HUSEBY

Gårdsregister

Innhold

Huseby ligger på leirblandet sandjord på sletta nordøst for Amtmannsvingen, mellom elva og Ringeriksveien; Osloveien og Kjeldstadveien går over gården.

Grensene for gården er blitt fullstendig forandret i løpet av de siste par hundre åra, dels ved at plasser er skilt fra gården som særskilte matrikkelgårder, og dels ved at jord av. andre gårder er lagt til. Men vi kan konstatere at gården nådde ned til fjorden i sør, til Jensvoll og Kjelstad i vest, og til Åby og Linnes i nord. I øst fulgte delet stort sett elva, men gården hadde også noe jord på den andre sida av elva. I sørøst grenset gården til Møysund og Gilhus. Det ser ut til at skogstrekninger har skilt gårdene fra hverandre. I 1412 ble delet mellom Huseby og gårdene omkring gått opp, men brevet om dette er ikke bevart. Da Ringeriksveien var bygd 1780, ble det fastsatt at den skulle danne dele mellom Huseby og Gilhus på den ene side og Frydenlund på den annen.

Huseby og Linnes ble trolig ryddet som en gård i eldre jernalder med navnet Linnes. I yngre jernalder ble så gården tre-delt. Den delen der husene lå, fikk navnet Huseby (gno. Hùsabyr - gård med hus, bebyggelse), mens den nordre delen ble kalt Nordre eller Vestre Linnes og den søndre delen Søndre Linnes. I gammelnorsk tid ble muligens Mosarud og Hvitbank ryddet, og likeså kanskje en gård med navnet Sporevoll. I tilfelle disse gårdene er så gamle, ble de nedlagt etter Mannedauen og lagt inn under Huseby. Sporevoll, som ser ut til å ha ligget ved fjorden i nærheten av Jensvoll, er ikke nevnt etter 1450.

Gården ble delt i Søndre og Nordre Huseby i midten av 1650-åra. Fra Søndre Huseby ble Hvitbank med skyld 5 lp. frasolgt i 1797, og i 1806 og 1807 ble følgende skyldsatt og frasolgt: Haga (se der), 2 1p., Mosarud (se der), 3 lp., Elvelokka, Knarenga, Smedjordet og Hestebråtan, 5 ½ lp; det sistnevnte bruket, som altså besto av 4 jorder, lå på begge sider av elva, og kjernen i det bruket ble det seinere såkalte Tandberg-Huseby. I 1837 ble 3/8 av Nordre Huseby lagt til Søndre Huseby. Året etter ble Klokkersanden skilt ut med skyld 12 skil. og lagt til de seinere bnr. 4 og 5. Ved utskilling av de seinere bnr. 2 og 10 i 1844 og ved utskilling av ennå et bruk i 1846 ble bruket redusert til vel halvparten, skyld 5 dlr. 4 ort. Dette bruket har bnr. 1, og ble for oftest kalt Grauer-Huseby, etter en bruker. Bærø, skyld 7 mark, ble skilt ut herfra 1917.

Fra Nordre Huseby ble plassen Furua solgt 1770 og skyldsatt til 4 ½ lp. under navnet Frydenlund (se der). Plassen Holta og jordet Storenga, 5 lp., ble frasolgt 1809 og lagt til Nordre Linnes, og 1831 gikk det samme veien med Bleikevollen, 4 ort 14 skil. 3/8 av bruket ble som nevnt lagt til Søndre Huseby 1837. På samme tid ble Homleskauen ved elva nordafor gården skilt ut med skyld 2 ort 9 skil., og har seinere vært eget bruk, bnr. 8. Bråtaløkka, 3 ort 4 skil., seinere bnr. 7, ble solgt fra s. å. og snart slått sammen med Nygård av Søndre Linnes; begge deler kom under Tandberg-Huseby, bnr. 12, 1874. Også Hestebråtan og plassen Stokke på østsida av elva ble solgt fra 1837. Støkke har gått inn i Ødegården, mens Hestebråtan har vært sjølstendig bruk seinere, bnr. 6. Endelig ble nedre Homleskauen og Klokkersanden, 1 dlr. 1 ort 7 skil.,solgt fra 1837 og straks slått sammen med Klokkersanden av Søndre Huseby, og i 1839 med Knarenga (se nedafor). Det bruket som derved oppsto, ble delt i bnr. 4 og 5 i 1853,

 

Den gamle hovedbygningen frå Grauer-Huseby (Søndre Huseby), bygd av amtmann Collett i 1808-1810, og nedbrent 1893. Fotografiet er trolig tatt av akvarell fra 1907 av Henrik Backer, som må ha hatt et eldre maleri som forbilde.

 

og er gått inn i Ødegården. Nordre Huseby fikk bnr. 3, og ble for oftest kalt Renskog-Huseby.

Fra det bruket som besto av Elvelokka, Knarenga, Smedjordet og

Hestebråtan, ble følgende skilt ut 1839: Knarenga, 1 ort 20 skil., seinere lagt under Ødegården, Smedjordet, 3 ort 15 skil., lagt til Nordre Huseby, og Hestebråtan på østsida av elva, 1 ort 20 skil., seinere under Søndre Linnes. Til det som var igjen, bnr. 12, ble Møysund og bnr. 7 av Huseby lagt, og bruket ble gjerne kalt Tandberg-Huseby etter en bruker.

Tunordningen på Nordre Huseby har vært helt uregelmessig så så langt tilbake en kan få vite noe om den. På Søndre Huseby og Tandberg-Huseby har det derimot vært firkantet tunordning fra gammelt av.

Av gamle hus minnes ennå hovedbygningen på Grauer-Huseby. Den var bygd av fut, seinere amtmann Collet, og den brente ned i 1893. Da de grov ut kjelleren til den nye bygningen, traff de godt og vel en meter nedi på gamle hvelv. Det luktet vondt nedi der, forteller Albert Opsahl, og de støtte også på bein som far hans mente var folkebein; han grov dem ned på kjerkegården. Dette må vel ha vært rester av det gamle Huseby kapell, som altså har ligget her. - Hovedbygningen på Nordre Huseby er trolig bygd på slutten av 1700-tallet. Midtpartiet av hovedbygningen på Tandberg-Huseby er satt opp i begynnelsen av 1800-tallet, mens de to sidebygningene, og de to fløyene på hovedbygningen ble bygd til omkring midten av hundreåret. Husene på Hestebråtan var uforandret fra 1837, da de nåværende brukeres bestefar kom dit, inntil 1953, da den gamle låvebygningen ble revet.

Minner fra gammel tid har de på Huseby også i de to svære gravhaugene, hvorav Søndre og Nordre Huseby har hver sin på tunet. Mellom den nordre gravhaugen og Oslo-veien ligger det en gammel brønn; i gamle dager brukte Drammens-borgerne å ta søndagsturer hit for å drikke av denne brønnen som skulle være helsebringende.

Innmarka lå på begynnelsen av 1700-tallet delvis i sameie. Det var tvist mellom brukerne angående bruken av sameie-enga Storenga i 1716, men striden ble bilagt. I 1720 var det strid om Knarenga som tilhørte begge brukerne. Erik Gilhus vitnet om sameie 30 år tilbake, og den tid han bodde på Huseby, fra 1702, brukte oppsitterne enga sammen og høyet ble kjørt inn i engeladen til felles bruk.

Det fantes før skog flere steder på gården der det nå er dyrket mark over alt. Bl. a. viser et kart fra 1827 dette. Ennå kan folk huske at det var skog mellom Huseby og Haga.

I 1662 fikk eierne av Huseby tingsvitne om at Solli hadde vært brukt til setermark for Huseby i minst 40 år. Engebret Heljesen hadde ryddet en plass her i 1650-åra, og stedet som før hette Huseby-setra, ble etter det kalt Solli. 1 1665 ble plassen satt i landskyld, 5 lp. Samtidig ble det slått fast at ingen skulle hindre brukerne på Huseby fra å havne her så lenge ingen andre beviste sin hjemmel. 1 1669 avgjorde retten at Solli lå i Asker. - Det falt seinere en dom som frakjente brukerne på Huseby rettighetene her, men de fortsatte å havne mot avgift. Soknepresten i Asker stevnet i 1702 brukerne på Huseby for resterende seterleie. Den gamle dommen ble lagt fram, og de måtte gå med på å flytte fra setra om det ble for lite havn for både deres og eierens krøtter. Etter det måtte brukerne på Huseby trolig snart se seg om etter ny seterhavn. I 1716 ser vi at kapellan Sverdrup på Huseby hadde seterbu i Enger-marka, så han leidde vel seterhavn der på den tid.

Gården hadde rett til laksefiske i fjorden og elva. 1 1553 falt det dom i en tvist mellom Huseby og Søndre Linnes, og da fikk de to gårdene sine fiskesteder fastsatt.

Husmannsplasser. Om plassene Hvitbank, Haga og Mosarud, se dise gårdene. Om plassen Furua, se Frydenlund. Støkke var tatt opp under Nordre Huseby 1665, på østsida av elva der den gjør en skarp sving østover sønnafor Sørum. Den ble frasolgt som småbruk 1837. Bilett var tatt opp under Nordre Huseby 1725, ble lagt under Søndre Huseby 1837, og var trolig nedlagt som plass da. Bråtan eller Bråtaløkka var tatt opp under Nordre Huseby i nærheten av elva ca. 1725, og ble solgt fra 1837; nå ligger plassen under Tandberg-Huseby som innmark, bnr. 7. Bråtan hette også en plass som var tatt opp under Søndre Huseby 1855. Den ble nedlagt mellom 1865 og 1875, og sikkert lagt til innmarka. Holta var tatt opp under Nordre Huseby 1760 ved Viulstadelva rett østafor Åbykrysset. Plassen ble solgt 1809 sammen med Storenga og lagt til Nordre Linnes. Kjørut nevnes i tida 1737- 1765 under Nordre Huseby.

Husdyrhold og areal i dag. Søndre Huseby, gnr. 21, bnr. 1: 2 hester, 38 kuer, 6 griser, 20-30 høns. 300 mål dyrket mark, derav 10 mål frukthage, 80 mål åker, 80 mål eng, 30 mål poteter, 20 mål rotfrukter og resten grønnsaker. Nordre Huseby, gnr. 21, bnr. 3, gnr. 111, bnr. 4: 2 hester, 3 voksne kuer og 3 ungdyr, 18 fôringsokser, 30 slaktegriser; 200 høns. 150 mål dyrket mark, derav 3 mål kulturbeite, 6 mål frukthage, 45 mål åker, 15 mål eng, 14 mål poteter, 3 mål rotfrukter, resten grønnsaker. Skog ca. 100 mål ved Garsjø (gnr. 65, bnr. 3, gnr. 68, bnr. 30, gnr. 70, bnr. 5). Tandberg-Huseby, gnr. 20, bnr. 1, gnr. 21, bnr. 7, 12, gnr. 112, bnr. 2: 4 hester, 30 kuer, 2-10 griser, 20 høns. 265 mål dyrket mark, derav 60 mål havn, 3 mål frukthage, 35 mål åker, 80- 90 mål eng, 30- 40 mål poteter, ca. 20 mål rotfrukter, resten grønnsaker. Hestebråtan, gnr. 21, bnr. 6, gnr. 19, bnr. 9: 2 hester, 3 kuer, 2 ungdyr, 4 høns. 88 mål dyrket og 7 mål udyrket mark. 8 mål grønnsaker, 22 mål åker, 5 mål poteter, resten eng. Homleskauen, gnr. 21, bnr. 8, 9, 10, 24, gnr. 25, bnr. 3, gnr. 111, bnr. 13: 2 hester, 2 kuer, 5 griser, 20 høns. 100 mål dyrket mark, derav 6 mål frukthage, 5 mål eng, 2 mål poteter, 2 mål rotfrukter, resten grønnsaker.

Folketall.

1760.             Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn

På gården                 4                             10

På plassene             10                            42

         Bondefolk Tj.folk Husm.folk Håndv.-folk Arb.folk Andre

1801           0              7              13                   1                10            4

1865          16            18              3                   26               19            0

 

Matrikkelgården Huseby. - Gnr. 21.

I 1400 var gården på 8 markebol (64 øyresbol), og landskylda ble betalt med 8 hefselder smør og 3 mark forne. Fullgård 1577 og seinere, likesom i gammelnorsk tid. I 1647 og seinere var skylda 3 skpd. Kvegskatt 1657 av 4 hester, 12 kuer, 14 ungdyr, 10 sauer og 4 svin. 1661: Skog til gjerdefang og litt til brensel. Skylda foreslås forhøyet. 1666: Tiende av 55 tn. havre, 15 tn. blandkorn, 5 settinger hveite, 2 tn. Rug og 80 brugder lin. Ryttergårdsbesiktelse 1681: Åker og eng upåklagelig og i god hevd. Ingen skog. Ryttergårdsbesiktelse 1689/-91: 7 hester, 20 kuer, 8 ungdyr, 15 sauer og 6 griser. Utsæd 32 tn. havre. Høyavling 100 sommerlass. 4 drenger på gården. 1723: Matr.nr. 12. Skylda foreslått satt opp 2 skpd. Litt laksefiske, «ansettes» til 5 lp. 5 husmenn, sår 13 tn. havre. Ryttergårdsbesiktelse 1727: Underoffiserskvarter. Utsæd 50 tn. havre, 3 tn. blandkorn. Høyavling 100 sommerlass. Husdyr: 6 hester, 24 fe med stort og smått, 16 sauer. Ingen skog. Noe Laksefiske. 7 husmannsplasser, sår 8 tn. havre. 1739: Ingen skog. 1803: Laksefiske. 3 husmannsplasser. 1820: Laksefiske og annet fiske. Ingen skog. (Frydenlund er eget matr.nr.). 1838: Nytt nr. 22, ny skyld 20 dlr. 8 skil. (Også Hvitbank med Haga og Mosarud har fått egne matr.nr.). 1865: 1125 mål åker og dyrket eng på flat mark med god jord, hvorav 415 mål på Søndre Huseby, 140 mål på Nordre Huseby, 33 mål på Støkke, 50 mål på Hestebråtan, 43 mål på nedre Homleskauen, bnr. 5, 50 mål på Knarenga, bnr. 4, 75 mål på Bråteløkka, bnr. 7, 29 mål på Homleskauen, bnr. 8, 85 mål på bnr. 10, 100 mål på bnr. 2, 69 mål på Tandberg-Huseby, bnr. 12, og 36 mål på Hestebråtan, som kom under S. Linnes. Gården var lettbrukt og godt dyrket. Ingen havn eller skog nevnt. Fjord-og elvefiske.

Offisielle, oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom, 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

4

18

 

12

16

36

105

1723

5

 

24

 

10

40 ½

165

1760

6

 

18

 

18

23

93

1803

11

 

45

 

21

47

235

1820

10

 

39

 

14

36 ½

182 ½

1865

13

 

66

 

5

50

514

Høyavling 1723 - 70 lass

     - » -         1760 – 100 »

     - » -         1865 - 1240 skpd.

Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.

Husdyrhold og utsæd av alle slag på hvest bruk.

 

Bnr.

Hester

Kuer

Sauer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter

         

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

S. Huseby

1

6

24

0

3

4

6

6

25

N. Huseby

3

2

12

0

1

½

2

2

10

Støkke

 

0

2

0

¼

0

½

1

2

Hestebråtan

6

1

3

0

¼

¼

½

1

8

Nedre Homleskauen

5

0

4

0

1/8

1/8

½

1 ½

4

Knarenga

4

0

3

2

1/8

¼

½

1

3

Bråteløkka

7

1

5

0

¼

¼

1

2

4

Homleskauen

8

0

2

3

0

0

½

½

3

 

10

1

5

0

½

½

1 ¼

1

4

 

2

1

4

0

½

½

1

3 ½

5

Tandberg- Huseby

12

1

4

0

½

½

1

1

5

Hestebråtan, seinere u. S. Linnes

 

0

3

0

¼

¼

0

½

3

 

 

Eiere.

Hele gården, 8 markebol, lå under bispestolen i 1400, og var sikkert geistlig gods fra den første kristne tida. Ved reformasjonen ble godset her som det øvrige bispegodset i Lier inndratt under kronen, og i 1538 var det høvedsmannen på Akershus, Peder Hansen, som utstedte bygselbrev. I 1561 fikk Eiler Markvardssøn brev av kongen på landskylda av Huseby, 6 ½ tn. korn, «dog så at han skal la seg bruke på vårt slott Akershus og annensteds i vår tjeneste hvor og når vår lensmann der sammesteds ham tilsier». I 1572 fikk Christen Munk, «vår embetsmann på vårt slott Aker», brev av kongen på Huseby kvitt og fritt, «dog så at han derimot skal forsørge vår stod (hopper), foler og føll for vårt slott Aker med nødtørftig for». Mikkel Nilsen på Huseby søkte i 1616 om å få makeskiftet til seg Huseby, og det underliggende Gilhus fra kronen mot å avstå Håkenstad og Berger på Hadeland og Plogstad i Ullensaker. For å få sitt ønske oppfylt måtte han også avstå Stokke i Røyken og Rud på Nesodden. Kongen fikk dermed 5 ¾ skpd., mens Mikkel Nilsen fikk igjen 4 skpd. Men i brevet nevnes det at inntektene av laksefisket og rusestedene på det godset som Mikkel Nilsen fikk, oppveide at det var mindre i skyld.

I løpet av 1650-åra kom gården ut av brukerens eie igjen. I 1662 satt sønnesønnene til Mikkel Nilsen, nemlig Mikkel og Jens Nilsen Thune med hver sin part. Jens Nilsen tok sin halvpart, Nordre Huseby, i bruk i 1677. Mikkels part, 1 ½ skpd., som nå svarte til Søndre Huseby, gikk i arv til hans barn. I 1720-åra ervervet hans svigersønn Peder Hansen Grønbech alle disse arvepartene, og tok sjøl gården i bruk.

 

Brukere.

I følge legenden skal det ha vært en bonde ved navn Vebjørn her i Olav den Helliges tid. Hans hustru Torny skal ha vært en søster eller søsterdatter av kongens mor Åsta, og sønnen var Hallvard. Om ham forteller legenden at han var farmann, og at han ble drept da han forsøkte å redde en kvinne som flyktet for sine forfølgere. Forfølgerne bandt en kvernstein rundt halsen på ham og kastet ham i Drammensfjorden. Men seinere ble liket funnet flytende tross kvernsteinen, forteller legenden. Etter det ble Hallvard erklært som helgen.

I 1366 måtte ridderen Peter Flemming gi avkall på bygsla over en gård med navnet Huseby som han hadde bygslet av bispen i Oslo, fordi han ikke hadde opfylt sine forpliktelser; men det er uvisst om dette gjelder Huseby i Lier. En gang på 1300-tallet ser det også tit til å ha vært en bruker med navnet Bjørn her.

Jusse Tommessøn, som var dansk væpner og ombudsmann for bispen, nevnes her første gang 1419. Han var gift med Kristin Olavsdtr. I 1460 var det åbotsforretning her etter krav av bispen. Mennene hevdet at Kristin Olavsdtr. og hennes sønner Knut og Kristen Jønssønner (Jusses sønner?) hadde forbrutt bygsla. Husene var forfalne og jorda dårlig stelt, så skaden kom opp i 300 mark. Kristin og sønnene skulle reise til Oslo og forlike seg med bispen, men hvordan det gikk, vet vi ikke. I 1518 utstedte bispen bygselbrev til «velbyrdige mann» Kristen Eriksen. I 1547 fikk han brev av Gude Galle på en foss og sag ved Huseby; det må vel ha vært i en av bekkene på østsida av elva. Kristen nevnes her så seint som i 1553, da det falt dom i tvisten mellom Huseby og Linnes om laksefisket. Jesper nevnes i 1557-58.

Fra seinest 1585 ble gården brukt av I) fut og toller Mikkel Nilsen, d. 1635, g. m. Marte Jensdtr. Barn: Jens, sokneprest i Modum, Nils; sokneprest i Tune, (tok navnet Thune), Christen, forvalter over Strøm, Åke (se Viker), Karen (g. m. Johan Jensen Gjedde), Marta (g. m. 1. Iver Sørensen, 2. Hans Mule, 3. Søren Nilsen Kongsberg, alle prester), Gunhild (se nedafor), Maren, og dessuten en datter, g. m. rådmann Harald Hansen, Fredrikstad. I 1585 opplyste Mikkel Nilsen at det ikke var et hus som en kunne sitte tørr i på Huseby. Dette kom av at det ikke hadde bodd noen bønder her på omkring 30 år. De som hadde hatt gården i forlening den siste tida, hadde vel bare høstet den og ført vekk foret. Mikkel Nilsen søkte nå om å få overlatt gården fri for landskylda ei tid, så skulle han bygge opp husa og forbedre og vedlikeholde gården. Videre ba han om at han når kongen ikke ville la ham ha gården fritt lenger, måtte få være den nærmeste til å bygsle den for leie og landskyld. Samtidig ba han om å få overlatt ødegården Nordby i Strøm for at han kunne hente bygningstømmer der; det fantes ikke på Huseby. Med henvisning til at Mikkel Nilsen som fut i Lier og toller i Drammen hadde mye besvær og liten lønn, ble det innvilget at han skulle beholde gården kvitt og fritt inntil videre. I 1597 kom det krav om at dette forholdet skulle opphøre. I 1602 ble likevel hans brev på Huseby stadfestet, mens han visstnok måtte gi fra seg Nordby. Som nevnt fikk Mikkel Nilsen makeskiftet til seg Huseby og Gilhus. I den forbindelse var det synfaring på Huseby 1617. Utsæden var 20 tn. blandkorn, 10 tn. havre, 1 tn. erter og 1 kvarter hampefrø. Høyavlinga var 190 lass årlig. Hva skog og fehavn angikk, fantes det bare en liten hage der det var granskog som bare kunne brukes til brensel. Det var bra med hus. Til gården hørte det fiske i «Heggsåen», «dog bare med ruser og ikke annen fiskeredskap». De kunne fiske 1-1 ½ tn. laks og ørret om året.

Mikkel Nilsen var en meget rik mann. Han eidde omkring 100 skpd. jordegods, og i 1627 oppga han at han eidde 4300 dlr. som han hadde på rente. Fra 1612 hadde han stadig 2-3 tjenere. Etter hans død satt enka med gården. Omkring 1645 ble gården overtatt av Nils Mikkelsen Thunes svigersønn II) futen Mikkel Kristensen Brasen, g. m. Ingeborg Nilsdtr. Thune. I midten av 1650-åra ble gården delt.

 

SØNDRE HUSEBY

ble bygslet av 1) Ola Halvorsen, visstnok fra Egge, f. ca. 1633, d. 1700, g. m. Gunhild Mikkelsdtr. (datter av futen Mikkel Nilsen). Barn: Karen (g. m. 1. Aslak Persen Nøstvet i Follo; g. m. 2. Villum Eriksen Nøstvet). Enka flyttet «formedelst idelig påtrengende svakhet» til svigersønnen på Nøstvet, som i 1707 solgte alt som fantes av krøtter, kopper, tinn, klede, og dessuten avlinga for 212 dlr. til 2) Erik Amundsen Gilhus (se der). Han hadde da i fem år «med megen flid og møye i husbondens sted forestått og vel disponert» gårdsbruket for enka. Erik overtok farsgården 1715. 1 april 1714 brente alle husene på garden her ned til grunnen. Nils Mikkelsen Thune som da rådde for bygsla, overlot den da straks til 3) res kap. Mikkel Nilsen Sverdrup, f. 1680 i Vang, d. 1727, g. m. Elisabeth Worm, f. 1685, d. 1738. Av 7 barn var det bare en datter, Anne Cathrine, f. 1716, som nådde voksen alder; hun døde ugift 1794. Sverdrup skulle bruke gården uten avgift i 12 år, og seinere eventuelt mot vanlig avgift. Til gjengjeld forpliktet han seg til å bygge opp uthusa før mikkelsmess. Dessuten skulle han bygge en «borgestue» med kåve og ildsted, et to-etasjes våningshus med kjeller under og med stue, kammer, kjøkken og spiskammer og de nødvendige ildsteder, og endelig et kammer med to loft ovenpå. Våningshuset og «borgestua» skulle tekkes med ny rød teglstein, og de andre husa skulle tekkes med stein eller bord. Sverdrup skulle holde husa i slik stand at de etter 12 års forløp kunne takseres for 600 dlr. Om Sverdrup misligholdt kontrakten, skulle han betale 100 dlr. årlig fra 1714. - Sverdrup lå i krangel med bøndene, og seinere også med soknepresten. Han ble avsatt fra embetet i 1722 på grunn av fyll. Kort før overdro han bygsla for de siste 5 åra av kontraktstida for 200 dlr. til 4) Stille Christensen, Bragnes. Da kontraktstida var ute, ble gården overtatt av eieren 5) skipper Peder Hansen Grønbech, d. 1755, g. m. Marte Mikkelsdtr. Thune. Barn: Hans. De flyttet hit fra Strømsø 1739. Grønbech betalte i 1744 formuesskatt av 800 dlr., og en karjolskatt på 10 dlr. Han opplyste at han måtte bruke karjol på grunn av sin alderdom. Sin formue hadde han ervervet gjennom 50 års sjømann, skap. I 1746 opprettet Grønbech kontrakt med en halvningsbruker 6) Sven Gulliksen, f. 1679, d. 1759, g. m. Eli Larsdtr. Ved skiftet etter Eli 1758 var bruttoformuen 178 dlr. og nettoformuen 41 dlr. Løsøret ble solgt på auksjon. Blant utgiftene merkes 24 dlr. til eieren fordi hus og gjerder var forfalt og enga nesten grodd igjen med busker. Barn: Ola (på Sørum), Sven, Gullik (på Kikkut), Randi (g. m. Ola Simensen), Maren. - Ved skipper Grønbechs død ble gården overtatt av kapellan Grønbech på Gilhus, som nå fikk en ny halvningsbruker 7) Lars Trulsen, f. 1696, d. 1773, g. m. Ase Larsdtr., f. 1705, d. 1768. Ved skiftet etter Lars var bruttoformuen 34 dlr. og nettoformuen 12 dlr. Barn: Truls (på Linnes), Lars (på Sandåker), Simen (på Sandåker), Ingeborg (g. m. Mikkel Jensen Sandåker), Marte. Om kapellanen hadde noen halvningsbruker den følgende tida, er uvisst. Først i 1789 nevnes 8) Lars Haraldsen som halvningsbruker. Gården var i 1787 gått i arv til kapellanens brorsønn, sokneprest Peder Grønbech i Skoger, som seinere delte den opp og forpaktet den bort til 6 forskjellige, og snart tok han også til å stykke opp gården ved salg. I 1797 solgte han Hvitbank, og i 1806 solgte han Haga, 2 lp., Elveløkka, Knarenga, Smedjordet og Hestebråtan, 5 ½ lp., og Måsarud, 3 lp. Det som nå var igjen, var Stuejordet, Vestjordet, halvdelen av jordstykket Klokkersanden, havn, skog og utmark, Storenga med Gråten, «urtehagene», halvdelen av fiskeriet i fjorden, og de fleste husene på gården, og dette solgte han i 1807 for 7100 dlr. til 9) fut, seinere amtmann Johan Collett, f. 1775,d. 1827, g. m. Christiane Birgitte de Stockfleth, f. 1782, d. 1829. Barn: Tom John, Hanna Elise, Holger Gustav, Sophie (g. m. Peter Stenstrup), Peter Jonas, Martine Jeanette, Johan Christian, Carl. Skjøtet hadde en klausul om at «denne til Collet solgte part av halve dragonkvarteret Huseby stedse skal være et hovedbøle for kvarteret, der ikke må avhendes i parseller eller mindre deler, men alltid være en samlet eiendom». Collett pantsatte eiendommen for 6100 dlr til selgeren. I 1808 krevde han branntakst og åbotstakst. Av hus fantes det en to-etasjes tømret hovedbygning med to stuer, et avpanelt kammer og kjøkken i 1. etasje og like mange rom i 2. etasje. Bygningen hadde 17 fag engelske vinduer, var tegltekt og hadde to kjellere og sval. Videre var det en en-etasjes sekslaftet sidebygning med drengestue, matbu o. l., et tømret hus med stall, låve, lade og skyku, et stort sekslaftet fjøs, tømret saue- og svinehus, en stor bindingsverks bygning med skur o. 1., og to-etasjes stolpebu med to rom i hver etasje. I Vestjordet var det en grøft, men det trengtes flere. I Sørjordet hadde det vært to grøfter, men de var grodd igjen, og over hele jordet var det vier, or, gran, og lignende unyttig skogkratt som kvalte åker og eng. I havnehagen, der det nå var dels stubber og dels skog, hadde han tenkt å rydde jord og muligens sette ned en husmann.

Collett reiv straks den gamle hovedbygningen og satte opp en ny to-etasjes bygning på samme sted. Den var 41 alen lang og 17 alen bred, og hadde 8 rom og kjøkken i 1. etasje. 2. etasje var ikke ferdig ennå da det ble holdt branntakst 1810. I alt var det 39 fag vinduer, og bygningen hadde tre bjelkekjellere (!) og tre skorsteinspiper.Taksten ble 6000 dlr. I 1830 ble det utstedt auksjonsskjøte for 5000 spd. til 10) kjøpmann Fr. Kjøsterud, som i 1837 også kjøpte 3/8 av Nordre Huseby for 3000 spd. I 1842 ble det utstedt skjøte for Kjøsteruds bo for 10000 spd til. 11) Erik Børresen og Hans Bergh. De solgte fra 1/7 til lensmann Alme og 1/5 til Tollef Holter og A. Eriksen. Størsteparten overdro de for 8000 spd. i 1848 til 12) Tollef Larsen Mørk, g. m. Regine Hansdtr. Han solgte i 1859 for 14000 spd. til skipsreder Henrik Grauer, som visstnok straks overlot gården til sønnen 13) Andreas Grauer, f. 1831, g. m. Marianne, f. 1841. Barn: Gunhilde Henrikke, Johan Reinholdt, Sally Sophie, Kristine Elisabeth, Henrich Christian, Thorleif, Alf, Einar. Grauer gikk konkurs. I 1891 ble det utstedt auksjonsskjøte for 32000 kr. til 14) Hans Opsahl, f. 1842, d. 1914, g. m. Kristi Kolbjørnsen, f. 1855 i Flå, d.1929. Barn: Albert, Marie, Kolbjørn, Sigrid, Svend, Hans, Kristian, Anna, Alf, Kristoffer, Torleif, Trygve. Opsahl satte opp ny hovedbygning 1894. Enka tok i 1914 livøre hos sønnen 15) Albert Opsahl, f. 1880 på Sørum, Ringerike, g. m. Emilie Larsdtr. Sørum i Lier, f. 1885. Barn: Hans, Lars. Kristine, Ingrid, Rolf. Opsahl har bygd grisehus og uthusbygning. Han har plantet 150 frukttrær. I 1930 tok han til å anlegge drivbenker og har nå 250 vinduer + 2 drivhus. Hovedvekten legges nå på grønnsakdyrking. I 1950 forpaktet han bort gården til eldste sønn 16) Hans Huseby, f. 1915, g. m. Liv Opsahl, f. 1925. Barn: Amund. De bruker gården nå.

 

NORDRE HUSEBY

ble i midten av 1650-åra bygslet av 1) Ola Persen, f. ca. 1625, g. m. Karen Gulbrandsdtr., d. 1675. Ola var lensmann fra 1664. På skiftet etter Ola i januar 1673 pantsatte enka to «sølvkokser», et sølvstøp, to sølvkanner og 12 sølvskjeer, i alt 248 lodd sølv, for 100 dlr., mens hennes sønn (i et tidligere ekteskap) Jon Evensen på Hval og svigersønnen Nils Buttedal (g. m. Kirsten Evensdtr.) pantsatte jordegods for et tilsvarende beløp. Kreditor var futen. I 1675 gjorde eieren Jens Nilsen Thune krav på bruket sjøl, da han angivelig ikke hadde noe sted å bo. Karen ble dømt til å flytte; men hun hadde et søksmål mot ham og for at hun skulle la det falle, lot han henne bruke gården to år til. Det ble sak mellom arvingene hennes og eieren om dette. I 1677 ble så gården tatt i bruk av eieren 2) Jens Nilsen Thune, f. ca. 1635, d. 1702, g. m. Cathrine Elisabeth Allersdtr. Passow. Barn: Mikkel, Allert, Nils, Hans. Jens Nilsen hadde i 1674 tatt pantelån på 250 dlr. Gjelda vokste til 600 dlr. i 1685 og 724 dlr. i 1694. Enka innfridde den gamle gjelda med et nytt lån på 826 dlr. i 1705. Kreditor, gen.major Casper Herman Hausman, fikk rett til å bruke deler av gården om han ønsket i stedet for å motta renter. I 1721 giftet enka seg med 3) Anders Jonsen Stokstad. I 1730-åra ble gården overtatt av 4) Andreas Valeur, som eidde Dikemark jernverk. Han var gift med Anna Catharina Krefting. Hun overdro i 1755 til sønnen 5) Herman Valeur, f. 1725, g. m. Mette Jørgensdtr. Wesseltoft, f. 1727. I 1765 solgte han for 6800 dlr. til 6) Henrik Finne på Vestby i Eiker, f. 1727, d. 1805, g. m. Edvarda Stier, f. 1742, d. 1832. Han pantsatte straks gården her og Vestby i Eiker, 28 lp., for 4600 dlr. I 1770 solgte han Furua til amtmann Fjeldsted for 600 dlr. Finne var løytnant i 1765 og steg i gradene til oberstløytnant. Han overdro i 1803 gården for 9300 dlr. til 7) Hans Pålsen på Møllenhof i Eiker. Han tok pantelån på 5500 dlr. hos selgeren. I 3 år skulle selgeren beholde våningshuset for seg selv og sin familie, men kjøperen skulle bruke 2 overværelser og kjøkken. Videre skulle selgeren ha rom til 2 hester i stallen, 4 kuer i

 

Hovedhuset på Nordre Huseby, trolig bygd på slutten av 1700- tallet.

 

fjøset og noe plass ellers i uthusa. Han skulle bruke kjøkkenhagen og hagen ved den store bygningen, og endelig skulle han ha havre til 2 hester og 4 kuer. For dette skulle han betale 80 dlr. årlig. Sønnen Edvard Nicolai Finne protesterte mot handelen, da han mente at den oppgitte kjøpesum var mye større enn den virkelige, til skade for ham som odelsmann. Året etter utstedte han odelsskjøte for 800 dlr. Men like fullt anla han odelssak på sønnens vegne, og som følge av dommen måtte Pålsen i 1808 utstede skjøte for 10100 dlr. til Henrik Christian Finne, og gården ble tatt i bruk av faren 8) kaptein, seinere oberstløytnant Edvard Nicolai Finne. I 1831 utstedte sønnen Henrik Finne skjøte for 8000 spd. til 9) Truls Torsteinsen Eik, (se der). Han solgte i løpet av 1830-åra fra store deler av eiendommen, så gården ble redusert til omtrent en fjerdepart av hva den hadde vært. Det som var igjen, innbefattet husa på gården, solgte han for 3000 spd. til 10) garver C. Holter, som i 1839 også kjøpte til Smedjordet. Han krevde takst i 1840. Hovedbygningen som var to-etasjes, bordkledd og gulmalt, var 28 alen lang og 17 alen bred. Den hadde 4 rom, kjøkken og spiskammer i 1. etasje og 4 rom og en uinnredd sal i 2. etasje. Det var 19 hele og 2 halve fag vinduer. Den 6-laftete bryggerhusbygningen var ny og rødmalt, og inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og innmurt bryggepanne, og dessuten to andre rom; den var 20 alen lang og 9 alen bred. Uthusbygningen som var 55 ½ alen lang og 18 ½ alen bred, inneholdt stall, fjøs, låve og forrom. Dessuten fantes det skjul og stabbur. Branntaksten ble 2500 spd. Jordveien var i god stand, og kunne fø 14 krøtter, 3 hester og 14 sauer. Utsæden var, «når alt beregnes til havre», 12 tn., som ga 7-8 foll, og dessuten 20 tn. poteter. Taksten på jordveien ble 5100 dlr. - I 1851 solgte Holter for 4800 spd. til 11) Nils Berntsen Renskog, f. 1828, d. 1867. Etter hans død overtok 12) Hans Berntsen Renskog, (se Renskog), som satte opp ny låvebygning i 1880-åra. Gården her ble i 1893 overtatt av sønnen 13) Gustav Hansen Renskog, som flyttet til Vestre Nøste (se der) etter at han i 1923 hadde overdratt gården her til 14) Arve Halset. Så gikk gården videre til 15) Ragnar Faaberg i 1926, og til 16) Finn Ruud i 1927. I 1930 overtok så 17) Arne Sørum, f. 1905, g. m. Ambjørg Stablum, f. 1908 i Drammen. Barn: Thorleif, Inger, Anne Kari, Arne Steinar. De bruker gården nå. Sørum har drevet opp gården, anlagt kunstig vanning i 1942, og restaurert husa. I tida fra 1932 har han plantet ca. 350 frukttrær. Samtidig tok han til å anlegge drivbenker og har nå 350 vinduer. I 1936 bygde han drivhus. Hovedvekten legges på grønnsakdyrking.

 

TANDBERG-HUSEBY

1) Kjøpmann Jørgen Wind, Drammen, kjøpte i 1807 E1veløkka, Knarenga, Smedjordet og Hestebråtan for 3500 dlr., og betalte med pantobligasjon. Husdyrholdet ble anslått til 1 hest og 5 kuer, og utsæden til 8 tn. I 1811 hadde Wind satt opp en en-etasjes 12-laftet. hovedbygning med to stuer, forstuegang, kjøkken og bryggerhus. Videre var det en 10-laftet uthusbygning med stall, fjøs, skur o. l. Husene var malt med tjære og brunrødt. Wind pantsatte i 1817 sitt hus i Drammen og gården her for 11129 spd. Han gikk konkurs, og i begynnelsen av 1820-åra ble auksjonsskjøte utstedt for 2500 spd. til 2) assessor, politimester Palludan, som krevde branntakst 1825. Han

 

Tandberg-Huseby. Hovedbygningen er bygd kort før 1825, bortsett fra fløyene som ble bygd til omkring 1850.

 

hadde da planer om å flytte den gamle hovedbygningen, og hadde satt opp en ny en-tasjes bygning, 43 alen lang og 10 ½ alen bred, med tre stuer, kjøkken, bryggerhus og visstnok hagestue. Dessuten hadde han satt opp låvebygning og stabbur. I 1828 ble husdyrholdet satt til 2 hester og 8 kuer, og utsæden til 8 tn. korn, som ga 6 foll, og 16 tn. poteter som ga 8-10 foll. Eiendommen hadde en «meget betydelig og smukk frukt- og urtehave, hvor det fins en ualminnelig mengde frukttrær, og er nu i meget god stand». Bare hagen ble taksert for 600 spd., og jordveien ellers ble satt til 2000 spd. Palludan solgte i 1828 til 3) malermester Haugan. Han solgte i 1839 Knarenga til gullsmed Wisting, Hestebråtan til Sven Kaspersen Grette og Smedjordet til Christian Iversen. Resten overdro han s. å. til 4) kjøpmann And. M. Tandberg, Drammen, som i 1842 også kjøpte til Møysund. Han bygde på de to fløyene på hovedbygningen og rev de gamle sidebygningene og bygde nye på samme sted. Etter Tandberg har gården ofte blitt kalt Tandberg-Huseby. Arvingene overdro i 1867 til 5) F. Kamstrup, som to år seinere solgte til 6) skipsreder Aleksander Pedersen, f. 1813 i Halden, g. m. Elisabeth Ursula, f. 1821 i Eiker, d. 1886. Barn: Alexia Elise (g. m. kaptein Brusgård), Inga Marie (g. m. Bernt Lauritz, Schwencke på Gullaug), Elisabeth Ursula (g. m. trelasthandler Peder Gulbrandsen), Christine (g. m. Theodor Mathias Holter, Drammen). Han kjøpte i 1874 bnr. 7, Bråteløkka og Nygård. Aret etter satte han opp ny låvebygning og fra Tangen flyttet han ei sjøbu som nå brukes til stabbur. I 1889 solgte han for 45.000 kr. til 7) garver Nils P. Bråthen, f. 1842 i Øvre Eiker, d. 1917, g. m. Marie Elisabeth Falch, f. 1842 i Øvre Eiker, d. 1929. Barn: Elisabeth, Lotten, Thomas. Enka solgte i 1919 til sønnen 8) Thomas Bråthen, f. 1890, g. m. Karen Espedal, f. 1900 på Lian. Barn: Nils-Petter, Knut. Bråthen tok til å anlegge drivbenker i 1922, og har nå 250 vinduer. Hovedvekten legges på produksjonen av melk og grønnsaker.

 

HOMLESKAUEN

1) Pål Nilsen, g. m. Maren Olsdtr., kjøpte Homleskauen med Bakketangen for 400 spd. av Truls Torsteinsen på Nordre Huseby i 1837. I 1841 solgte han for 700 spd. til 2) Per Arnesen Grinastua, g. m. Petronelle Petersdtr. De overdro i 1853 for 800 spd. til 3) Kirsti Olsdir,. Sørum, som i 1858 solgte for 1100 spd. til 4) slakter Anders Hansen Ødegården. Sønnen Christian August Hansen fikk skjøte fra dødsboet i 1861 og overdro straks til 5) Ola Kristensen Stein, f. 1815, g. m. Randi Isaksdtr. Enger, f. 1837. Enka solgte i 1878 til 6) Hans Andreasen Haltgerud, f. 1845, d. 1916, g. m. Anne Simensdtr., f. 1855. Barn: Hilda, Anna Marie. Av ham kjøpte Herman Eriksen, men han hadde vært her bare kort tid da han i 1909 solgte til 7) Johannes Hansen, en hjemvendt norsk-amerikaner, som i 1918 solgte for 13.000 kr. til Hans Funnesdal og Christoffer Sørum. De forpaktet bort gården et års tid, og overdro så for 14.000 kr. til 8) Anton Johansen, som i 1920 igjen solgte for 30.000 kr. til 9) Christoffer Sørum. 1 1921 overdro han gården til broren 10) Narve Wiker, f. 1890, g. m. Karen Hellum, f. 1891. Barn: Narve, d. 1943, Ingeborg. Wiker har bygd på atskillig på hovedbygningen, som før var ganske liten. I 1931 foretok han systematisk grøfting, og fra 1935 har han etter hvert anlagt kunstig vanning over hele eiendommen. Ved å bygge demninger for elva er han blitt kvitt de stadige oversvømmelsene. Da Wiker overtok, var eiendommen på 20 mål; han har femdoblet den ved å kjøpe til bnr. 9, 10 og 24 av Huseby, bnr. 3 av Hvalsenga og bnr. 13 av Ødegården. I frukthagen har de vel 200 trær som ble plantet 1925. Hovedvekten legges på grønnsakdyrking. De første drivbenkene ble anlagt 1921, og nå har de 1100 vinduer. Videre har de 2 kaldhus og 6 varmhus, der de driver med både grønnsaker og blomster.

 

BNR. 2.

Bruket ble skilt ut fra Søndre Huseby 3/6 1844, og overdratt for 1600 spd. til lensmann Alme, som brukte det under Linnes. Arvingene solgte i 1876 til sakfører Johan P. Alme, som i 1885 utstedte skjøte til 1) Johan Håkensen (se Haga). Han overdro i 1908 bruket her sammen med gnr. 17 bnr. 2, Bilitt, for 25.000 kr. til 2) Markus Holmen, g. m. Ingeborg Bjørnstad. Barn: Trine Dagmar, Petra Olga Dagny. Astrid Birgitte, Peder Olaf. I 1917 solgte han for 32.000 kr. til 3) Peder Espedal. Han bygde drivhus, plantet frukthage og drev dessuten mye med jordbær. Hovedvekten la han på grønnsakdyrkingen. Han har nå overtatt Søndre Lian (se der) og overlatt bruket her til sønnen 4) Osmund Espedal, f. 1923, som bruker gården nå. Han er gift med Ruth Bruun.

 

BÆRØ, BNR. 13,

ble skilt ut fra Søndre Huseby i 1917, og solgt til 1) Viktor Lagerquist. To år etter overtok 2) Svend Opsahl, f. 1887, g. m. Magna Helgerud, f. 1891. Barn: Gunvor, Ragnhild. I 1941 ble gården overtatt av svigersønnen 3) Jens Helgerud, g. m. Gunvor Opsahl. Barn: Grete, Per, Jorunn.

 

HESTEBRATAN

Gabriel Moe kjøpte i 1837 Hestebråtan, plassen Støkke og et skogstykke av Sørum av Truls Torsteinsen på Nordre Huseby. Samme året solgte han Hestebråtan for 700 spd. til 1) Ola og Kristen Kaspersen fra Øvre Hval. Ola solgte 1846 sin part til Ola Olsen Valle, men Kristen giftet seg med Ola Valles datter og fikk hele bruket. I 1856 kjøpte han også en liten part av Gilhus, gnr. 19, bnr. 9, Engetangen.

 

Stuebygningen på Hestebråtan; den har stått her fra før 1837.

 

Kristen Kaspersen, f. 1813, d. 1899, var gift med Oline Olsdtr., f. 1818, d. 1867. Barn: Grete, Karen. I 1891 overtok svigersønnen 2) Søren Pedersen Thormodsrud, f. 1843, g. m. Grete Kristendtr., f. 1845, d. 1935. Barn: Laura, Peder, Kristiane, Kristen, Karl Johan, Sigurd Gerhard, Karen Marie. Enka overdro i 1934 til de nåværende brukerne, søsknene 3) Kristen (f. 1877), Sigurd (f. 1882) og Karen (f. 1887) Thormodsrud.

 

Husmenn.

Støkke.

1) Reier Hansen skredder, f. ca. 1605, g. m. Maren, d. 1690, nevnes 1665. Etter ham fulgte sønnen 2) Erik Reiersen, f. 1647, d. 1730, g. m. Rønnaug Svendsdtr., f. 1647, d. 1719. Så ble plassen overtatt av sønnen 3) Guttorm Eriksen, f. 1693, d. 1753. Etter ham overtok to av sønnene, 4 a) Nils Guttormsen, g. m. Kari Jonsdtr., og 4 b) Erik Guttormsen, g. m. Kirsti Kristensdtr. Sørsdal, f. 1716, d. 1773. Barn: Åste, Kristen. I 1757 satte de opp nye hus etter brann og pantsatte dem for 60 dlr. Ved skiftet etter Kirsti 1775 var bruttoformuen 58 dlr. og nettoformuen 26 dlr. Erik var trolig aleine på plassen nå. Boet eidde husa, bl. a. en stuebygning med stue og kjøkken, som ble taksert for 30 dlr.

 

Bilett.

Anders nevnes 1725, d. 1728, trolig gift med Kari Larsdtr., d. 1735. Jens Jonsen Haga, f. 1686, d 1783, g. m. Katrine Trulsdtr., f. 1708, d. 1783. Av barn nevnes sønnen Jon.

 

Bråtan I.

1) Simen Jonsen, f. 1679, d.1739, tok trolig opp denne plassen omkring 1725. Etter ham overtok sønnen 2) Ola Simensen, f. 1721, d. 1777, g. m. Mari Augustinusdtr., d. 1770. Barn: Simen, Augustintls, Eli, Jens, Lars. Så fulgte 3) Tore Persen, g. m. Åse Simensdtr., f. 1741, d. 1790. Barn: Simen, Anne, Gulbrand, Per. Ved skiftet etter Åse var boets aktiva 40 dlr., mens gjelda var 73 dlr. Plassen ble trolig straks overtatt av 4) Børger Kristensen, g. m. 1. Marte Andersdtr., f. 1777, d. 1807. Barn: Klemmet. Børger holdt ikke husdyr, men sådde litt korn. Sommeren 1808 var utsæden 1 skjeppe bygg «av slett utseende og vekst», og ½ tn. havre. Høyavlinga var 3 skpd. Ved skiftet det året var bruttoformuen 9 dlr., mens gjelda var 15 dlr. Børger giftet seg 2. gang med Barbro Amundsdtr. Av barn nevnes Andreas. 1 1828 utstedte husbonden festeseddel til 5) Anders Persen. Han var trolig den siste husmannen her.

 

Bråtan II.

Nils Persen, f. 1824 i Odal, g. m. Ellen Kristoffersdtr., f. 1815 på Kongsvinger, fikk festeseddel 1855, og bodde her ennå 1865. Barn: Peter.

 

Holta.

1) Kristoffer Andersen nevnes i tida 1766-1771. Så kom 2) Jakob Halvorsen, f. 1711, d. 1779, g. m. Siri Toresdtr., f. 1709, d. 1785. Etter ham overtok svigersønnen 3) Henrik Andersen, Katterud, g. m. Berte Jakobsdtr., f. 1751, d. 1781. De fikk skjøte av husbonden på en stuebygning med stue og kjøkken, en lade med låve og skyku og et fjøs til 4 dyr for 60 dlr., som de betalte med pantobligasjon. Avgifta for plassen var 1 ½ dlr. årlig. Ved skiftet etter Berte var bruttoformuen 205 dlr. og nettoformuen 93 dlr. Henrik hadde bygd flere hus, så verdien på husa var blitt 140 dlr. Blant løsøret fantes det et 8-dagers stueur, 1 ½ dlr., 2 tinnfat, 1 tinnkopp og 6 tinntallerkner. Barn: Per, Anders. Henrik giftet seg igjen med Kari Eriksdtr. Ødegården. I 1799 var plassen overtatt av 4) Hans Gunnersen, som det året pantsatte 2 kuer, avlinga og alt løsøret ellers for 78 dlr. til husbonden. Han var trolig den siste husmannen her.

 

Kjørut.

1) Gulbrand Hansen, d. 1737. 2) Lars Elensen, d. 1758, g. m. Kari Eriksdtr. Av barn nevnes Elen. Enka giftet seg med 3) Jens Sørensen, som giftet seg annen gang med Marte Nilsdtr. 1 1764-1765 nevnes 4) Gulbrand Simonsen. Han var gift og hadde i hvert fall en sønn, Ola.

Gårdsregister

Innhold