Nedre Nordre Sørsdal

Gnr. 137

Gårdsregister

Innhold

Nedre Nordre Sørsdal var halvgård i 1577, men var sikkert fullgård i gammelnorsk tid, da den kan ha vært på omkring 29 øyresbol. Fra 1641 føres den opp som fullgård. Skylda i 1647 og senere var 1 ½ skpd. 2 skinn, omregnet 31 2/3 lp. Gården skattet i 1628 av 9 kuer og kviger og 4 sauer, og i 1657 av 3 hester, 8 kuer, 3 kviger, 9 sauer, og 3 svin. 1661: Skog til gårdsnytte. Tiende 1666 av 22 ½ tn. havre, 10 5/8 tn. blandkorn, 5/8 tn. rug, 5/16 tn. hvete, 5/16 tn. erter og 30 brugder lin, og 1690 av 25 tn. havre og 2 ½ tn. blandkorn. 1723: Matr. nr. 119. Sandjord. Skog til hustømmer og veksteskog, samt seter. 2 husmenn sår 1 tn. havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 1/3 lp. 1739 - se Ne. Sø. Sørsdal. 1803: Skog til husfornødenhet. 1820: Salg av 4 tlt. tømmer årlig. Fiskeri verd 30 spd. 1838: Nytt matr. nr. 142, ny skyld 8 daler 2 ort 3 skil. 1865: 281 mål åker og dyrket eng på flat, skrånet og bakket mark med vesentlig god jord, derav 132 mål på bnr. 1, 76 mål på bnr. 2 og 73 mål på bnr. 3. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Lett atkomst, dårlige driftsvilkår og gården er dels tålelig, dels godt dyrket. Fiske til bnr. 1 og 2 gir inntekt på 3 spd. årlig. 11-14 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

7

 

3

5

8

30

1723

2

 

10

 

6

11 ½

393/8

1803

4

 

12

 

9

14

70

1820

4

 

12

 

12

12

54

1865

4

 

14

 

12

11 7/8

95 5/8

Høyavling 1723 -- 24 lass, 1865 - 240 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

2

7

8

2

Komma, plass

 

1

   

Bnr. 2

1

5

10

1

Bnr. 3

1

5

8

 

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

¼

1

5

¼

8

Komma, plass

1/16

 

1/16

   

1

Bnr. 2

½

¼

3

¼

6

Bnr. 3

½

¼

1

3

1/8

8

 

Eiere.

I 1617 rådde brukeren Tor Alfsen for bygsla og eide trolig da som i 1624 og senere 15 lp. Denne parten ble omkring 1648 overtatt av sønnen Alf. Fra 1660 føres Hans Larsen på Bragernes opp som eier. Parten ble så trolig ervervet av Alf Torsens bror Augustinus Hellum, for i 1671 utstedte hans arvinger pantebrev på 150 dlr. «så og åsetesrett for 12 ½ dlr.» til Amund Gilhus. Han transporterte visstnok dette pantebrevet til Ansten Nilsen Sørsdal i 1674. Ansten nevnes som bruker på begge de to nedre Sørsdal-gårdene fra 1680.

Fra senest 1635 eide brukerens sønn Augustinus Torsen Hellum 15 lp. Han pantsatte i 1666 parten for knapt 35 dlr. til Simen Larsen på Bragernes, som i 1671 utstedte pantebrev på 150 dlr. til Ansten Nilsen Ne. Sø. Sørsdal.

I 1624 og senere eide Lier prestebol 2 skinn (se Øv. Sø. Sørsdal).

 

Brukere.

Bruker fra omkring 1520 var visstnok Alf Torsen (se Ne. Sø. Sørsdal). Mellom 1591 og 1648 nevnes etterkommeren I) Tor Alfsen. Av barn nevnes Augustinus (til Hellum) og Alf. Tor føres opp som eier av parter i Asdøl og Svang, i tillegg til 15 lp. i Ne. No. Sørsdal. Så overtok sønnen II) Alf Torsen, f.ca. 1613, nevnt som bruker til 1680. I 1668 stevnet han og broren -Augustinus Hellum Jens Solberg for retten angående eiendomsretten til Rudstaden. De to brødrene vant saken. Omkring 1680 ble gården tatt i bruk av eieren III) Ansten Nilsen Sørsdal, som drev den under ett med Ne. Sø. Sørsdal (se der). En part gikk så i arv til sønnen IV) Nils Anstensen, som nevnes som bruker fra 1688 (se Ne. Sø. Sørsdal). Omkring 1691 overtok svogeren V) Albert Nilsen Kruse, g.m. Kirsten Anstensdtr. Sørsdal. Av barn nevnes Anne. Før han giftet seg, hadde han et barn med Jøran Pedersdtr. som tjente på Svang. I 1694 gikk han til rettssak angående det jordegodset hans svigerfar hadde etterlatt seg. Kruse mente å ha landskyld til gode for de parter hans kone, hadde arvet. Til det svarte medarvingene at han selv hadde brukt deres parter i Ne. No. Sørsdal i 3 år uten å svare verken førstebygsel eller landskyld. Gyri Mikkelsdtr., som brukte Ne. Sø. Sørsdal, hevdet at Kruse ikke kunne gjøre krav på noe landskyld fra henne, fordi hun hadde overlatt ham løsøre etter sin far. Kruse nevnes som bruker til 1697. Deretter ble gården igjen overtatt av Nils Anstensen, som også brukte Ne: Sø. Sørsdal. Nils døde i 1720, og enka Karen Nilsdtr. giftet seg annen gang med VI) Christen Steffensen (se Ne. Sø. Sørsdal). Etter hans død fortsatte Karen Nilsdtr. å drive gården en tid, men så overlot hun den til sønnen VIIa) Anders Nilsen (se. Ne. Sø. Sørsdal). Husene brente den 15. mai 1750. Senest i 1755 overtok halvningsbrukeren VIIb) Ellef Olsen. Hans datter Ingeborg døde i 1759, bare 3 år gammel. I 1761 utstedte Anders Nilsen og svogeren Simon Nilsen Kulberg skjøte på tilsammen 2212 lp. for 275 dlr. til den førstnevntes søster VIII) Randi Nilsdtr., f. 1708, d. 1784. Hun var enke etter Gunder Pedersen Krokstad i Eiker. Barn: Nils, Ansten (til Daler i Eiker), Peder, Amund, Kirstine (g.m. Johannes Pedersen Høgset i Ø. Eiker). I 1769 solgte hun gården til to av sønnene.

 

Bruk I, bnr. 1.

I 1769 ble det utstedt skjøte på halvparten av gården for 300 dlr. til 1) Peder Gundersen, f.ca. 1744, d. 1809, g.m. I Anne Nilsdtr. Buttedal, f. 1746, d. 1770; g.m. II Marte Olsdtr. Hennum, f. 1749, d. 1809; barn: Anne (g.m. Henrik Gulbrandsen Sjåstadeie), Gunder, Ole, Berte (g.m. Hans Pedersen Fuglerud), Randi (g.m. smed Harald Christensen Sjåstadeie). Det var ikke hus på denne delen. Randi Nilsdtr. skulle bruke hele gården så lenge sønnene var unge. Men alt i 1770 utstedte Peder og broren Amund føderådskontrakt til sin mor. Hun skulle ha et meget rommelig opphold. I kontrakten nevnes rikelig forsyninger av alle slags kornvarer, videre tørrfisk, spekesild, 2 tn. malt, ½ tn. salt, 4 favner høy, 4 gode lass halm, fornøden husvære osv. Hver av sønnene skulle yte halvparten av dette. Ved skiftet etter Peders første kone i 1770 var bruttoformuen 494 dlr. og nettoformuen 190 dlr. Det opplyses at Peder holdt på å bygge hus på bruket, og disse var ennå bare halvferdige. Sammen med broren Amund på det andre bruket skulle han også sette opp en stuebygning for sin mor. Peder tok i 1776 pantelån på 150 dlr., og innfridde gjelda med et lån på 215 dlr. i 1799. Han døde før skiftet etter hans andre kone var avsluttet i 1809. Det heter da at han hadde «vært berøvet forstandens fulle bruk» i over 5 år og at han var rasende annenhver dag. Av barna var Ole grenader i felten i Stokke, men han var, likesom sin eldste bror, syk for øyeblikket. Den yngste sønnen tjente som postkarl på Gommerud. Anne Pedersdtr., som var eldst, hadde tjent hos Hans Myre på Bragernes, men skulle nå være hjemme og bestyre husholdningen. Boets bruttoformue var 1971 dlr., mens nettoformuen beløp seg til 1622 dlr. Gårdsbruket ble først verdsatt til 1000 dlr., men senere forhøyet man taksten til 1250 dlr. Det opplyses at husene var skrøpelige. Buskapen bestod av 2 hester, 6 kuer, 2 sauer og 1 bukk. Av såkorn var det pr. 1. mai 20 tn. havre, ca. 4 skjepper grå erter, og 1 skjeppe bygg. Samme dato var det igjen ca. 5 skpd. høy, men ingen halm. Blant løsøret kan nevnes 6 spiseskjeer av sølv med innskriften P.G.S.S.-M.O.D.S. 1790 og et krus med sølvlokk hvor det stod P.G.A.L.M.O.D.H. 1785. Ellers registreres bl.a. 3 stabbestoler i kammerset, en kårde med belg, en rød dragonkappe, Møllers huspostill og «en del gamle bøker». Blant Marte Olsdatters klær fantes to damaskes kåper med sølvhaker, den ene hvitblomstret og den andre grønn. Peder etterlot seg en blå kledeskjole med 19 sølvknapper, en vest med 13 sølvknapper og et par blå «skiægs» med 8 sølvknapper. Bruket ble så overtatt av sønnen 2) Gander Pedersen, f. 1779, d. 1849, g.m. enka Anne Arnesdtr. (tidligere gift med Ole Torstensen Nedre Brastad), f.ca. 1769, d. 1840. Barn: Marte Maria (se nedenfor). I 1832 utstedte han skjøte på bruk I, unntatt plassen Sørsdalsbakken, for 1000 spd. til svigersønnen 3) Sven Olsen Opsal, f. 1805, d. 1875, g.m. I Marte Maria Gundersdtr. Sørsdal, f. 1812, d. 1852; barn: Anne Kirstine (g.m. Andreas Hansen Torsrud), Gunder (til Øvre Opsal), Ole, klarte (g.m. murer Thorvald Olsen Vig, Drammen), Andreas, Lovise (g.m. brannmann Johan Johannessen, Drammen); g.m. II Maren Johannesdtr. Sørsdal, f. 1826 på Langum i Skoger, d. 1905; barn: Martin, Bernhard (til Buttedal), Johan, Marinius. Sven tok pantelån for hele kjøpesummen hos svigerfaren. I 1846 tok han et nytt 1.-prior. pantelån på 400 spd., og økte gjelda med 300 spd. i 1852. Han lånte 700 spd. i 1866. Sven ble valgt inn i Liers første kommunestyre (representantskap) i 1837. Enka solgte i 1888 til sønnen 4) Martin Svensen, f. 1855, d. 1938, g.m. Regine Andersdtr. Landfall, f. 1861, d. 1928. Barn: Sigurd, Alf. I 1918 overtok sønnen 5) Sigurd Sørsdal, f. 1887, d. 1965, g.m. Kari Rust, Gol, f. 1891, d. 1954. Barn: Ruth, Olaug (se nedenfor). I 1953 utstedte han skjøte til svigersønnen 6) Thorvald Mørk, Nes, Romerike, f. 1918, g.m. Olaug Sørsdal, f. 1925. Barn: Sven Erik, Hilde Kari.

 

Bruk II.

I 1769 utstedte Randi Nilsdtr. skjøte for 700 dlr. på halvparten av gården, med husene, til sønnen 1) Amund Gundersen, f.ca. 1749, d. 1796, g.m. I Ragne Olsdtr. Opsal, f.ca. 1748, d. 1773;, barn: Hans; g.m. II Anne Hansdtr., f.ca. 1749, d. 1825 (gift annen gang med Didrik Jensen Kornerud); barn: Ragne (g.m. enkemannen Hans Ingebretsen Mørk), Gunhild (g.m. Hans Andersen Nordal), Gunder, Randi Karine. Amund og broren Peder gav moren livøre fra 1770 (se bruk I). I 1776 gikk handelen om igjen. Grunnen angis å være det store føderådet moren hadde forbeholdt seg. Amund fant det vanskelig å oppfylle kontrakten p.g.a. de høye matvareprisene. Samme året kjøpte han Asdøl og flyttet dit. Randi Nilsdtr. solgte i 1779 for 600 dlr. og livøre til 2) premierløytnant, senere kaptein Paul Jørgen Beichmann. Han tok straks pantelån på 600 dlr. hos selgeren. I 1785 erstattet han det med et nytt lån på 600 dlr. Beichman utstedte i 1790 skjøte for 1000 dlr. til 3) Nils Jakobsen, Røyken, f.ca. 1718, d. 1798, g.m. enka Marie Torsdtr. (tidligere gift med Lars Jonsen Askestad); g.m. II enka Helle Katrine Andersdtr. (søster til Andreas Hennum), f.ca. 1738. Helle Katrine hadde i sitt første ekteskap barna Ellef, Andrine, Tollef og Ole. Deres far het Willum. Skjøtet på bruket omfattet også plassen Bekkenstein, jordstykket Finjordet (ervervet av selgeren ved makeskifte med Hans Andersen Sørsdal i 1780) og den søndre del av skogen. Nils tok i 1791 pantelån på 200 dlr. I 1795 solgte han halvparten av eiendommen til fostersønnen Lars Jonsen. Dette salget skjedde imidlertid uten samtykke fra hans kone. Helle Katrine nedla protest da skjøtet ble tinglyst, uten at det førte til noe. Også senere prøvde hun å omstøte handelen. I 1798 ble kjøperen, Lars Jonsen, stevnet for forlikskommisjonen, og her uttalte han at han trodde Nils Sørsdal var myndig til å selge sin eiendom til hvem han ville. Men da det viste seg at den omstridte del av gården var blitt solgt for billig, ble saken utsatt i noen uker. Den kom opp igjen uten at det resulterte i noe forlik. Noen måneder senere døde imidlertid Nils Jakobsen, og året etter var idet skifte etter ham. Enka fikk beholde den fjerdedel av gården som tilhørte boet, mot at hun lovte ikke å forsøke å omstøte den handelen Nils før sin død hadde avsluttet med fostersønnen. Det ble nå avtalt hvordan husene skulle deles. Helle Katrine beholdt framhusene, mens Lars fikk drengestua og bryggerhuset. Den førstnevnte skulle dog ha noen rettigheter også i bryggerhuset. Bruttoformuen ved skiftet etter Nils var 906 dlr., mens nettoformuen ble regnet ut til 556 dlr. Taksten var først blitt satt til 450 dlr., men da arvingene hadde villet selge bruket ved auksjon for å få høyere pris, ble man enige om 500 dlr. som passende for ¼ av gården. Blant løsøret kan nevnes 14 sølvknapper i en damaskes vest, 8 sølvknapper i et par bukser og 7 spiseskjeer av sølv. Skjeene hadde disse inskripsjonene: Willum Halvorsen - Ulvie Erichsdtr. 1727, Søfren Michelsen - Annichen Anker, Rigert Gram og T.E.S. 1726.

 

Bruk IIa, bnr. 2.

Enka Helle Katrine Andersdtr. solgte i 1799 for 527 dlr. og livøre til 1) dragon Syver Eriksen Østre Redd, f.ca. 1773, d. 1844, som bodde på Funnesdal. Han giftet seg senere med Larine Jensdtr., f.ca. 1797. Syver flyttet til Østre Haugerud i 1805, og i 1818 slo han til seg Gjellebekk med gjestgiveriet. Senere kjøpte han Stustad, Haverstad og Auvi. I 1802 hadde han kjøpt det livøret som heftet på Sørsdal for 220 dlr. Senere samme året utstedte han skjøte for 998 dlr. til 2) Ole Andersen Valstad, f.ca. 1768, d. 1865; g.m. I Johanne Pedersdtr. Røyne, f. 1769, d. 1807; barn: Eli, Gunhild, Peder, Anne; g.m. II enka Anne Eriksdtr. Sørsdaleie (tidligere gift me(i Simen Jensen Ulven), f. 1771 på Hallingstadeie, d. 1836; barn: Erik;. g.m. III enka Guri Henriksdtr. Sørsdaleie (tidligere gift med husmann Jon Olsen Sørsdalsbakken - se nedenfor). Ole tok straks pantelån på 695 dlr. I 1812 lånte han 864 dlr. Ved skiftet etter hans første kone i 1807-08 var bruttoformuen 1130 dlr. og nettoformuen 200 dlr. Taksten ble 1000 dlr. Besetningen bestod av 1 hoppe, 1 gammel hest, 3 kuer, 3 sauer med lam og 1 purke. Blant løsøret kan nevnes en vogn med 3 hjul og 5 «skjener» til det fjerde hjulet. Brockmands huspostill registreres også. Det opplyses at enkemannen var sykelig, men ikke desto mindre overlevde han to koner til og ble ifølge kirkebøkene 97 år gammel. Ole og eieren av den andre halvparten av bruk II, Jon Olsen, kom ikke helt overens når det gjaldt bruken av husene på gården. Med forlikskommisjonens mellomkomst ble det imidlertid oppnådd enighet i 1811. Det nye fjøset som stod ute på jordet og som tilhørte Jon, skulle Ole bruke inneværende vinter, hvis det ble så mye snø at eieren ikke kunne benytte det med bekvemmelighet. I så fall skulle Jon få bruke Oles fjøs hjemme på gården. Stallen ble de enige om å ha sammen denne vinteren, men fra våren av skulle den tilhøre Jon. Ole skulle sette opp ny stall på sin eiendom. Låven skulle også være til felles bruk gjennom vinteren, inntil den nye laden som stod ved stallen ble «avskåret» og flyttet til Jons eiendom. Ole gikk med på å besørge ,halvparten av både arbeid og omkostninger ved flyttingen. Vognskjulet ved veien tilfalt Jon. De tre tylfter tømmer som den samme hadde fått, og som han til dels hadde brukt til sin stuebygning, skulle han få beholde. Alle tomtene som de ovennevnte bygninger stod på, skulle tilhøre Jon. I 1838 solgte Ole for 800 spd. og livøre til sønnen 3) Peder Olsen, f. 1799 på Valstad, d. 1884, g.m. Kristine Aslesdtr., f. 1795 på Hvam, d. 1880. De nevnes som innerster på Hvam i 1834, da sønnen Johan ble født. Peder tok i 1843 1.-prior. pantelån på 200 spd. Senere samme året lånte han ytterligere 24 spd. I 1866 nevnes et lån på 200 spd. Han utstedte i 1868 skjøte til sønnen 4) Johan Pedersen, f. 1834, g.m. Johanne Rasmusdtr. Hennum, f. 1833. Barn: Peder, Gina Kristine (se Øv. Sø. Sørsdal), Maren Randine, Julie Othea (se Øv. Sø. Sørsdal). I 1890 kjøpte han også Øv. Sø. Sørsdal. Bnr. 2 på Ne. No. Sørsdal solgte han i 1902 til 5) Marinius Larsen (sønn av Lars Mortensen), f. 1853, d. 1929, g.m. I Hanna Ulriksdtr., f. 1853, d. 1902; barn: Maren, Kolbjørn; g.m. II Guri Sebjørnsdtr. Skjønne, f. 1872, d. 1953 (se bnr. 9 på Øv. No. Sørsdal); barn: Johanne, Gunborg (g.m. Olav Rogstad - se Øv. No. Sørsdal). Han gikk konkurs i 1910, og i 1917 ble det utstedt auksjonsskjøte til 6) Jacob Jacobsen, f. 1885, g.m. Dorthea Fuglerud, f. 1886. Barn: Gustav, Martin, Nora, Kolbjørn, John, Gunhild, Borghild, Steinar. Han solgte i 1951 til sønnen 7) Kolbjørn J. Sørsdal, f. 1913, g.m. Borghild Justad fra Eriksrud, f. 1912. Barn: Sigrid Dorthea.

 

Bruk IIb, bnr. 3.

I 1795 solgte Nils Jakobsen halvparten av bruk II for 280 dlr. til fostersønnen 1) Lars Jonsen, f.ca. 1776. Han var sønnesønn av Nils Jakobsens første kone. Hans foreldre var Jon Larsen og Ingeborg Maria Torkildsdtr. Lars lånte straks 280 dlr. Selgerens siste kone prøvde uten hell å omstøte handelen (se ovenfor). I 1800 utstedte Lars skjøte for 600 dlr. til 2) Jon Olsen Torstenrud fra Krødsherad, f.ca. 1757, d. 1834, g.m. Anne Helgesdtr., f.ca. 1764, d. 1837. Barn: Helge, Mari, Ole (til Hellumbråtan, senere til Øvre Opsal), Endre, Erik, Truls (til Torstad). Han lånte straks 200 dlr. To år senere innfridde han gjelda med et nytt lån på 200 dlr. I 1834 ble det utstedt skjøte for 800 spd. til sønnen 3) Helge Jonsen, f.ca. 1794, d. 1852, g.m. Boel Margrete Samuelsdtr. Øksne, f.ca. 1794 i Eiker, d. 1884. Han tok straks pantelån på 200 spd. To år senere ble gjelda trolig økt med 100 spd., og i 1852 nevnes et 3. prior. lån på 200 spd. Fra senest 1865 ble bruket drevet av brorsønnen 4) Anders Olsen, f. 1835 på Hellumbråtan, d. 1903, g.m. Ingeborg Kristine Larsdtr. Sørsdal, f. 1842, d. 1900. Han fikk skjøte i 1877. Anders kjøpte også Engerud, bnr. 7 på Ne. Sø. Sørsdal. Han solgte i 1903 til 5) Agrim Johnsen, f. 1860 i Borgund, Lærdal, d. 1904, g.m. Anna Woldum, Sogn, f. 1868, d. 1833. Barn: Johan, Edvard, Amalie (g.m. Anders Opsahl), Oskar. Enka utstedte i 1928 skjøte til sønnen 6) Oskar Sørsdal, f. 1898 i Tyristrand, g.m. Solveig Woldum, Hønefoss, f. 1911. Barn: Anna Karin, Berit Synnøve (se nedenfor). I 1966 overtok svigersønnen 7) John Hennum, f. 1936, g.m. Berit Synnøve Sørsdal, f. 1939. Barn: Solveig, Jon Oskar, Steinar.

 

Husmenn (og brukere).

Bakken.

I 1801 ble plassen trolig brukt av Peder Rasmussen, f.ca. 1734, g.m. Maren Olsdtr., f.ca. 1738. Barn: Rasmus. Første gang i 1805 nevnes Lars Jakobsen, g.m. Marie Mikkelsdtr. Barn: Maren, Jakob, Mads, Magnus, Christen, Ole, Martin, Ole. I 1815 stevnet Gunder Pedersen Sørsdal husmannen for forlikskommisjonen fordi han var uvillig til å utføre det arbeid han var blitt pålagt. Det kom ikke til noe forlik og saken ble henvist til retten. Marie og Lars bodde på Sørsdaleie ennå i 1825. I 1827 nevnes Hans Andersen, f.ca. 1799, d. 1829, g.m. Anne Hansdtr. Barn: Anders. Ved skiftet etter Hans i 1829-30 opplyses det at han eide plassen. Selveier var også Jon Olsen, f.ca. 1770, d. 1835, g.m. Guri Henrilksdtr., f.ca. 1779, d. 1856. Det var skifte etter Jon her i 1835. To år senere giftet enka seg med eieren av bruk IIa, Ole Andersen. Første gang i 1869 nevnes husmannen Tor Helgesen, f.ca. 1840 i Hole, g.m. Gunhild Kirstine Rasmusdtr., f. 1836. Barn: Hans, Thorvald, Inga, Gustava. De nevnes som innerster på Hennum i 1864. Tor bodde på plassen også i 1900, og var da enkemann.

Lars Simonsen ble sagt ut fra en plass under denne gården i 1807. Han krevde at husbonden skulle erstatte de forbedringer han hadde utført. Husbonden gikk til slutt med på å betale 4 dlr. for den møkka som lå igjen på plassen, hvis ikke Lars kunne få mer for den av noen annen.

 

Komma.

I 1865 nevnes Gunhild Pedersdtr., f.ca. 1819 i Asker. Hun var enke etter Ghristen Henriksen, f.ca. 1810, som døde på Klemmetsdaleie i 1855. Barn: Andrea, Karen Gustava.

Gårdsregister

Innhold