rug og 40 brugder lin, og 1690 av 15 tn. havre, 3 ¾ tn. blandkorn og 1
¼ tn. rug. 1723: Matr. nr. 126. Sand- og steinjord. Skog til hushjelp,
gjerdefang og brensel. 1 husmann sår ¼ tn. havre. Skylda ble foreslått
redusert med 2 lp. 1739: Skogen er liten og strekker seg fra nord til sør.
Grunnen er dårlig og er bevokst med 15-årige graner. 1803: Skog til
husfornødenhet. 1 plass. 1820: Skog til salg 2 ½ tlt. årlig. En 1-måneds
foss under bruk I. 1838: Nytt matr. nr. 149, ny skyld 9 daler 3 ort 14 skil.
1865: 378 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark med dels god,
dels måtelig jord, derav 225 mål på bruk I, 95 mål på bnr. 7, 30 mål
på bnr. 13 og 28 mål på bnr. 16. Hamn med bekvem beliggenhet og
tilstrekkelig på bruk I og bnr. 13, men utilstrekkelig på bnr. 7 og bnr.
16. En del dyrkbar jord i hamna på bnr. 13 og bnr. 16. Tålelig atkomst,
måtelige tålelige driftsvilkår (unntatt bnr. 13 som har lette
driftsvilkår) og gården er måtelig/tålelig drevet (unntatt bnr. 13. som
er dårlig drevet). 11-14 tlt. bjelker årlig av skogen.
Eiere.
I 1617 rådde Rosenkrantz for bygsla og eide sikkert da som i 1624 17
lp., derav 12 lp. i Hennum og 5 lp. i Gyssegrav. Eier i 1647 var Christoffer
Urne, som året etter makeskiftet til stattholderen Hannibal Sehested.
Parten kom under kronen i 1651, og ble pantsatt til handelshuset Marselis i
1658. I 1702 utstedte friherre Christian Gyldencrone skjøte til Povel Glud,
amtmann over Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskerud. Han solgte samme
året for 200 dlr. til Amund Eriksen Gilhus. Senere gikk dette godset ved
arv over til sønnen Erik Amundsen Gilhus, og i 1764 solgte hans
svigerdatters annen mann, res. kap. Hans Grønbech, hele gården til Erik
Håkensen Stustad og brukeren Ole Pedersen for tilsammen 2000 dlr. Dermed
ble gården delt i to bruk.
Futen Mikkel Nilsen på Huseby eide senest 1612-1622 13 lp., men senere
hadde han bare 7 lp., som i 1647 var gått i arv til sønnen Christen
Mikkelsen. I 1661 føres hans arvinger opp som eiere, og i 1667 pantsatte
Laurits Christensen Gram 7 lp. for 20 dlr. til Claus Trondsen på Bragernes.
Eier fra ca. 1682 var de Placa. Fra 1691 nevnes Madame de Placa og senere
hennes arvinger. Denne parten ble senere overtatt av eieren av bygselparten.
De 6 lp. som Mikkel Nilsen Huseby avhendet i 1620-åra, tilhørte i 1647
Ole Senning, Sandsvær, i 1662 Morten Bø, Sandsvær, i 1672 Asle Bø,
Sandsvær, og i 1648 Peder Bjertnes, Sandsvær. I 1707 solgte Thomas Hoppen
i London 6 lp. i denne gården for 24 dlr. til eieren av bygselparten, Amund
Eriksen Gilhus. Det opplyses at Hoppen var blitt utlagt denne parten for en
fordring han hadde hatt etter sin svoger, avdøde Johan von Cappelen.
Brukere.
Bruker i 1593/94 var Sjur. I 1604 nevnes Peder. I) Knut, br. senest
1612-1624. Så ble bygsla overlatt til II) Bernt, br. til 1628. Han ble
etterfulgt av III) Asbjørn. Fra 1632 nevnes IV) Asle Taraldsen, f.ca. 1585.
Av barn nevnes Ole. Asle brukte i 1665 halvparten av gården, mens den andre
halvdelen (trolig fra senest 1658) ble drevet av sønnen V) Ole Aslesen,
f.ca. 1619, d. 1688. Han hadde sønnen Gullik. Like etter 1665 må Ole også
ha overtatt farens del av gården. I 1669 lånte han vel 40 dlr. av Hans
Grønbech og lovte å betale innen et halvt års tid. Omkring 1678 ble
gården bygslet til sønnen VI) Gullik.Olsen, f.ca. 1642, d. 1722. Hans
første kone døde i 1698. Barn: Ole (til Nedre Opsal), Sven, Randi (g.m.
Mikkel Jensen Furuen), Hans, Mari (g.m. Erik Kittelsrud), Jens, Christoffer.
Annen gang giftet han seg med Rønnaug Pedersdtr. Kittelsrud, d. 1744. Ved
skiftet etter Gullik i 1722 var bruttoformuen 195 dlr. og nettoformuen 81
dlr. Av husdyr var det 1 hest, 9 storfe, 13 sauer og 4 griser. Åbotfallet
ble satt til 27 dlr. De hus leilendingen var ansvarlig for vedlikeholdet av,
var stuehuset, bryggerhuset, hestestallen (med trev over), fehuset og
sauehuset. Ellers nevnes nattstua, to lader (den Søndre og den nordre) og
ei skiku. Enka giftet seg så med VII) Ole Pedersen Asdøl, f. 1683, d.
1769. Han fikk bygselseddel på gården i 1723. Annen gang giftet han seg
med Berte Larsdtr. Ask, f. 1715, begravet 1769. Barn: Rønnaug (se nedenfor,
bruk I), Marte (g.m. Peder Gundersen Sørsdal), Anne (g.m. Jørgen Hansen
Høn, Asker). I 1764 kjøpte Ole halvparten av gården for 1000 dlr. av res.
kap. Hans Grønbech. Dermed ble gården delt i to like store bruk. Ole tok
straks pantelån på 400 dlr. Da det var skifte etter ham i 1769, var
bruttoformuen 1224 dlr. og nettoformuen 749 dlr.
Bruk I.
Ved skiftet etter Ole Pedersen ble det bestemt at svigersønnen Hans
Olsen Opsal (f. 1741, d. 1769) skulle overta hans del av gården. Men Hans
døde før skiftet var avsluttet, og bruket ble dermed overtatt av hans enke
Rønnaug Olsdtr., f. 1747. Barn: Karen, Ole (til Øvre Opsal), Lars. Enka
giftet seg i 1770 med 1) Daniel Larsen Nøste. Barn: Berte. I 1772 kjøpte
han Ø. Haugerud, og samme året ble det utstedt skjøte på Hennum (unntatt
Anne Oladatters arvepart) for 888 dlr. til 2) Lars Eriksen Rype, f. 1750 på
Stustad, d. 1773. Etter hans død overtok faren 3) Erik Håkensen Rype (se
Stustad), som i tida 1764-1767 hadde eid bruk II. Han fikk i 1775 skjøte
på Anne Olsdatters arvepart, vel 3 lp., for 211 ¾ dlr., og tok pantelån
på 500 dlr. Samme året solgte han fra en part som ble skyldsatt til ½ lp.
Resten av eiendommen overdro han i 1783 for 600 dlr. til sønnen 4) Håken
Eriksen Rype, f. 1758 på Stustad, d. 1826, g.m. Berte Olsdtr. Østre Rød,
f. 1767, d. 1817. Barn: Erik, Gunhild (g.m. enkemannen Peder Christensen
Renskog). Hans far forbeholdt seg et par jorder til bruk så lenge han
levde. I 1795 kjøpte Håken til Nygård, som bestod av to parter på ½ lp.
hver som tidligere var blitt skilt ut fra bruk I og II. Håken betalte 250
dlr. da skjøtet ble utstedt, og i 1799 måtte han ut med 99 dlr. for å fri
seg fra odelskrav. I 1817 solgte han for 1000 spd, og livøre til sønnen 5)
Erik Håkensen, f. 1791, d. 1845, g.m. Ellen Nilsdtr. Buttedal, f. 1798, d.
1880. Barn: Berte Andrine, Nils, Hans. Erik ble valgt inn i Liers første
formannskap i 1837. I 1825 hadde han kjøpte to skogstykker av Opsal (bnr.
20 på Øvre Opsal) og Asdøl sag og kvernbruk. Tilsammen betalte han 1800
spd. og pantsatte gårdsbruket for hele kjøpesummen. I 1828 lånte han 400
spd. Senere steg gjelda enda mer. Han fikk vanskeligheter med
forpliktelsene, og resultatet var at det ble tatt utlegg i løsøret for
gjeld et par ganger. Erik kjøpte i 1836 halvparten av Åsekra for 160 spd.
av Paul Paulsen Justad. I 1844 fikk han skjøte på resten av dette
jordstytket for 100 spd. av Elling Knutsen Justad. Åsekra, som hadde ligget
under Øvre Justad fra senest 1615, fikk i matrikkelen av 1838 en skyld på
1 ort 15 skil. I 1839 kjøpte Erik til. en part på 13 skil, av Søndre
Hennum for 80 spd. Hans kone, Ellen Nilsdtr., arvet i 1842 halvparten av
Buttedal etter sin mor, og fra nå av ble Hennum og Buttedal brukt under
ett. Senere ble begge eiendommene drevet av sønnen Nils Eriksen (se
Buttedal). I 1878 ble det utstedt auksjonsskjøte til 6) Christian Ellingsen
Sørum, f. 1850, d. 1881, g.m. Gustava Reiersdtr. Klemmetsdal, f. 1857.
Barn: Reier, Karl. Enka giftet seg i 1884 med 7) Lars Nilsen Reistadeie, f.
1851. Barn: Kirsten Mathea. I 1892 utstedte han skjøte til 8a) Anders
Svendsen og 8b) Bernt Nilsen Buttedal. Den førstnevnte kjøper ble eneeier
i 1893. I 1902 utstedte skifteretten skjøte til 9) Nils Andersen Kroft, f.
1847, d. 1905, g.m. Marthe Hansdtr. Wøien, f. 1842 i Asker, d. 1928. Barn:
Andreas, Otto, Elise, Trygve (til Søndre Hennum), Karl, Sigurd. Han bodde
her også i 1900, og da opplyses det at han var dreier og hadde eget
verksted. Sønnene Andreas og Otto kjøpte Nordjordet, bnr. 4 (skilt ut fra
bruk I i 1881) og Rødenga, bnr. 8 (skilt ut fra bnr. 7 i 1875) i 1918. Før
bruket ble delt mellom dem i 1941, drev Andreas verkstedet og Otto
gårdsbruket.
Bnr. 1.
Halvparten av bruk I ble i 1941 overtatt av 1) Otto Hennum, f. 1879 på
Kroft, d. 1949, g.m. Helga Marie Nilsen, f. 1881 på Sjåstad. Barn: Marthe
(g.m. Kristian Skjæggerud), Nils. Den halvdelen av bruk I som broren hadde
brukt, ble i 1951 skilt ut som bnr. 39. Bnr. 1 og 4 ble samme året solgt
til sønnen 2) Nils O. Hennum, f. 1907, g.m. Ellen Marie Henriksen, f. 1918
i Drammen. Barn: Grete Marie, Otto.
Bnr. 39.
Den andre halvparten av bruk I tilfalt i 1941 1) Andreas Hennum, f. 1875
på Kroft, d. 1950, g.m. Petra (Petronelle) Buttedahl, f. 1888, d. 1969.
Barn: Sebjørn, Martin. Dette bruket ble skilt ut som bnr. 39 i 1951.
Samtidig ble Petra Hennum eneeier av bnr. 8. I 1959 overtok sønnen 2)
Martin A. Hennum, f. 1928, g.m. Marie Oline Helleviken fra Brummundal, f.
1929. Barn: Hågen Andreas, Esther Ida, Siri Marte. Han har forpaktet bort
jorda de siste åra.
Bruk II
I 1764 solgte res. kap. Hans Grønbech halvparten av gården for 1000 dlr.
til 1) Erik Håkensen Stustad (se der). Han lånte straks 520 dlr. I 1773
overtok han bruk I etter sønnen Lars. Bruk II hadde han imidlertid solgt i
1767 for 1450 dlr. til 2) steinhoggermester Christoffer Leutholdt (se
Stustad). I handelen var også inkludert en englade kalt Klinkenberg, samt
litt løsøre og redskap. Jordstykket Slåttebråtan ved gården skulle
selgeren bruke til halvnings. Det skulle pløyes og tilsåes. Kjøperen
utstedte en pantobligasjon på 1000 dlr. To år senere solgte han for 1750
dlr. til 3) Tosten Aslesen, g.m. Berte Henriksdtr., f.ca. 1711, d. 1773. Han
lånte 800 dlr. i 1771. Året etter solgte han fra Nygård, skyldsatt til ½
lp., som senere ble slått sammen med en like stor part av bruk I.
Panthaveren Niels Koth krevde så auksjon, og i 1773 ble det utstedt
auksjonsskjøte for 1050 dlr. til 4) Margrethe Hedvig sal. Hierms (se
Linnesvollen av Vestre Linnes). I 1775 makeskiftet hun eiendommen, mot det
Søndre bruket på Vestre Linnes med gjestgiveriet, til 5) Ole Pedersen
Linnes, f. 1733, d. 1795, g.m. Ingeborg Pedersdtr. Lyngåseie, d. 1806.
Barn: Dorte, Kirstine (g.m. .maler Christen Nilsen på Strømsø), Borger,
Peder, Ole (til Bragernes). Ole fikk 345 dlr. i mellomlag ved handelen. Han
tok pantelån på 99 dlr. i 1776, og økte gjelda med 101 dlr. året etter.
I 1780 lånte han ytterligere 160 dlr. - «til gårdens forbedring». Den
gamle pantegjelda ble innfridd med et lån på 500 dlr. i 1781. For å
innfri det siste lånet, utstedte han i 1784 en obligasjon på 700 dlr.
Endelig tok han pantelån på tilsammen 259 dlr. i 1786, og da måtte han
også pantsette løsøre og besetning, bl. a. et 8-dagers stueur og 3 hester
og 10 fe. Ole hadde i 1778 fått bevilling til å drive gjestgiveri, samt
rett til å forhandle tobakk. I 1786 fikk han bygselbrev på Vestre Hennum,
og i 1787 kjøpte han Nygård (to parter av bruk I og II). Det var skifte
etter Ole og Ingeborg på Vestre Hennum i henholdsvis 1795 og 1806. Sin del
av Ne. No. Hennum hadde de i 1789 måttet, selge for 1400 dlr. til 6) Jens
Hansen, g.m. Marie Knutsdtr. Av barn nevnes Christen. I 1793 kjøpte han
Skjeggerud og utstedte skjøte på Hennum og gjestgiveriet med tobakkutsalg
for 1800 dlr. til 7a) Halvor Halvorsen Dile fra Gran, Hadeland. Barn:
Christian. Han lånte 300 dlr. i 1796, og det nevnes da at dette lånet
hadde prioritet etter et lån på 425 dlr. Samme året solgte han halvparten
av eiendommen for 950 dlr. til 7b) Trygg Hansen, som året før hadde
måttet selge Øv. No. Hennum etter odelskrav (se ovenfor). Han var like
uheldig denne gangen, for i overensstemmelse med en hjemtingsdom av 1799 og
en stiftsoverrettsdom av 1800 måtte Trygg og Halvor overlate bruk II for
bare 1500 dlr. til 8) Peder Olsen (sønn av nr. 5 Ole Pedersen), g.m. Maria
Olsdtr. Nærsnes, Røyken. Barn: Ole. Like etter ble bruket overtatt av 9)
Anders Pedersen Øv. Sø. Hennum, f. 1768, d. 1822, overtatt Kari Uelgesdtr.
Bø, f. 1765, d. 1835. Barn: Ingeborg (g.m. Peder Toresen Gravdal), Peder
(til Øv. Sø. Hennum), Helle (g.m. Åke Jonsen Hval), Hans. Anders fikk
skjøte for 2500 dlr. i 1803. Selgeren holdt imidlertid et jordstykke på 1/3
lp. utenfor handelen. Det gjaldt Hansebråtan som var inngjerdet og som lå
mellom hamnehagen til bruk II, Gaukehagen, og hamnehagen til Jon Brynildsen
Hennum. Den utskilte parten falt senere tilbake til gården. Ved et
kommisjonsforlik i 1810 forpliktet Anders seg til å betale Ole Pedersen.
100 dlr. for odelsretten. I 1812 kjøpte han Øv. Sø. Hennum av sin mor.
Han pantsatte begge gårdene for 520 spd. i 1821. I 1823 ble denne
eiendommen utlagt for 1300 spd. til sønnen 10) Hans Andersen, f. 1807, d.
1881, g.m. Elisabeth Larsdtr. Sletta, f. ca 1800, d. 1856 (hengte seg).
Barn: Anders, Lars (til bnr. 16), Christen, Maren (g.m. skomakersvenn Nils
Nilsen Gjerstad, Drammen). Han tok 2.-prior. pantelån på 500 spd. i 1836,
og lånte trolig 180 spd. til i 1841. Senere foretok han omplassering av
pantegjelda. I 1863 solgte han fra bnr. 13, 3 ort 12 skil., og bnr. 16, 4
ort 7 skil. Som bruker av resten nevnes fra 1865 sønnen 11) Christen
Hansen, f. 1837, g. m. Nikoline Hansdtr. Hennum, f. 1838 på Nordal, d.
1875. Barn: Elise, Martin, Halvor, Maren Helene, Hans. I 1875 ble følgende
bruksnr. skilt ut: Rødenga, bnr. 8, Slåttebråtan, bnr. 9, «Stupind»
(Kleiva), bnr. 10 og bnr. 11. Resten av bruk II, bnr. 7, solgte Hans
Andersen samme året til 12) Anders Torstensen Hårberg (se Øvre Opsal),
som i 1877 overdro til 13) S. Bache. I 1916 utstedte Marie, Susanne og
Louise Bache, som eneste myndige arvinger etter S. Bache, skjøte til Anders
Gundersen Hennum, som eide bnr. 2 på Søndre Hennum (se der).
Nygård.
I 1772 solgte Tosten Aslesen et jordstykke, pluss noe utmark, for 350 dlr.
til 1) Ole Pedersen Vingar fra Aurdal. Denne parten, som lå langs Tranbys
eiendom, ble skyldsatt til ½ lp. Ifølge skjøtet skulle kjøperen ha rett
til hamnegang og brenneved. I 1775 kjøpte Ole til ½ lp., et stykke jord og
utmark i to avdelinger, av bruk I. Disse jordstykkene grenset mot Peder
Hennums eiendom og strekte seg derfra til «Røsseklevgrinden». Kjøperen
betalte 200 dlr. og forpliktet seg dessuten til å yte 3 ort i årlig
skattehjelp. Ole tok pantelån for hele kjøpesummen. Han bodde på Kopperud
i 1787, da han utstedte skjøte for 237 dlr. til 2) Ole Pedersen Hennum, som
eide bruk II (se der og Vestre Hennum). Da han døde i 1795, solgte boet for
250 dlr. til Håken Eriksen Hennum, som eide bruk I (se ovenfor).
Rødenga.
I 1863 utstedte Hans Andersen skjøte på 3 ort 12 skil. for 560 spd. til
1) Ingeborg Kristine Rasmusdtr., f. 1828 på Øv. No. Hennum. Hun var enke
etter Hans Aslesen Hennum, f. 1825 på Mereneie, d. 1863. Barn: Andreas,
Anne Regine (g.m. Ninius Benjamin Olausen Vaal, Drammen), Olava, Andrine,
Johanne (g.m. Hans Eriksen Kroft), Pauline, Kirstine. Hun lånte straks
tilsammen 350 spd., derav 150 spd. hos selgeren. I 1875 solgte hun fra bnr.
14. Resten av bruket, bnr. 13, ble i 1879 utlagt til sønnen Andreas Hansen,
som straks utstedte skjøte til 2) Jørgen Iversen. Han solgte i 1882 til 3)
Nils Andersen, som samme året kjøpte Havnebråtan, bnr. 15 (skilt ut fra
bnr. 14). I 1902 ble det utstedt auksjonsskjøte på bnr. 13 og 15 til 4)
Peder Larsen Nordal. Fra før eide han bnr. 14 (fra 1882), Nedre Klinkenberg,
bnr. 17 av bnr. 6 (fra 1888) og Klinkeberg, bnr. 5 av bruk I (fra 1901). I
1920 utstedte Mathea Nordal, med skifterettens samtykke, skjøte på bnr. 5,
13, 14, 15 og 17 til 5) Hans Syvertsen, f. 1885, d. 1925, g.m. Elise
Grøstad, f. 1887. Barn: Arne Hermod (til Søndre Linnes), Rolf Fredrik,
Åse Margrethe (g.m. Rolf Gurandsrud). I 1957 solgte enka til sønnen 6)
Rolf Frederik Syvertsen, f. 1921, g.m. Ruth Ørbeck, f. 1923. Barn: Hans
Fredrik, Knut Hermod, Astrid Elise, Rolf Erik.
Bnr. 16.
I 1863 solgte Hans Andersen 4 ort 7 skil. for 340 spd. til sønnen 1)
Lars Hansen, f. 1835, d. 1910, g.m. Sille Andreasdtr. Hallingstad, f. 1833.
Barn: Andreas, Martin, Hans, Dorthea, Ludvig, Otto, Sigvard. Han tok straks
pantelån på 300 spd. I, 1916 overdro enka til sønnen 2) Hans Larsen
Hennum, f. 1864, som i 1923 utstedte skjøte til 3) Einar Gravdal, f. 1895,
g.m. Lena Gravdal, f. 1900. Barn: Gerd, Magne, Per, Rolf, Arne, Berit Julie,
Bjarne, Martin. Han kjøpte til Hagan, bnr. 35, i 1940. I 1959 solgte han
til sønnen 4) Per Gravdal, f. 1929, g.m. Solveig Hennum, f. 1930. Barn:
Sissel, Anne, Einar, Kristin, Gjermund.
Bnr. 9 og 18.
I 1875 overdro Hans Andersen 3 ort 17 skil. til 1) skomaker Lars Hansen,
f. 1843 på Torsrudeie, g.m. Karen Iversdtr., f.ca. 1847 i Hole. Barn: Hans,
Anne Marie, Helene. Han solgte i 1889 fra Nordbråtan som bnr. 18 til 2)
Thorvald Andersen Hennum (sønn av Anders Hansen Hennumeie, tidligere Nordal),
f. 1865 på Nordal, d. 1959, g.m. Stina Marie Alm, f. 1867 i Sverige, d.
1941. Barn: Ragnhild Fredrikke, Asta Anette, Nelly Kaspara, Klara Sofie,
Sigurd Thorleif, Helga Marie, Anne, Anders, Gudrun. I 1895 fikk han
auksjonsskjøte på bnr. 9 (Slåttebråtan). I 1963 overtok sønnesønnen 3)
Eivind Hennum, f. 1926 i Oslo, g.m. Karin Lønberg, f. 1931 i Oslo. Barn:
Jan Erik, Pål. Han leier bort jorda.
Bnr. II
ble i 1 877 kjøpt av 1) Peder Ellensen Onstad, f. 1835, g.m. Grete
Berntsdtr. Onstad, f. 1839. Barn: Malia, Thora, Erik, Karl, Birgitte (se
nedenfor), Anders. I 1903 solgte han til svigersønnen 2) Erik Larsen Hennum,
f. 1872 på Gifstadeie, d. 1943, g.m. Birgitte Hennum, f. 1876 på Grøstad,
d. 1969. Barn: Kirsten, Jully, Erling, Elise, Thora, Martin, Ruth, Paul.
Enka makeskiftet i 1944 bnr. 11, mot bnr. 12 på Søndre Haskoll, til
sønnen 3) Martin E. Hennum, f. 1913, g.m. Marie Hennum, f. 1917. Barn:
Lillian, Torunn.
Husmenn.
Klinkenberg.
Anders Halvorsen, f.ca. 1743, d. 1827, nevnes på Hennumeie første gang
i 1774. Han var gift med Anne Knutsdtr., f.ca. 1745, d. 1817. Barn: Halvor,
Lars, Ole, Oline. I 1820 ble han innkalt til forlikskommisjonen av husbonden
sin, Erik Håkensen, p.g.a. en gjeld på nesten 14 dlr. Forliket gikk ut på
at husmannen skulle levere Erik Håkensen «sin eiende ko, hvorimot hans
gjeld skal være opp og avgjort». Men p.g.a. den innkaltes høye alder og
lange tjenestetid lovte husbonden å levere ham 3 potter melk hver uke om
vinteren og 6 potter melk hver uke om sommeren uten betaling. Anders døde
på Klinkenberg.
Svenskerud.
I 1789 var det skifte etter kremmer Hans Larsen, f.ca. 1727, d. 1789, g.m.
Ingeborg Larsdtr. (søster til Marte Larsdtr., g.m. Ole Eriksen Skrovle u.
Meren), f.ca. 1737 (ca. 1729?), d. 1805. Bruttoformuen var 65 dlr. og
nettoformuen 4 dlr. Den avdøde var bror til Lars Larsen Haskollbekken. Enka
giftet seg med Christoffer Nilsen, f.ca. 1738. Ved skiftet etter Ingeborg
Larsdtr. i 1805-06 beløp aktiva seg til nesten 48 dlr., men gjelda var litt
større. Stuebygningen på plassen var gammel og forfallen og ble satt til
10 dlr. Av innbo nevnes bl. a. et grønnmalt sengested som var spikret til
veggen. Besetningen bestod av 2 kuer og 1 sau med lam. Utsæden oppgis til 2
tønner havre og 1 skjeppe bygg. I 1817 møtte Christoffer og husbonden
hans, Håken Eriksen, for forlikskommisjonen i anledning av at husmannen i
den senere tid ikke skulle ha utrettet det arbeid han pliktet. De ble nå
forlikte om at Christoffer skulle utføre 4 måls skur om året, samt 6
dagers slåttearbeid og 6 dagers annet arbeid, alt mot gjeldende
husmannsbetaling. Avgiften av plassen skulle betales med penger som
tidligere.
Tomta.
Bent Larsen, f.ca. 1806, d. 1853, bodde trolig her fra senest 1834, da
han giftet seg med Kari Fredriksdtr., f. 1810 på Guransrudeie, d. 1879.
Barn: Helene, Lovise, Fredrik. Kari bodde på denne plassen i 1865. I 1875
ser det ikke ut til at hun hadde noe jord, og det heter da at hun ernærte
seg ved arbeid, men at hun var delvis understøttet av fattigvesenet.
Som husmann med jord i 1865 nevnes også Iver Johannessen (se Kroft). Han
døde på Hennum i 1890.
I 1875 føres Anders Hansen opp som husmann med jord. Inntil 1871 hadde
han eid et bruk på Nordal (se der). Anders døde på Hennum i 1899.
Gårdsregister
Innhold
