GRØSTAD
Grøstad ligger oppe i åssida nord for motorveien Oslo-Drammen på Lierskogen. Høyden over havet er rundt 300 meter, og grunnen består av morenejord.
Gården grenser i øst mot Gravdal, i sør mot Tveiten, i sørvest mot Gjellebekk og ellers mot skogen.
Første ledd i gårdsnavnet er antakelig grøden. - et sted der noe gror, grasflekk i skog eller mellom berg og steiner. Det siste leddet er gno. staðir. Grøstad ble ryddet i vikingtida, og ble todelt i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble gården nedlagt, men i 1588 var den gjenryddet.
Vestre Grøstad (gnr. 149) ble delt i tre bruk ved skyldsetningsforretning 27/6 1846. Bruk I fikk en skyld på 1 daler 1 ort 12 skil., mens bruk II og III ble skyldsatt til henholdsvis 4 ort 20 skil. og 1 ort 15 skil. Halvparten av bruk II ble i 1861 lagt stil bruk I, som fikk bnr. 1. Bnr. 4, 1 ort 9 skil., ble skilt ut fra bnr. 1 24/6 1873. Samme dato ble en like stort part skyldsa,tt fra, og den ble slått sammen med en part på 20 skil., skilt ut fra bnr. 1 15 / 8 1874, til bnr. 5. 24 / 6 1873 ble også bnr. 6 (et skogstykke på 1,12 mark) og bnr. 7 (0,56 mark) skyldratt fra hovedbølet. Bnr. 8 (0,49 mark) og bnr. 9 (0,78 mark) ble skilt ut fra bnr. 1 henholdsvis 15/8 1874 og 27/12 1895. Bruk II ble delt i to like store deler 28/6 1851. Den ene halvparten gikk som nevnt inn i bruk I, mens den andre delen fikk bnr. 2. Bruk III tilsvarer bnr. 3. Det var 8 bruksnr. på Vestre Grøstad i 1886, 9 i 1904 og l l i 1976.
Fra Østre Grøstad (gnr. 150) ble en part på 2 lp., senere bnr. 5, skilt ut 2/7 1772. Samme året ble plassen Langeland solgt fra, men den ble kjøpt til gården igjen i 1788. I 1821 ble Langeland, senere bnr. 2, solgt fra hovedbølet igjen og fikk en skyld på ¾ lp. Mesteparten av skogen, 11/28 lp. eller 2 ort 6 skil., ble skilt ut i 1823, og fikk senere bnr. 1. Resten av hovedbølet ble 6/8 1869 delt i to bruk, nemlig bnr. 3, 1 daler 1 ort 22 skil., og bnr. 4, 1 daler 1 art 23 skil. Storjordet, bnr. 7, ble 17/11 1914 skilt ut fra bnr. 4 med skyld 1,12 mark. Det var 5 bruksnr. på Østre Grøstad både i 1886 og i 1904, og 10 i 1976.
Gamle hus. Uthuset på bnr. 2 på Vestre Grøstad ble satt opp omkring 1890. Stuebygningen her skal være fra ca. 1860.
Husmannsplasser. Grøstadbråtan ble tatt opp i Grøstadmarka under Vestre Grøstad før 1850, og ble nedlagt like etter hundreårsskiftet. Langeland, under Østre Grøstad, var tatt opp ved Tømte i 1766. Denne plassen ble selvstendig bruk i 1772, men ble i 1788 kjøpt til gården igjen. En husmann som nevnes i 1801, bodde trolig her. Langeland ble i 1821 solgt fra gården med skyld ¾ lp., og fikk senere bnr. 2. Grønland nevnes under Østre Grøstad første gang i 1865. Denne plassen ble nedlagt i åra like før 1900. Grønlandsløkka, bnr. 6, ble skyldsatt fra bnr. 4 5 / 8 1908.
Areal og husdyrhold idag. Vestre Grøstad, gnr. 149, bnr. 1 og 3: 50 mål dyrket mark - hovedsakelig eng. 200 mål skog. 1 hest, 8-10 kuer og omkring 20 ungdyr. Vestre Grøstad, gnr. 149, bnr. 2 og 8: 38 mål dyrket mark - eng, korn, poteter og kålrot. 70 mål skog. 5 kuer og 2 kviger. Vestre Gøstad, gnr. 149, bnr. 4: 30 mål dyrket mark. 20 målskog. Vestre Grøstad, gnr. 149, bnr. 5 + gnr. 150, bnr.7: 90 mål dyrket mark - poteter, korn, eng og kålrot. 35 mål skog. 9 foringsdyr og 4-5 griser. Østre Grøstad, gnr. 150, bnr. 3 og 5 + gnr. 149, bnr. 6, 7 og 9 + Tveiten, gnr. 162, bnr. 15: 140 mål dyrket mark - eng, korn og poteter. 250 mål skog. 18 foringsdyr. Det ble slutt med melkekuer i 1972. Langeland, gnr. 150, bnr. 2 + Hennum, gnr. 144 bnr. 3 + Onstad, gnr. 152, bnr. 7 og 11 + Tømte, gnr. 153, bnr. 1, 2, 3, 4, 7 og 8 + Bø, gnr. 155, bnr. 20: 150 mål dyrket mark - eng, korn og poteter 540 mål skog. Noen ungdyr. Det ble slutt med melkekuer i 1969.
Folketall.
