Mellom Brastad

Gnr. 100

Gårdsregister

Innhold

Mellom Brastad var fullgård i 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 20 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 11/2 skpd. salt (omregnet 221/2 lp. tunge). Kvegskatt 1628 av 8 kuer og ungdyr og 8 sauer og 1657 av 2 hester, 6 kuer, 2 kviger, 4 sauer og 3 griser. 1661: Skog til bjelker. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 11/4 tn. blandkorn, ¼ tn. hveite, 2/3 tn. rug, og 1690 av 15 tn. havre, 11/4 tn. blandkorn og ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 63. Uforandret skyld. Bekkekvern. Fiske til «hushjelp». 1739 - se Nordre Stokke. 1760: 1 tlt. bjelker årlig av skogen. Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel. 1 plass, Haugen, med utsæd 2 skjepper havre og avling 6 skjepper. 1803: Skog til gjerdefang. 1838: Nytt matr.nr. 103, ny skyld 6 skylddaler 4 ort 2 skill. 1865: 251 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med god jord, derav 144 mål på bnr. 1, 52 mål på bnr. 3, 12 mål på bnr. 4, 9 mål på bnr. 5, 34 mål på bnr. 6. 2-3 tlt. bjelker årlig av skogen til bnr. 1. Lett atkomst, lettbrukt, og dels godt. dels måtelig drevet. 2 plasser til bnr. 1, 1 til bnr. 3. Bnr. 5 har en skogsrett, 8 lass ved årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

Sauer

Utsæd

Avling

       

tn.

tn.

1661

2

9

6

7 ½

22 ½

1723

1 ½

8

6

9

27

1760

2

8

8

8 ¾

33 ½

1803

3

11

4

12 ¼

61 ½

1820

2

11

14

11 ¾

46

1865

3

11

4

9 ¾

(1 ¼ )

68 ¾

(11)

Høyavling, 1723 - 14 lass; 1760 - 30 lass; 1865 - 195 skpd.

* Tallene i parentes gjelder husmannsplassene.

Husdyrhold og utsæd etterfolketellingen 1865.

 

Hester

Kuer

Griser

Bnr. 1

3

8

1

Plass (u.bnr.1)

 

1

 

Plass (u.bnr.3)

 

2

 

Bnr. 4

 

2

1

« 5

 

2

 

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

½

¼

4

¼

10

Plass (u.bnr.1)

   

1/8

½

 

3

Plass (u.bnr.3)

1/8

 

¼

1/8

 

5

Bnr. 4

1/8

1/8

¼

   

3

« 5

   

¼

½

1/8

3

« 6

     

2

 

4

 

 

Eiere.

1 skpd. salt, part 1, var i 1617 kanonigods og fulgte rentemester Enevold Kruse. Parten er i 1595 ført opp med skyld 1/2 skpd. salt, sannsynligvis ved en feil; det var kapitelsgods som hadde tilhørt Portio choralium. I 1648 ble parten makeskiftet til Hannibal Sehested og kom under kronen i 1651. I 1658 ble den overlatt til Marselius. Fra 1680-åra tilhørte den baron Jens Juel. I 1702 ble den solgt på auksjon for 150 dlr. til rådmann Jens Lerschou. Så kom parten til borgeren Albrecht Gienheimer, Bragernes. Han solgte i 1707 halvparten, 10 lp. salt, til Ole Olsen Ila, som overtok, bruk II og ble første selveier der. Oles svigerfar, Åsmund Ila kjøpte den andre halvdelen av part 1. Ole Olsen kjøpte i 1733 også den delen og overdro til sønnen Peder Olsen, som overtok bruk I og ble første selveier der. Han tok pantelån på 120 dlr.

Alv Gautsen hadde kort før 1400 gitt 10 øyresbol til Berg kirkes prestebol i Eiker. Denne parten, part 2, lå seinere til Eiker prestebol, og skylda var 10 lp. salt.

 

Brukere.

Klemet måtte i 1529 betale 11/2 tlt. huggenbord i drapsbot. Tore nevnes 1593-94. I) Knut Nilsen br. seinest 1604- ca. 1630. II) Kristen, br. ca. 1630-1641. III) Gunner, br. 1641-1664. Av barn nevnes Anders. Bygsla ble så delt.

 

Bruk I - bnr. 1

ble seinest 1668 bygslet til 1) Gunner, som brukte til ca. 1680, da bygsla ble overlatt til 2) Bjørn Jensen, d. 1731. Av barn nevnes Marte (g.m. Stein Åsmundsen Ila) og Jens. I 1687 brant husa her og på bruk II. I 1731 overtok 3) Peder Olsen, sønn av Ole Olsen på bruk II (se der). Peder fikk skjøte av faren på 1/2 skpd. salt i gården her i 1733 og tok pantelån på 120 dlr. Han overtok snart farens bruk etter at han i 1741 hadde solgt bruket her for 250 dlr. til 4) Lars Christensen fra Nøste, f.ca. 1713, d. 1787, g.m. Anne Andersdtr., f.ca. 1708, d. 1776. Barn: Hans (til Bragernes), Jens, Anne Maria (g.m. Ole Rasmussen Nordal), Anders, Christen. Lars tok straks pantelån på 188 dlr. og økte lånet til 320 dlr. i 1765. Samme året kjøpte han Kloppenga av Nordre Brastad, og økte da pantegjelda med 400 dlr. I 1773 kjøpte han halvparten av bruk II Ved skiftet etter Anne i 1777 var bruttoformuen 1113 dlr. og nettoformuen 332 dlr. I disse summene var medregnet jordegodset, 15 lp. salt i Mellom Brastad, 650 dlr., og Kloppenga, 250 dlr. Løsøret ble verdsatt til 150 dlr. Lars overdro i 1783 Kloppenga og en del av bruket her for 298 dlr. til yngste sønn 5 a) Christen Larsen, f. 1751, d. 1839, g.m. Anne Marie Haraldsdtr., f.ca. 1753. Barn: Christen, Anne. Resten av bruket ble overtatt av svigersønnen 5b) Ole Rasmussen Nordal, g.m. Anne Marie Larsdtr. Brastad, f. 1743. Ole tok straks pantelån på 150 dlr. Han overdro i 1785 fjerdeparten av sitt bruk til svogeren Christen for 80 dlr., og i 1786 solgte han en like stor part for 280 dlr. til Ole Torstensen; Christen kjøpte også den parten i 1793 for 240 dlr. I 1789 solgte Ole Rasenussen en tredje like stor part for 226 dlr. til Borger Christoffersen; det var Kjonerud. I 1825 utstedte Christen skjøte for 600 spd. til sønnen Christen Christensens enke 6) Siri Olsdtr. fra Modum. Christen og Siri hadde barna Lars, Anne, Maria, Christine og Ole. Siri tok føderåd i 1831 og overdro for 1500 spd. til sønnen 7) Lars Christensen, f. 1806, d. 1877, g.m. Live Gulliksdtr. fra Røyken, f.ca. 1807, d. 1871. Barn: Christen, Gabriel. Gården ble så overtatt av sønnen 8) Gabriel Larsen, f 1840, d. 1921, g.m. Marie Margrete Anchersen, f. 1839 på Fjell i Skoger, d. 1914. Per Brastad forteller at Gabriel var en foregangsmann. Han var av de første som fikk slåmaskin i Lier, og var den første i bygda som kjøpte frukttrær fra Norges Landbrukshøyskole. Han drev med dyrking av løk i stor stil og forøvrig mange slags grønnsaker, og han var alltid først ute med tidligpotetene. Kålen greide han å oppbevare til påske og fikk da 1 mark pr. kålhode. Han hadde en av de aller første og beste Ayrshire-besetningene i Lier. Gabriel Brastad var også sterkt politisk interessert. - I 1922 utstedte skifteretten skjøte til 9) Ole Vindelstad, som i 1925 utstedte skjøte til 10) Ola Sjursen Lid. I 1928 overtok 11) Paul Auvi. Gården ble overdratt til Lier Sykehus i 1931.

 

Bruk II - bnr. 3

ble omkring 1665 bygslet til I) Ole Mortensen, f.ca. 1640. Ca. 1680 overtok 2) Ole Andersen, d. 1698. Så ble bygsla overlatt til 3) Knut. Eieren solgte i 1707 10 lp. salt i gården her til 4) Ole Olsen Ila, d. 1742, g.m. Anne Asmundsdtr. Ila, d. 1740. Barn: Peder, Ingeborg, Sven, Anne (g.m. Fredrik Andersen Auvi). I 1742 overtok sønnen 5) Peder Olsen, d. 1750, g.m. Eli Hansdtr. Barn: Marte, Hans, Kari, Anne, Ole. Peder fikk skjøte fra medarvingene for 240 dlr. i 1743. Peder brukte først bruk I. Ved skiftet etter ham utgjorde aktiva 243 dlr. og passiva 380 dlr. Boets aktiva var forlengst pantsatt, jordegodset til mad. salig Walleurs og løsøret til Svend Olsen Helgerud. Peders bror Sven kjøpte gården ved auksjon og overdro den for 230 dlr. til 6) Jens Olsen (sønn til Anne Larsdtr. og stesønn til Bent Svensen Kulberg), g.m. Sibille Sebjørnsdtr. Barn: Sebjørn, Ole (til Stokke), Ambjørg (g.m. Simen Hansen Brastad). Jens hadde tidligere brukt bruk I av Nedre Brastad. Han tok i 1751 pantelån på 150 dlr. Straks han kom hit, krevde han taksering av åbufallet. Det nevnes stuehus, fjøs, låve og lade, stall, skyku, bryggerhus, vedskur, seterbu og seterfjøs, og dessuten sammen med bruk I kjone og kvernhus. Abufallet ble satt til 113 dlr. Skogen var uthogd så det ikke en gang fantes nok til gjerdefang. Jens solgte i 1763 for 400 dlr. til sønnen 7) Sebjørn Jensen, g.m. Dorthe Gulbrandsdtr. Stokke, f. 1732. Barn: Anne, Gunhild, Anders, Sibille, Boel, Jørine, Toline. Sebjørn tok straks pantelån på 400 dlr. Han måtte i 1765 betale 85 dlr. for odelsskjøte, men i 1770 ble gården tatt på odel for 590 dlr. av 8) Ole Pedersen (sønn av Peder Olsen), f.ca. 1749, d. 1827; han var først gift med Berte Rasmusdtr. som tjente på Høvik, f.ca. 1739, d. 1791. Barn: Anne. Annen gang giftet Ole seg med Inger Knutsdtr. Søndre Stokke, f.ca. 1768. Barn: Berte. Han solgte fra plassen Haugen og jordstykket Holmen. I 1773 solgte han halvdelen av det han hadde igjen, for 200 dlr. til Lars Christensen på bruk I. Han reduserte lånet til 99 dlr. i 1784. Ved skiftet etter Berte i 1791 var bruttoformuen 261 dlr. og nettoformuen 201 dlr. Taksten på gården, 71/2 lp. salt med bygsel over 21/2 lp. til, ble 200 dlr. I 1796 og 1799 utstedte han skjøte for i alt 427 dlr. til svigersønnen 9) Anders Jonsen Reistad, g.m. Anne Olsdtr., men han overdro bruket til svigerfaren igjen i 1800 for 590 dlr. I 1825 overdro Ole for 600 spd. til klokker Torkildsens enke, Anne Kirstine Nilsdtr., men bruker var sikkert sønnen 10) Torkild Jensen. Ved skiftet etter hans mor i 1827 ble bruket utlagt til ham for 600 spd. Han solgte i 1831 for skiftetaksten til Rasmus Kristoffersen Ila. Gården ble så brukt under Ila og seinere under Auvi av sønnen Ole Rasmussen, som i 1883 solgte til Hans Olsen Stokke. Etter det har bruket ligget under Nordre Stokke.

 

Kjonerud

ble skilt ut fra bruk I i 1789, og I) Borger Kristoffersen fikk skjøte for 226 dlr. Han solgte i 1794 for 320 dlr. til Anders Andersen Overn, som straks solgte for 330 dlr. til 2) Peder Pedersen Katterud, g.m. Agnete Olsdtr., f.ca. 1751, d. 1798. Barn: Peder, Siri, Lars, Nils. Peder tok straks pantelån på 100 dlr. Han ble i 1799 stevnet av herr stadschirurgus Lundt fra Bragernes med krav om betaling for «umake, tilsyn og reise» til Brastad i 1796 da Peder var angrepet av «flodsygdom». Peder måtte betale 7 dlr. Ved dødsboauksjon i 1801 gikk tilslaget for 302 dlr. til Anders Jonsen Brastad, som stykket opp bruket og solgte det. Halvparten kjøpte Hans Torsteinsen Lille Reistad, men han solgte snart til brukeren på Kors-Valle. -Av dette ble halvdelen seinere liggende under Kors-Valle, mens resten ble skilt fra som bnr. 4 (se nedafor). En fjerdepart ble solgt til Hans Sørensen, og var eget bruk til 1841, da det ble slått sammen med bnr. 4 på Nordre Stokke. Den siste fjerdeparten ble seinere selvstendig bruk, bnr. 5 (se nedafor).

 

Baldershagen.

(Kjonerud) Bnr. 4.

En del av Kjonerud, som ble skilt ut fra Mellom Brastad i 1789, kom under Kors-Valle, og noe av dette ble skilt ut igjen i 1804 med skyld 45/64 lp. tunge og utgjør dette bruket. Anne Sophie Gad, Enke etter inspektør Gad, kjøpte dette i 1803 og skjenket det i 1804 som takk for tro tjeneste til 1) Marte Amundsdtr. Øksne-eie, f.ca. 1760, d. 1838. I gavebrevet hette det at hun skulle beholde eiendommen til beboelse og bruk så lenge hun levde og var i ugift stand. Om hun giftet seg eller døde før mad. Gad, skulle eiendommen tilfalle giverens sønn, Anders Gad Poulsen. Mad. Gad sier i gavebrevet at piken «har i endeel år tient hos mig, og ved sin troskab og rettskaffenhed gjort sig fiortient til min skiønsomhed». I 1838 ble det utstedt auksjonsskjøte for 150 spd. til 2) Åge Jonsen Hval, f. 1797, d. 1871, g.m. Helle Andersdtr. Hennum, f. 1801. Av barn nevnes Johan, Berte Katrine, Karen, Anne, Maren. Da Åge døde, overtok datteren 3) Anne Ågesdtr., f.ca. 1833,. Det ble i 1919 utstedt skjøte til 4) lærer Karlot Lie, f. 1876 i Hof, Solør, d. 1952, g.m. Kathinka Brunes, f. 1904 i Modum. Barn: Audun Ottar, Torodd Egil. Lie var medlem av herredstyret og formannskapet, bl.a. som viseordfører, satt i skolestyret og overformynderiet, og var formann i styret for skoletannklinikken.

 

Bnr. 5

ble i 1801 overdratt til Gunder Halvorsen på Søndre Stokke, og han drev parten som underbruk inntil han i 1819 overdro den for 50 spd. til svigersønnen 1) Johannes Bergsvendsen Eikholmen, f.ca. 1791, d. 1839, g.m. Marte Gundersdtr. Stokke, f. 1789, d. 1854. Barn: Gunhild Marie, Bernt, Andreas, Berte Helene, Ellen Mathea. Da enka døde, overtok sønnen 2) skomaker Bernt Johannessen, f. 1824, g.m. Margrete Olsdtr. Reistad, f. 1816 på Assida, d. 1903. Barn: Maren, Jørgine, Martine (g.m. Hans Olsen Stokke), Andrea. Arvingene utstedte i 1905 skjøte til 3) Anders Yristensen Stokke (se Søndre Stokke bnr. 3). I 1910 overtok 4) Hans Halvorsen Stokke (se Søndre Stokke, bnr. 4), som i 1921 overdro til 5) Oskar Rosenberg. I 1937 overtok 6) Birger Nordal, f. 1904, g.m. Ingrid Finsrud. Barn: Anders, John, Bjørn, Ingjerd.

 

Haugen - bnr. 6

ble i 1770 overdratt til 1) Mads Paulsen Hallingstad, som i 1774 tok pantelån på 140 dlr. I 1776 ble han stevnet for å ha stjålet sengetøy til en verdi av 1 dlr. på setra til Hans Stokke og Mikkel Brastad. For dette ble han dømt til å miste sin hud i fengslet, erstatte verdien og ha forbrutt sin hovedlodd til kongens kasse. Han solgte i 1777 for 150 dlr. til sønnen 2) Paul Madsen, f.ca. 1754, g.m. Larine Jensdtr., f.ca. 1756. Barn: Jens, Brynild, Pernille, Lisbet. Han tok straks pantelån på 150 dlr. og økte lånet til 260 dlr. i 1797. I 1812 solgte han for 600 dlr. til sønnen 3) ,Jens Paulsen, f 1781, g.m. Birte Olsdtr. Kopperud. Barn: Fredrikke, Paul, Maren Dorthea, Ole. Jens utstedte skjøte i 1832 og 1838 for i alt 500 spd. til Jakob Jensen Stokke, og bruket ble så drevet som underbruk under Søndre Stokke til 1886, da Edvard Svendsen solgte til broren 4) Johan Svendsen, f. 1850 i Heggsbru, d. 1906, g.m. Ingeborg Mathea Eriksdtr. Kraft, f. 1848 på Rustad i Asker, d. 1922. Barn: Maren Elise, Petra Sofie, Hans Sigvart, Svend. Johan kjøpte i 1899 Nordre Brastad, gnr. 98, bnr. 6. Skjøtet ble utstedt til sønnen Svend, men gårdene ble brukt sammen. Johan bygde hus her. Enka utstedte i 1918 skjøte til sønnen 5) Svend Johansen Brastad, f. 1892, g.m. Karen Rype, f. 1898. Barn: Lina Marie, Kirsten, Sigrid, Johan, Edvard, Berit Helene.

Gårdsregister

Innhold