KIRKERUD

Gårdsregister

Innhold

Kirkerud ligger i slett lende ved Sylling kirke, 160 mter over havet. Grunnen består av leirmold.

Gården grenser i øst mot Holsfjorden og Svang, i sør mot Sylling, i vest mot Sylling og Hørte og i nord mot Hørte. Dessuten hører Kirkerud marka nord for Hørte med til gården.

Kirkerud ble ryddet i gammelnorsk tid. Navnet betyr kirkerydning. Omtrent like gammel er den forsvunne gården Brekke som kom under Kirkerud etter Svartedauen, etter at den var blitt lagt øde. Dette navnet betyr bakkekam. Bekke lå nordøst for Hørte, og til denne gården lå den utmarka som nå kalles Kirkerudmarka.

Husmannsplasser. Brekke var tatt opp som plass før 1700, men det bodde ikke noen husmann her i 1865. Plassen ble 20/10 1888 skilt ut som bnr. 4 med skyld 2,60 mark. Siden har den vært brukt under Hørte. Gampedalen ble tatt opp nord for Brekkeåsen senest i 1720, og ble 20/10 1888 skilt ut som eget bruk, bnr. 3, med skyld 0,82 mark. Gampedalenga lå nede ved Holsfjorden sørøst for den forrige plassen, og var bebodd fra senest 1850. Den ble skyldsatt fra bnr. 1 som bnr. 5 17/6 1892. Skylda ble satt til 0,29 mark. Båshammer ble tatt opp nede ved Holsfjorden, rett øst for Sanden av Hørte, før 1775. Det var to plasser her. Bålhammer var bebodd til etter 1900. Røykås ble tatt opp ved Holsfjorden nordøst for Brekke før 1865. Det er sannsynlig at den var i bruk også før 1800. Denne plassen ble 20/10 1888 skilt ut som eget bruk, bnr. 2, med skyld 1,41 mark Det var 1 bruksnr. på Kirkerud i 1886, 7 i 1904 og 17 i 1976.

Gamle hus. Den gamle kapellan-gården som ble revet i 1918 (se bilde i bygdehist.), ble sikkert satt opp omkring 1780. Kirkerud ble brukt av leilendinger inntil 1779, da Marcus Schnabel ble utnevnt til, kapellan. Ved en takst det året opplyses det at stuebygningen, som var 6-laftet, bestod av bare en etasje. Den nye kapellanen uttalte at han ble nødt til å bygge en kapellan-gård. Han døde imidlertid alt året etter, og det var visstnok hans etterfølger i embetet som fullførte den nye bygningen.

Grensa mot Drag ble oppgått i 1720 (se Drag).

Gården setret i Toverudskogen (se Toverud).

Areal idag. Kirkerud, gnr. 177, bnr. 1: Ca. 130 mål dyrket mark. Ca. 1400 mål skog.

Folketall.

 

Prestefam.

Tjen.folk

Husm.folk

Håndv.folk

Fat.folk

Andre

1801

7

6

28

5

2

 

1865

3

5

25

   

4

 

 

Matrikkelgården Kirkerud. Gnr. 177.

Kirkerud var fullgård i gammelnorsk tid, da den var på 24 øyresbol. Den forsvunne gården Brekke var på 10 øyresbol. Kirkerud med Brekke skyldte i 1624 og senere 1 skpd. 7 lp. tunge. 1723: Matr.nr. 169. Leirjord. Skog til gjerdefang og brensel. 2 husmenn sår 1 ½ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med ½ lp. 1739: Skogen består av 30- til 40-årige graner, bjørker og orer. Lengden er 1770 meter og bredden er 885 meter. Grunnen er middelmådig. 1803: Skog til husfornødenhet. Må leie noe sommerhamn. 6 plasser. 1820: Skog til årlig salg av 10 tlt. tømmer. 1838: Nytt matr.nr. 182, ny skyld 11 daler. 1865: 478 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels god, dels måtelig jord. Hamn med bekvem beliggenhet i utmarka, men den er utilstrekkelig. Tålelig atkomst, tunge driftsvilkår og gården godt dyrket. 16-18 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1723

2

 

10

 

9

10 ½

36 7/8

1803

3

 

16

 

12

17

68

1820

4

 

16

 

16

12

48

1865

4

 

15

   

15

127

Høyavling 1723 - 20 lass, 1865 - 246 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

5

16

 

1

Båshammer, plass

 

2

4

 

Båshammer, plass

 

1

3

 

Røykås, plass

 

3

6

 

Gampedalen, plass

 

4

4

 

Gampedalenga, plass

 

1

3

 

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

1 ½

6

12½

17

Båshammer, plass

   

¼

1/8

Båshammer, plass

3/32

   

1

 

Røykås, plass

1/8

 

½

1/8

3

Gampedalen, plass

   

7/8

 

7

Gampedalenga, plass

   

¼

1

3/16

2

 

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Sylling prestebol 24 øyresbol, dvs. hele gården. Samtidig hadde presten 5 øyresbol i Brekke, hvorav 4 øyresbol var gitt av Jon Toraldsen. Kirkerud med Brekke skyldte i 1624 og senere 27 lp. og tilhørte Lier prestebol. Gården var etter reformasjonen frigård for presten ved Sylling kirke inntil omkring 1668. Senere skattet den som andre gårder. Fra 1742 var Kirkerud kapellangård.

Ca. 1400 eide også Sylling kirke 5 øyresbol i den forsvunne gården Brekke. Men denne parten nevnes ikke senere.

 

Brukere.

Bruker i 1557-58 var Orm, som da måtte bøte 10 dlr. fordi han hadde bedrevet hor med en løsaktig kvinne. Senest i 1612 overtok I) Reier. Barn: Ole, Christen, Rasmus. Dessuten hadde han en datter som var mor til Sven Kopperuds kone. Reier føres opp blant sageierne i 1612. I 1621 måtte han bøte 50 dlr. på vegne av sin sønn Ole som av «uaktsomhet og misforstand» hadde tatt Christoffer Gunneruds hest og solgt den til en mann i Lier. Så overtok sønnen II) Christen Reiersen, f. ca. 1605, d. 1686. Hans kone døde også i 1686. Barn: Anders, Hans. I 1673 krevde futen Christen Kirkerull og Erik Hallingstad for skatt. De hevdet at de alltid før hadde svart skatt hvert år til sogneprest Jens Nilsen, men futen svarte at ifølge skattebrevet skulle presten bare ha prestegården (dvs. Frogner prestegård) fri, og dermed ble de pålagt å betale. Christen utstedte i 1679 et pantebrev på vel 59 dlr., med pant i alle sine eiendeler. Omkring 1680 ble gården overtatt av sønnen III) Hans Christensen, f. ca. 1647, d. 1707, g.m. I Mari Olsdtr., d. 1676; barn: Mari (g.m. Jens Kornerud); g.m. II Berte Didriksdtr. Brevik, d. 1695; barn: Didrik, Peder, Kirsten, Mari d.e., Mari d.y., Christen, Gunhild; g.m. III enka Årsle Bårdsdtr. Sylling, oppr. fra Gunnerud (tidligere gift med Nils Nilsen Sylling fra Nordal), f. ca. 1663, d. 1747; barn: Nils, Birte (g.m. Sven Andersen), Ellen, Anne. En av de to døtrene fra andre ekteskap som het Mari, ble gift med Hans Jakobsen. Ved skiftet etter Hans Christensen i 1708 var bruttoformuen 259 dlr. og nettoformuen 130 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 16 storfe, 9 sauer og 4 griser. Boet eide 5 tylfter granbjelker taksert til 10 dlr. I 1708 ble det utstedt bygselbrev til IV) Johannes Alfsen Toverud, f. 1678, d. 1765, som giftet seg med enka på Kirkerud, Årsle Bårdsdtr. Johannes lånte 30 dlr. i 1752. Ca. 1754 ble gården bygslet til V) Lars Jonsen, g.m. Lisbeth Nilsdtr. Hørte. Barn: Jon, Randi, Anne, Ingebret, Hans. I 1755 lånte han 90 dlr. med pant i løsøre og besetning. Han innfridde gjelda med et lån på 99 dlr. i 1759, og pantsatte da bl.a. 4 hester, 8 kuer, 12 sauer, 4 griser og 2 kopper bryggerkjeler. I 1767 ble Lars stevnet for retten for ulovlig hogst i gårdens skog. Det kom fram at han hadde hogd 3-4 tylfter sagtømmer og 14 bjelker. Av den grunn ble; han dømt til å flytte fra gården. Retten fant at han burde være fritatt for videre tiltale, da han ved den avsagte dom hadde mistet levebrødet og var «satt i yderlig armod». Gården var alt året før blitt bygslet til VI) Peder Jonsen, g.m. Lisbeth Ellingsdtr. Valstad, f. 1745, d. 1790. Barn: Eli, Åste, Elling. I 1768 ble han siktet for å ha tatt bord fra Madame Nielsen på Bragernes. Den tidligere brukeren Lars Jonsen opptrådte som vitne i saken. Han hadde tydeligvis lagt sin ettermann for hat, og Peders fullmektig hevdet at Lars «er et så ryggesløs menneske som i Lier prestegjeld ei er lige til». Ved siste ting var hans oppførsel «under rettens holdelse således under hans fullskap og liderlighet og just i casu at han ville tvinge seg frem i sådan situasjon å prove i denne sak mot Peder K., at retten blev nødsaget til å få ham bortført herfra tingstedet på det rettens holdelse ikke skulle være insulteret av hans uanstendige grove oppførsel, denne mann erklærer Peder K. ei alene for sin åbenbare fiende og avinds mann, men endog for slik person, der ikke som vidne bør antages eller regarderes.» Etter flere rettsmøter med vitneavhøring ble saken utsatt uten å bli gjenopptatt. Peder eide bruk I på Valstad mellom 1771 og 1773. I 1775 røk han i tottene på den neste eieren av dette bruket, nemlig Peder Eriksen (se Valstad). Den samme Peder Eriksen Valstad var også en av hovedpersonene i en rettssak i 1778, da Peder Kirkerud ble stevnet for å ha hogd ulovlig i gårdens skog. Den saksøktes fullmektig hevdet at hele saken skyldtes «had og avind» fra Peder Eriksen og hans kones side. Det går fram at det bl.a. var uenighet om et pengelån. Men det kom ikke noe ut av denne saken. Det viste seg at det var Peder Valstads kone som hadde levert inn anmeldelsen i sin manns navn. Selv hadde han ikke skrevet under, og han ville ikke vedkjenne seg anklagen. I 1742 hadde kapellanen Hans Grønbech fått mensalgården Kirkerud til «bruk og beboelse», men han hadde bygslet den bort. I slutten av året 1778 døde Grønbech, og den 10. mars 1779 ble den nye kapellanen utnevt. Peder Jonsen måtte flytte fra gården, og han; kjøpte bruk I på Vestre Meren. Åbotsfallet ble i 1779 satt til 25 dlr. 20 skil., som ble betalt av enkefru Grønbech. Hun gjorde så krav gjeldende ovenfor Peder Jonsen, men han ville ikke betale. Åbotsfallet var nemlig større da Peder overtok, det beløp seg da til nesten 122 dlr. Han hadde forbedret husene i sin brukertid, og dette ville han ha erstatning for. Peder benektet at han hadde påtatt seg å sette husene i stand da han overtak. Hvordan det hele endte, vet vi imidlertid ikke. Den nye kapellanen var VII) Marcus Schnabel, f. 1744 i Ulvik i Hardanger, d. 1780. Det opplyses at kapellangården «skulle av nytt oppbygges». Hans etterfølger i embetet var VIII) Truls Stranger, f. ca. 1742, d. 1807, g.m. Christina Winther, f. ca. 1743, d. 1821. Barn: Anna Catrine, Elisabeth Sophia, Karen Dorthea. Da han døde i 1807, etter 2 ½ års sykdom, ble kapellaniet nedlagt. Enka fortsatte å bruke gården inntil hun døde. Etterpå var det visstnok Strangers døtre som stod for driften. Men i 1834 ble kapellaniet gjenopprettet, og gården ble fra senest 1833 brukt av IX) Nils Fredrik Julius Aars, f. 1807, d. 1865, g.m. Sofie Elisabet Stabel. Barn: Jens, Elisa Sophie, Julius Emil, Nils Philip Jonathan, Sofus Christian Munch, Nicoline Jacobine Fredrikke, Anne Hermine. Han var sønn av sogneprest Jens Aars i Lier. Res. kap. Aars ble valgt til Liers første ordfører i 1837. I 1845 ble kapellan-embetet overtatt av X) Johan Fritzner, g.m. Anne Christine Quale. Barn: Inger. Også han var ordfører i bygda. Fritzner utgav senere det kjente verket «Ordbog over det gamle norske Sprog». Han ble i 1848 etterfulgt av XI) Mauritz Tønnesen. Han ble valgt til ordfører i 1852. 1 1856 overtok den neste kapellanen, XII) Christian Ludvig Rode, f. ca. 1811 i Danmark, g.m. Anette Augusta Aas, f. ca. 1808 i Aker. Barn: Karen Agnes Nicoline. I 1873 overtok XIII) Hans Peter Blix Rynning, f. ca. 1830 i Vinger, g.m. Anna, f. ca. 1840 i Nes, Romerike. Han ble i 1880 etterfulgt av XIV) Ole Christian Kiøning, f. ca. 1840 i Fredrikstad, d. 1912.

Fra ca. 1913 ble gården forpaktet av Olaf O. Gevelt fra Eiker, g.m. Karen Valstad. Barn: Ole, Kasper, Johannes, Aslaug, Kåre. Alle barna flyttet til Eiker. I 1924 overtok Gustav Skiri fra Romsdal og Adolf Riddervold, f. 1902, g.m. Aslaug Reistad fra Horn, f. 1902. Barn: Ingolf (oberstløytnant, til Oslo), Anna Marie (hagearkitekt, g.m. hagearkitekt Bredland, Lillehammer), Arne. Riddervold drev gården alene fra 1928. Han ble i 1956 etterfulgt av sønnen Arne Riddervold, f. 1930, g.m. Bjørg Mehren fra Sylling. Barn: Hans Erik, Torbjørn.

Kapellan fra 1912 var Ingolf Riddervold, if. 1871, g.m. Augusta Jacobsen. Barn: Marie Therese (g.m. I lege Paul Treider; g.m. II Wilhelm Vetlesen), Adolf (se ovenfor), Aagot Katinka (g.m. Odd Schrøder). I 1930 ble han etterfulgt av Hans Olaf Hagen, f. 1885, d. 1966, g.m. Nora Andrea Simensen, f. 1884, d. 1971. Barn: Lulli (g.m. dr. Arne Midtsund), Elsa Olive (tanntekniker), Astrid (g.m. advokat Gunnar Hovi), Ase (d. som liten), Gerd (kontorfullmektig, g.m. telefonmontør Willy Aspeid), Liv Natalie (barnepleierske, g.m. dr. Odd Rud), Hans Norvald (sekretær), Bjørn (revisor), Per Rolf (aksjemegler). Han var kapellan til 1941. I 1947 overtok Charles Olav Lorange Østbye, f. 1907, g.m. Esther Aagot Johanne Aamodt, f. 1912. Barn: Eivind Otto Aamodt Østbye (universitetslektor i zoologi ved Universitetet i Oslo), Cecilie Elisabeth (bokkunstner, g.m. bygningsingeniør Arne Jensen), Ingvild Maria (sykepleier, g.m. infanterioffiser Finn Strand), Karin Unni (sekretær). Han har vært sogneprest til Sylling prestegjeld fra 1957, da det res. kapellani ble omgjort til eget sognekall.

 

Husmenn.

Brekke.

Fra 1702 nevnes skredder Amund Christoffersen, d. 1710, g.m. I Berte Bårdsdtr. Gunnerud, d. 1695; barn: Åsle (g.m. Christen Hansen i Skoger), Berte (g.m. Hans Ingebretsen); g.m. II Marte Pedersdtr.; barn: Dorte (g.m. Jon Nilsen Ellevog), Peder (til Bjerke i Asker), Christoffer (til Fuglerud i Tranby), Ole (til Heia), Eli (se nedenfor). Ved skiftet etter ham i 1710 var bruttoformuen 156 dlr. og nettoformuen 70 dlr. Buskapen var meget stor, den bestod nemlig av 1 hest, 11 storfe, 9 sauer og 6 geiter. Følgende hus nevnes: Stuehus, lade, størhus (bryggerhus), fehus, badstu og hestestall. De ble taksert til 13 dlr. Så overtok svigersønn Christen Toresen, d. 1745, g.m. Eli Amundsdtr. Brekke, f. 1707, trolig d. 1774. Barn: Marte, Ambjørg. Ved skiftet etter Christen i 1746 var bruttoformuen 29 dlr. og nettoformuen 10 dlr. Av husdyr var det 1 ku, 2 kviger, 3 sauer med 4 lam, 2 geitebukker og 1 gris. Det fantes følgende hus på plassen: Stuehus med to kammer, lade og låve, fjøs til 5 kuer, fôrbu og svinehus. Husene var i dårlig forfatning og ble verdsatt til 12 dlr. Enka giftet seg i 1747 med Ole Larsen Brekke, d. 1748. Fra 1753 nevnes Ole Simonsen, f. 1728 på Brevik, d. 1772, g.m. I Mari Jonsdtr. Kirkerud-eie, f. ca. 1730, d. 1767; barn: Maren, Ingeborg; g.m. II Ambjørg Christensdtr. Sylling; barn: Maria, Christen. Ved skiftet etter Mari Jonsdtr. i 1767, var bruttoformuen 69 dlr. og nettoformuen 35 dlr. Husene ble verdsatt til 40 dlr. Da det var skifte etter Ole i 1772, var både aktiva og passiva på 39 dlr. Husene på plassen hadde Ole solgt til Ole Jansen Horn. for 27 dlr. for å betale gjeld. Enka giftet seg i 1774 med Simon Nilsen Kirkerud-eie. Barn: Ole. Ca. 1775 ble plassen overtatt av Ole Jonsen, f. ca. 1751, g.m. Marte Larsdtr., f. ca. 1751. Barn: Kirsti, Kari, Mari. De nevnes her til 1792. Senere brukte de Svarteberg. I 1801 ble plassen tatt i bruk av Knut Olsen (se Røyne). I 1809 stevnet han Jon Larsen Kirkerud-eie for forlikskommisjonen for ærerørige beskyldninger. Jon tilbakekalte alt og betalte omkostningene. Madame Stranger sa senere Knut ut fra plassen, men han nektet å flytte. Saken kom opp for forlikskommisjonen i april 1813, og det ble da oppnådd forlik. Husmannen skulle fravike og ryddiggjøre plassen innen faredag (året etter?) mot en erstatning på 350 dlr. dansk kurant for husene. I tillegg skulle Knut i ett år få bruke jordstykket Ringen, som han hadde ryddet av øde mark, og dessuten ha bruksrett i to år til sto øyer i Holsfjorden, som også var ryddet av Knut. Madame Stranger frafalt anklagene om fornærmelser og forsømmelser. I 1823 ble det utstedt attest på at det ikkje fantes noe etter Mari Andersdtr. Brekke, som var gift med Peter Hansen. De hadde fire barn.

 

Gampedalen.

Her bodde i 1750-åra Simon Toresen Brevik, g.m. Mari Aslesdtr. Sylling, f. ca. 1686, d. 1769 på Kirkerud-eie. Barn: Ole (til Brekke), Anders (til Fuglerud). Innen 1758 overtok Mads Olsen, f. 1733 på Kvisla u. Enger, d. 1825, g.m. Kari Rasmusdtr., trolig f. 1736 på Rønningen u. Solberg, d. 1808. Barn: Rasmus (til Svangstrand), Helle (g.m. soldat Anders Olsen Enger - til Tveiten-eie), Maren (g.m. Jørgen Olsen Maren-eie - til Røynehagen), Kasper (til Hørte), Ole (til Horn-eie), Pauline, Kristine (g.m. Ole Rasmussen Svangstrand, Vestre Enger), Anders, Elling. Mads bodde på plassen til han døde. I 1838 nevnes Peder Knutsen, f. ca. 180-5, d. 1838. Han hadde visstnok en sønn som het Simon. Så ble plassen overtatt av Anders Christensen, f. 1806 på Skustad, d. 1890, g.m. Helle Pedersdtr., f. 1807 på Ellevog-eie, d. 1884. Barn: Christen, Mari, Petronelle, Marte, Hans, Mina. Tidligere hadde de bodd på Hørte-eie. I 1889 ble plassen solgt til hans sønn Hans Andersen, f. 1846. I 1916 utstedte hans bo skjøte til Andreas A. Røine, som i 1923 overdro til Karl Andersen. Edvard Andersen og Edvard Johansen. Året etter solgte de til Bernhard Krogstad. I 1929 utstedte Lier Sparebank skjøte til Helga Røine. I 1932 ble det utstedt auksjonsskjøte til Reidar Olsen fra Ås, f. 1893, d. 1963, g.m. Magnhild Olsen, f. 1900 i Bærum. Barn: Karin, Reidun, Solveig (g.m. Tor Jørgensen, Drammen), Astrid (g.m. Ragnvald Olsen, Drammen), Gunvor (g.m. Reidar Henriksen fra Molde), Ragnhild, Randi (g.m. Leif Nilsen, Drammen). I 1974 ble det utstedt skjøte til Gustav Olsen, f. 1947, g.m. Kari Asklund, f. 1948. Barn: Anne Mia, Per Gustav.

 

Gampedalenga.

Denne plassen ble fra senest 1850 brukt av Lars Evensen, f. ca. 1818, g.m. Kirsti Andersdtr., f. 1823 på Båshammer u. Kirkerud, d. 1870. Barn: Marta, Mari, Elling, Bolette, Anne Johanne. I 1892 ble Gampedalenga skyldsatt fra bnr. 1 og solgt til Karl Didriksen Sylling.

 

Båshammer.

Fra 1775 nevnes dreier Lars Jonsen, f. ca. 1742, d. 1802 på Kirkerud-eie, g.m. Marte Mikkelsdtr., f. ca. 1737. Barn: Jon (til Østenga av Kopperud), Kari. Husmann på Båshammer var også, fra senest 1791, sønnen ?, dreier Ole Larsen, f. ca. 1769, d. 1821, g.m. Maren Isaksdtr. Grette, f. ca. 1764, d. 1838. Barn: Lars, Isak (til Holmen-eie), Marte (g.m. Peder Olsen på jordet u. Valstad), Anders (til Bakkerud av Tveiten), Marie (g.m. Arne Larsen Svang-eie). Ole kjøpte en del av Bakkerud av Tveiten i 1817. På Båshammer bodde også, fra senest 1801, skomaker Anders Larsen, f. ca. 1771, d. 1850, g.m. Kari Madsdtr., f. ca. 1765. Barn: Magnus (d. ung), Lars (til Myrbråtan av Holmen), Marte (g.m. Ole Benisen Fuglerud - til Myrbråtan). Før de kom hit, bodde de på Hørte-eie. Anders fikk bygselbrev på Myrbråtan av Holmen i 1817. Så nevnes Anders Gulbrandsen, f. 1796 på Sylling-eie, d. 18,66, g.m. Mari Jakobsdtr., f. 1792 på Hørte-eie, d. 1868. Barn: Marte (g.m. Hans Olsen Kirkerud-eie), Kirsti (g.m. Lars Evensen på Gampedalenga), Gulbrand (se nedenfor), Jakob, Christen. I 1865 bodde det også en annen husmann med jord her, nemlig Jens Martinsen, f. 1830, g.m. Maren Pedersdtr., f. 1823 på Svang-eie. Barn: Lovise, Klarte, Martin, Olava, Peder. Anders Gulbrandsen ble sikkert etterfulgt av sønnen Gulbrand Andersen, f. 1825, som nevnes som husmann på Kirkerud-eie i 1875. Han var gift med Pauline Hansdtr., f. 1820 på Svang-eie. Barn: Mari, Andrine, Anne Kirstine (g.m. maler Martin Amundsen på Sjåstad), Lise, Jakob. Tidligere hadde de bodd på Myrabratan under Hørte. I 1900 var plassen bebodd av Ellen Marie Rasmusdtr., f. 1851 på Bakkerud u. Tveiten, enke etter Christian Andersen, f. 1843 på Solberg-eie, d. 1897 på Hørte-eie. Barn: Anders, Anne Marie, Rasmus, Elise (g.m. dagarbeider Karl Andersen på Solberg), Antte, Olaf, Karen Marie.

 

Røykås.

Fra 1863 nevnes Andreas Hansen, f. ca. 1832 i Drammen, d. 1870, g.m. Anne Håkensdtr., f. 1826 på Kirkerud-eie. Barn: Karen, Hans, Ingeborg. I 1861 holdt de til på Hørte-eie. Enka bodde på Røykås ennå i 1875, sammen med sin bror Ole Håkensen, som tidligere hadde drevet Svarteberg (se der). Plassen ble i 1889 solgt til Anne Håkensdatters sønn Hans Andreassen, f. 1861. Han utstedte i 1899 skjøte til advokat Gustav Blom.

Ifølge folketellingen av 1801 var det da seks husmenn med jord på Kirkerud. Tre av dem bodde på Båshammer, mens en fjerde holdt til på Gampedalen. Hvor de to andre bodde, vet vi ikke. Den erne av disse var Sven Eriksen, f. ca. 1755, g.m. Sigrid Larsdtr., f. ca. 1761. Barn: Lars, Simon, Anders, Erik. De nevnes på Solberg-eie inntil 1797. En gang mellom 1799 og 1801 ble en annen plass under Kirkerud overtatt av Paul Hansen, f. ca. 1773, g.m. Eli Olsdtr., f. ca. 1779. Barn: Oline, f. 1799 på Røyne.

Gårdsregister

Innhold