Lille Reistad

Gnr. 105

Gårdsregister

Innhold

Lille Reistad var halvgård i 1593/94 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 14 øyresbol. Skylda i 1646 og senere var 1 bismerpund humle 1 hud, omregnet 17 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 4 kuer, 1 kvige og 3 sauer. 1661: Skog til smålast. Tiende 1666 av 12 ½ tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/16 tn. rug, og 1690 av 10 tn. havre og 2 ½ tn. blandkorn. 1723: Matr. nr. 103. Leirjord. Skog til husfornødenhet, samt seter. Fiskeri av elva. 1739- se Store Reistad. 1760: Årlig bjelkehogst 2 tlt. 1 plass, Huset, sår ½ tn. havre, avler 1 ½ tn. havre og 1 lass høy og før 1 ku og 1 sau. 1803: Skog til husfornødenhet og litt til salg. Rett til å bygge et kvernbruk under Østre Sørum, det er dog ikke skjedd. 1820: Skog til salg 3 tlt. årlig. Fiskeri verd 30 spd. 1838: Nytt matr. nr. 108, ny skyld 4 daler 4 ort 7 skil. 1865:130 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med god jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Lett atkomst, tungbrukt, men godt dyrket. Fiske gir inntekt på 4-5 spd. årlig. 8-10 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

8

 

3

5

7 ½

25

1723

1

 

5

 

4

8

24 3/8

1760

2

 

6

 

5

5 7/8

21 5/8

1803

2

 

7

 

4

7

35

1820

2

 

6

 

6

6

27

1865

2

 

8

   

7 5/8

73

Høyavling 1723- 12 lass, 1760- 20 lass, 1865- 140 skpd.

Husdyrhold og utsæd i følge folketellingen av 1865.

Hester

Kuer

Griser

3

7

2

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

1

¼

2

2 ¾

¼

12

 

Eiere.

Hovedøyklostret eide en part som etter reformasjonen ble inndratt under kronen. Den skyldte i 1557/58 1 bismerpund humle. I 1628 ble den pantsatt til Mikkel Nilsen Huseby, og i 1648 overtok stattholderen Hannibal Sehested. Denne parten kom under kronen igjen i 1651, og ble i 1658 overlatt til Marselis. Baron Juel utstedte i 1687 skjøte til sorenskriver Mathias Pedersen, som i 1703 solgte til Jon Larsen Haskoll. Han overdro i 1706 parten til apoteker Gert von der Lith, som senere tok gården i bruk.

I 1612 eide Mikkel Huseby 1 hud, som senere ble overtatt av sønnen Åke Viker. Jakob Nilsen Bergs barn registreres som eiere i 1672, og i 1685 tilhørte parten Lars Hansen. Senere gikk den over til general-major Caspar Herman Hausman, som i 1710 utstedte skjøte til ovennevnte apoteker Gert von der Lith.

 

Brukere.

Asbjørn nevnes i 1557/58. Herman nevnes i 1593/94. I) Åsmund, br. senest 1604-1614. Han betalte 1 dlr. i tredjeårstake i 1610, og var trolig gift med Dorte, som brukte gården til omkring 1630. Hun fikk en medbruker, II) Jon Haldorsen, som betalte førstetake (førstebygsel) i 1619. I 1636 måtte han ut med førstetake på nytt. Denne gang betalte han 10 dlr. fordi han hadde hjulpet en tyv og dermed forbrutt sin "tage". Omkring 1638 ble bygsla overlatt til III) Lars. Han svarte 3 ort. i tredjeårstake i 1641. Så ble gården bygslet til IV) Ole Olsen, f. ca. 1622, nevnt som bruker første gang i 1653. Av barn nevnes Mons og Halvor. Omkring 1673 overlot han bygsla til sønnen (?). V) Mons, f. ca. 1641, bruker til 1678. Fra omkring 1674 hadde han en medbruker? VI) Halvor Larsen, d. 1705. Senere brukte Halvor gården alene. Han var gift med Dorthea Christoffersdtr. Barn: Lars, Nils, Ane, Signe, Ellen. I 1704 ble han sagt ut av eieren Jon Larsen Haskoll, men enka satt på gården ennå i 1706, da den ble solgt. Den nye eieren tvang henne imidlertid til å forlate Reistad. Ved skiftet etter Halvor i 1707 var bruttoformuen 148 dlr. og nettoformuen 121 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 11 storfe, 18 sauer og flere griser. Gården var i 1706 blitt kjøpt og senere tatt i bruk av VII) apoteker Gert von der Lith. I 1715 makeskiftet VIII) Peder Christensen Saue til seg gården (se Saue). Ved skiftet etter Peder i 1717 var bruttoformuen 611 dlr. og nettoformuen 425 dlr. Boet eide 2 hester, 9 storfe, 5 sauer og 6 griser. Av løsøre fantes det bl. a. en haglbørse. I 1718 utstedte enka og hennes barn skjøte for 500 dlr. til IX) Jens Hallesen på Bragernes, g. m. Mette Sophia. Han døde like etter, og så ble gården bygslet til X) Ole Olsen, d. 1746, g.m. Mari Olsdtr., d. 1743. Barn: Ole, Ellef, Bente. Omkring 1725 kjøpte han gården av Engelhardt Robsahm. Ole tok pantelån på 600 dir. I l742-3 lånte han korn for 6 ½ dlr., og det heter da at han var gått fra gården og eide ingenting. Først i 1745 utstedte imidlertid dødsboet etter Mari Olsdtr. auksjonsskjøte for 545 dlr. til XI) Anna Catharina Krefting, enke etter proprietær Andreas Walleur. Hun solgte i 1750 videre for samme pris. Den ene halvparten ble kjøpt av XIIa) Just Must. Barn: Peder. Den andre delen gikk til XIIb) Herman Holm, f. ca. 1709, d. 1776. Ved skiftet etter Just Must i Bragernes i 1755 ble jordegodset, deriblant halvparten av Lille Reistad, utlagt til sønnen Peder. Han solgte videre til XIIc) Anders Henriksen, Bragernes. Gården ble fra senest 1760 bygslet til XII d) Fredrik Andersen, f. ca. 1713, d. 1762, g. m. Anne Olsdtr. Barn: Marie, Anders, Ole. Ved skiftet etter Fredrik i 1762-63 var bruttoformuen 110 dlr. og nettoformuen 57 dlr. Av husdyr var det 1 hest, 4 kuer, 3 engelske sauer, 1 voksen purke og 1 vårgris. I 1764 solgte dødsboet etter Anders Henriksen halvparten av gården for 312 dlr. til Herman Holm, som dermed var eneeier. Dødsboet etter Herman Holm utstedte så i 1777 auksjonsskjøte for 1200 dlr. til ovennevnte XIII) Peder Must, f. ca. 1755, g. m. Christina Andersdtr. Barn: Just. Han var på forhånd innehaver av en pantobligasjon i gården. Peder Must tok straks pantelån på 500 dlr. Han solgte i 1780 til IV) futen William Lembach (se Strøm). Denne handelen skjedde i virkligheten i 1778, men den ble ikke formelt avsluttet før Peder ble fullmyndig, dvs. 25 år. Lembachs enke utstedte i 1784 skjøte for 1550 dlr. til XV) Anders Gabrielsen Smith. Han solgte i 1793 for 1700 dlr. til XVI) Jon Nilsen Fossnes fra Modum, f. ca. 1739, d. 1798, g.m. I Ingeborg Hansdtr.; barn: Hans, Nils, Anders (til Brastad), Kari (g.m. Ole Olsen Grava i Modum); g.m. II Marte Ingebretsdtr., f. ca. 1748, d. 1794, barn: Ingeborg, Peder, Kirsti, Torger, Ingebret; g.m. III Berte Torgesdtr.; barn: Ole, Jonine. Ved skiftet etter Marte Ingebretsdtr. i 1794 var bruttoformuen 1321 dlr. og nettoformuen 775 dlr. Gården ble taksert til 1200 dlr. Da det var skifte etter Jon Nilsen i 1798, var bruttoformuen 2387 dlr. og nettoformuen 1096 dlr. Taksten på gården ble satt til 1600 dlr. Samme året ble det utstedt auksjonsskjøte for 2102 ½ dlr. til XVII) Hans Torstensen "Bikjend" fra Eiker, f. ca. 1750, g. m. Goro Ingebretsdtr., f. ca. 1759. Barn: Ingebret, Anders, Marte, Else, Anne, Sven. Han tok pantelån på 747 dlr. I 1799 stevnet han Hans Sørum for forlikskommisjonen fordi denne hadde oppført 2 dammer som gjorde skade på hans eiendom. De ble forlikt om at dammene skulle bli stående, men Hans Reistad skulle ha rett til å sette opp et kvernbruk i Sørumsbekken, på Hans Sørums eiendom. I 1805 fredlyste Casper Holter og Lars Christensen jakt og fiske på denne eiendommen og på flere av nabogårdene (se Viker). I 1810 solgte Hans Torstensen for 14000 dlr. til Casper Holter, som like etter lot gården gå videre for samme pris til XVIII) Lars Christensen, som tidligere hadde kjøpt Sommerro. Han tok pantelån på 9000 dlr. I 1826 ble det utstedt auksjonsskjøte for 2515 spd. til XIX) Christen Thoresen Christensen (se Søndre Linnes). Han tok straks pantelån på 2525 spd. I 1831 overdro han gården for 2525 spd. til XX) Gerhard Hofgaard (se Store Reistad). Selgeren holdt et lite skogstykke, Seterskogen, utenfor handelen. Det var skilt fra den øvrige skog ved bi. a. en bekk. Hofgaard utstedte i 1852 skjøte for 5000 spd. til XXI) dampbåtfører Haaver Amundsen. Selgeren lovte å betale 500 spd. i tilfelle odelssøksmål, uten hensyn til gårdens takst. Amundsen tok pantelån på 4000 spd. I 1855 ble gården solgt for 5750 spd. til XXII) Samuel August Schvach. Han pantsatte eiendommen for 2450 spd. I 1855 ble gården solgt for 5750 spd. til XIII) proprietær Henry Knudsen. Han tok straks pantelån på 1222 spd., og økte det året etter med 1250 spd. I 1857 brente en sidebygning og et reisverk på gården. Knudsen bygde opp nye hus istedenfor de nedbrente. I 1859 utstedte han skjøte for 6000 spd. til XXIV) Ole Hansen Formo fra Vågå, f. ca. 1816; barn: Hans, Marit, Gunder, Oluf, Reinhart; g.m. II Anne Engebretsdtr. Raustå fra Nore, f. ca. 1846; barn: Kari, Engebret, Oskar. I 1873 solgte han til XXV) Holm Hansen fra Høland, f. 1817 i Enebakk, g. m. Ingeborg Dorthea Møller, f. 1835 i Spydeberg. Barn: Michael Markus. Han utstedte i 1886 skjøte til XXVI) skipskaptein Hans Martinius Jensen fra Fredrikstad, f. 1846, g. m. Anne Kuline Johansen. f. 1854. Barn: Martha Jonette, Hans Fredrik, Anna, Sigrid Theodora, John Just Sofus, Birger, Ingeborg, Einar, Erik. I 1892 solgte han til XXVII) direktør Karl Fredrik Muller, f. 1835 i Sachsen, g.m. II (?) Thora Mathilde Henriksen. Barn: Fredrik Luise, Thor Barely. Han overdro i 1908 gården til XXVIII) Thorvald Bjerknes, g.m. Helene Mathilde Karoline Gramm. I 1914 utstedte han skjøte til XXIX) Gustav Adolf Svensen (se Store Reistad). Ved makeskiftebrev av 1914, tgl. 1921, overdro han gården, mot en eiendom i Drammen, til XXX) Kristi Meyer. I 1936 ble det utstedt skjøte til XXXI) Leif Drengsrud, g.m. Karen Alme. Han overdro året etter gården til XXXII) Thor Otterbech. I 1939 solgte han videre til XXXIII) Sigfred Stephensen, f. 1898. Barn: Else, Rigmor. Han solgte i 1946 til XXXIV) J. Klaveness. Året etter ble det utstedt skjøte til XXXV) Carl August Svensen, som eide Store Reistad (se der).

 

Husmenn.

Huset.

Den første husmannen her var trolig Sven Svensen som i 1739 fikk skjøte på husene på plassen. I nødsåra l742-3 lånte han korn for ¾ dlr., og betegnes som meget fattig. En gang før 1760 overtok sønnen Johan Svensen, f. ca. 1731, d. 1785, g. m. Man Simonsdtr. Egge, f. ca. 1719, d. 1778. Barn: Berte, Margarete, Søfrine, Ellen Kristine, Sven. Ved skiftet etter Johan i 1785 var bruttoformuen 54 dlr. og nettoformuen 39 dlr. Husene ble verdsatt til 30 dlr. Da skiftet ble holdt, bodde tre av barna hjemme på plassen. Det opplyses at sønnen hadde lært snekkerhåndverk og at den eldste datteren hadde lært skredderi. De to yngste døtrene tjente henholdsvis på Narverud i Eiker og på Nordre Stokke. På denne plassen bodde også sannsynligvis Gulbrand Iversen, nevnt mellom 1793 og 1801, f. ca. 1753, g.m. Kari Olsdtr., f. ca. 1763. Barn: Sissel, Kari, Oline, Iver.

 

Setervollen.

I 1834 fikk Anders Andersen husmannskontrakt på plassen.

Gårdsregister

Innhold