HALLINGSTAD

Gårdsregister

Innhold

Hallingstad ligger i hellende lende sør for Stustad, ca. 220 meter over havet. Jordsmonnet består av sandmold.

Gården grenser i sør og øst stort sett mot skogen, i vest mot Hårberg og Lyngås og i nord mot Stustad og Haugerud. Dessuten har et jordstykke ved Lierelva fra gammelt av hørt til gården. Det brukes nå under Lamyra.

Gårdsnavnet kan komme av gno. Haldingstaðir, hvor første ledd er mannsnavnet Haldingr. Hallingstad ble ryddet i vikingtida.

I 1833 ble plassen Fanterud og den nordre del av enga Gruebråtan, tilsammen 1 ort 5 skil., solgt fra som eget bruk, det senere bnr. 3. To holmer ved Lierelva, bnr. 2, ble 16/6 1839 skilt ut fra bnr. 1 med skyld 2 ort 16 skil. Bnr. 4, 0,63 mark, ble skyldsatt fra bnr. I 29/7 1876. Ved skyldsetningsforretning 10/6 1893 ble Kirkeenga, 0,34 mark, skilt ut som bnr. 5. Langenga, 0,63 mark, ble skilt ut som bnr. 9 13/9 1904. 26/8 1909 ble Hallingstadskogen, bnr. 13, skyldsatt til 1,50 mark. Det var 4 bruksnr. på Hallingstad i 1886, 7 i 1904 og 42 ca. 1970.

Gamle hus. Stuebygningene på bnr. 1 og bnr. 4 og 5 er gamle.

I 1701 nevnes Hallingstad gruve som lå under Dikemark Jernverk.

Husmannsplasser. Fanterud nevnes første gang i 1826, men var kanskje tatt opp før 1801. Denne plassen m.m. ble solgt fra gården i 1833 (se ovenfor). Hagen var tatt opp i 1854. Langengstua og Midten var tatt opp i 1865.

Areal og husdyrhold i dag. Hallingstad, gnr. 148, bnr. 1: 50 mål dyrket mark - eng. 6 kuer, 6 ungdyr og 20 høner. Hallingstad, gnr. 148, bnr. 4 og 5: 36 mål dyrket mark.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

Andre

1801

5

1

5

1

2

  

1865

6

  

10

7

2

4

 

 

Matrikkelgården Hallingstad. Gnr. 148.

Hallingstad var halvgård i 1665. - I gammelnorsk tid var gården trolig på 6 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 10 lp. tunge. 1723: Matr. nr. 141. Sand- og steinurjord. Skylda ble foreslått forhøyet med 2 lp. 1739: (Ingen skog) bare åker og enger. 1803: Skog til brenneved og gjerdefang. 1 plass. 1820: Skog til gjerdefang og brensel. Et lite fiskeri i elva verd 10 spd. 1838: Nytt matr. nr. 153, ny skyld 2 daler 4 ort 14 skil. 1865: 131 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark, derav 76 mål med tålelig jord på bnr. 1, 25 mål med vesentlig god jord på bnr. 2 og 30 mål med dårlig jord på bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Omtrent 20 mål dyrkbar jord på bnr. 1, Dels besværlig, dels tålelig atkomst, dels lette, dels tålelige driftsvilkår og gården er måtelig dyrket. Fiske til .bnr. 2 gir inntekt på 14 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1723

1

  

5

  

3

5 ½

16 7/8

1803

2

  

7

  

5

6

30

1820

2

  

4

  

4

4

12

1865

1

  

8

  

2

5 ¾

41 ½

Høyavling 1723 - 8 lass, 1865 - 116 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

1

4

5

1

Bnr. 3

1

5

3

2

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

1/8

1

4

¼

12

Langengstua, plass

    

1/8

    

1

Midten, plass

          

1

Hagen, plass

    

1/8

    

2

Bnr. 3

1/8

  

½

2

¼

5

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 6 øyresbol. I 1624 og senere tilhørte hele skylda, dvs. 10 lp., Lier prestebol. Brukeren Erik Olsen fikk kongeskjøte for 600 spd. i 1823.

 

Brukere.

Hallingstad var prestegård til Tranby kirke fra senest 1624. Første gang i 1656 nevnes Jon Syversen. Presteenka stevnet ham da for retten for skyldig landskyld for 2 år, tredjeårstake, tiendekorn, skatter og prestelige rettigheter. Jon møtte ikke og måtte betale bot. Han ble trolig etterfulgt av sønnen (?) Syver (Sigvard?), som i 1665 ble stevnet for retten for skyldig landskyld for 1663. Han var gift med en datter av Jon Lyngås. Første gang i 1675 nevnes I) Erik, d. 1718, som bruker. Han var trolig gift med Anne, f.ca. 1649, d. 1722. 9 barn nevnes, men minst 4 av disse døde tidlig. Vi kjenner navnene på følgende barn: Lars, Jakob, Mikkel, Berte (g.m. Mikkel Larsen Rype) og Henrik (døde som liten). Så overtok sønnen II) Jakob Eriksen, f. 1686, d. 1756, g.m. Eli Jensdtr. Kjenner, d. 1746. Barn: Erik, Jens (til Brensrud i Asker), Anne, Ole (til Stein), Lars (til Gutteholmen), Mari. Han lånte korn for 1 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig. Ved skiftet etter Eli Jensdtr. i 1746 var bruttoformuen 134 dlr. og nettoformuen 108 dlr. Av husdyr var det 2 hester, 10 storfe, 9 sauer og 1 gris. Om kvelden den 2. august 1749 brant nattstua eller sengestua ned. Den ble antent av gnister fra skorsteinen på dagligstua. Ilden tok fort overhånd, slik at bare en del av soldatmunderingen ble reddet. I nattstua hadde Jakob sine beste klær og eiendeler. I 1755 ble det utstedt bygselbrev til sønnen III) Erik Jakobsen, f. 1723, d. 1796, g.m. Margrete Olsdtr. Torsrud, f.ca. 1729, d. 1813. Barn:, Jakob, Eli, Ole, Berte (g.m. Erik Olsen Østre Rød), Marte. P.g.a. «tiltagende alderdom og skrøbelighet» anmodet Erik i 1791 om at gården ble bygslet til hans eldste sønn. I bygselbrevet anfører sognepresten «at da faderen altid har vist seg som en rettskaffen, flittig og arbeidsom mann, og denne hans sønn giver det beste håp om at ville trede i sin brave faders fotspor», så har han ikke kunnet annet enn å innvilge denne anmodning. Gården ble dermed overtatt av IV) Jakob Eriksen, f. 1756, d. 1830, g.m. Marte Mathiasdtr. Brensrud, Asker, f.ca. 1761, d. 1832. Barn: Marte (se nedenfor). I 1820 opplot han bygsla for svigersønnen V) Erik Olsen, f.ca. 1795, d. 1848 på Stabekk, g.m. Marte Jakobsdtr., f. 1794, d. 1874. Barn: Erik, Ole, Jakob, Martin, Jens. Erik fikk kongeskjøte på gården for 600 spd. i 1823, og tok da pantelån for hele kjøpesummen. Han fikk vanskeligheter med forpliktelsene og måtte i 1833 selge fra 1 ort 5 skil. (bnr. 3). Året etter økte han pantegjelda med 52 spd. De økonomiske vanskelighetene ble stadig større, og i 1838 så han seg nødt til å selge fra to holmer ved elva (bnr. 2). I 1839 overdro han to enger på vestsida av Svangstrandveien for 450 spd. til Andreas Sørensen Gutteholmen, som senere samme året solgte videre for samme pris til VI) Asle Larsen Stabekk (se der). Like før hadde han kjøpt resten av Erik Olsens eiendom for 904 spd. Erik fikk til gjengjeld skjøte på Asles del av Stabekk. Asle lånte 53 spd. i 1845. To år senere utstedte han skjøte for 1364 spd. og livøre til VII) Helge Gulbrandsen, Drammen, g.m. Anne Simensdtr. Han tok 2.-prior. pantelån på 1064 spd. Enka giftet seg i 1850 med VIII) Jørgen Knutsen Opsal, f. 1817. Barn: Karen Olava, Martin. I 1854 solgte han for 800 spd. til IX) Andreas Eriksen Nordal, f. 1805 på Kongsberg, d. 1884, g.m. Dorte Trulsdtr., f. 1805 i Modum, d. 1884. Barn: Berte Karine (g.m. Peder Hansen Torsrud), Sille (g.m. Lars Hansen Hennum), Truls, Helene, Karen Marie (g.m. Ellef Toresen Tveiten). I 1876 overdro han til sønnen X) Truls Andreassen, f. 1840 på Nordal, d. 1911, g.m. I Trine Mathea Toresdtr. Tveiten, f. 1848, d. 1896; barn: Andreas, Thora, Fredrik (se Funnesdal), Hilda Dorthea (g.m. Gustav Andreas Vestern, Norderhov), Hans (til Funnesdal), Maren Johanne; g.m. II enka Maren Kristoffersen, Drammen. Han utstedte i 1903 skjøte til XI) Margit K. Fauske, f. 1878, som var gift med Ingvald Olsen Fauske, f. 1877. Barn: Ingvald, Olaug, Erik. I 1907 solgte hun til XII) Syver S. Sæterbraaten. I 1920 ble det utstedt skjøte til XIII) Karl Engeland fra Sogndal, Sogn, f. 1883, d. 1951. Han solgte i 1951 til nevøen XIV) Olav England, f. 1909, g.m. Astrid Karine Ramm fra Ramnes, f. 1907. Barn: Gjertrud Helene, Ingvar Hermund.

 

Bnr. 3.

I 1833 solgte Erik Olsen plassen Fanterud og den nordre del av enga Gruebråtan for 300 spd. til 1) Gulbrand Simensen, som i 1838 solgte for samme pris til 2) Ingebret Helgesen (se Nedre Stabekk). I 1848 kjøpte han en del av Nedre Stabekk av 3) Jens Jensen Stabekk (se der), som samtidig fikk skjøte på dette bruket for 300 spd. I 1851 lånte han 250 spd., og i 1853 steg gjelda til 330 spd. Han utstedte i 1856 skjøte for 200 spd. til 4) Helle Svensdtr. (datter av Sven Bentsen Østre Haugerud), f. 1833. Hun tok pantelån på 200 spd. I 1903 ble det utstedt auksjonsskjøte til 5) Hans Larsen Hennum, som i 1912 solgte til 6) Karl Olaus Kristiansen, g.m. Susanna Syvertsen. Han overdro i 1932 til 7) Kristian Kristensen, g.m. Sofie. I 1935 utstedte han skjøte til 8) Ludvig Braathen, g.m. Solveig. Han solgte i 1940 til 9) Martin Kristiansen Braathen (sønn av nr. 6 Karl O. Kristiansen), f. 1893. Bruket eies nå av trafikkflyver Jens H. Frogner.

 

Bnr. 4.

I 1880 solgte Andreas Eriksen bnr. 4 til 1) Jens Bårdsen, som i 1893 utstedte skjøte til 2) Ole H. Funnesdal (se der). Året etter overdro han til 3) Lars Hansen, f. 1846 på Kroft, g.m. Anne Marie Hansdtr. Egge, f. 1872. Barn: Hans, Helga Elise, Johan, Anne Lovise. I 1894 kjøpte han også Kirkeenga, bnr. 5. I 1913 solgte han til 4) Nils S. Vindfald, som i 1918 udstedte skjøte til 5) Erling Knutsen, f. 1894, g.m. Josefine Larsen, Stokke, f. 1889, d. 1951. Barn: Alfhild, Marie, Hjørdis, Arvid. I 1960 overtok sønnen 6) Arvid Knutsen, f. 1922, g.m. Randi Svensen, f. 1926. Barn: Øyvind, Marit Jorun, Jan, Hanne.

 

Husmenn.

Fanterud.

Erik Rasmussen, f.ca. 1743, d. 1809, som nevnes på Hallingstadeie første gang i 1771, bodde trolig her. Han var gift med Sigrid Larsdtr., f.ca. 1747. Barn: Anne (g.m. Simen Jensen Ulven, senere Kroft), Lanne, Iver (til Onstad), Ole, Peder. Erik døde på Hallingstadeie. I 1826 var det skifte på Fanterud etter Anne Ellefsdtr., f.ca. 1787, d. 1826, g.m. Anders Olsen, f.ca. 1799. Anders giftet seg annen gang med Kari Larsdtr. Tranby, f.ca. 1792. Barn: Andreas.

 

Hagen.

I 1854 ble det utstedt husmannskontrakt til Ole Ingebretsen, f.ca. 1796, g.m. Anne Andersdtr., f.ca. 1793, d. 1863. Barn: Magnus. I 1875 var det trolig denne plassen som ble brukt av sønnen Magnus Olsen, f. 1831 på Tranby-eie, g.m. Mari Pedersdtr., f.ca. 1818 i Sverige. Magnus nevnes både som steinhogger og skomaker. Han bodde på Hallingstad ennå i 1900, men hadde da understøttelse av fattigkassen.

 

Langengstua.

I 1856 giftet enkemannen Ole Olsen, f.ca. 1795 i Sylling, d. 1876, seg med Andrine Hansdtr. Holtsmarkeie, f.ca. 1823, d. 1885. Barn: Hans. I 1875 opplyses det at Ole var sinnssyk og at han hadde full understøttelse av fattigkassen. Både Ole og Andrine døde på Hallingstadeie.

 

Midten.

I 1865 ble denne plassen brukt av Nils Eriksen, f.ca. 1827 i Sverige, g.m. Lene Andersdtr. Overn-Utenga, f. 1822, d. 1873. Barn: Edvard, Anders. De nevnes på Haugerud i 1858. Nils bodde på Hallingstadeie ennå i 1875.

Gårdsregister

Innhold