LYNGÅS

Gårdsregister

Innhold

Lyngås ligger i dels hellende, dels slett lende ved den østlige utløper av Eggemorenen, som strekker seg tvers over Lierdalen. Grunnen består av sand- og leirmold, og høyden over havet er 140 meter. Ringeriksveien går over gården.

Gården grenser i sør mot Hårberg, i vest mot Lierelva, i nord mot. Klemmetsdal og i øst mot Hallingstad.

Gårdsnavnet, gno. Lindiàss, er sammensatt av gno. Lindi n. - et sted der det vokser lind, og gno. àss m. - ås. Lyngås var trolig en del av en gammel storgård som også omfattet Hårberg og Tranby, og som ble delt i tre i vikingtida.

Lyngås ble i slutten av 1680-åra delt i to bruk, og i 1692 ble et tredje bruk utskilt. Bruk I var i begynnelsen av 1700-tallet på 17 ½ lp., mens bruk II og III begge var på 6 ¼ lp. Halvparten av bruk I ble frasolgt i 1803, og i 1805 ble det opprettet en delekontrakt. Den øvre og nordre delen fikk senere bnr. 1, mens den nedre og søndre halvpart i 1843 ble slått sammen med bruk III til bnr. 3. Bruk II fikk bnr. 4. Tranby meieri, bnr. 2, ble skilt ut fra bnr. I 10/10 1869. Det var 4 bruksnr. på Lyngås i 1886, 7 i 1904 og 19 ca. 1970.

Gamle hus. På bnr. I er det et gammelt våningshus. Ellers kan nevnes et gammelt stabbur på Sand, bnr. 3.

Sag nevnes på Lyngås første gang i 1612, og det er da sikkert Grøtte sag det siktes til. Østre Grøtte sag tilhørte i 1651 Mikkel Tranby. Skurden oppgis i 1661 til 1000 bord årlig. Kvern omtales både i 1661 og 1723. I 1733 fikk løytnant Rabe på Overn og Paul Justad disposisjonsrett over Grøttefossen, hvor de skulle sette opp et kvernbruk. Grøtte ble frasolgt i begynnelsen av 1740-åra og kom deretter under Egge. I et skjøte på bruk II i 1758 nevnes planer om å bygge en kvern på Lyngås, men vi hører ikke noe mer om den saken. Da bruk I ble delt i 1805, omtales imidlertid et lite kvernbruk som inntil videre skulle være felles eiendom for de to brukerne.

På 1800- tallet nevnes fiske i elva som herlighet til Sand (bnr. 3). I våre dager drives verdifulle grustak på Lyngås.

Husmannsplasser. I 1665 var husmannen på Grøtte sagmester. Plassen ble i 1742 frasolgt og kom under Egge. Rønningen var tatt opp i 1717, og ble trolig nedlagt i 1884, da husmannen her døde. Askenberg nevnes første gang i 1801, og var nedlagt i 1865.

Areal og husdyrhold i dag. Lyngås, gnr. 127, bnr. 1 og 4: 130-140 mål dyrket mark - korn. 140 mål skog. Det ble slutt med kuer i 1952. Sand, gnr. 127, bnr. 2: 200 mål dyrket mark - eng, bær, frukt og grønnsaker. 200 mål skog. 20 kuer og ca. 30 ungdyr.

Folketall.

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

1801

20

1

15

1865

20

7

5

 

Matrikkelgården Lyngås. Gnr. 127.

Lyngås var fullgård i 1593/94 og likeså i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 28 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 1 ½ spd. tunge 3 bord, omregnet 30 ¾ lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 6 kuer, 6 sauer og 3 svin. 1661: Skog til sagtømmer og bjelker. En sag skjærer 1000 bord om året. Et kvernhus. Tiende 1666 av 12 ½ tn. havre, 3 ¾ tn. blandkorn og 20 brugder lin, og 1690 av 17 ½ tn, havre, 2 ½ tn. blandkorn og 1 7/8 tn. rug. 1689/91: 4 hester, 10 kuer (derav 2 kirkekuer hos Halvor Jonsen), 2 ungdyr, 3 sauer, 4 griser. Utsæd 10 tn. havre. 50 lass høy. Småskog til gårdens fornødenhet. Kan ikke leve av grøden, men må årlig kjøpe til føde og sæd. Kjører litt for Bragernesborgerne. Gården er brøstfeldig. Duer intet (som ryttergård). 1723: Matr. nr. 127. Sandjord. Skog til brenneved og gjerdefang. 1 bekkekvern. 2 .husmenn sår ½ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 1 ¼ lp. 1739: Skogen, som er meget liten, er uthogd og består av unge grantrær. Den ligger ved Lierelva. Grunnen er middelmådig. 1820: Skog til gjerdefang. Fiskeri verd tilsammen 60 spd. på bruk Ib og bruk III. 1838: Nytt matr. nr. 132, ny skyld 11 daler 1 ort 16 skil. 1865: 531 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med god, måtelig og dårlig jord, derav 153 mål på bnr. 1, 229 mål på Sand, bnr. 3, og 149 mål på bnr. 4. Alle brukere har hamn med bekvem beliggenhet, og den er tilstrekkelig på bnr. 3, men utilstrekkelig på bnr. 1 og bnr. 4. En del jord i hamna både på bnr. 1 og bnr. 3 er skikket til oppdyrking. Lett atkomst, tålelige driftsvilkår og gården er dels godt, dels måtelig dyrket. Elvefiske til bnr. 3 gir inntekt på 2 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

4

 

2

5

6 ½

2

1723

3

 

12

 

8

12

381/8

1803

5

 

15

 

17-18

19 ½

97 ½

1820

6

 

18

 

24

19

76

1865

5

 

20

 

18

17 ¼

111

Høyavling 1723 - 30 lass, 1865 - 346 skpd.

Utsæd og husdyrhold ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

1

5

6

1

Sand, bnr.3

2

10

13

2

Rønningen, plass

 

2

   

Bnr. 4

1

9

12

2

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

¼

¾

3

½

8

Sand, bnr.3

¾

½

1 ½

6

¼

10

Rønningen, plass

1/8

 

¼

1

 

3

Bnr. 4

½

¼

1

5

½

10

 

Eiere.

I 1617 eide Rolf Solberg bygselparten, som i 1624 og 1626 var på 17 ½ lp. og tilhørte Nils Tranby. Fra 1635 registreres Mikkel Tranby som eier. Denne parten kom over i selveie i begynnelsen av 1700tallet (se brukere).

I 1624 eide adelsmannen Claus Brochenhaus til Broholm 7 ½ lp. Han utstedte i 1631 skjøte til lagmannen i Trondhjem, dr. Peder Alfsen, som senest i 1642 makeskiftet parten mot 11 ½ lp. i Jaren til brukeren Jon Knutsen.

I 1624 tilhørte 5 lp. Kristoffer Olsens barn. Brukeren Jon Knutsen eide parten i 1642.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 1 øyresbol. Parten skyldte i 1575 og senere 3 bord og tilhørte Lier prestebol.

Ca. 1400 eide Tranby kirke 1 ertogbol, som ikke nevnes senere.

 

Brukere.

I 1528 nevnes Ellef. Mellom 1580 og 1589 omtales Auen Eriksen. I) Knut, br. senest 1593-1623. Han føres opp blant sageierne i 1612. Så overtok sønnen (?) II) Jon Knutsen, f. ca. 1590, d. ca. 1679. Barn: Halvor, Knut (til plassen Grøtte), Siri (g. m. Halvor Christensen Fuglerud, se nedenfor bruk II). Dessuten hadde han en datter som var gift med Syver Hallingstad. Han var sikkert gift to ganger, for av barna nevnes Halvor som halvbror til Knut og Siri. I 1627 måtte Jon bøte vel 13 dlr. for å ha drept Ole Haldorsen Overn på Brakerøya. Drapet skulle imidlertid ha skjedd i nødverge. I 1635 eide han 11 ½ lp. i jaren og 5 lp. i Sjørvall (?) i Norderhov. Parten i Jaren ble omkring 1642 makeskiftet mot 7 ½ lp. i Lyngås, og dermed eide han 17 ½ lp. i gården. I 1667 gjorde sogneprest Jens Nilsen krav på en landskyld på 3 skinn årlig for tidsrommet 1659-1665. Jon la da fram bisp Nils Glastrups seddel som viste at Lier prestebol eide 3 bord i gården. Derpå prøvde herr Jens å bevise, med kopi av stiftsboka «under bispens hånd», at parten til prestebolet skyldte 3 kalvskinn. Da så Jon viste fram bispens seddel om 3 bord enda en gang, ble han pålagt å svare 3 bord årlig til presten. I 1674 pantsatte han hele sin eiendom i gården for 55 dlr. 1 ort til Christen Stillesen, Bragernes. Jon pantsatte i 1678 5 lp. for 16 ½ dlr. til Mikkel Tranby. Alle arvingene, unntatt Knut Jonsen, skrev i 1679 under på et salg av 12 ½ lp. i Lyngås til Mikkel Tranby, som dermed eide nesten hele gården. Så ble bygsla overlatt til Jon Knutsens eldste sønn III) Halvor Jonsen, f. ca. 1637 (?). Barn: Ole. Han giftet seg i 1680 med Marte Alfsdtr., som trolig var hans andre kone. Barn: Alf (til plassen Rønningen), Åste. Halvor nevnes som soldat i 1665. I slutten av 1680-åra overtok hans svogeren en del av gården, og i 1692 ble et tredje bruk utskilt. 1 1693 utstedte arvingene etter Karen Falkorsdtr., Mikkel Tranbys siste kone, skjøte på 12 lp. 1 remål i Lyngås til Peder Matisen, baron Juels fullmektig. Markus Tranby og Ellef Olsen Egge solgte i 1696 2 lp. 5 3/5 skålpund i gården til Peder Olsen Øksne. I skjøtet opplyses det at Ellef Olsen i tillegg hadde solgt 1 ½ lp. til Peder Olsen.

 

Bruk I

ble etter Halvor Jonsens død brukt av enka, som nevnes til 1703. Så ble en del av bruket overtatt av sønnen la) Ole Halvorsen, nevnt som bruker til 1713. Han hadde mange barn utenfor ekteskap. Med Gunhild Reiersdtr. hadde han to, hvorav det første het Gunhild. Senere hadde han tvillinger med Kirsti Jonsdtr. Med Anne Knutsdtr. hadde han sønnen Hans, med Elen Halvorsdtr. sønnen Jens og med Gunhild Olsdtr. datteren Ragnhild. Senest i 1704 ble trolig en del av bruket overtatt av lb) Hans Jørgensen, f. ca. 1636, d. 1741. Av barn nevnes Jørgen og Anders. I 1702, da han bodde på Huseby, kjøpte han 8 lp. 3 remål for 80 dlr. av Vellum Eriksen Nøstvedt. Senere samme året fikk han skjøte på en like stor part av Nils Anstensen Sørsdal for 70 dlr. Selgeren hadde arvet en del av parten etter sin mor Gyri Mikkelsdtr., som var datter av Mikkel Tranby. Resten hadde han kjøpt av Karen Falkorsdtr., Mikkel Tranbys andrekone. Da Christoffer Linnes døde i 1707, etterlot han seg 4 ½ lp. ½ remål pantegods i Lyngås. Den parten var han blitt utlagt ved skiftet etter Karen Falkorsdtr. Tranby i 1693, og ved skiftet på Søndre Linnes ble den innløst av Halvor Christensen Lyngås (se bruk II). I 1708 eide kleinsmed Ole Siversen, borger til Kristiania, dette godset. Det året kjøpte han odelsretten til parten av fetteren Ole Halvorsen Lyngås. Ole Siversen fikk også rett til å innløse det øvrige pant i gården. Det opplyses at en yngre bror av Ole Halvorsen bodde hos smeden. Den sistnevnte prøvde i 1709 forgjeves å drive leilendingen på bruk III fra gården (se nedenfor). I 1714 solgte han sin eiendom i Lyngås, oppgitt til 4 lp. 1 1/12 remål, til Hans Jørgensen Lyngås, som samme året pantsatte 21 lp. 2 1/12 remål for 90 dlr. I pantebrevet heter det at Hans var odelsberettiget til Lyngås. Samme året inngikk han brukskontrakt med Halvor Christensen på bruk II og Knut Jonsen (sønn av nr. II Jon Knutsen), samt deres sønner Jon og Halvor. Hensikten med kontrakten var å hindre et odelssøksmål. Hans opplyser at han hadde forbedret gården både ved bygging av hus og ved nydyrking, og da han regnet med godtgjøring for disse forbedringene ved en eventuell odelsløsning, mente han at det «ville falle dem i så måte noe for fett å bite på». Den overenskomsten som det nå ble enighet om, gikk ut på at Halvor Christensen og Knut Jonsen, med sine sønner, skulle si fra seg odelsretten mot å få visse bruksrettigheter. Halvor Christensen og kona skulle få beholde den del av gården de brukte for sin egen og sønnens levetid. Knut Jonsen, som bodde på Grøtte, skulle få bruke denne plassen så lenge han og kona levde. Sønnen Halvor fikk rett til å overta etter foreldrene. Men alle forpliktet seg til å svare årlige skatter og avgifter, samt rettigheter, til jorddrotten.

I 1715 fikk Hans Jørgensen skjøte på ytterligere 2 lp. 8 skålpund i gården. Selger var Ole Pedersen Øksne, og han hadde kjøpt parten av sine halvsøsken. Hans tok da pantelån på nesten 43 dlr. I 1729 overtok sønnene 2a) Jørgen Hansen, f. 1704, d. 1768, g. m. Åse (Åste) Rasmusdtr. Egge, f. 1704, d. 1767; barn: Rasmus, Ambjørg, Nils (til Hellum); og 2b) Anders Hansen, f. 1709, g.m. Berte Jakobsdtr. Sørum, f. 1702; barn: Lars, Marte (g.m. Sebjørn Nilsen Buttedal), Maren. Jørgen utstedte i 1732 en pantobligasjon på 132 dlr. for gjeld stiftet av faren. I 1733 gav han kontrakt til løytnant Rabe på Overn og Paul Simonsen Justad på fossen Grøtte og et engstykke kalt Sagløkka. Den årlige avgiften ble satt til 4 dlr., og dessuten skulle Jørgen kunne male korn gratis på en kvern som skulle settes opp i fossen. I 1734 stevnet Jørgen og Anders Hanssønner Povel Holter på Sjåstad og Jørgen Alfsen (sønnesønn av nr. III Halvor Jonsen) for å høre en del vitner uttale seg om en sak som gjaldt odelsretten til gården. Av vitneforklaringene går det fram at Povel Holter og svigerfaren Jens Tingelstad hadde sverget på at de skulle utarme Lyngås-bøndene slik at de ikke skulle «formå å gå til tings». Povel Holter hadde blitt enig med Jørgen Alfsen om å få føre dennes odelssak mot eierne av Lyngås. Til gjengjeld skulle Jørgen få 220 dlr. i penger eller plassen Rønningen som Jørgens far, Alf Halvorsen, brukte. Odelssaken kom opp på tinget året etter, men stevningen var blitt utstedt den 16. juni 1734. Loven bestemte imidlertid at et odelssøksmål skulle reises om høsten når høyet og kornet var kommet i hus, og senest innen jul. Dessuten var bare Jørgen og Anders Hanssønner stevnet, og ikke deres far Hans Jørgensen som ifølge stevnemålet var død, men som i virkeligheten levde og eide halve gården, og som var til stede på tinget. På dette grunnlag ble stevnemålet erklært ugyldig. I 1742 ble Jørgen og Anders enige om at den førstnevnte skulle ha den del av Lyngås, med åsete og herligheter, som foreldrene hadde brukt. Anders skulle til gjengjeld overta bruk III, som hadde vært bygslet til Lars Eriksen, og dessuten fikk han et jordstykke kalt « Stenegropbråten». Jørgen kjøpte i 1753 bruk II på Hellum, som han i 1763 solgte til sin yngste sønn. I 1755 hadde han utstedt skjøte på sin del av Lyngås for 500 dlr. til den eldste sønnen, 3) Rasmus Jørgensen, f. 1726, g. m. Marte Pedersdtr. Sørum, f. 1730. Barn: Peder, Marte, Kristine, Jørgine. Han tok pantelån for hele summen hos faren. I 1783 solgte han bruket for 1450 dlr.; og grunnen oppgis å være at han ikke fikk lånt penger til betaling av gjeld. Året etter kjøpte han en del av Overn-Utenga. Lyngås ble kjøpt av 4) Ole Olsen Veggersrud, Sigdal, f. ca. 1728, d. 1785, g. m. Sigrid Ingebretsdtr., f. ca. 1744, d. 1783. Barn: Ole, Anne, Ingebret, Marte, Asle. Han tok straks pantelån på 600 dlr., og økte det med 399 dlr. året etter. 1 1784 ble det tatt utlegg i gården for en gjeld på 54 dlr. Senere samme året og i 1785 ble han dømt til å betale gjeld på tilsammen 450 dlr. Vedskiftet etter dem i 1785-86 var boet fallitt. Bruttoformuen var 1135 dlr., mens gjelda beløp seg til 1613 dlr. Bruket ble nå verdsatt til 1100 dlr. Av løsøre nevnes 2 sølv lommeur. I 1786 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1100 dlr. til 5a) Åke Larsen Hegg (se Sandåker). Han lot utstede en pantobligasjon på 600 dlr. I 1788 bygslet han bruket til 5b) Reier Nikolaisen, som i 1794 kjøpte en del av Klemmetsdal (se der). I 1792 ble hovedbølet på Lyngås solgt for 1399 dlr. til 6) Iver Hansen fra Ringerike, f. ca. 1741, d. 1797, g.m. I Marie Andersdtr; barn: Anne (g.m. Ole Olsen Aslaksrud, Norderhov), Hans; g.m. II Lisbeth Andersdtr., f. ca. 1747, d. 1833; barn: Anders, Ole. Ved skiftet etter ham i 1797 var bruttoformuen 1946 dlr. og nettoformuen 1744 dlr. Boets eiendom i Lyngås ble taksert til 1400 dlr. Blant løsøret fantes et 8 dagers stueur til 12 dlr. Som avdødes søsken nevnes Gulbrand Hansen Klemmetsdål, Trygg Hansen Hennum og Anne Hansdtr. Asdøl. Enka var søster til Nils Andersen Gjesval i Hole. Iver hadde like før han døde, i nærvær av flere vitner, uttalt ønsket om at bruket skulle bli delt mellom enka og hans eldste sønn. Dette ble godkjent av skifteretten. 1 1801 ser hele bruket ut til å ha vært drevet av 7) Jon Bjørnsen Ask (se Søre Ask).

 

Bruk Ia, bnr. 1.

I 1800 giftet enka etter Iver Hansen seg med 1a) Nils Olsen Opsal (se Øv. Opsal). I 1805 ble han enig med Anders Gulbrandsen, eieren av den andre halvparten av bruk I, om en delekontrakt. Nils skulle ha den øvre og nordre del, samt hustomtene med innhus og uthus. Husene skulle ryddiggjøres av Anders Gulbrandsen innen en viss tidsfrist. Et jordstykke på ca. 3 mål som lå nedenfor uthusene, og som inneholdt en humlehage, skulle også tilhøre Nils. Anders fikk den nedre og søndre del av bruket, inkludert plassen Rønningen med jord og hus. Men fordi husene på plassen var så mye mindre verd enn de husene Nils fikk overta, skulle Anders ha 200 dlr. i vederlag av Nils. Kvernbruket på gården skulle inntil videre være felles eiendom. Nils Olsens del av gården ble overtatt av halvningsbrukeren 1b) Halvor Halvorsen. Da det var skifte etter Nils i 1805, opplyses det at det var sådd 7 ¼ tn. havre på bruket, «og kornet var som almindeligt dette år, mest umodent, og kun tjenlig til hestefôr». I 1813 utstedte enka Lisbeth Andersdtr. skjøte for 1000 riksbankdaler og livøre til sin sønn 2) Anders Iversen, f. ca. 1785, d. 1837. I 1821 tok broren Ole Iversen Tveiten utlegg i eiendommen for en gjeld på 457 spd. To år senere utstedte Anders skjøte for 500 spd. og livøre til den samme 3) Ole Iversen, f. ca. 1790, d. 1868, g. m. Marte Gulbrandsdtr. Klemmetsdal, f. 1785, d. 1869. Barn: Ingeborg (g.m. Erik Larsen Sørsdal), Petronelle (se nedenfor). Han tok i 1843 pantelån på 300 spd. I 1862 lånte han 900 spd., og senere samme året solgte han for 1000 spd. og livøre til svigersønnen 4) Peder Olsen Kjeldaas, f. 1828 i Sande, g. m. Petronelle Olsdtr. Lyngås, f. 1831. Barn: Othilie Elise (g. m. Torkild Engebretsen Sæhl, Ål i Hallingdal), Olava Mathilde. Han tok i 1865 pantelån på 210 spd. I 1877 kjøpte han bruk II på Øv. No. Sørsdal, men samtidig solgte han sin del av Lyngås til 5) Gustav Christensen Sand, f. 1850, d. 1926, g. m. Marte Pedersdtr. Lyngas, f. 1859, d. 1923. Barn: Cecilie Nicoline, Peder, Olava, Kristen, Julius (til Sand), Åsta, Hans (til Torsrud), Martin Gunnerius (til Øv. Opsal), Inga Birgitte, Georg. Han overtok også bnr. 4, etter sin svigerfar. I 1924 utstedte han skjøte på bnr. 1 og 4 til sønnen 6) Peder Lyngås, f. 1879, d. 1967, g. m. Kristine Grøterud, Ådal, f. 1894, d. 1934. Barn: Gustav, Per, Marthe. I 1947 overtok sønnen 7) Gustav Lyngås, f. 1926, g. m. Eva Randi Klenne, f. 1925 i Drammen. Barn: Per Gustav, Arne, Kari. Han har forpaktet bort bruket i 23 år, men driver grustak for egen regning.

 

Bruk Ib.

Da Iver Hansen døde i 1797, tilfalt halvparten av bruk I sønnen Hans Iversen (se ovenfor). I 1803 solgte han for 1000 dlr., og det opplyses da at han allerede hadde i «eie og disposisjon» gården Bølgen i Norderhov, som var hans «fedrene odelsgods». Lyngås ble kjøpt av 1) Anders Gulbrandsen Hanen, Norderhov, f. ca. 1756, d. 1835, g. m. Kristine Andersdtr., f. ca. 1757, d. 1847. I 1805 ble det inngått en delekontrakt mellom de to eierne av bruk I, og ifølge den skulle Anders ha den søndre og nedre del med husmannsplassen Rønningen (se ovenfor). I 1806 tok han pantelån på vel 263 dlr. Samme dato kjøpte han Linnevollen av Klemmetsdal, og året etter lånte han 500 dlr. mot l. prior. pant i Linnevollen og 2.-prior. pant i Lyngås. Han solgte i 1834 Lyngås for 600 spd. og livøre til sin datterdatters mann 2) Erik Andersen, f. ca. 1803, g.m. I Marte Karine Olsdtr., f. ca. 1811, d. 1836; barn: Andreas, Tolline; g.m. II enka Ragne Paulsdtr. Lyngås, f. ca. 1813; barn: Anders, Martin, Kristine, Christian. I 1842 tok han to pantelån på henholdsvis 185 spd. og 220 spd. Det første av disse oppgis å være 2.-prior. lån. Han var etter hvert kommet opp i så store økonomiske vanskeligheter at han året etter måtte selge for 1100 spd. til Christen Halvorsen, som eide bruk III (se der).

 

Bruk II, bnr. 4,

ble i slutten av 1680-åra overtatt av Jon Knutsens svigersønn, 1) Halvor Christensen Fuglerud, f. omkring 1660, d. 1727 (?), g. m. Siri Jonsdtr. Lyngås, f. ca. 1644, d. 1722. Av barn nevnes Jon og Anne. Ved skiftet etter Christoffer Linnes i 1707 innløste han 4 ½ lp. ½ remål pantegods i gården. Denne parten tilhørte i 1708 Ole Siversen (se bruk I). I 1714 utstedte gårdens eier, Hans Jørgensen, en kontrakt som gikk ut på at Halvor og kona, og sønnen etter dem, skulle få beholde den del av gården de brukte, for sin levetid. Til gjengjeld måtte de si fra seg odelsretten (se bruk I). I 1715 solgte Ole Pedersen Øksne 6 lp. 4 skålpund til Halvors sønn 2) Jon Halvorsen, d. 1734, g. m. Åse Johansdtr., d. 1742. Han tok pantelån på vel 107 dlr. Faren føres imidlertid opp som bruker ennå i 1723. Ved skiftet etter Jon i 1735 var både bruttoformuen og gjelda vel 16 dlr. Besetningen bestod av 3 kuer og 3 sauer. I 1733 hadde han gitt kontrakt angående overtagelse av bruket til 3) Ellef Rasmussen Gifstad-eie, f. ca. 1697, d. 1756, g. m. Anne Knutsdtr., d. 1755. Barn: Signe (g. m. Sven Pedersen, vervet soldat), Jon, Johanne, Anders. Ifølge overenskomsten skulle Ellef flytte til Lyngås og overta bruket. Jon forbeholdt seg imidlertid bruksretten over noen angitte jordstykker, bl. a. den nordre og den søndre «Lerskallen» og et engstykke. Hvis de ikke kom overens i samme stuebygning, skulle de sammen sette opp en liten stue til Jon. Alt skulle tilhøre Ellef ved Jons død, mot at han gav enka livøre. Ellef tok i 1742 pantelån på 140 dlr. hos Peder Jensen Egge. Den sistnevnte fikk samme dato skjøte for 100 dlr. på en del grunn og vann ved Grøtte fra «Kåbebakken» og så langt nordover som Lyngås strekker seg. Ved skiftet etter Anne Knutsdtr. i 1755 var bruttoformuen 229 dlr. og nettoformuen 69 dlr. Bruket ble taksert til 160 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 4 kuer og 4 sauer (derav 3 med lam). Av hus nevnes stuebygning, låve og lade med skiku, stall med 2 spiltau og trev over, nytt fjøs med 6 båser, vedskur ved stuebygningens nordre vegg og endelig utenglade som dette bruket eide halvparten av. Det opplyses at det kunne såes 5 à 6 tønner korn og avles 20 lass høy i gode år. Eiendommen hadde ingen skog, «men en liten hjemhage, hvorav knapt kan fåes brenneved og litt til skigårdens reparasjon, som for det meste må kjøpes». Da det var skifte etter Ellef året etter, var bruttoformuen 454 dlr. og nettoformuen 159 dlr. Samme året ble det utstedt auksjonsskjøte for 331 dlr. til 4) Peder Pedersen Egge, senere Ask (se Nordre Ask). Han tok pantelån på 300 dlr. sammen med faren Peder Jensen, og da ble også plassen Grøtte pantsatt. Peder Jensen eide Grøtte ved skjøter av 1742 og 1744. I 1758 lånte de ytterligere 98 dlr. Senere samme året ble det utstedt skjøte for 400 dlr. til 5) Erik Håkensen Stustad (se der). Han tok pantelån for hele kjøpesummen. Ifølge skjøtet skulle selgeren og hans far, sammen med kjøperen, sette opp et kvernhus på Lyngås. Hvis Erik Håkensen ikke skulle vise seg interessert i foretagenet, ville det hele bortfalle. I 1764 overdro han for 500 dlr. til den forrige eierens far, 6) Peder Jensen Renskog eller Ask (se Nordre Ask). Han lånte 400 dlr. I 1766 utstedte enka skjøte for 600 dlr. til 7) Hans Rasmussen Overn, som tok pantelån på 400 dlr. I 1768 solgte han bruket ved auksjon, og tilslaget gikk for 600 dlr. til 8) Peter Thams. I slutten av det samme året overdro han for 700 dlr. til 9) Aslak Knutsen, f. ca. 1719, d. 1799. Barn: Knut (til bruk III), Even, Halvor (til Ulven-eie), Nils (til Ulven), Astrid (g. m. soldat Nils Henriksen), Gunhild (se nedenfor). Han pantsatte bruket for 330 dlr. Fordi han var gammel og ikke kunne få lån, solgte han i 1783 for 396 dlr. og livøre til svigersønnen 10) Even Evensen fra Hole, f. ca. 1749, d. 1834, g. m. Gunhild Aslaksdtr., f. ca. 1757, d. 1841. Barn: Ingeborg (g.m. Anders Olsen Ask), Gunhild (g.m. Nikolai Reiersen Klemmetsdal), Mari, Ingebret, Anders, Marit (g. m. Hans Andersen fra Ullensaker, vekter i Kristiania). Han tok pantelån på 300 dlr. En tid eide han også bruk III. I 1820 solgte han bruk II for 400 spd. til sønnen 11) Ingebret Evensen, f. 1794, d. 1868, g. m. Marte Pedersdtr. Lyngås, f. ca. 1802, d. 1871. Barn: Peder, Gunder (til Klemmetsdal), Erik, Stine (g. m. Christen Pedersen Gravdal), Ole, Ingeborg (g. m. Peder Berntsen Onstad), Andreas, Maren Johanne (g. m. Lars Larsen Søndre Nordal). Faren skulle til å begynne med forpakte gården, men i 1822 gav Ingebret foreldrene livørekontrakt. I 1835 og 1853 tok han 2.-prior. pantelån på henholdsvis 60 spd. og 400 spd. Ingebret kjøpte bnr. 2 på Hallingstad i 1838, og i 1848 fikk han skjøte på bnr. 5 på Klemmetsdal. I 1859 solgte han bruk II på Lyngås, med deler av Hallingstad og Klemmetsdal, for 1600 spd. til sønnen 12) Peder Ingebretsen, f. 1825, d. 1897, g. m. Åse Nikoline Trulsdtr. Solberg, f. ca. 1824, d. 1893. Barn: Marthe (se nedenfor), Tilline Birgitte, Julius. Så overtok svigersønnen Gustav Christensen Lyngås, som også eide bnr. 1 (se der).

 

Bruk III.

I 1692 ble det gitt bygselbrev til 1) Lars Eriksen, f. ca. 1659, d. 1741. Av barn nevnes Sebjørn, Erik, Marte, Nils, Lars. I 1709 prøvde klein-smed Ole Siversen fra Kristiania, som eide en part på vel 4 lp., å drive leilendingen fra gården. I rettsreferatet heter det at smeden ikke var husvill, men at han var vanfør og ikke kunne ernære seg ved sitt håndverk. Lars Eriksens fullmektig mente at grunnlaget for å kreve fravikelse av bruket var for dårlig, selv om saksøkeren eide en part i gården og dessuten hadde odelsrett. Saken endte med at Lars fikk fortsette som leilending. Etter hans død overtok en av gârdens eiere, 2) Anders Hansen Lyngås, som tidligere, sammen med broren Jørgen, hadde drevet bruk I (se der). I 1742 ble de to brødrene enige om at Jørgen skulle ha bruk I, og at Anders skulle overta det bruket som Lars Eriksen hadde bygslet, pluss et jordstykke kalt «Stenegropbråten». Samme året solgte Anders halvparten av plassen Grøtte for 40 dlr. til Ingebret Rasmussen Egge. I 1773 ble bruk III overdratt for 700 dlr. til 3) Ole Jensen Stokke (se Nordre Stokke og Kulberg). Handelen inkluderte også en seterbolig i Sjåstads utmark. Kjøperen tok pantelån på 400 dlr. I 1775 utstedte han skjøte for 700 dlr. til den forrige eierens svigersønn 4) Sebjørn Nilsen Buttedal (se der). Han tok pantelån for hele kjøpesummen i 1775. Samme året gav han svigerfaren livørekontrakt. I 1776 solgte han for 550 dlr. til 5a) Knut Aslaksen (sønn av Aslak Knutsen på bruk II), f. ca. 1748, d. 1834, g. m. Guri Halvorsdtr., f. ca. 1749 (?), d. 1802. Barn: Halvor, Mari, Anne (g. m. Jon Larsen Stokke), Ingeborg, Gunhild, Anne (Berte?), Anders, Tolline (g.m. Iver Gulbrandsen Klemmetsdal). I 1778 tok han pantelån på 400 dlr. Året etter økte han det med 100 dlr., og da måtte han pantsette bl.a. 2 hester, 6 kuer, 5 sauer, 1 svin og forskjellig redskap og innbo. I 1797 lånte han 100 dlr. mot 1.-prior. pant i gården og 2.-prior. i løsøre og avling. Ifølge en kjøpekontrakt av 1785 overdro han halvparten av bruket for 320 dlr. til broren 5b) Even Aslaksen, g. m. Berte Nilsdtr. Han utstedte i 1789 kjøpekontrakt for 340 dlr. til svogeren 5c) Even Evensen (se bruk II), som fikk skjøte i 1803. Samme dato solgte Knut Aslaksen sin halvpart av bruket for 350 dlr. og livøre til sønnen 6) Halvor Knutsen, f. ca. 1777, d. 1855, g. m. Oline Gulbrandsdtr. Klemmetsdal, f. 1781, d. 1844. Barn: Christen, Grete (g. m. Abraham Larsen Sørsdal), Petronelle (g. m. Erik Hansen Utenga), Hans. Handelen inkluderte en part på 6 dlr. 1 ort i Lier kirke, samt 48 skil. i årlig avgift av Grøtte bruk. Senere på året fikk han også skjøte på Even Evensens halvpart, for 340 dlr. Han tok to pantelån på tilsammen 700 dlr. I 1838 solgte han for 800 spd. og livøre til sønnen 7) Christen Halvorsen, f. 1808, d. 1874, g. m. I Sille Mortensdtr. Sørdal, f. 1811, d. 1856: barn: Olava (g.m. enkemannen Anders Eriksen Synsteby, Modum), Hans, Martin, Gustav (til bnr. 1 og 4), Julius; g. m. II enka Elise Hermana Helene Henrika Hals, f. ca. 1825. I 1843 kjøpte han til bruk Ib, som sammen med bruk III senere fikk bnr. 3. Han tok da pantelån på 500 spd., og økte det med 1473 spd. i 1848. I 1853 tok han 3.-prior. pantelån på 1500 spd. I 1862 solgte han for 3500 spd. og livøre til sønnen 8) Hans Christensen, f. 1842, d. 1930, g. m. Andrea Christoffersdtr. Helgerud, f. 1833, d. 1910. I 1909 overdro han til nevøene 9a) Julius Lyngås, f. 1886, d. 1969, g. m. Marie Egge, f. 1882, d. 1961; barn: Gustav Martin, Martha, Hans, Gunnar, Jul, Arne, Bjarne; og 9b) Hans Lyngås (se Torsrud). I 1910 fikk Julius Lyngås skjøte på brorens halvdel. Så overtok sønnen 10) Hans Sand f. 1918, g. m. Birgit Garaas, f. 1926 i Kongsberg. Han har forpaktet bort 150 mål av bruket siden 1968.

 

Husmenn.

Grøtte.

I 1665 nevnes Ole sagmester, f. ca. 1615. Fra 1673 nevnes Knut Jonsen (sønn av brukeren Jon Knutsen). Han var gift to ganger. I sitt første ekteskap hadde han minst 4 barn, deriblant sønnen Anders. Så giftet han seg med Signe Jakobsdtr. Barn: Halvor, Jakob, Mikkel. I 1714 utstedte gårdens eier, Hans Jørgensen, en kontrakt som bl.a. gikk ut på at Knut og kona, og sønnen Halvor etter dem, skulle få bruke plassen for sin levetid. Så overtok sønnen Halvor Knutsen. Barn: Jakob, Berte (g.m. Jon Larsen), Signe. Annen gang (?) giftet han seg med Berte Jensdtr. Halvor bodde på plassen ennå i 1742. Han ble etterfulgt av sønnen Jakob Halvorsen, f. 1714, g. m. Siri Torsdtr. Datteren Berte giftet seg i 1755 med Henrik Andersen Katterud.

 

Rønningen.

Mellom 1717 og 1736 nevnes Alf Halvorsen (sønn av brukeren Halvor Jonsen), g. m. Malene Jørgensdtr. Barn: Halvor, Marte, Lisbeth, Knut, Åse, Ole, Kirsten, Malene. I 1734 reiste Povel Holter på Sjåstad odelssøksmål mot eierne av Lyngås på vegne av Alfs sønn Halvor. Stevnemålet ble imidlertid avvist på formelt grunnlag (se bruk I). I 1801 ble plassen brukt av Elling Ellingsen, f. ca. 1753, d. 1840, g. m. Gunhild Thomasdtr., f. ca. 1751, d. 1830. Barn: Kirsti, Thomas, Rønnaug. I 1804 møtte Elling og husbonden hans, Anders Gulbrandsen, for forlikskommisjonen angående Ellings fravikelse av plassen. Det ble oppnådd et forlik som gikk ut på at husmannen skulle flytte fra plassen innen en viss dato året etter. Elling kjøpte i 1805 Rundtom av Klemmetsdal og flyttet dit. I 1853 ble det utstedt husmannskontrakt på en del av Rønningen til Johan Olsen, f. 1816 i Tranby, d. 1884, g. m. Johanne Olsdtr., f. 1815 i Nes, Hedmark. Barn: Gunder, Lars, Andreas, Martin. Han bodde her til han døde.

 

Askenberg.

Denne plassen ble inntil 1801 brukt av Nils Eriksen, f. ca. 1721, g. m. Åste Nilsdtr., f. ca. 1730. Barn: Bernt, Erik. Dessuten hadde han sønnen Sven utenfor ekteskap. I 1801 solgte han husene og alt løsøre for 46 dlr. til sønnen Bernt Nilsen, f. ca. 1772, g. m. Berte Isaksdtr. Hafskjold, f. ca. 1771, d. 1847. Barn: Nils, Anne, Marie, Ingeborg. Husene bestod av stue med kjøkken, kjeller og loft, låve og lade og fehus. Det opplyses at han i 13 år hadde vært hjemme og hjulpet sine foreldre. Bernt bodde på plassen til 1810 da han flyttet til Kroft.

I 1801 brukte Ole Mikkelsen, f. ca. 1757, en plass vi ikke kjenner navnet på. Han var gift med Gunhild Eriksdtr., f. ca. 1751. Barn: Åse, Mikkel.

Gårdsregister

Innhold