KJENNER

Gårdsregister

Innhold

Kjenner ligger i forholdsvis jevnt lende sør for Tveiten, omtrent 250 meter over havet. Grunnen består av morenejord. Gården er omgitt av skog på alle kanter.

Gårdsnavnet kommer av gno. Tjarnir flt. og betyr tjern. Kjenner ble ryddet i gammelnorsk tid. Etter Svartedauen ble gården nedlagt, men den ble tatt opp igjen av øde før 1588.

En gang før 1838 ble 1 ½ lp. eller 4 ort 20 skil. av skogen tillagt embetsgården Ila. Denne parten ble delt i to like store deler 19/8 1861. Den nordre delen fikk bnr. 8, mens den søndre halvparten ble delt i to like store deler, bnr. 9 og bnr. 10, 21 / 6 1862. Gården ble delt i to like store bruk i 1836. En part på 9 skil. ble solgt fra bruk I i 1847. Bnr 3, 2 skil., ble skilt ut fra denne parten 30/6 1879. De resterende 7 skil. fikk bnr. 2. En part på 2 ort 2 skil. som 3/9 1861 ble skyldsaft fra bruk I, gikk inn i Gjellebekk, gnr. 121. Det som gjenstod av bruk I, fikk bnr. 1. Mesteparten av skogen beholdt bnr. 1 da gårdsbruket, bnr. 30, ble skilt ut med skyld 3,00 mark 9/10 1935. Plassen Kjennerstua, senere bnr. 6, ble solgt fra bruk II med skyld 1 ort 15 skil. i 1839. Slåttebråtan, 1 ort, ble skyldsatt fra bruk II 20/10 1841, og fikk senere bnr. 5. Resten av bruk II fikk bnr. 4. Haugen, bnr. 7, 0,14 mark, ble skyldsatt fra bnr. 4 22/4 1880. Myra, bnr. 11, 0,15 mark, ble skilt ut fra bnr. 4 14/9 1888. Bråtan, bnr. 21, ble skyldsatt fra bnr. 4 med skyld 1,20 mark 21/5 1917. 7/2 1918 ble bnr. 22, 2,30 mark, skilt ut fra bnr. 4. Det var 10 bruksnr. på Kjenner i 1886, 14 i 1904 og 95 i 1976.

Seter nevnes i 1723. Det bodde en husmann her i 1860-åra. Bekkekvern nevnes i 1723.

Fra 1905 var det drift på vismutglans på Kjenner og Sagvollen (se bygdehist.).

Husmannsplasser. Kjennerstua var tatt opp i 1712, og ble frasolgt bruk II i 1839 (fikk senere bnr. 6). I 1855 var Kjennerbråtan tatt opp. Her bodde det husmannsfolk til etter 1900. En husmann fikk kontrakt på Seterløkka i 1860. Plassen var nedlagt i 1865. Kleivstua eller Kleiva var tatt opp like ved Haugen i 1865, og var bebodd av husmannsfolk til etter 1900. Dokka nevnes i 1865. Rinnen nevnes i 1865 og 1875.

Areal og husdyrhold idag. Kjenner, gnr. 163, bnr. 4, 22 og 24: 60 mål dyrket merk - eng og rotvekster. 350 mål skog. 6 kuer og 12 ungdyr. Kjenner, gnr. 163, bnr. 5, 21 og 53: 120 mål dyrket mark - eng, korn, rotvekster og poteter. 155 mål skog. 11 kuer og 10 ungdyr. Kjenner, gnr. 163, bnr. 30: 60 mål dyrket mark - korn. 50 mål prod. skog.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

1801

6

1

2

5

1865

15

12

  

7

 

 

Matrikkelgården Kjenner. Gnr. 163.

Kjenner var ødegård i 1588 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 6 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 10 lp. salt, omregnet 7 ½ lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 5 kuer, 1 kvige og 5 sauer. 1661: Skog til sagtømmer og annen last. Tiende 1666 av 10 tn. havre, 1¼ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug, og 1690 av 10 tn. havre, og 1 ¼ tn. blandkorn. 1723: Matr.nr. 153. Rød sandjord. Frostlendt. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel, med liten seter. Bekkekvern. Skylda ble foreslått forhøyet med 3 ½ lp. 1739: Skogen er 1770 meter lang og 440 meter bred. Grunnen er gjennomgaende god. Skogen består av graner, men mest av bjørker. Den er enkelte steder snauhogd og enkelte steder uthogd; på de snauhogde stedene finnes god gjenvekst av gran, liksom andre arter av unge graner, som er dels 10, dels 15 år gamle. Det øvrige er gamle, hoggbare graner, samt 50-årig bjørkeskog. 1803: Skog såvidt loven hjemler. 1 husmannsplass. 1820: Skog til årlig salg av 6 tlt. tømmer. 1838: Nytt matr.nr. 168, ny skyld 4 daler 4 ort 7 skil. 1865: 239 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark, derav 81 mål med vesentlig god jord på bnr. 1, 37 mål med tålelig jord på bnr. 2, 71 mål med dels god, dels måtelig jord på bnr. 4 og 50 mål med dels måtelig, dels dårlig jord på Slåttebråtan, bnr. 5. Hamn med bekvem beliggenhet på bnr. 1. Bnr. 1, 4 og 5 hamner i utmarka. Bnr. 6 er tilstrekkelig som hamn for et mindre bruk. En del dyrbar jord i hamna på bnr. 1 og bnr. 4. Lett atkomst til bnr. 1, 4 og 6, besværlig atkomst til bnr. 2 og 5, lettbrukt og gården er tålelig/måtelig drevet (unntatt bnr. 1 som er dårlig drevet). Bnr. 2 er frostlendt. Skogsdriften på bnr. 8, 9 og 10 er lett. 23-27 tlt. bjelker årlig av skogen. 2 plasser er ikke tatt med i arealet på bnr. 1. 1 plass og en myr er ikke tatt med i arealet på bnr. 4.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

4

  

2

3

5/8 (?)

15

1723

1

  

5

  

3

4 ¾

15

1803

2

  

5

  

5

5

25

1820

2

  

5

  

5

5

15

1865

2

  

10

  

2

10 3/8

60 ½

Høyavling 1723 - 10 lass, 1865 -- 146 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr. 1

1

1

  

Dokka, plass

    

2

Slåttebråtan, bnr. 5

2

3

2

 
 

Hveite

Bygg

Havre

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

¼

¾

3

6

Kleivstua, plass

  

1/8

1/8

½

Dokka, plass

  

1/16

  

¾

Bnr. 2

1/16

½

1

2

Slåttebråtan, bnr. 5

1/8

½

2

4

Bnr. 4 brukes under Heia, gnr. 152, bnr. 3.

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol ½ øyresbol. Lier prestebol eide hele skylda, 10 lp. salt, i 1624 og senere. Brukeren Bent Hansen fikk kongeskjøte for 900 spd. i 1824.

 

Brukere.

I) Amund, br. senest 1617 - ca. 1620. Så overtok II) Anders, nevnt til 1627. Så ble bygsla overlatt til III) Christen, br. til 1631. Han ble avløst av IV) Jens, br. til 1641, da han betegnes som «ganske forarmet». Den neste brukeren var V) Lars, nevnt til 1648. Også han satt trangt i det. Så overtok VI) Christoffer Knutsen, f. ca. 1624, d. 1696. Barn: Åse (g.m. Gulbrand Toresen Stabekk), Jens, Marte (g.m. Tore Jensen Østre Grøstad). Så overtok sønnen VII) Jens Christoffersen, f. ca. 1651, d. 1724, g.m. Mante Christoffersdtr. Foss, f. ca. 1660(?), begravet 1729(?). Barn: Eli (g.m. Jakob Eriksen Hallingstad), Ingeborg (g.m. Henrik Mikkelsen Eriksrud), Christoffer, Marte (g.m. Peder Jonsen). Jens var sikkert også far til Christoffer Jensen Kjenner som kjøpte Nedre Stabekk i 1700, så Marte var kanskje Jens' andre kone. Før han giftet seg med Marte Christoffersdtr., hadde han sønnen Jens med Marte Jensdtr. Bygsla ble så overtatt av sønnen VIII) Christoffer Jensen, f. 1703, d. 1773, g.m. I Marte Christoffersdtr., d. 1754; barn: Jens, Christoffer; g.m. II Mari Evensdtr. Sørum, f. 1739; barn: Jens (til Sørum). Ved skiftet etter Christoffer i 1773 var bruttoformuen 1529 dlr. og nettoformuen 1469 dir. Det er tydelig at han hadde drevet med utlån av penger i stor stil, for ved skiftet registreres ialt 12 utlånsposter med beløp fra 20 dlr. til 250 dlr. Boet eide følgende sølvgjenstander: Et brunt steinkrus med sølvlokk (7 dlr.), 3 skjeer med innskriften C.J.K. 1746 og 2 andre skjeer. Dessuten nevnes en blå kledeskjole med 28 sølvknapper og en gammel ull damaskes undertrøye med 14 sølvknapper. Den avdøde hadde også mottatt flere sølvgjenstander som sikkerhet for lån. Ellers nevnes flere ting av tinn og messing. En overdyne og en underdyne ble hver verdsatt til 5 dlr. Enka giftet seg i 1774 med IX) korporal Hans Bentsen Winge, Skoger, f. ca. 1744, d. 1822. Barn: Bent Winge, Barbro Karine, Christoffer. I 1800 ble han dømt til å betale en gjeld

 

Kjennergårder. Bak sees Grøstadgårder med Gravdal til høyre.

 

på 100 dlr. Samtidig ble gården bygslet til sønnen X) Bent Hansen Winge, f. 1774, d. 1842, g.m. Jørgine Toresdtr. Tveiten, f. 1779, d. 1835.Barn: Maren, Hans, Petronelle (g.m. Christoffer Kai), Thale Johanne (g.m. Jens Stensen Bakkene, Haskoll, senere til Rinnen u. Kjenner), Nils, Marte Maria (g.m. Gregers Pedersen Slåttebratan, Eikeberg), Karen Mathea, Dorthea. Han gav foreldrene livøre. I 1812 pantsatte han alt sitt løsøre for 400 dlr. Bent fikk kongeskjøte for 900 spd. i 1824, og utstedte da en pantobligasjon for hele kjøpesummen. Gjelda ble økt med 100 spd. i 1833. Ved skiftet etter Bent i 1836 ble gården delt mellom de to sønnene.

 

Bruk I

ble i 1836 overtatt av 1) Hans Bentsen, f. 1803, d. 1882, g.m. Anne Pedersdtr. Eikeberg, f. 1806, d. 1890. Barn: Dorthea, Maren Johanne, Bernt (til Onstad), Tolline (g.m. skolelærer Elling Madsen Disen), Peder, Ellen Mathea, Anne Helene, Anders, Christoffer. Hans måtte ta mange pantelån, og fikk store vanskeligheter. I 1847 solgte han fra 9 skil. (senere bnr. 2 og 3) for 100 spd., og i 1861 avhendet han en part på 2 ort 2 skil., som gikk inn i Gjellebekk, for 600 spd. Så gikk han konkurs, og skifteretten utstedte i 1866 skjøte for 1250 spd. til 2) overrettssakfører O. R. Hansteen. Han solgte i 1878 til 3) Casper Hørte. I 1890 ble det utstedt auksjonsskjøte til 4) garvermester H.J. Holter, g.m. Elise. Barn: Karl, Anna Helene. Enka solgte i 1894 til 5) Anton Johansen Moen, f. ca. 1861, d. 1898. I 1899 ble bruket utlagt til hans uekte datter 6) Inga Johansen Moen. Bruket ble forpaktet av Karl Hjalmar Johansen, f. ca. 1867 i Asker, g.m. Helma Katinka Nilsdtr. Kjenner, f. ca. 1868 i Sørum. Barn: Johan, Valborg, Anna, Nils, Kristoffer, Ester, Hildur, Solveig. Inga Johansen solgte i 1917 til 7) direktør G. A. Svensen (se Store Reistad). 1 1929 overtok sønnen 8) C. A. Svensen (se Store Reistad), som holdt igjen mesteparten av skogen, bnr. I, da han i 1936 solgte gårdsbruket, bnr. 30, til 9) Anders Gravdal (se der). I 1951 makeskiftet han eiendommen mot bnr. 1 på Gravdal til broren 10) Thorleif Gravdal, f. 1921, g.m. Kari Skistad, f. 1928. Barn: Torbjørn, Hans Petter.

 

Bnr. 2.

I 1847 ble en part på 9 skil. solgt for 100 spd. til 1) Erik Larsen, f. ca. 1814, d. 1863, g.m. Dorte Andersdtr. Heia, f. 1815. Barn: Lars, Anders. Enka giftet seg annen gang med 2) Johannes Andreassen, f. ca. 1828 i Sverige. Han utstedte i 1869 skjøte til 3) Nils Ellensen Onstad, f. 1840 på Onstad-eie, g.m. Vilhelmine Hansdtr., f. ca. 1836 på Vilberg i Sørum, d. 1904. Barn: Birgitte Emilie, Helma Katinka (g.m. forpakter Karl Hjalmar Johansen på bruk 1), Alma (g.m. Karl Andreassen Heien), Olava (g.m. Gunnerius Jørgensen Grøntad - se nedenfor), Maren (g.m. sagmester Ole Olsen, Kjenner), Erik, Johan, Otto. I 1879 solgte han fra 2 skil., bnr. 3. Bnr. 2 overdro han i 1910 til svigersønnen 4) Gunnerius Jørgensen Grøstad (se Vestre Grøstad).

 

Bruk II

ble i 1836 overtatt av 1) Nils Bentsen, f. 1811, g.m. Berte Stensdtr. Bakkene, Haskoll, f. 1811. Barn: Anne Jørgine, Grete, Samuel. Nils var stadig i økonomiske vanskeligheter. I 1839 solgte han fra plassen Kjennerstua, 1 ort 15 skil., senere bnr. 6, for 200 spd. Nils flyttet til Bragernes etter at han i 1843 hadde solgt bruket for 600 spd. til 2) Peder Olsen Gravdal, f. 1815, g.m. Randi Marie Pedersdtr. Gravdal, f. 1821. Barn: Maren Olava, Karen Andrea, Regine Marie, Hans. I 1845 solgte Peder fra 1 ort, Slåttebråtan, senere bnr. 5, for 200 spd. Han lånte 71 spd. i 1851, og økte pantegjelda med 270 spd. i 1857. Det sistnevnte året overdro han bruket for 1400 spd. til 3) Ole Haraldsen Heia (se Kroft og Onstad), som straks tok pantelån på tilsammen 1077 spd. Han utstedte i 1876 kjøpekontrakt (skjøte i 1882) til sønnen 4) Anders Olsen, f. 1857, d. 1932, g.m. Maren Jørgine Gundersdtr. Klemmetsdal, f. 1857, d. 1932. Barn: Ole (til Nedre Stabekk), Gunder, Ansen Karl (til Langeland av Grøstad), Kristian (til Onstad), Kristoffer. Haugen, bnr. 7, ble skilt ut i 1880. I 1917 utstedte Anders skjøte på eiendommen, bnr. 4, til 5) Thorolf J. Hovde. Han solgte i 1932 til den forrige eierens barnebarn Magna og Gunda Kjenner, men bruket ble drevet som underbruk under bnr. 2 på Nedre Stabekk av deres far 6) Ole A. Kjenner (se Stabekk). I 1941 utstedte Gunda Kjenner og Magna Østengen skjøte til søsteren 7) Ingrid Othilie Kjenner, f. 1909, g.m. Sigurd Ruud fra Hallingdal, f. 1917. Barn: Ole. Hun hadde fått skjøte på Kjenner Østre, bnr. 22, i 1919, og i 1956 kjøpte hun til Sydbråtan, bnr. 24 (skilt ut fra bnr. 21 i 1919).

 

Bnr. 5.

I 1841 ble Slåttebråtan, 1 ort, skilt ut fra bruk II, og i 1845 ble det utstedt skjøte for 200 spd. til 1) Christoffer Olsen Krillås, Asker, f. 1816, g.m. Anne Karine Rikvoldsdtr. Kjenner, f. 1816 på Jøssong i Asker. Barn: Tolline, Anne Regine, Carl Anton. Han tok flere pantelån. Bruker fra senest 1858 var svogeren 2) Ole Rikvoldsen, som tidligere hadde eid Tangen av Tveiten (se der). 1899 ble det utstedt auksjonsskjøte til 3) Christian Jonsen Kjenner, f. 1851 på Sagvollen, g.m. Emma Henriette Ellevsdtr., f. ca. 1858 i Asker. Han solgte i 1908 til 4) Olaf Andersen, som senere samme året utstedte skjøte til 5) Ansten Kjenner (se Langeland av Grøstad). 1 1910 solgte han til 6) Gustav Tveten, f. 1881, d. 1958, g.m. Ragna Knudsen, f. 1883 i Stavanger, d. 1952. Barn: Ruth, Sigurd, Ragnhild, Ester, Martha, Gotfred, Sally, Lydia. Han kjøpte til Bråtan, bnr. 21 (utgatt fra bnr. 4) i 1917. 1 1952 (skjøte 29/12 1951) overtok sønnen 7) Gotfred Tveten, f. 1920, g.m. Elsa Rype, f. 1921. Barn: Randi Helene, Marit, Gunnar. Han satte opp nytt våningshus i 1961.

 

Husmenn.

Kjennerstua.

I 1712 nevnes Petter Hansen. Barn: Hans. Første gang i 1792 nevnes Ole Jørgensen, f. ca. 1749, d. 1799, g.m. Mari Jensdtr. Barn: Lisbeth, Jørine, Gunhild. I 1786 nevnes de på Heia-eie. Ole døde på Kjennerstua. Han ble trolig etterfulgt av Ingebret Rasmussen, f. ca. 1769, g.m. Taran Larsdtr. Sørum, f. ca. 1745. I 1808-09 var det skifte her etter Jon Korsmessen, f. ca. 1756, d. 1808, g.m. Anne Andersdtr. Barn: Christoffer (til Asker), Mari. Bruttoformuen var 40 dlr. og nettoformuen 2 dlr. Første gang i 1817 nevnes Ellen Jakobsen, f. ca. 1794, d. 1822, g.m. Sørine Bentsdtr. Barn: Johan, Marte. Det var registrering etter ham på Kjennerstua i 1826. I 1839 ble Kjennerstua, senere bnr. 6, solgt fra bruk II og skyldsatt til 1 ort 15 skil. Kjøper var Christen Henriksen, som betalte 200 spd.

 

Seterløkka.

I 1860 utstedte Ole Haraldsen kontrakt til Tollef Jørgensen (se Kroft). I 1864 eller 1865 flyttet han til plassen Ølla under Tranby.

 

Kjennerbråtan.

Første gang i 1855 nevnes Johan Pedersen, f. ca. 1805 i Lier, d. 1876, g.m. Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1805 i Lier, d. 1879. Barn: Ellen Lovise, Ole, Hans, Maren Kirstine, Olava (g.m. Martin Kristensen Lyfjell, Reistad), Christian, Johan, Jon (til plassen Enga u. Eikeberg). De hadde tidligere bodd på Ulven-eie. Johan og Ingeborg døde på plassen. Senest i 1890 overtok Johan Andreassen fra Kleivstua u. Kjenner, f. ca. 1856, g.m. Petra Olava Pedersdtr., f. 1856 på Kjennereie. Barn: Karl Anton, Paula Kaspara, Alfhild Mathilde, Jul Henry. De bodde her til etter hundreårsskiftet.

 

Kleivstua/Kleiva.

Her bodde fra senest 1865 Andreas Helgesen (sønn av Helge Andersen Rype og Anne Bentsdtr. Stein-eie), f. 1816, d. 1884, g.m. Anne Kirstine Hansdtr., f. ca. 1822 i Asker, d. 1905. Barn: Ellen Kirstine (g.m. enkem. Lars Pedersen på en plass u. Kjenner), Karen Helene, Johan Peter (til plassen Kjennerbråtan), Martin, Gustav. I 1900 opplyses det at enka «mottager strikning».

 

Dokka.

Her bodde i 1865 enkemannen Nils Hansen, f. ca. 1809 i Eiker.

 

Rinnen.

I 1865 bodde det arbeidsfolk her, og de hadde visstnok ikke noe jord. Senest i 1875 overtok Jens Stensen Bakkene, Haskoll, f. 1804 på Tveiten i Sylling, d. 1885 på Bø-eie, g.m. Thale Johanne Bentsdtr. Kjenner, f. 1808, d. 1859 på Kjenner. Barn: Maren, Bernt, Anne Kirstine (g.m. jernbanearb. Johan Andreassen Kjenner-eie), Karen Petra. Han bodde her ennå i 1880.

En plass vi ikke kjenner navnet på, ble fra ca. 1866 brukt av Lars Pedersen, f. ca. 1838 i Asker, g.m. I Ellen Lovise Gundersdtr., f. 1836 på Heia-eie, d. 1876; barn: Thorvald, Ovidia, Pauline Caspara, Martimus, Gunda; g.m. II Ellen Kirstine Andreasdtr. Kleivstua, f. 1848 på Kjenner-eie; barn: August. Ellen Kirstine og Lars bodde her ennå i 1900, da Lars kalles torvsitrøarbeider.

Gårdsregister

Innhold