Midtre Enger

Gnr. 194

Gårdsregister

Innhold

Midtre Enger var ødegård i 1577 og senere. I gammelnorsk tid kan gården ha vært på omkring 4 øyresbol. Skylda i 1577 og senere var 5 lp. tunge. 1661: Skog til gjerdefang og brensel. Ingen tiende i 1666. Tiende 1690 av 10 tn. havre og 5/8 tn. rug. 1723: Matr.nr. 193. Sandjord. 1739: (Ingen skog) bare åkrer og enger. 1803: Har hverken skog eller sommerhamn. 1820: Ingen skog. Strandleie av de lastehandlende i Drammen. 1838: Nytt matr. nr. 199, ny skyld 2 daler 1 ort 8 skil. 1865: 161 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med dels god, dels dårlig jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Tålelig atkomst, tålelige driftsvilkår og gården er måtelig dyrket.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

1

3

 

2

3

2 ¾

7 ½

1723

1 ½

 

4

 

2

2 ½

7 ½

1803

2

 

3

 

4

5

20

1820

1

 

4

 

4

4

16

1865

2

 

4

 

2

7 ½

51 ½

Høyavling 1723 - 4 lass, 1865 - 70 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr. 1

3

8

11

Finsand, plass

2

   

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

¼

1 ½

10

15

Finsand, plass

   

1/8

¾

1

 

Eiere.

Gården tilhørte Hamar bispeembete, men ble stiftsgods under kronen etter reformasjonen. Kongen makeskiftet i 1648 til stattholderen Hannibal Sehested. I 1651 ble gården beslaglagt av kronen, og i 1658 ble den pantsatt til det hollandske handelshuset Marselis. Baron Jens Juel solgte i 1687 til futen Johan von Cappelen. I 1699 utstedte skifteforvalteren skjøte til Otto von Cappelen. Etter hans død ble det i 1746 utstedt auksjonsskjøte til Bård Andersen for 280 dlr. Det er uvisst om han brukte gården selv, men i 1750 overdro han til stesønnen Ole Hansen Valstad, som tok den i bruk.

 

Brukere.

I) Peder, br. senest 1604-1620. I 1620-21 ble gården bygslet til II) Ole Larsen. Omkring 1650 overtok sønnen III) Lars Olsen, f. ca. 1627, d. 1700. Hans kone døde i 1698. Av barn nevnes Margrete (se nedenfor) og Marte (g.m. Jon Paulsen fra Asker). I 1698 ble det utstedt bygselbrev til svigersønnen IV) Ole Pedersen, d. 1723, g.m. Margrete Larsdtr. Enger, f. ca. 1659, d. 1728. Barn: Chrisiten, Ole, Kari. Ved skiftet etter ham i 1723 var bruttoformuen 137 dlr. og nettoformuen 99 dlr. Buskapen bestod av 1 hest, 9 storfe, 8 sauer og 5 griser. Den avdødes gangklær ble taksert til knapt 2 dlr. I 1729 ble gården bygslet til sønnen V) Ole Olsen, f. 1691, d. 1772, g.m. Berte Larstr., f. ca. 1693, d. 1773. Barn: Margrete (g.m. Erik Jakobsen Hallingstad), Lars (til Torsrud), Kari. Han fikk kornforstrekning for 1 ¾ dlr. i nødsåra 1742-43. Gården ble i 1746 kjøpt ved auksjon for 280 dlr. av Bård Andersen Svangstrand, som kanskje ikke tok den i bruk selv. Ole Olsen kjøpte bruk I på Torsrud i 1748, og flyttet dit. Bård Andersen utstedte i 1750 skjøte for 290 dlr. til stesønnen VI) Ole Hansen Valstad, f. 1718, d. 1773, g.m. Sofie Pedersdtr. (datter av Peder Andersen Svangstrand), f. 1721, d. 1807. Barn: Hans, Bård (til Haugen u. Holtsmark), Peder (til Solli u. Tveiten), Anders (til Tveiteneie), Abel (g.m. Torger Olsen Vamstad, Holitsmark), Lars, Sten (til Bragernes), Ole (til Hegg), Kirsti (d. ung). Bård Andersen (se under Vestre Enger) skulle beholde et jordstykke så denge han levde. Ole utstedte straks en pantobligasjon på 2.80 dlr. til stefaren. Den sistnevnte døde i 1758, og samme året fikk Ole skjøte på de husene som hadde tilhørt ham, for 70 dlr. Året etter nevnes et 1.-prior. pantelån på 200 dlr. Ole måtte i 1764 låne ytterligere 300 dlr. hos samme långiver, nemlig Bent Torgersen Holtsmark. Nå måtte han også pantsette løsøre og besetning. I 1769 innfridde han gjelda ved å låne 710 dlr. av Christoffer Larsen Skjæret. Da Ole døde, ble gården solgt ved auksjon for å betale kreditorene. Tilslaget gikk for 750 dlr. til Anna Maria sal. Johan Nilsens på Bragernes. Skjøtet ble utstedt i 1774. Enka etter Ole skulle ha fritt hus i et kammer med skorstein. Dette kammeret var nylig blitt bygd til gårdens stuebygning. Hvis kjøperen ikke ble fornøyd med denne ordning, skulle det settes opp et nytt hus for Oles enke. Både dette og kammeret skulle falle tilbake til gården når hun døde. Sofie Pedersdtr. giftet seg i 1776 med enkem. Ole Didriksen Hegg, f. 1711 på Hørte, d. 1794 (se ellers under Hegg). Det ser ut til at gården ble drevet av Ole Hansens sønn VII) Hans Olsen, f. 1745, d. 1819 på Tveiten, g.m. Kirsti Rolfsdtr., f. ca. 1747, d. 1820 på Tveiten. Barn: Oline (g.m. Lars Didriksen Sylling), Siri (g.m. enkem. Rasmus Pålsen Hvam). I 1788 utstedte kjøpmann Nils Nilsen Vogt på Bragernes skjøte for 850 dlr. til Truls Narvesen Solberg. Men Hans Olsen fortsatte å bruke gården. Enka etter Truls Narvesen, Marte Hansdtr. på Østre Enger, solgte i 1811 for 1700 dlr. til svigersønnen VIII) Rasmus Hansen Enger (se Østre Enger). I 1835 overdro han for 500 spd. til stesønnen IX) Sven Narvesen Enger, f. 1802 på Solberg, d. 1881, g.m. Marte Tollefsdtr. Svang, f. 1805, d. 1859. Barn: Narve, Tollef (se Vestre Enger), Helle (syerske), Rasmus (lærer, bodde på Sørli, Kampen), Christoffer, Ole (lærer og kirkesanger, se Sørsdal), Christian (lærer i Kristiania og Tønsberg), Erik (til Lille-Valle og Sørum, senere til Grini i Røyken), Gunhild Helene (g.m. enkem. Anders Christensen Enger), Theodor (restauratør i Oslo), Hans (til Oslo). Sven ble valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap) i 1837. Mellom 1832 og 1841 eide han også bruk I på Nedre Skustad. Han kjøpte i 1839 til en part på 1 daler 10 skil. av Tveiten for 700 spd. I 1844 sikret han seg så halvparten av Vestre Enger, men denne parten solgte han til sønnen Tollef i 1850. Sven tok pantelån på 300 spd. i 1848. I 1868 lånte han 700 spd. Innen 1875 overtok sønnen X) Christoffer Svensen Enger, f. 1835, d. 1926, g.m. Randine Jonsdtr. Kornerud, f. 1842, d. 1937. Barn: Sven (d. ung), Marthe (g.m. kjøpmann Ludvig Larsen, Drammen), John, Anne Marie (g.m. skreddermester Ole Olsen Nordal), Hans (til Hegg av Store-Valle), Tollef (gårdbruker i Hokksund), Ragna Kristine (til Drøbak, drev delikatesseforretning). I 1876 kjøpte han til halvparten av Vestre Enger (bnr. 2) av broren Tollef. Skjøte på Midtre Enger med del av Tveiten fikk han først i 1891. I 1924 overdro han til svigerdatteren XI) Olga Kristine Enger, f. Auvi 1880, d. 1965, enke etter John Enger, f. 1876, d. 1924. Barn: Ragnhild (bestyrerinne på Kalnes landbruksskole i Østfold), Kristoffer, Grethe Marie (g.m. provisor Trygve Normann Seeberg, Gjøvik). Hun solgte i 1941 til sønnen XII) Kristoffer Enger, f. 1915, g.m. Borghild Gundesø, Skoger, f. 1916. Barn: John, Sven, Hans. I 1974 overtok sønnen XIII) John Enger, f. 1943, g.m. Grethe Fuglerud, f. 1951. Barn: Arne Kristoffer, Tone Kristin.

 

Husmenn.

Finsand.

I 1801 ble plassen trolig brukt av Jonas Jonsen, f. ca. 1761. Han var gift med Mari Eriksdtr., f. ca. 1760. Senest i 1839 ble Finsand overtatt av Christoffer Pedersen Tveiten-eie, f. 1811, g.m. Åse Andersdtr. Skustad, f. 1808. Barn: Peder, Gunhild Kirstine. Før 1865 overtok Ole Hansen fra Langbråtan u. Østre Enger (Skjæret), f. 1818, d. 1910 på Sørli, g.m. Ingeborg Hansdtr. Torsrud, f. 1823, d. 1909 på Sørli. Barn: Hans, Helene (g.m. Hans Eriksen Fjell, Sørsdal), Oline (g.m. smed Anton Andreassen på Meren), Gunhild (til Kristiania i 1877), Ole, Anne, Anders. De bodde her ennå i 1900.

 

Sandbakken.

Beboeren her i 1865 var skomaker Henrik Jensen (d. 1874), men han hadde visstnok ikke noe jord til plassen. Innen 1875 overtok Sven Christoffersen, som tidligere hadde eid en del av Fuglerud (se der). Folketellingen av 1875 oppgir en utsæd på ¾ tønne poteter. Hans kone Marie Bentsdtr. døde på Enger-eie i 1884, mens Sven døde som fattiglem på Skjeggerud-eie i 1892.

Gårdsregister

Innhold