fjeldsted, f. 1717, d. 1788, g. m. Valdemarethe Gabel, fikk i 1770 skjøte på plassen Furua uten hus for 600 dlr. Fjeldsted satte opp den store velkjente hovedbygningen og de to sidebygningene, og fikk dessuten i stand et hageanlegg rundt husene. Dermed steig verdien av eiendommen til 2500 dlr., som ble taksten ved skiftet etter ham i 1788. Bruttoformuen var da 4476 dlr. og nettoformuen 1604 dlr. Løsøret ble solgt for 1790 dlr. Det omfattet bl. a. en mengde bøker; den trykte katalog over boksamlingen var på 60 sider og kostet 11 dlr. Amtmannen hadde bygd egen kirkestol i Frogner kirke, og den ble verdsatt til 60 dlr. Begravelsen kom på 236 dlr., hvorav 28 ½ dlr. til marmormonument, 28 ½ dlr. til 3 prester, 8 dlr. til bedemennene, 4 dlr. til klokkeren for flor og skilter, 2 dlr. for klokkeringing, 20 dlr. til musikant Hundt for sørgemusikk, 14 dlr. i drikkepenger til kuskene. Resten av summen gikk med til en storartet bevertning. Av barn nevnes: Michael, Mathias, Maria Christine, Karen, Amalia, Waldemarethe Andrea, Abel Johanne. Gården ble overdratt for 2600 dlr. til 2) justisråd og amtmann Herman Lange, f. 1734, d. 1803, g. m. 1. Anna Elisabeth Meyer, f. 1740, d. 1790. G. m. 2. Helene Raben, f. 1760 på Viulstad, d. 1848. Lange krevde synfaring og takst 1797. Hovedbygningen var 51 alen lang og 19 alen bred; den midtre delen var to etasjer høy i en lengde av 25 alen, men for øvrig var bygningen en-etasjes, «av meget betydelig høyde». Det var kostet på den 685 dlr. til bordkledning, gesimser og maling med oljefarge etter 1788. I storstua kunne en se 4 strekkfisker «bestående i jernstenger og bolter med skruer, anvendt med kunst og uten vanziir på den lange og høye vegg til dens styrke og konservasjon, så at den derved er hindret fra å kunne krumme seg». På det østre overværelse var det en grønn glasert steinkamin «av svensk fasong», verd 20 dlr. De to sidebygningene, som begge var 81 alen X 10 alen, var malt med tran og brunrødt. I hagen hadde Lange dyrket opp «6 kvarterer som alle er i beste stand og fremviser i mengde og beste vekst allehånde haveurter, kål, rotter og deslike, samt derudi plantet 58 stk. frukttrær, hvorav nogen alt er fruktbringende, dessuten rips og stikkelsbær, hekker, innhegninger derom, som ved nærværende eiers tiltredelse var forfalne, senere av ham bekostet nyoppsatt og i god stand. Lysthuset forbedret, og en ny nyttig dam eller park (!) i den nordre ende oppgravet og anlagt». Om jordveien heter det at lokkene på østre og vestre side av hovedbygningen i 1788 var grodd til med unyttig kratt, så de ikke kunne brukes til annet enn sauehavn. Nå var det 30 mål åker og eng der. Av Storjordet, 214 favner X 86 favner, hadde to tredjedeler vært uproduktivt fordi det var grodd til med kratt og var vass-sjukt. Nå var det ryddet og grøftet med 218 favner grøfter. Tett ved Jensvoll var det tatt opp 139 favner med grøfter. Skogen ved alleen var 217 favner lang og 44 favner bred. Her hadde Lange dyrket opp noe og ryddet opp i resten, slik at det var blitt bedre havn. Alle forbedringene etter 1788 ble verdsatt til 1657 dlr. På englokka ved stranda fløt det inn ikke bare spån og småflis som de samlet opp «til gjødselens forøkelse», men også så mye stor flis, stubber og stokkender at de samlet alt som trengtes til brensel i kjøkken og bryggerhus for hele året. Verdien av dette var 50 dlr. årlig. Det hørte laks- og ørrettfiske til gården. Husdyrholdet ble anslått til 3 hester og 10 kuer, og utsæden til 15 tn. korn. Taksten ble 5000- 6000 dlr. Ved skiftet etter Lange i 1805 var bruttoformuen 8349 dlr. og nettoformuen 4956 dlr. Blant løsøret som ble solgt for 1931 dlr., fantes følgende sølvsaker: en liten kaffekanne, en tekanne, to avlange kopper, to sukkerfat, to teflasker, et par lysestaker, 4 saltkar med spader, en senepskanne og skje, et lite støp, en punsjeøse, en sukkerstrøskje, en potageskje, 20 spiseskjeer, en forgylt desertskje, et par kniver med sølvskaft, en fløteskje, en sukkerklype og en punsjesil. I forbindelse med skiftet nevnes 4 barn, alle av 1. ekteskap: Thomas Herman, Paul Henning, Barbara Abigael (g. m. presten A. F. Veidemann), Margaretha Elisabeth (g. m. Hans Christian Harbou Selchier). - Året før hadde skipskaptein Christen Thoresen, Tvedestrand, fått skjøte for 6000 dlr. Han måtte betale ytterligere 500 dlr. for odelsskjøte, men fikk igjen hele summen da han s. å. solgte til 3) Niels Rogstad, f. 1750, d. 1808, g. m. Dorthea von Cappelen, f. 1762, d. 1815. Barn: Thor, Karen, Catrine Marie. Han holdt straks en uvanlig grundig synfaring, som viser at det må ha gått bakover den siste tida Lange satt her. Hovedbygningen var temmelig forfallen. Veggene hadde gitt seg, laftene hadde glidd ut og gulvene hadde sunket. Uthus og gjerder var også forfalne. Madame Rogstad innkalte i 1813 drengen Ola Jonsen for forlikskommisjonen fordi han hadde forlatt tjenesten uten oppsigelse. Han svarte at han hadde flere grunner til det, men den viktigste var at han ikke hadde holdt ut lenger, «da kosten var alt for slett, hvorav han endog foreviste kommisjonen en prøve». - Også stykke 4 av Jensvoll, 6 lp., fulgte gården da arvingene solgte i 1816 til 4) fut, seinere amtmann Harboe. Han krevde branntakst i 1818. Den vestre sidebygningen var nå kortet av til 63 alen. Det var satt opp stabbur på 7 ¾ alen X 9 ½ alen, grisehus og badstue eller tørkehus. Ellers var husene de samme. Branntaksten ble 5220 dlr. Harboe solgte i 1841 for 9000 spd. til 5) kjøpmann Søren Capjon, Drammen, f. 1797, d. 1861. Etter at enkefru Petronelle Capjon var død, ble det i 1880 utstedt skjøte til 6) overlærer Morten Kirkgaard Album, Drammen. I 1887 ble gården overdratt til 7) Jakob Apenes, f. 1866 i Glemmen, g. m. Karen Møller, f. 1872 i Ås, d. 1912. Barn: Nicolai. Apenes satte opp ny låvebygning i 1890-åra. Ellers gikk det nok helst bakover med gården i hans tid. I 1915 ble gården overdratt til 8) Thorvald Helmen, f. 1875 i Gran, g. m. Olga Gaarder fra Lynne i Gran, f. 1878. Barn: Gudbrand, (på Lynne i Gran), Ida (g. m. kaptein Hellum), Karen (g. m. Wilh. Engelstad, Lier), Søren (på Gilhus). Helmen satte opp låve, fjøs og stall etter brann i midten av 20-åra. Han forpaktet seinere Gilhus, og gården her ble i 1927 overtatt av 9) Chr. Sønju, som i 1932 overdro gården her til 10) Harald Haugerud, f. 1886 på Alfaset i Ø. Aker, g. m. Inger Huseby, f. 1897 på Romsås, Ø. Aker. Barn: Ragnar, Rolf, Gunvor. Haugerud har grøftet eiendommen, og i 1950 anla han kunstig vanning. Han bruker gården nå.

Gårdsregister

Innhold