Mellom-Lian

Gnr. 35

Gårdsregister

Innhold

Mellom-Lian var fullgård 1577 og trolig også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 18 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 1 skpd. Kvegskatt 1628 av 8 krøtter og 7 sauer, og 1657 av 2 hester, 11 kuer, 3 kviger, 10 sauer, 6 griser. 1661: Skog til gjerdefang. Tiende 1666 av 18 ¾ tn. havre, 1 tn. blandkorn, 5 settinger hveite, 30 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre og 2 ½ tn. blandkorn. 1723: Matr.nr. 21. Skylda foreslått redusert 2 lp. Brukes under ett med Nordre Lian, matr.nr. 22. 1739: Ingen skog. 1838: Nytt matr.nr. 37, ny skyld 2 dlr. 2 ort 4 skil. 1865: (2/3 av matrikkelgården slått sammen med Søndre Lian). 40 mål åker og dyrket eng på bakket mark med god jord, tungbrukt, men godt dyrket.

Offisielle oppgaver over hysdyr, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

7

 

2

9

7

20

1723

1 ½

 

6

   

7

21 ¼

1760

1

 

1

 

4

4 ¼

13

1803

2

 

4

 

4

4

24

1820

1

 

5

 

3

4

16

1865

1

 

2

   

1

10

Høyavling 1723 - 18 lass

      - » -        1760 - 24   »

      - » -        1865 - 50 skpd.

Utsæd av alle slag 1865: ¼ tn. hveite, ¼ tn. bygg, ½ tn. havre, 4 tn. poteter.

 

Eiere.

Torstein Alfsen makeskiftet i 1397 6 øyresbol til Reidar Gestsen. Parten kan ikke følges. I 1617 rådde velbårne Peder Iversen for bygsla, og eidde trolig hele gården. I 1623 ble Mikkel Nilsen på Huseby eier av gården. Hans enke Marte Huseby satt med gården fra 1636, og seinest 1647 overtok sønnen Åke Viker. I 1660 tilhørte gården herr Nils, kapellanen i Lier, og i 1665 Marte Nilsdtr. I 1669 var eieren Jens Jørgen Hersetter, i 1683 Søren Kinch. Ved auksjonen over hans dødsbo 1691 gikk gården til Hans Sparre, Bragnes, som året etter solgte til Anders Pai, Bragnes. 1 1699 var eieren Jørgen Nilsen, som pantsatte bl. a. dette godset for 305 dlr. Han greidde ikke forpliktelsene, og i 1701 ble gården solgt på auksjon for 112 dlr. til brukeren Håken Sørensen, som to år seinere tok pantelån på 50 dlr. - Lensmann Ambrosius Gregersen Viulstad kjøpte i 1752 av Anders Jensen Hofgaard, som hadde brukt gården for egen regning. Lensmannen bygslet den bort. I 1756 solgte han den til sorenskriver Thams, som i 1762 makeskiftet den mot Nordre Stoppen. Mellom-Lian ble dermed benefisert Eiker prestebol som fikk 7 ½ lp., Lier prestebol med 4 lp., Lier kirke 5 lp., mens resten, 3 ½ lp. ble krongods.

 

Brukere.

Østen nevnes 1528. Sjur nevnes 1593. 1) Nils, br. seinest 1604-1631. Så overtok II) Søren, sannsynligvis død 1662, g. m. Rønnaug, f. ca. 1604, d. 1682. Barn: Håken, Jon, Torkel (til Viulstad). Enka fortsatte å bruke gården til sin død. Bygsla ble så overlatt til sønnen III) Håken Sørensen, f. 1649, d. 1715, g. m. Marte Olsdtr., f. 1645, d. 1744 (?). Barn: Jøran, Barbro. Håken kjøpte gården av bygsla 1701 for 112 dlr., og tok pantelån på 50 dlr. I 1714 solgte han gården, men ville ikke utstede skjøte før han ble truet med rettssak i 1715. Håken og kona fikk brev på at de kunne bo for livstid i de husa som kjøperen ikke trengte; de fikk bruke ei inngjerdet løkke ved delet mot Sandåker og kirsebærhagen ved husa, og endelig fikk de ha et par kuer og det som trengtes av høy og havn til dem. Ved skiftet etter Håken i 1715 var bruttoformuen 118 dlr. og nettoformuen 99 dlr. Buskapen besto av 2 hester, 7 kuer, 9 sauer og 3 griser. Av våpen fantes det en gammel børse med snapphanelås, halvparten i et «våpen gevær» og en gammel avbrutt kårde. Gården var overtatt av IV) Andreas Jensen Hoffgaard, Bragnes, som også hadde Nordre Lian. Kjøpesummen var 134 dlr. Enka overdro i 1737 til sønnen V) Anders Jensen Hoffgaard. I 1752 ble det utstedt auksjonsskjøte for 300 dlr. til VI) lensmann Ambrosius Gregersen Viulstad, som tok pantelån på 300 dlr. Formelt bygslet han bort gården til sønnen Rasmus Ambrosiusen, men han dreiv den trolig sjøl som underbruk. Han flyttet hit et sekslaftet stuehus med stue, kjøkken og loft. Det var fire favner og fem fot langt, fire favner bredt, og 14 omvarv høyt under veggbandstokken. Stue og kjøkken hadde gulv og himling av bord. Stua hadde to fag blyinnlagte vinduer i enkelt høyde, men i kjøkkenet var det blyinnlagte vinduer i tre ruters høyde. Han bygde lade og låve, 17 omvarv høy. I 1754 solgte han for 400 dlr. til VII) Johan Nilsen, Bragnes. Han utstedte i 1756 skjøte for 500 dlr. til sorenskriver Thams, som bygslet gården for 6 år til VIII) Hans Rasmussen, d. 1757. Så ble bygsla overlatt til IX a) Ulrik Jensen og IX b) Gunner Nilsen. Barn: Oline, Karen, Elen Mari, Nils, Hans. Gunner fikk visstnok bo i et hus på Stoppen etter at Thams hadde byttet bort gården mot Nordre Stoppen. Gården her ble i 1762 bygslet til X) prokurator Josva Heering. To år etter ble bygsla overlatt til XI) kjøpmann Johan Nilsen, Bragnes, som døde samme året. Derpå ble gården bygslet bort til XII) prokurator Lars Fieldberg. Han krevde takst her i 1765. Utenom de husa som var satt opp her bort imot 15 år før, fantes det en gammel låve, et lite og dårlig fjøs og en stor utenglade. Innkjøringa var tung, fordi husa lå oppe på en høy bakke med åkrene og engene nedafor. Lagretten mente at det kunne være fordelaktig å flytte husa. Fieldberg satte etter hva det ble opplyst ved en synfaring 1782, opp til 20 mann i arbeid med rothogging og rydding. De slo taug rundt trærne og kjørte dem opp med hester etter å ha hogd av røttene. En vinter kjørte han 300 lass møkk med «dobbelte kister» fra Bragnes. Dessuten bygde han nye uthus. Forbedringene ble verdsatt til 500 dlr. Fra. 1776 var hans økonomiske forhold så vanskelige at han ikke klarte å drive gården sjøl, men leiet den bort for et år om gangen til forskjellige. I 1783 ble gården bortbygslet til XIII) borgermester Jens Heinrich Strøm, Bragnes. Han satte opp en 6-laftet en-etasjes bygning med to stuer og med et avdelt rom i den ene stua. Borgermesteren brukte gården som avlsgård. Avlinga kjørte han til Bragnes og brukte til krøttera sine der; gjødsla kjørte han så opp igjen. Enka måtte betale nesten 75 dlr. i åbot 1801. Hun fikk det året livøre på 36 dlr. årlig av neste bruker XIV) Kristen Hansen Sandåker, f. 1757, d. 1808, g. m. Kari Helgesdtr., f. ca. 1767. Barn: Hans, Herman, Markus. I 1819 ble bygsla overtatt av sønnen XV) Hans Kristensen, f. 1797, g. m. Marte Olsdtr. Viulstad, f. ca. 1797. Barn: Ola Kristian, Karen, Kristian, Markus, Herman, Nils, Andreas, Karoline. Hans fikk kongeskjøte for 800 spd. 1834. Samme år solgte han ¾ av gården for 600 spd. til høker Jens Solberg, som slo parten sammen med sin del av Søndre Lian. Av det øvrige ble i 1840 2/3 overdratt ved auksjonsskjøte for 250 spd. til XVI) høker Andreas Hansen. Han solgte i 1844 for 500 spd. til XVIII Ole Svendsen, Drammen, som i 1851 også fikk skjøte på den siste tredjeparten av Hans Kristensens bruk. I 1870 solgte han alt til XVIII) vognmann C. A. Hoff, som i 1875 overdro til XIX) Bernt Olsen Egge. I 1884 overtok XX) lærer K. Frøystad på Viulstad skole. Han beholdt en mindre part (bnr. 1), og overdro i 1903 resten (bnr. 2 og 3) for 8. 800 kr. til XX1) Kjetil Olsen, f. 1879 i Fjære, d. 1943, g. m. Petra Helene Olsen Fjellanger, f. 1886 i Lindås ved Bergen. Barn: Anna (g. m. Osmund Nøland, Linnes), Olav, Signe, Einar, Øistein, Åse, Torbjørn. Enka overdro i 1948 til sønnen XXII) Øistein Lian, f. 1912, g. m. Randi Opsal, f. 1918 på Viulstad. Barn: Kjetil, Gerd. De bruker gården nå, og driver bare med hagebruk.

Gårdsregister

Innhold