Nedre (Nordre) Egge

Gnr. 65

Gårdsregister

Innhold

Nedre Egge var fullgård i 1577 og likeså i gammelnorsk tid, da gården var på 28 øyresbol. Skylda i 1647 og seinere var 1½ skpd. tg. Gården skattet i 1657 av 3 hester, 8 kuer, 5 kviger, 8 sauer og 5 svin. 1661: Noe småskog til huggenlast og en kvern til gårdens bruk. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 5 tn. bygg, 5 settinger hveite, 2 ½ tn, rug, 60 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre og 3 ¾ tn. blandkorn. 1689/91: 3 hester, 9 kuer, 6 ungdyr, 9 sauer, 1 svin. Utsæd 14 tn. havre, ½ tn. «småsæd». 36 lass høy. Granskog til husbygging, gjerdefang og brensel. Kan ikke leve av gårdens avl, men må kjøpe til føde og sæd. Driver med, bordkjørsel for Bragernesborgerne. For ringe til ryttergård. 1723: Matr. nr. 41. Sandjord. Skog til hustømmer og litt veksteskog, samt seter. 1 bekkekvern. 2 husmenn, sår 1 ½ tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet 7½ lp. 1727: 1 husmannsplass - sår 1 tn. havre. Bekkekvern til husbehov og skog til husbehov. Utsæd 11 tn. havre, ½ tn. blandkorn. Avler 30 lass høy. 3 hester med dragonhesten, 12 kuer, 8 sauer. Hus i god stand. 1739: Skogen var 1770 meter lang og 885 meter bred, og tilhørte Egge-gårdene og Torstad i fellesskap. Nærmest gårdene vokste det bjørk, furu og noe gran. I dalene var det god jord og dels bra skog, men den var sterkt uthogd, og for tida fantes det ikke sagtømmer. 1760: Årlig bjelkehogst 4 tlt. Penger til skatter og utgifter skaffes fra skogen. 2 plasser, Ringstad og Rinnen, sår henholdsvis 1 ½ tn. og 1 tn. havre, avler henholdsvis 4 og 3 tn. havre og 1 lass høy hver og før 1 ku hver. 1803: Skog til husfornødenhet. 2 plasser. Bygdesag etter bevilling 25/10 1762. 1820: Skog til salg 4 tlt. årlig. En årgangs foss verd 300 dlr. og en «måneds foss» verd 50 dlr. Fiskeri gir inntekt på 30 dlr. årlig. Grøtte kvernebruk og en stampemølle. 1838: Nytt matr.nr. 66, ny skyld 11 daler 1 ort 16 skil. 1865: 736 mål åker og dyrket eng på dels flat og dels bakket mark med vesentlig god jord, derav 194 mål på bruk I, 172 mål på bruk II og 10 mål på Grøtte. Havn med ubekvem beliggenhet, dels utlagt av dyrket mark. Lett atkomst, dels måtelige, dels dårlige driftsvilkår, men gården er godt dyrket. Elvefiske til alle tre brukene gir inntekt på 8-10 spd. årlig. Foss til mølle og sagbruk gir inntekt på 100 spd. årlig. 16-18 tlt. bjelker årlig av skogen. På gården hefter en skogsrett.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

6

 

5

6

7 ½

40

1723

3

 

12

 

8

12

40

1760

4

 

12

 

10

15 ½

47

1803

4

 

19

 

10

19

95

1820

4

 

12

 

15

14

49

1865

6

 

21

 

20

21 ¼

140

 

Høyavling

1723

30

lass

1760

40

lass

1865

335

skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Nedre Egge, bnr. 1

3

8

8

1

« 5

4

10

10

1

Bråtan Bnr. 7

 

1

11

 

Grøtte Bnr. 9

4

3

 

7

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Nedre Egge, bnr. 1

½

½

1 ½

6

½

12

« 5

½

½

1

3

½

15

Bråtan Bnr. 7

   

½

1 ½

 

1 ½

Grøtte Bnr. 9

         

2

 

Eiere.

Rolf Helgesen og hans kone Helga Reidarsdatter solgte i 1397 3 ½ markebol i «nedre midtgården Egge» til Guttorm Rolfsen på Kirkeberg i Eiker, som var en stor godseier. Året etter makeskiftet bisp Øystein til seg dette godset mot gods i Eiker. Men før reformasjonen kom sikkert gården over i bondeeie ved makeskifte. I 1617 rådde Gro Holm i Sande for bygsla og eide trolig heile gården. Halvor Åmot hadde arvet 15 lp. i 1622, men overlot det til datteren Jøran, som var gift med brukeren Halvor Torsen. De pantsatte denne skylda til Gunner Svensen Meren for 80 dlr. i 1629. Fra 1640 eide Jon Meren den andre halvparten. De rådde for bygsla av halve gården hver. I 1649 tilbød Halvor Torsen stattholderen Hannibal Sehested sin del av gården, og i stedet for odelsløsningspenger ville han fritas for skyssferd og arbeidsplikt. Stattholderen var villig til å betale det for gården som «den kan befinnes å være verd», men ellers viste han bare til forordningene. Det ble da heller ikke noe av handelen. Jons part var i 1660 overtatt av Ola Justad og Gunners part overtok Amund Gilhus i 1670. Anders Olsen Justad arvet den første parten i 1686 og makeskiftet til seg den andre samme året mot 22 lp. salt i Askestad i Røyken. Hans arvinger solgte i 1702 til Rasmus Pålsen Stoppen, som tok gården i bruk.

 

Brukere.

Anders nevnes 1528.

I) Ola, br. seinest 1593-1622. Så overtok II) Halvor Torsen «svarver» fra Skjeggerud, g.m. Jøran Halvorsdtr. Åmot. Halvor overtok 15 lp. i gården med sin kone, men pantsatte det til Gunner Svensen Meren og ga ham skjøte i 1629. Omkring 1645 deltok Halvor i en odelssak om Lille Landfald, hvor han leverte et langt og særpreget innlegg. På den tid bodde Halvor visstnok på Ramstad i Kråkstad. Bygsla her ble omkring 1630 overlatt til III) Søren Bårdsen, f.ca 1585,.d. 1672, g.m. Astri Andersdtr., d. 1691. Barn: Bård (til Årkvisla), Anders. Søren var stesønn til Kristoffer Opsal og Astris mor kom fra Askum i Modum. I 1691 ble bygsla overtatt av sønnen IV) Anders Sørensen, d. 1699, g.m. Randi Ambrosdtr. Enka giftet seg med Kristoffer Sørensen, men gården ble tatt i bruk av den nye eieren V) Rasmus Pålsen Stoppen, f. ca. 1660 på Li, d. 1723, g.m. I Åste Ambrosdtr., d. 1696. Annen gang giftet han seg med Gyri Ingebretsdtr. Svang, d. 1744. Barn i annet ekteskap: Pål, Kari (g.m. Ola Bosen Egge fra Nordre Renskog), Ragne (g.m. Ambrosius Viulstad), Åste (g.m. Jørgen Hansen Lyngås), Rønnaug (g.m. Elling Eriksen Rød), Ingebret. Sønnen Pål krevde synfaring og takst i 1734, da i han skulle overta halve gården. Av hus fantes det en sekslaftet stuebygning med stue, kammer, kjøkken og dessuten loft og kammer ovenpå, sekslaftet nattstue med kammer og loft, bryggerhus, kornbu, matbu, et stort fjøs, et nytt fjøs, stall, låve og lade med skykuer, smie, kjone, vedskjul, tre utenglader og dessuten stuebygning på en husmannsplass. Åbufallet ble taksert til 43 ½ dlr. Enka overlot den ene halvparten av gården, bruk II, til sønnen Pål. Den andre delen,

 

bruk I

fortsatte hun å bruke til hun i 1741 overdro til yngste sønn 1) Ingebret Rasmussen, f. 1710, d. 1791, g.m. Berte Mogensdtr. Haskoll, f. 1712, d. 1773. Barn: Rasmus, Gyri. Ingebret ervervet også Vestre Egge. I 1766 kjøpte han halve møllebruket og plassen Grøtte av Gulbjørg Persdtr., enke etter Per Jensen Ask, før Egge. I 1777 fikk han skjøte på ytterligere en fjerdepart av Nedre Egge for 450 dlr. I 1791 ble gården her overtatt av svigersønnen Gunder Christensen som fra før hadde bruk II (se nedafor). Etter at Gunder døde, drev hans enke Gyri Ingebretsdtr. dette bruket til sin død i 1817. Ved skiftet etter henne i 1818 ble dette bruket, 14 ½ lp., og 7 ½ lp. i Vestre Egge utlagt for 900 dlr. til sønnen 2) Bernt Gundersen, f. 1773, d. 1835, g.m. Marie Olsdtr. Øksne, f. 1775. Barn: Gunder, Ole, Nils, Jørgen, Sille, Magnus, Kristian. Da Bernt døde, overtok sønnen 3) Ole Berntsen, f. 1799, d. 1868, g.m. Gunhild Andersdtr., f. ca. 1794 i Modum, d. 1871. Barn: Bolette, Maren Emilie, Bernt. Enka overdro i 1869 gården til sønnen 4) Bernt Olsen, f. 1840; g.m. Petra Andersdtr. Bakke-Meren-eie. Bernt solgte i 1872 fra bnr. 2 og 3. I 1874 overdro han resten av eiendommen til svogeren 5) Ole Jonassen Åserud, f. ca. 1843 i Skoger, d. 1908, g.m. Maren Emilie Olsdtr. Egge, f.ca 1835, d. 1910. Barn: Othilie Bernhardine, Jonas Marentius, Gunhild (til U.S.A.) Ole bygde hovedbygning og sidebygning i 1900 etter brann 1899. Så ble en del av gården, Elverhøy, bnr. 22, overdratt til svigersønnen (se nedenfor), mens resten ble overtatt av sønnen 6) Jonas Egge, f. 1883, d. 1942, g.m. Gunhild Glea, f. 1886 i Svene, Numedal. Barn: Ole (på Holtvet), Einar, Astrid. Da alle husa, som før lå ved siden av Marinius Egges hus, brant i 1915, bygde Jonas Egge lenger sør. Uthuset brant på ny i 1920, og ny uthusbygning ble oppført 1921. I 1941 tok Jonas livøre hos sønnen 7) Einar Egge, f. 1912, g.m. Birgit Jondalen, f. 1921 i Gol. Barn: Jorunn, Astrid, Åse. De har en betydelig frukthage.

 

Elverhøy, bnr. 22

Hans H. Fuglerud, f. 1879, g.m. Othilie Bernhardine Olsdtr. Egge, f. 1879, d. 1962, fikk overdratt dette bruket av sin svigerfar Ola Jonassen Egge i 1909. Barn: Margaretha, Håkon, Olveig, Asmund, Helga, Bergliot, Dagny, Ruth, Rolf. Da Fuglerud overtok, sto det bare et utengla her, så alle hus måtte bygges fra nytt av. Fuglerud var musikksersjant. I 1948 overtok sønnen Rolf Fuglerud, f. 1920, g.m. Rigmor Harstad Evensen, f. 1926. Barn: Roar, Tove, Jan.

 

Bruk II

1) Pål Rasmussen, f. 1698, overtok denne halvparten av Nedre Egge i 1734, men flyttet i 1741 til Store-Valle (se der) og solgte for 520 dlr. til 2) Peder Jensen. Han makeskiftet i 1758 til seg Søndre -Renskog og overlot gården her til 3) prokurator Hans Jacob Kyhn. Han solgte i 1771 fra Ringstad til skomaker Jakob Pålsen. På denne tid ble gården brukt av 4) forstmester Jens Christian Kyhn, som da også hadde Helgerud, og som i 1772 makeskiftet til seg Kvakstad og overlot gården her til 5) Knut Larsen og Kittel Fingarsen. De tok pantelån på 800 dlr. Kittel greide ikke forpliktelsene, og gården ble solgt på auksjon for 450 dlr. til eieren av bruk I. Knut Larsen forbeholdt seg Kjeldalen (se der) og overdro sin del for 400 dlr. til 6) Gunder Christensen Meren, f. 1736, d. 1795, g.m. Gyri Ingebretsdtr. Egge, f. 1744, d. 1817. Barn: Christopher, Bernt (se bruk I), Nils (til Meren), Malene (g.m. Anders Sørsdal). Gunder tok pantelån på 200 dlr. i 1781. Han overtok i 1791 svigerfaren Ingebret Rasmussens part av Nedre Egge og kvernbruket Grøtte for 2000 dlr. Samtidig overtok han svigerfarens 15 lp. i Vestre Egge. Da han døde, eide han videre Utenga av Vestre Meren, 1 ½ lp., og 11 ¼ lp. i Søndre Meren. Ved skiftet etter Gunder ble jordegodset taksert for 4800 dlr. Bruttoformuen utgjorde 6634 dlr. og nettoformuen 4985 dlr. Løsøret ble taksert for 538 dlr. Herav utgjorde verdien av sølvtøyet 76 dlr. Det fantes mange tinnfat og 38 tinntallerkner. Av husdyr hadde de 3 hester, 17 voksne kuer og dessuten okser og ungdyr. Bruk II ble nå overlatt til eldste sønn 7) Christopher Gundersen, f. 1769, d. 1832, g.m. Astri Olsdtr. Øksne, f. 1763, d. 1844. Han tok i 1822 pantelån på 300 spd. I 1826 solgte han fra Grøtte for 400 spd. Christopher krevde takst i 1800. Av hus fantes det en to-etasjes stuebygning med stue, kjøkken og kammer i første etasje, kammer og matloft ovenpå og kjeller under bygningen, mjølkebu, kornbu, 2 staller med i alt 9 spiltau, en låve og lade, fjøs med 26 båser, en ladegårdsbygning med låve, 2 lader, skyku og 2 sledeskur. Videre fantes det smie, 4 utenglader og et saue- og svinehus. På plassen Sagrin var det husmannsstue, fjøs, låve med lade og en liten skyku, og på plassen Kjeldalen var det en husmannsstue, fjøs, låve med lade og kornbu. Alle husa var bra unntatt i Kjeldalen. På den delen av gården som Christopher eide, ble utsæden anslått til 12 tn. havre, 2 tn. bygg, 6 skjepper erter, 4 skjepper hveite og 4 skjepper tore, og husdyrholdet til 3 hester, 10 voksne kuer og en del småfe. Skogen ga trevirke nok til husbehov og dessuten bjelker til salg. Det var seterhavn ikke bare til gårdens besetning, men også til utleie. I alt ble gården taksert til 2300 dlr. I 1809 møtte Christopher og hans mor i forlikskommisjonen. Gyri beskyldte ham da for lovstridig og uskikkelig oppførsel mot henne, og han måtte gå med på forlik hvor han bandt seg til å betale 2 dlr. til Lier fattigkasse «som en ringe bot for sin oppførsel, som han erkjenner og fortryder og derhos hellig lover aldri mer å gjøre seg skyldig i, men om sådant mot formodning skulle skje, underkaster han seg lovlig tiltale og straff også for denne sak.»

De følgende månedene stevnet de hverandre stadig gjensidig for forlikskommisjonen for gjeld. - Christopher og Astri hadde ikke barn, og i 1844 ble gården derfor overdratt for 1000 spd. til hans brorsønn 8) Nils Berntsen Egge, f. 1804, d. 1887, g.m. Siri Ellefsdtr. Saue, f. 1810, d. 1873. Barn: Bernt, Ellef (se bnr. 6), Christen (til Saue), Martin, Anton (til Sandaker), Marinius. Nils var kommandersersjant i artilleriet inntil 1855. Han fikk skjøte på en del av Vestre Egge i 1844. I 1876 delte han gården mellom to av sønnene i bruksnr. 5 og 6.

 

Bruksnr. 5.

På dette bruket var det ingen hus, så alt måtte bygges opp da bruket ble overtatt av 1) Martin Nilsen, f. 1846, d. 1926, g.m. Bolette Christiansdtr. Egge, f. 1853, d. 1911. Barn: Sigrid (g.m. Bernh. Berntsen Justad), Nils, kaptein i artilleriet (g.m. Inga Kristiane Pedersen), Marie (g.m. Julius Gustavsen Lyngås), Martha, Kaspara, Marinius, Barbra (g.m. Gunnar Moen), Kirsten (g.m. Kristoffer Røren, Eiker). Hovedbygning og uthus ble oppført i 1900, og nye uthus igjen i 1916. I 1920 overtok sønnen 2) Marimus Egge, f. 1891, g.m. Anne Wam, f. 1902. Barn: Bodil, Eva, Aagot, Nils Martin. Egge bygde uthusbygning i 1941, sidebygning med leilighet for gårdsfolk, frukt- og grønnsakkjeller, garasje og redskapsrom i 1950. I 1922 la han inn vann fra vannanlegg i Øksnebekken. Gården ble i 1962 overtatt av sønnen 3) Nils Martin Egge g.m. Berit Karlsen. Barn: Marit, Marius, Anne Lene.

 

Bruksnr. 6.

ble i 1876 overtatt av Nils Berntsen Egges sønn 1) Ellef Nilsen, f. 1842, d. 1909, g.m. Anne Kristoffersdtr. Nordby, f. 1851, d. 1883. Barn: Sigrid (g.m. John Rønsdal) Nils. Ellef giftet seg annen gang i 1890 med Maren Helene Thomasdtr. fra Modum. Barn: Anne (g.m. Emil Ask), Einar (til Askhagan), Gunda Marie. I 1879 kjøpte han til en mindre del av Mellom-Egge, seinere bnr. 7. Sønnen 2) Nils Ellefsen, f 1880, overtok gården da han i 1910 kom tilbake fra Amerika. Han solgte bnr. 23 til Alf Eriksrud og overdro i 1913 resten til 3) Albert Pettersen Ask, som solgte fra store deler av gården før han i 1919 lot den gå videre til 4) 3. Kveim. I 1928 overtok 5) Sigmund Waaler, f. 1910 i Hof, Vestfold, g.m. Amalie Helene Hafskjold, f. 1921 på Nedre Frogner. Barn: Bjørg, Marit. Waaler har lagt om til grønnsakdyrking, og har tre drivhus, bygd 1935, 1946 og 1953. Han har 300 benkevinduer. I drivhusene dyrkes salat, agurker og tomater, og dessuten dyrker han tidlige grønnsaker på friland.

 

Solbakken

(G.nr. 65 bnr. 23, 24, gnr. 67 bnr. 19).

Ellef Nilsen Egges enke Maren solgte i 1910 fra en mindre part, Solbakken, bnr. 23, til 1) Alf Andersen Eriksrud, f. 1878, d. 1936, g.m. Gunhild Magnusdtr. Øksne. Barn: Sigrid (g.m. Hans A. Egge), Anders, Magnus (g.m. Helene Eriksdtr. Mørk), Klaus, Kari, Liv. Alf Eriksrud kjøpte i 1911 til et stykke, bnr. 24, utskilt fra bnr. 1, og endelig kjøpte han i 1921 bnr. 19 av Mellom-Egge, utskilt fra gnr. 67 bnr. 1. Han dyrket opp 15 mål jord og bygde hus og et drivhus. I 1940 overtok sønnen 2) Anders Eriksrud, f. 1905, g.m. Astrid Karlsen Nes, f. 1923. Barn: Gunhild, Klaus, Bodil Synøve, Alf Einar. Haner utdannet gartner og driver vesentlig med hagebruk og noe gårdsbruk.

 

 

Nordli, bruksnr. 8 ( + 18)

Ellef Nilsen solgte i 1885 fra dette stykket til Andreas Olsen Egge, og det kom derved til å ligge under gnr. 68 bnr. 8 inntil Oluf Olsen Egge i 1904 overdro dette og gnr. 65 bnr. 18 til 1) Anders Nilsen Ringstad. Han solgte i 1916 til 2) Erik Mikkelsen, som to år seinere overdro til 3) Martin Bjerknes. I 1933 ble gården overtatt av 4) Konrad Fauske, f. 1903, g.m. Andrea Torstad. Barn: Berit, Astrid, Kari, Ragnhild, Liv Randi.

 

Grøtte, bruksnr. 9.

Christopher Gundersen Egge på bruk II solgte i 1826 fra Grøtte og fossen med rett til å bygge opp møllebruket, som da var brent, for 600 spd. til Kornlius Korneliussen Torkop og G. Wiulsen Ramstad. Den siste overdro i 1834 sin halvpart for 600 spel. til Kornelius Korneliusen d.y., g.m. Kristine Arnesdtr. Enka Kristine fikk i 1838 skjøte på svigerfarens part for 800 spd. Hun utstedte i 1840 skjøte på bruket og plassen for 1050 spd. til Anders Kristoffersen Nordal, som i 1848 solgte for 1000 spd. til Christen Halvorsen Lyngås. Han overdro Grøtte med hus, møllehus, foss, dam og jordvei for 2800 spel. til Simen Knutsen Bjorhus, som satt med bruket til 1870, da han overdro til Jakob Christiansen Koter fra Våle og Martin Johannesen Ekholdt. I 1884 ble det utstedt auksjonsskjøte på den førstes del til den siste sammen med Hans C. Sand. Etter hva Klaus Landfald kan fortelle, solgte Ekholdt og Sand omkring 1890 til Nils Nilsen fra Kristiania. Et par år seinere brant både saga og mølla. Mølla ble bygd opp igjen og tatt i bruk i 1894. Så korn det en ny eier, Øyestad?, visstnok i 1898, men han reiste visst fra det hele, og det ble til at en overrettssakfører i Drammen, A. Juel, drev mølla inntil han i 1904 solgte til Erik B. Mark og Herman Haug. Den siste overdro snart sin part til Mørk. Erik Mørk, f. 1876, var g.m. Thea Hovin fra Ullensaker, d. 1946. Mørk utbedret mølleveita og bygde ny dam. Han bygde sag og anla kraftverk, så driften nå er elektrisk. Etter brann i 1926 ble mølla ikke bygd opp igjen. Det drives nå sagbruk og høvleri her. I 1953 overtok sønnen Tron Mørk, f. 1924, g.m. Inger Gran, f. 1925 i Øvre Sandsvær. Barn: Øivind, Ingrid, Tone, Kari.

 

Virkelyst. (Gnr. 65 bnr. 25 og 4)

Virkelyst ble i 1912 skilt ut fra bnr. 4, som før hadde ligget under gnr. 68 bnr. 8, men som da tilhørte Martin Bjerknes. Han utstedte i 1912 skjøte til 1) L. Gunnestad. I 1918 overtok 2) Johan Andersen Dahlstrøm. Bruket ble i 1928 overdratt til nåværende bruker 3) Hans Fjeldstad, f. 1902, g.m. Jenny Marthinsen Teigen. Barn: Olav, Harald, Dagmar, Leif.

Gårdsregister

Innhold