Nordre Meren

Gnr. 77

Gårdsregister

Innhold

Nordre Meren var fullgård i 1,577 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 32-33 øyresbol. Kollseng var trolig et småbruk i gammelnorsk tid, men det er uråd å si noe om skylda. I 1647 var skylda av gården 1 ½ skpd. korn og (nylig tillagt) ½ tn. korn, og skylda av Kollseng 1 ort, omregnet til alt i skpd. 16 lp. Kvegskatt i 1628 av 8 kuer og 14 sauer, og 1657 av 3 hester, 7 kuer, 3 kviger, 7 sauer og 1 gris. 1661: Bjelkeskog og annen smålast,. Tiende 1666 av 40 tn. havre, 10 tn. blandkorn, 5 tn. rug og 60 brugder lin, og ,1690 av 25 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. hveite og 5/8 tn. rug, 1723: Matr.nr. 47. Sand- og leirjord. Skog til hustømmer og litt veksteskog. Seter. 2 husmenn, sår 11/2 tn. havre. Skylda foreslått forhøyet 1 ½ lp. 1727: Gården ble kalt «heren opp i gården». 4 hester med dragonhesten, 14 kuer og ungdyr, 8 sauer. Utsæd: 13 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Høyavling 40 lass. Sameieskog med «Nedre Meren». Ligger i seter i egen skog. 1 husmannsplass - sår 11/2 tn. havre. 1739: Se Vestre Meren. 1760: 3 plasser, Smedsrud, Snuskerud og Helgerud; hver av dem sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 2 lass høy, og før 1 ku og 1 sau. Årlig bjelkehogst 24 tlt. 1803: Skog til husfornødenhet og noe til salg. En bekkekvern som maler til husfornødenhet i flomtida. To husmannsplasser. 1820: Skog til salg 6 tlt. årlig. Adgang til fiske. 1838: Nytt matr.nr. 78, ny skyld 10 skylddaler 1 ort 19 skil. 1865: 379 mål åker og dyrket eng i vekslende lende med dels god, dels måtelig jord, derav 129 mål på bnr. 1, 68 mål på bnr. 2, 44 mål på bnr. 4, 118 mål på bnr. 8 og 20 mål på bnr. 10. Dels tålelig, dels besværlig atkomst, tålelige driftsvilkår og dels godt, dels måtelig drevet. Ca. 20 tlt. bjelker årlig av skogen. Adgang til elvefiske for bnr. 1, 2 og 8 gir inntekt på 6 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

11

  

5

5

10

60

1723

3

  

12

  

8

14 ½

43 ¾

1760

4

  

16

  

10

13

40

1803

4

  

14

  

12

16

90

1820

4

  

14

  

14

16

72

1865

5

  

17

  

11

17 ¼

136

Høyavling 1723 - 35 lass, 1760 - 50 lass, 1865 - 292 skpd.

Husdyrhold og utsæd i følge folketellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

3

4

7

1

Rønningen, pl.

  

1

    

Bnr. 2

1

3

    

Bnr. 8

2

9

8

  

Skrovle, pl.

  

2

    

Kasta, pl.

  

1

3

  

Skjebinderstua, pl.

    

2

  

Bakkesetra, pl.

  

1

    

Bnr. 10

  

2

    

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

  

1½

3

¼

5

Rønningen, pl.

    

¼

½

  

1

Bnr. 2

¼

¼

1

1½

  

4

Bnr. 8

½

½

1½

3

¼

12

Skrovle, pl.

    

¼

3/8

  

2

Kasta, pl.

    

¼

    

½

Skjebinderstua, pl.

    

¼

    

2

Bakkesetra, pl.

    

¼

½

  

2

Bnr. 10

    

½

1

  

3

 

Eiere.

Sylling kirke eide en part i Kollseng omkring 1400, men størrelsen på parten er ikke nevnt. Det var Aslak Laheld som hadde gitt den til kirken, luen eierforholdet ble trolig glemt, og kirken eide ikke noe her seinere. Derimot tilhørte hele skylda av Kollseng, 1 ort, Rosenkrantz i 1617 og 1624. Han eide da også hele Nordre Meren. Begge deler var overtatt av Chrfr. Urne i 1647, og ble året etter overlatt til Sehested. Så kom det under kronen i 1651 og ble i 1658 overlatt tit Marselius. Baron Juell solgte i 1697 gården her og Bakke-Meren for 426 dlr. til Jens Pedersen, som transporterte skjøtet til Amund Gilhus s. å. Hans sønn Aslak Kjekstad solgte i 1724 til brukeren Ellen Andersen, som tok gården i bruk.

 

Brukere.

Per nevnes i 1528. 1) Torger, br. seinest 1593-1626. Han hadde visstnok to sønner, Torbjørn (?) og Tore (til Grøstad). I 1627 var bygsla overtatt av II) Torbjørn, f. ca. 1593. Gården ble visstnok delt i 1658 i bruk I og II.

 

Bruk I

ble de første åra brukt av Torbjørn, men seinest 1665 tok han føderåd hos (brorsønnen?) 1) Jens Torsen, f. ca. 1633, som visstnok overtok Grøstad i 1668. Bygsla her ble overlatt til 2) Simen Rasmussen, d. 1682, g. m. Mari Jonsdtr., d. 1713. Av barn nevnes Jon, Rasmus og Karen. Enka giftet seg med 3) Simen Asbjørnsen, d. 1720. Ved skiftet etter Mari i 1714 var bruttoformuen 187 dlr. og nettoformuen 4 dlr. De hadde 2 hester og halvparten i en dragonhest, 12 storfe, 7 sauer og 3 griser. Av hus nevnes stuehus, bryggerhus, stall, kornlade, fjøs, bråtelade og utenglade. Simen overlot bygsla til brukeren på bruk II.

 

Bruk II

ble i 1658 bygslet bort til 1) Per Halvorsen, f. ca. 1615, d. 1673. Derpå ble bygsla overtatt av sønnen 2) Halvor Persen, d. 1699, g. m. Ingeborg Olsdtr., d. 1726. Av barn nevnes Astri.

 

Nordre Meren samlet.

I 1699 ble bruk II bygslet bort til III) Bent Olsen. Av barn nevnes Peder, Børre, Hans, Anne og Randi. I 1716 fikk Bent bygselbrev også på bruk I, slik at Nordre Meren ble samlet igjen. Eieren Aslak Kjekstad solgte i 1724 gården til IV) Ellen Andersen Nedre Svere, d. 1757, g. m. Live Larsdtr., f. ca. 1694, d. 1779. Barn: Ole, korporal, Anders, Kirsti (g. m. Rasmus Olsen Vines, Eiker), Eli (g. m. Ole Jonsen Opsal), Anne (g. m. Christoffer Nilsen Opsal). Det er uvisst hva Ellen betalte for gården og hvor stort pantelån han tok opp. I 1726 tok han opp et 2. prior. pantelån på 200 dlr. Enka overdro i 1757 gården for 1400 dlr. og føderåd til eldste sønn V) Ole Ellensen, f. ca. 1726, d. 1805, g. m. Ingeborg Svendsdtr., f. ca. 1742, d. 1809. Barn: Elen, Live, Berte, Ingeborg, Sven, Lars, Larine, Maren, Gunhild Kirstine, Oline, Hans. Ole hadde dessuten sønnen Ole med Maren Larsdtr. Renskog før han ble gift. I 1787 tok han pantelån på 800 dlr., og to år etter økte han lånet til 1100 dlr. I 1796 fantes det en gammel to-etasjes stuebygning med stue, to kamre og kjøkken i 1. etasje og loft ovenpå, en ny to-etasjes uinnredd stuebygning med 3 under- og 3 overværelser, bryggerhus, ladebygning, stall, saue- og svinehus, en annen ladebygning med to lader, to låver, to skykuer og fjøs med 26 båser, stolpebu, kjone, kvernehus med kvern, 19 utenglader, 3 husmannsplasser, alle med stuehus bestående av stue og kjøkken. Utsæden ble satt til 30 tn. og husdyrholdet til 6 hester, 27 kuer og en del sauer. Taksten ble 600 dlr. Samme året overdro han halve gården, bruk II, til sønnen Elen (se nedafor), mens han selv fortsatte å bruke resten,

 

bruk I

til han i 1799 overdro bruket med løsøre og et kvernehus med tilbehør for 2400 dlr. til sønnen 4) Sven Olsen, f. 1770, d. 1833, g. m. Anne Marie Andersdtr. Rød. Han tok straks pantelån på 2339 dlr. I 1804 solgte han fra Lelangskogen til C. v. Cappelen for 4099 dlr. I 1810 kjøpte han bruk II for 5000 dlr., men solgte det igjen i 1821 for 1500 spd. I 1826 solgte han fra Helgerudhagen til Svend Amundsen Mørk for 500 spd. Enka solgte for 1500 spd. og livøre til svigersønnen 5) Lars Knutsen, visstnok fra Rød, f. 1802, g. m. Ingeborg Johanne Svensdtr., f. 1806. Barn: Sille, Karen Maria, Sofie, Svend, Olavus, Anne Birgitte, Ole, Ingeborg, Jørgen, Andreas. I 1853 ble det utstedt auksjonsskjøte til 6) Martin Hermansen Mørk, f. ca. 1825, g. m. Henrikke Hansdtr., f. ca. 1833 i Røyken. Barn: Herman, Harald, Elise. Martin overdro straks bnr. 2 til forrige eiers datter, Karen Maria Larsdtr., og i 1862 overdro han bnr. 3 til Svend Larsen. Resten, bnr. 1, overdro han i 1867 til 7) Karen Maria Larsdtr. Meren, f. 1829, og Ingeborg Larsdtr. Meren, f. 1839. Seinest 1904 overtok brødrene 8) Martin og Oscar Trulsen Holmen. Martin kjøpte i 1920 Kålhagestykket, bnr. 9 av Bakke-Meren. I 1919 utstedte han skjøte til Ole Chr. Mehren, som slo bruket sammen med Lindstad av Bakke-Meren (se der).

 

Bnr. 2

ble i 1853 overdratt til Karen Marie Larsdtr. Meren, men hun overlot visstnok straks bruket til broren 1) Svend Larsen, f. 1831 på Meren, g. m. Karen Ellingsdtr. Hvam, f. ca. 1831. Svend eide også bnr. 3. I 1882 ble bnr. 2 overtatt av 2) Jens Nilsen Svarvestolen, Modum, f. ca. 1834, g. m. Dorthea Helgesdtr., f. ca.. 1838 i Modum. Av barn nevnes Andreas, Martin, Nils, Regine, Karen, Helene. Omkring 1911 ble gården overtatt av sønnen 3) Nils J. Mehren, d. 1936, som fikk skjøte av medarvingene i 1926. Han var gift med Hanna Eriksen. Barn: Bergljot, Jens. I 1937 overtok sønnen 4) Jens Nilsen Mehren, f. 1900 i Drammen, d. 1943, g. m. Gunlaug Mehren, f. 1900. Barn: Kirsten, Nils.

 

Bruk II - bnr. 8,

ble i 1796 overdratt til 3) Elen Olsen, f. 1761 på Meren, g. m. Sigrid Trulsdtr. Eik, f. ca. 1778. Av barn nevnes Ole, Ingeborg og Truls. Elen tok straks pantelån på 1400 dlr. Han flyttet til Bragernes og solgte i 1803 for 3300 dlr. til 4) Kittel Herbrandsen. Elen utstedte i 1805 odelsskjøte på vegne av sønnen Truls til Kittel for 1200 dlr., som skulle stå i gården og utbetales når Truls fylte 18 år; i mellomtida skulle rentene brukes til utdannelse for Truls. I 1810 solgte Kittel for 5000 dlr. til eieren av bruk I, Sven Olsen, som i 1813 solgte fra Kollsenga og Smedsrud for 1000 riksbankdaler til Hans Eriksen Øde-Øksne. Resten overdro han for 1500 spd. til 5) Christoffer Nilsen Eik fra Eiker, f. 1791, d. 1875, g. m. Marthe jensdtr. Herstad, f. 1790 i Hof, Vestfold. Barn: Nils, Ellen Maria (g. m. Andreas Mjelva, Drammen), Jens (til Søndre Meren), Erik. Christoffer eide også Søndre Meren fra 1840. Han solgte skogstykket Kasta for 200 spd. til Nils Nilsen Hestemyr i 1834. Ca. 1850 bygde han hovedbygning her. I 1861 overdro han bruket her til eldste sønn 6) Nils Christoffersen, f. 1822, d. 1874, g. m. Gunhild Kristine Andersdtr. Opsahl, f. 1827, d. 1871. Barn: Marthe, Elen, Karen, Christoffer, Erik, Anders, Martin, Ellef, Gunhild (g. m. Ole Svendsen Utengen). I 1872 giftet Nils seg med Anne Johnsen Nestande fra Lesja, f. ca. 1835. Barn: Gunhild Anette. Nils hadde også Bakkegården. Han dreiv kalkverk etter brannen i Drammen, og.ovnen står ennå oppe på Bakkesetra. Enka brukte gården til den i 1880 ble overtatt av stesønnen 7) Christoffer Nilsen, f. 1862, d. 1909, g. m. Grethe Halvorsdtr. Nyhus, f. 1866 i Sandsvær, d. 1944. Barn: Gudrun (g. m. Harald Hennum på Helgerud), Bertha, Halfdan Erik, Nils, Erik, Ingrid, Einar, Trygve. Enka overdro i 1935 til sønnen 8) Nils Chr. Mehren, f. 1896, g. m. Kari Kirkebøen, f. 1912 i Hemsedal. Barn: Kristoffer, Berit, Knut Erik, Grethe.

 

Kvistås - bnr. 10.

Nils Nilsen Hestemyr (se under Bakke-Meren) fikk skjøte på et skogstykke av Nordre Meren med skyld ½ lp. i 1834. Han overdro i 1853 størsteparten av dette, Lelangkastet, til Bernt Larsen Mørk, og stykket kom seinere under Sjåstad som gnr. 77, bnr. 11. Resten, bnr. 10, som fikk navnet Kvistås, overdro han til sønnen 1) Anders Nilsen. Han greide seg ikke, og før 1875 ble bruket overtatt av 2) Knut Iversen, f. ca. 1846, g. m. Andrine Andersdtr., f. ca. 1842. Av barn nevnes Sina, Ivar, Ole, Lars. Før 1900 overtok sønnen 3) Ivar Kvistås, f. ca. 1874, g. m. Hilda. Av barn nevnes Knut, Ingeborg, Ole. Ivar hadde ikke skjøte, og faren utstedte i 1905 skjøte til 4) Hans Ingebretsen, som neppe var her mer enn et par år. Så overtok visstnok 5) Arnt Andresen, som sammen med flere andre utstedte skjøte i 1914 til 6) Hans P. Grøstad, f. 1879; d. 1955, g. m. Ingeborg Johansen, f. 1881. Barn: Othilie, Karen (g. m. Aksel Paulsen Ask), Asbjørn, Johan. Hans bygde innhus og uthus her, brøt opp atskillig ny jord og gjorde mye for å få farbar vei opp her. I 1944 overtok sønnen 7) Johan Grøstad, g. m. Inga Karlsen Granholt. Barn: Odd, Bjørn.

 

Husmenn.

Snuskerud.

Anders nevnes 1712, da han fikk sønnen Ola. Fra seinest 1741 ble plassen brukt av Erik Olsen, f. ca. 1709, d. 1774. Av barn nevnes Ole og Else. Plassen ble så overtatt av sønnen (?) Ole Eriksen, g. m. Marte Larsdtr. Av barn nevnes Anne Marie, Ragnhild, Mari, Erik.

 

Kollsenga.

Ole Hansen, g. m. Martine Olsdtr. brukte plassen fra seinest 1774. Barn: Karen, Massi, Kristian, Pål. Ved skiftet etter Martine i 1783 var bruttoformuen 58 dlr. og nettoformuen 52 dlr. Ole eide bl. a. tre gamle bøker og et par skreddersakser. Han giftet seg så med Åse Toresdtr. Barn: Hans. I 1803 leide husbonden bort plassen til Fredrik Tommesen på 12 år for 28 dlr. årlig. Arbeidsplikten var 14 dager om våren, hele slåttonna og en måned i skogen om høsten. Jan Olsen brukte plassen i 1813, da den ble nedlagt.

 

Smedsrud.

Jon Olsen, f. ca. 1723, d. 1783, var husmann her fra seinest 1755. Plassen ble så overtatt av Bjørn Larsen, f. ca. 1733, g. m. Ingeborg Fredriksdtr. I 1791 ble plassen overtatt av Ole Narvesen, f. ca. 1757, g. m. Guri Jakobsdtr., f. ca. 1755. Barn: Helge, Jakob.

 

Bakkesetra.

Elen Andersen Lund, f. ca. 1805, d. 1875, g. m. Helle Kristoffersdtr., f. ca. 1805, fikk arvefestekontrakt i 1836 mot en årlig avgift på 4 spd. og brukte plassen til han døde. Seinere ble plassen brukt av Otto Bakkesetra.

 

Skrovle.

Andreas Hansen, f. ca. 1833, g. m. Massi Lagesdtr., f. ca. 1826, brukte plassen i 1865. Barn: Ole, Hans, Elen. 11875 var plassen overtatt av Andreas Olsen, f. ca. 1810, g. m. Siri Magdalena, f. ca. 1844. Av barn nevnes Olava, Laura Mathilde, Sina Amalie, Anne Marie.

 

Rønningen.

Anders Kristensen, f. ca. 1825, g. m. Andrine Engebretsdtr., f. ca. 1827, brukte denne plassen i 1865. Av barn nevnes Karl, Anette, Gunhild, Johan, Erik, Petra.

 

Kasta.

Ole Gundersen fra Frøvoll-eiet i Sigdal, f. ca. 1840, brukte denne plassen i 1865. Ole var mormon og var visstnok ikke viet på vanlig måte til den som kalles hans kone, Anne Palmesdtr., f. ca. 1827.

 

Skjebinderstua.

Kristoffer Kristensen, f. ca. 1782, g m. Marte Olsdtr., f. ca. 1784, d. 1866, brukte denne plassen i 1865.

Gårdsregister

Innhold