Eiere.
Egge prestebol eide omkring 1400 hele Nordre Renskog, 16 øyresbol. I
Hagan eide Egge prestebol 10 øyresbol. Egge kirke eide 1 ½ øyresbol i
Hjalmeng; denne siste parten er ikke nevnt seinere. I nyere tid lå både
Nordre Renskog og de tre ødegårdene til Lier prestebol inntil det i 1846
ble utstedt kongeskjøte for 10460 spd. til grosserer Søren Capjon, som
drev gården for egen regning.
Brukere.
Einar nevnes 1528. I) Asbjørn nevnes som kirkeverge 1575. Etter ham
overtok sønnen II) Bo Asbjørnsen, f. ca. 1560, d. ca. 1640. Bo brukte
gården her fra seinest 1593. Av barn nevnes Bo og Åse. Så overtok sønnen
II) Asbjørn Bosen, som omkring 1650 giftet seg med Siri Simensdtr., d.
1688. Av barn nevnes Bo, Jon og Simen. Det var sannsynligvis mens Asbjørn
brukte gården at den ble utlagt til presteenkesete; i hvert fall nevnes det
i 1656 for første gang at gården var «enkens frigård etter hans
Majestets brev». Asbjørns enke, Siri, giftet seg seinest 1660 med IV)
Søren Jonsen, f. ca. 1615, d. 1710. Søren giftet seg annen gang med Anne
Svendsdtr., og hadde med henne datteren Kirsten (g. m. Ole Persen Ask).
Gården ble delt i 1688; Søren brukte den ene halvparten til 1697, mens den
andre halvparten,
bruk I
ble overlatt til hans stesønn 1) Bo Asbjørnsen, f. ca. 1655, d. 1723,
g. m. Jøran Arnesdtr., d. 1731. Barn: Asbjørn (se bruk II), Jørgen (til
Strømsø), Ole (til Egge). Ved skiftet etter Bo i 1723 var bruttoformuen
276 dlr. og nettoformuen 150 dlr. Av husdyr hadde de 2 hester, 13 storfe, 11
sauer og 4 griser. De hadde sølv for 20 dlr., deriblant 2 begere, det ene
med årstallet 1708 og det andre med innskriften BAS GAD 1713, og dessuten 4
par sølvskjeer. Av våpen nevnes en børse uten lås. En fossekvern med
fullt tilbehør ble taksert for 4 dlr. Det nevnes dagligstue med høysete,
Lars' stue, høystue, kove, loft og bryggerhus. Enka fortsatte å bruke
gården, men hun kom nok ikke godt ut av det med sønnen Ole, som visstnok
var utsett til å overta bygsla etter henne, og så overlot hun seinest 1729
bygsla til 2) Nils Hansen, d. 1755, g. m. Berte Jesndtr. Ask, f. 1704. Barn:
Eli, Asle, Hans, Berte, Mari. Ole Bosen anla straks sak for å få bygsla
over halve bruket. Det endte med forlik om deling (se foran), og dermed ble
det en bruker til her, nemlig 2 b) Ole Bosen, f. 1689. Ole ble snart sagt ut
av soknepresten på grunn av tiendesvik, og flyttet så til Egge (se der),
slik at Nils igjen ble alene her. I 1748 opprettet han kontrakt med
presteenka om halvningsbruk av hele gården fra 1749, slik at Nordre Renskog
igjen var samlet.
Bruk II.
Søren Jensen brukte halvparten av Nordre Renskog til 1697. Da ble bruket
hans delt i to, bruk II og III. Bruk II ble overtatt av Bo Asbjørnsens
sønn, 1) Asbjørn Bosen, f. 1682, g. m. Maren Rasmusdtr., f. ca. 1687, d.
1786. Barn: Bent. Enka giftet seg i 1718 med 2) Lars Larsen, f. ca. 1669, d.
1733. Barn: Anne, Lars, Inger, Åse, Kristen, Lisbet. Lars ble oppsagt for
tiendesvik i 1729, men kom til en ordning med soknepresten. I 1737 heter det
om enka at hun sitter igjen på prestebolsgodset Nordre Renskog med sju små
barn, og at hun dessuten har hatt uhell med husdyra, slik at hun sitter i
stor fattigdom. Hun drev dette bruket til gården ble samlet i 1749, og
flyttet da til Asdøl.
Bruk III.
Det ble i 1697 utstedt bygselbrev til 1) Even Helgesen, g. m. Siri
Larsdtr. Barn: Lars, Helge, Jørgen. Enka giftet seg i 1713 med 2) Ansten
Larsen, d. 1748, som brukte gården til 1733. Seinere gikk det helt ut med
ham slik at han kom på legd. I 1748 hengte han seg i ei eik på Tormesrud,
og ble dømt til å graves ned av nattmannen uten kirke og kirkegård.
Bygsla ble i 1733 overtatt av 3) Jon Ellingsen, f. ca. 1703, d. 1779, g. m.
Mari Evensdtr. Søndre Renskog, f. 1704, d. 1773. Barn: Berte, Ingeborg (g.
m. Asbjørn Olsen Egge), Eli, Even. Da gården ble samlet i 1749, flyttet
han som husmann til plassen Lyngåssand.
Nordre Renskog samlet.
Nils Hansen drev gården som halvningsbruk til 1755. Ved åbutaksten det
året ble han forpliktet til å betale 57 dlr. for åbufallet. Gården ble
overlatt til halvningsbrukeren V) Lars Nilsen Hellum. Et par år seinere
overtok VI) vaktmester Lars Rasmussen som før hadde vært husmann på Hegg.
Han var født ca. 1713 og var først gift med Else Syversdtr., f. ca. 1705,
d. 1759, og hadde med henne tre barn, Marte (seinere kalt Maren og Marie),
(g. m. Ole Didriksen Hegg), Ragne (g. m. Nils Jørgensen Hellum) og Syvert
(til Vestre Enger). Lars giftet seg så med Marte Marie Bech. Også Lars var
halvningsbruker. Ved skiftet etter ham i 1783 utgjorde aktiva 757 dlr. og
passiva 945 dlr., så boet var altså fallitt. Det mangler opplysninger om
hvem som drev gården for presteenka de følgende årene. I 1801 brukte
husmannen på Snarum, Hans Syvertsen, gården for enka; han var vel nærmest
gårdsbestyrer, og gården ble sikkert drevet av en gårdsbestyrer seinere
også. Det var branntakst her i 1817. Våningshuset, som var nytt, hadde 3
stuer, 2 kammere, 2 kjøkken, spiskammer og dobbelt forstue i første etasje
og 2 kvistværelser ovenpå. Bygningen var 29 alen lang og 15 alen bred.
Låvebygningen som var 51 alen lang og 12 ½ alen bred, og inneholdt to
låver, to lader, stall og trev under ett tak, var også ny. I 1846 ble det
utstedt kongeskjøte for 10460 spd. til VII) grosserer Søren Capjon, som
tok pantelån på 6500 spd. Han hadde også Frydenlund. Ved skiftet etter
ham i 1862 ble gården her utlagt til sønnen VIII) Johan Capjon. Han bygde
ladebygning i 1868 og la vannledning i trerør fra en kilde som kalles
«Kirsti Hølka» på Hellum. Det ble brukt trerør til vannledningen, og de
var i bruk til 1911. Capjon grøftet mye og anskaffet atskillig tidsmessig
redskap. I 1880 utstedte han skjøte til IX) Anders Ås fra Ø. Eiker, f.
ca. 1836, d. 1895, g. m. Anna Borgersdtr. Av barn nevnes Ågot. Ås hadde
før hatt Eik i Hurum. Vinteren 1897-98 ble gården overdratt til X)
Reinhard Eriksrud, Oluf Landfald, Bernhard Helgerud og Augen Berg flødt. De
hadde en gårdsbestyrer til å drive gården. Høsten 1898 kjøpte de inn
100 foringsokser på Dovre, og seinere fortsatte de med fôringsokser og
kunne ha opp til 150. Ås hadde begynt å bygge fjøs, og det fullførte de.
I 1903 eller 1904 solgte de et skogstykke i Trettekollen til Hofgaard på
Sjåstad. I 1916 solgte de til XI) Olaf Bergflødt, f. 1892, g. m. Kristine
Nilsen, f. 1897 på Strøtvet. Barn: Olaug, Jarl Olaf. Samtidig som
Bergflødt overtok, ble Vestre Renskog; bnr. 10, skilt. ut. Bergflødt bygde
sidebygning i 1918. Han bygde flere drivhus og drev mye med grønnsaker. Han
plantet stor frukthage. 1 1962 ble gården overtatt av sønnen XII) Jarl
Olaf Bergfødt, g. m. Kissy Rustad, f. 1920. Barn: Unni, Olaf, Dag Anders.
Vestre Renskog, bnr. 10.
ble skilt ut fra Nordre Renskog i 1916 og overdratt til 1) Alf Bergfødt.
Alf Bergflødt hadde før kjøpt den nedlagte Helgerud skolegård og flyttet
i 1920 skolehuset hit som hovedbygning. I 1919 bygde han uthus. I 1936
overtok han Berfløt (se der). Gården her ble da overtatt av broren 2)
Trygve Bergfødt, f. 1902 g. m. Birgitte Grytten f. 1906 i Solør. Barn:
Anders, Leif Laurits. Trygve Bergflødt driver med grønnsaker og har et par
drivhus.
Hasselnes, bnr. 2 og 5.
Husmenn.
Den første husmannen som nevnes her er 1) Peder Pålsen, d. 1707, g. m.
Anne Pedersdtr. Barn: Ingeborg, Marte. Ved skiftet etter Peder i 1707 var
bruttoformuen 49 dlr. og nettoformuen 38 dlr. Husa på plassen hadde Peder
bygd; det var stuehus med kove og noen småhus, i alt verd 10 dlr. Rasmus
Barfot ble formynder for barna. Enka fortsatte sikkert å bruke plassen til
1725, da den ble overtatt av svigersønnen 2) Pål Pedersen, f. ca. 1681, d.
1765, g. m. Marte Pedersdtr., f. 1706, d. 1792. Barn: Pernille, Peder, Svend
(til Snarum), Kari (g. m. Ole Larsen Egge, seinere Snarum), Anne (g. m. Ole
Jørgensen Landfaldhaugen), Jakob, Ole (til Sarin), Nils (til Snarum). I
1743 mottok Pål «forstrekningskorn» for 1 ¼ dlr. I den forbindelse ble
det opplyst at han var en fattig husmann som gikk på krykker. Ved skiftet
etter Pål var bruttoformuen 101 dlr. og nettoformuen 62 dlr. Så ble
plassen overlatt til sønnen 3) Peder Pålsen, f. 1727, g. m. Taran
Mikkelsdtr. Eriksrud, f. 1698 på Haslum, d. 1771. Peder brukte
sannsynligvis plassen til 1792, da han ble syk. Presteenka utstedte da
bygselbrev til 4) Anders Pedersen, f. ca. 1762, d. 1835, g. m. Marte Larsdtr.
Av barn nevnes Inger, Larine, Peder Worm. Omkring 1830 ble plassen overtatt
av 5) Ole Johansen, f. ca. 1794 i Modum, d. 1877, g. m. Petronelle Karlsdtr.,
f. ca. 1795 i Asker, d. 1877. Av barn nevnes Hans, Peder, Anne (til
Sognebruhagan), Olava (til Snarum). I 1887 utstedte Ås festeseddel til Oles
sønn 6) Peder Olsen, f. 1832, som var siste husmann her.
Brukere.
1) Truls A. Hallingstad, f. 1874, g. m. Thora Trulsdtr., f. 1974. Barn:
Herman. Truls fikk skjøte på eiendommen i 1905 og kjøpte året etter til
bnr. 5, Hasleneshaugen. Han bygde hovedbygning og labygning. I 1908 solgte
han for 13500 kr. til 2) Jørgen Øksne, f. 1874, g. m. Anna Gjellum fra
Eggedal. Barn: Aslaug, Gudrun, Alf. Øksne bygde stabbur og la vannledning.
Han solgte i 1921 til Martin Refsland, som s.å. utstedte skjøte til 3)
Gullik Haavardsrud. Han bygde mursteinsfjøs. I 1932 ble eiendommen overtatt
av nåværende bruker 4) Trygve Isene, f. 1902 i Tune, g. m. Astrid Hellum,
f. 1907. Barn: Anne-Marie, Ola, Øystein.
Sognebru.
Husmenn.
1) Lars Guldbrandsen, g. m. Olea Jonsdtr., fikk festeseddel på denne
plassen i 1736. Han hadde ryddet den sjøl. Avgifta var 7 dlr. I 1749 fikk
han ytterligere et jordstykke, og avgifta ble da hevet til 11 dlr. Med
plassen fulgte rett til havn i Landfald-hagan utafor setertida. De hadde
ikke barn og innsatte derfor konas søskenbarn Nils Pedersen Helgerud som
arving. De opprettet i 1755 kontrakt med 2) Bent Larsen Ask, f. 1724, d.
1801, om bruk av plassen. Bent var gift med Anne Arnesdtr. Torstad, d. 1805,
og hadde barna Lars og Arne. Bent var trolig snekker, for ved skiftet etter
Anne i 1805 ble det registrert en del snekkerredskap. Av husdyr hadde de ei
ku og ei kvige. Avlinga ble anslått til 4 tn. havre, 12 skpd. høy og litt
erter. Løsøret ble taksert til 66 dlr. og husa til 70 dlr. Boet var
fallitt med udekte krav på 30 dlr. Det kom til en ordning slik at den
største kreditoren, Åke Sandåker, skulle få utlagt hele boet mot å
dekke andre krav, og sønnen 3) Arne Bentsen, som hadde drevet plassen for
enka, skulle få beholde plassen foreløpig for at han ikke skulle bli
husvill med sine to spebarn. Hans kone Larine Ambrosdtr Ringstad døde
nemlig i 1805, 41 år gammel, og etterlot barna Ambros og Bent. Det ser ut
til at plassen ble nedlagt ikke lenge etter.
Sognebruhagan.
Husmenn.
1) Ingebret Torsen, f. ca. 1714, d. 1796, yar husmann her fra omkring
1760. I 1794 fikk han føderåd hos 2) Hans Kristoffersen Gurandsrud, f.
1760, d. 1797, g. m. Ingeborg Olsdtr. Barn: Eli, Ole, Kristine, Åse. Ved
skiftet etter Hans var boet fallitt. Aktiva utgjorde 33 dlr. mens gjelda var
på 50 dlr. Snart etter ble plassen overtatt av 3) Ole Tostensen, f. ca.
1775, d. 1847, g. m. Taran Jonsdtr., f. ca. 1726, d. 1806. Ole var graver og
ringer. Fra 1806 ble plassen brukt av 4) Lars Nilsen, f. ca. 1780, d. 1847,
g. m. Pauline Olsdtr. Fra seinest 1837 var plassen festet bort til sønnen
5) Nils Larsen, f. 1808, g. m. Karine Asbjørnsdtr., f. ca. 1809 på plassen
Sand under Nordre Renskog. Nils pantsatte i 1848 husa for 100 spd. I 1853
ble plassen festet bort til hans svoger 6) Hans Asbjørnsen, f. 1824 på
Sand, g. m. Kristine Larsdtr. Vikerholmen. De satt med plassen i 5 år, og
derpå ble den overlatt til hans bror 7) Ole Asbjørnsen Sand, f. 1829, g.
m. Anne Olsdtr. Hasselnes, f. 1835. Barn : Olava, Anne Marie, Karoline,
Anette, Martine, Oluf Emil, Andreas, Ingeborg. Ole skulle betale 28 spd. i
årlig avgift. Både husmannen og hjemmeværende barn var forpliktet til å
arbeide på plassen etter tilsigelse. Daglønna skulle være 28 skil. i
sommerhalvåret og 20 skil. i vinterhalvåret for husmannen, mens barna
skulle ha 20 skil. om sommeren og 16 skil. om vinteren. Husmannen forpliktet
seg til å skjære korn av alle slag for 28 skil. målet på egen kost. Han
var fritatt for arbeid på gården en hverdag i uka. Hvis han ble sagt ut
før 29. sept. var han forpliktet til å flytte 14. april året etter. I
1890 ble plassen festet til 8) Thomas Larsen, men et par-tre år seinere ble
den nedlagt. I 1908 ble mesteparten av denne plassen og en del av Øvre
Snarum skilt ut med navnet
Solum, bnr. 7 og 4.
Brukere.
1) Jens Eriksrud, f. 1873, d. 1917, kjøpte dette bruket i 1908 og fikk
skjøte i 1910. Han giftet seg i 1913 med Guri Bottolfsdtr. Malstensbråten,
f. 1878 i Nes, Hallingdal, d. 1918. Eriksrud bygde uthus i 1909, drenerte og
dyrket opp en del jord. Skifteretten utstedte i 1920 skjøte til 2) Gunhild
Foss, født Landfald, f. 1880, som hadde vært gift med avdøde Nils O.
Foss. Hun kjøpte bnr. 4, Solhaug, av Haakon Antonsen. Gunhild Foss la inn
vann i 1921 og bygde hovedbygning 1925. I 1933 overtok sønnen 3) Ole N.
Foss, f. 1901, som har gården nå.
Nedre Snarum.
Husmenn.
Anders Torsen nevnes som husmann her i slutten av 1760-åra. Seinere var
han bruker på Nordre Haskoll. Han solgte i 1767 husa, nemlig en
stuebygning, låve med to lader og fjøs, og dessuten rydningsretten for 160
dlr. til dragon Svend Pålsen Hasselnes, g. m. Kari Jørgensdtr.
Landfaldhaugen, f. ca. 1737, d. 1787. Av barn nevnes Pål og Halvor. Svend
solgte i 1773 halvdelen i husa på plassen og halvparten av rydningsretten
til Sander Jørgensen (se Øvre Snarum). I 1784 solgte han sin del av husa
og rydningsretten for 55 dlr. til broren Nils Pålsen Hasselnes, f. 1751, d.
1787, g. m. Mari Torgersdtr. Nils solgte i 1787 for 60 dlr. til svogeren Ola
Larsen Egge, f. ca. 1735, d. 1815, g. m. Kari Pålsdtr. Hasselnes, f. 1737,
d. 1818. Det er uvisst hvem som brukte plassen de følgende åra. Omkring
1865 ble den overtatt av Hans Jakobsen fra Eriksrudbråtan, f. 1836, g. m.
Olava Olsdtr. Hasselnes, f. 1837. Barn: Petronelle, Jakob, Ole, Martin,
Henrik, Hanna Caspara, Julia Otilia. Sønnen Henrik Hansen forteller at de
hadde et par kuer og 6 sauer på plassen, og de sådde et par tønner korn.
Hans hadde arbeidsplikt på gården 5 dager i uka, og den sjette var han
hjemme. Det var kona som ble ved stellet på plassen. Henrik arbeidet også
på gården, og hadde 40 øre dagen det året han gikk og leste. I
begynnelsen av 1880-åra ble plassen nedlagt og lagt til innmarka, og Hans
flyttet da til en annen stue på Snarum. Han fortsatte å arbeide på
gården, til han ikke orket mer. Arbeidsdagen varte fra kl. 5 om morgenen
til kl. 8 om kvelden, forteller Henrik. For stua betalte de 1 øre i husleie
årlig, men så var da utstyret heller ikke så flott; til vedskur hadde de
ikke annet enn ei gran, så de sto ute og hogg ved sommer og vinter.
Øvre Snarum.
Husmenn.
Sander Jørgensen fikk i 1773 skjøte på halvparten av rydningsretten
på Snarum og halvparten av husa for 80 dlr. I 1781 overdro han dette for 55
dlr. til Hans Hansen, f. ca. 1698, d. 1786, g. m. Gunhild Gunnersdtr. Hans
hadde kreft i ansiktet og hadde svære smerter. Ikke lenge før han døde,
overdro han husa for 50 dlr. til Ambjørg Olsdtr. Hellum. Sammen med Syver
Larsen Renskog hadde hun sønnen Hans Syversen, f. 1768, som fikk bygselbrev
på plassen i 1792. Han var gift med Larine Olsdtr. Barn: Nils, Anna, Ole,
Simen, Berte, Karen. Hans fikk skjøte på husa av sin mor for 48 dlr. Han
brukte Renskog for presteenka i 1801. Det fortelles at Hans var så god til
å rime. En gang skulle han gå til presteenka, madam Jerne, og be om ved
for Torkjel skolemester, forteller Klaus Landfald. Det gjorde han på den
måten at han sang:
Jeg er en fattig mann,
som vel kunne trenge;
min skolelønn er knapp,
jeg har ei mange penge.
Jeg har stor omsorg for
at få litt vinterved.
Herom jeg madam Jerne
ydmykelig vil be.
«Hils Torkjel og si han kan ta så mye ved han vil,» sa madam Jerne, og
da svarte Hans med et takkevers, men det er det visst ingen som minnes
lenger.
I 1865 var plassen visstnok brukt av Ole Kristensen, men ellers mangler
det opplysninger om husmennene her denne tida. Plassen ble i 1887 festet
bort til Lars Kristiansen. Da plassen ble nedlagt omkring 1890, ble Lars
sveiser på Nordre Renskog. Plassen er seinere skyldsatt fra gården.
Brukere på Snarum, bnr. 9.
Bruket ble i 1909 overdratt til 1) Amund Hansen Hellum, som i 1910 bygde
hovedbygning og uthus, og som i 1914 overdro til 2) Svend H. Opsahl. Opsahl
plantet frukthage. Han utstedte i 1920 skjøte til 3) Hans A. Fuglerud, f.
1891, g. m. Nelly Gundersen Mehren, f. 1888. Barn: Helene (g. m. Martin
justad), Arvid (g. m. Ruth Hennum), Solveig (g. m. Olaf Pettersen), Gunvor
(g. m. Arne Granli), Åse (g. m. Ole Sund, Sigdal). Fuglerud bygde grisehus
i 1920åra og fjøs og stall i 1950. Han har lagt vannledning fra Hellum og
har utvidet frukthagen mye. Sønnen 4) Arvid Fuglerud overtok gården i
1960. Barn: Hans.
Lyngåssand.
Husmenn.
1) Jon Ellingsen, som før brukte Nordre Renskog (se der), brukte denne
plassen fra 1749. Da han døde i 1779, overtok svigersønnen 2) Jens Hansen,
f. ca. 1743, d. 1806, g. m. Ingeborg Jonsdtr. Plassen ble så overtatt av
sønnen 3) Asbjørn Jensen, f. ca. 1776, d. 1867, g. m. Mari Olsdtr. Saue,
f. i Røyken, d. 1861. Av barn nevnes Karine, Maren, Ingeborg, Jens,
Andreas, Ole (til Sognebruhagan), Eli, Anne, Larine. I 1857 utstedte
Asbjørn skjøte på husa til sønnen 4) Andreas Asbjørnsen, f. 1833, g. m.
Ragnhild Ellingsdtr., f. ca. 1829 i Hallingdal, d. 1872. Barn: Anne Maria,
Antonette, Berte Otilie, Hans, Ragna Elise. Andreas giftet seg annen gang
med Lise Hermansdtr. Holmen. I 1890 ble en del av Sand og Snarum festet bort
til 5) Martinius Olsen. Da husa på plassen brente, visstnok i 1893, ble
plassen nedlagt. Martinius bodde seinere ved Skjåstad.
Sarin.
Husmenn.
1) Hans Larsen Landfaldhaugen fikk i 1779 bygselbrev på et stykke av
hestehagan som han skulle rydde. Avgiften var 6 dlr. året. Et par år
seinere overtok 2) Ola Pålsen Hasselnes, f. 1748, d. 1810. Han var først
gift med Bodil Ambrosiusdtr. Ringstad, f. ca. 1749, d. 1789. Barn: Ambros,
Hans, Berte. Ved skiftet etter Bodil var boet fallitt; aktiva utgjorde 55
dlr. og passiva 85 dlr. Så giftet Ole seg med Maren Johannesdtr., f. ca.
1765, d. 1816. Barn: Bernt, Johannes, Pål. Plassen ble så overtatt av
sønnen 3) Bernt Olsen, f. 1793, g. m. Karine Andersdtr. Renskog-eie, f. ca.
1791. Av barn nevnes Anders, Martin, Marie, Jens, Ingeborg. I 1840-åra ble
plassen overtatt av brorsønnen 4) Hans Ambrosiusen, f. 1805 her, d. 1892,
g. m. Ingeborg Marie Helgesdtr., f. ca. 1811, d. 1892. Barn: Andreas, Anne.
Da Hans døde, ble plassen nedlagt.
Bosbråtan.
Husmenn.
Ingebret Olsen fikk bygselbrev på denne plassen i 1762 mot en årlig
avgift på 8 dlr., som skulle betales med arbeid på gården. For dette var
daglønna 12 skil. i slåtten, mens han skulle ha 8 skil. dagen når han
arbeidet med gjerding om våren.
Gårdsregister
Innhold
