Eiere.
Ca. 1400 eide Huseby kirkes prestebol 12 øyresbol. Denne parten var i 1624
og senere på 15 lp. og tilhørte Frogner prestebol.
Ca, 1400 eide prestebolet ved Klemetsitirken i Oslo 8 øyrebol, som var
gitt av Gudrun «i Hærgiuls garde i Liidum». I 1595 og senere var parten på
10 lp. salt.
Ca. 1400 eide Hoff Kirke i Hurum 4 øyresbol. Denne parten var gitt av Odd
på Lilletveit («Litleþueit»). I 1595 skyldte den ½ bismerpund humle.
Engebret og Carl Syvertsønner fikk kongeskjøte i 1870.
Brukere.
I) Nils Larsen, br. senest 1612-1630. II) Ole Haldorsen, br. 1631-1634. Så
ble bygsla overlatt til III) Jon Gardsen Øksnevoll, f. ca. 1615, d. 1683, g.
m. Karen Ambjørnsdtr. som druknet seg i 1675. Jon nevnes som lensmann
1652-60. Deretter overtok IV) Peder Pedersen, f. omkring 1646, d. 1717, g. m.
Karen Christoffersdtr., d. 1712. Barn: Peder, Sibille (g. m. Even Evensen
Hyggen fra Røyken), Maren, Karen (g. m. Tollef Skryset fra Røyken), Gunhild.
Ved skiftet etter Karen i 1712 var bruttoformuen 188 dlr. og nettoformuen 137
dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 14 storfe, 9 sauer og 5 griser. Ved den
anledning nevnes dagligstua, nattstua, loftstua og loftet. Peder hadde også
en sønn utenfor ekteskap, Paul. Moren var Margrete Pålsdtr., som trolig
tjente hos Peder. I 1716 stevnet hun ham for retten for angivelig brudt
ekteskapsløfte. Fra rettsreferatet går det fram at han hadde utstått
kirkens disiplin, betalt leiermålsbøter og bidrag, og han hadde tilbudt seg
å ta barnet til seg. Peder var villig til å sverge på at han ikke hadde
lovt Margrete ekteskap før han fikk sin vilje. Han forklarte at hun hadde
satt seg foran senga hans om natta - etter at andre folk var gått til sengs.
Så la hun seg i senga hos ham, hvorpå hun sa: «Jeg er redd for at drengen
Auen hører det.» Peder antydet at Margrete var noe lettsindig av seg. Retten
trodde ham imidlertid ikke riktig, fordi den mente han var noe «variabel».
Peder ble derfor pålagt å punge ut med 60 dlr. til Margrete, i tillegg til 6
dlr. i saksomkostninger. I 1717 avsa lagtinget dom i saken. Ifølge den skulle
Peders barn med Margrete nyte nødtørftig underhold med klær og mat i 9 år.
Ved skiftet etter Peder samme året ble beløpet satt til 4 dlr. pr. år.
Sønnen Peder (se nedenfor) skulle ha barnet til oppfostring til fylte 12 år.
Ved det samme skiftet var bruttoformuen 100 dlr. og nettoformuen 6 dlr. Av
husdyr var det 1 hest, 7 storfe, 9 sauer, 4 ungsvin og 1 purke med 2
grisunger. Åbotsfallet ble satt til 15 ½ dlr., og herunder nevnes følgende
hus: Bryggerhuset, hestestallen, fehuset, den nordre lade, den søndre lade og
ei gammel bu med loft på. I en annen sammenheng nevnes dagligstua (med
skorstein), nattstua, loftet og loftet i svalen. Så overtok sønnen V) Peder
Pedersen, f. 1681, d. 1756, g. m. Marte Jensdtr. Sandåker, f. ca. 1697, d.
1767. Barn: Peder, Kari (g.m. Ole Toresen Solstad), Marte (g.m. Rasmus
Jørgensen Lyngås). I tillegg hadde han sønnen Peder utenfor ekteskap med
Kirsti Nilsdtr. I 1756 ble det utstedt bygselbrev På ¾ av gården til
sønnen VI) Peder Pedersen, f. ca. 1722, d. 1766, g.m. Guri Tostensdtr. fra
Norderhov, f. ca. 1735, d. 1814. Barn: Gunhild. Moren, Marte Jensdtr., skulle
få beholde ¼ av gården så lenge hun levde. I 1763 inngikk hun en kontrakt
med sønnen om at han skulle få lov til å bruke også hennes del av gården,
mot at hun selv beholdt et engstykke kalt Snippen. Sønnen skulle dyrke dette
for henne, og forøvrig skaffe henne romslig livsopphold. Da det ble holdt
skifte etter Peder i 1766, var bruttoformuen 809 dlr. og nettoformuen 783 dlr.
Peder hadde visstnok vært meget behjelpelig med å låne folk penger, men han
la vinn på å sikre seg mot tap. I noen tilfeller ble det deponert sølvsaker.
Det kom fram ved skiftebehandlingen at riktig mange skyldte boet penger. Det
dreide seg om lån på 10-20 dlr. En av låntakerne var løytnant Hierum, som
hadde deponert et dusin nye sølvskjeer for et lån på 20 dlr. Blant
løsøret nevnes 6 sølvskjeer til 9 dir., 6 teskjeer i sølv til 1 ½ dlr. og
18 sølvknapper til 1 dlr. Videre var det 2 flate tinnfat og flere andre
tinn-gjenstander. Avdøde etterlot seg 2 blå kjoler, en med sinkknapper til 3
½ dlr. og en annen med sølvknapper som ble taksert til 5 ½ dlr. Det fantes
også en bukse med 13 sølvknapper. Enka, Guri Tostendtr., giftet seg på nytt
- med VII) Håken Nilsen Buttedal, f. 1740, d. 1785. Barn: Peder, Anne (g. m.
Ole Christoffersen Huseby-eie), Nils, Marte, Helle. Han overtok i 1766 ¾ av
gården. I bygselbrevet oppfordres Håken og Marte Jensdtr., mor til avdøde
Peder Pedersen, til å vise god forståelse og endrektighet. Da Marte døde
året etter, fikk Håken bygselbrev også på hennes part av gården. Ifølge
et kgl. reskript av 1791 skulle denne gården bli utlagt til offisersgård.
Men først i 1802 inngikk enka Guri Tostensdtr. kontrakt med sjefen for Det
Lierske kompani av Det Nordenfjelske Infanteriregiment. Hun skulle fravike
bygsla mot å få sitt livsopphold på gården og 199 dlr. i rede penger. Den
nest siste dagen i året 1803 ble det så utstedt bygselbrev til VIII) kaptein
Christian von Heubsch, g. m. Elisabeth. Barn: Johan Magnus. Han skulle «nyde»
gården som bygsler så lenge Guri Tostensdtr. levde, «da den ved hendes
dødelige avgang overgår efter bestemmelsen til offisersbolig». Det ser ikke
ut til at han oppfylte sine forpliktelser overfor enka, for ifølge en dom ved
Bragernes byting i 1810 ble han pålagt å gi henne en del føderåd og 6 dlr.
i penger. Den neste kompanisjefen på Sørum var sannsynligvis IX) kaptein,
senere oberstløytnant Edvard Nicolai Finne, f. 1767, g. m. Marte Holter Dorph,
f. ca. 1767. Barn: Henrich Christian, Christian Dorph, Johan Edvard. Finne
deltok i krigen i åra før 1814 sammen med Det Lierske kompani. Fra 1808
brukte han Nordre Huseby, og i 1825 opplyses det at denne delen av Huseby og
Nordvestre Sørum ble brukt under ett.
Fra 1844 ble gården forpaktet, mot en årlig avgift på 78 spd., av X)
Elling Larsen Skustad, f. 1811, d. 1897 på Klemmetsdal, g. m. I Kari
Christensdtr. Stein, f. 1811, d. 1897; barn: Anne Kirstine (g.m. Ole Nilsen
Eik), Lene (g.m. jernbanebetjent Jørgen Ludvig Broch), Lars, Christian (til
Ne. No. Hennum), Carl; g.m. II enka Nikoline Gundersdtr. Sørum (tidligere
gift med Christoffer Pedersen Søndre Sørum, se der). Elling kjøpte i 1857
bnr. 2 på Søndre Sørum. Så overtok trolig XI) Ole Olsen, som i 1865 trolig
ble avløst av XII) Erik Eriksen, f. ca. 1831 i Botne, g. m. Regine
Jørgensdtr., f. ca. 1836 i Skoger. Barn: Jørgen. I 1870 ble det utstedt
kongeskjøte til XIIIa) Engebret Syvertsen og XIIIb) Carl Syvertsen. De tok
pantelån på 3004 spd., men kom snart opp i økonomiske vanskeligheter, og i
1875 solgte de til XIV)Erik Svensen Enger, f. 1845, g. m. Thea Toresdtr.
Ulven, f. 1850. Barn: Ingeborg Andrea, Anna Helene, Nelly, Tora. I 1891 ble
Storenga (bnr. 2) frasolgt. Året etter ble det utstedt skjøte på bnr. 1 til
XV) Ole Larsen Sørum (oppr. Ask), f. 1854, d. 1928, g. m. Karen Andrea
Hansdtr. Stokke, f. 1866, d. 1955. Barn: Jenny, Herman, Ludvig, Helga Anette,
Kirsten Aslaug, Olaf, Gudrun, Bergliot. Rønningen (bnr. 3) ble frasolgt i
1896. I 1987 ble det utstedt skjøte til sønnen XVI) Herman Sørum, f. 1893,
g. m. Karen Nyland, f. 1898 i Stange. Barn: Turid. I 1964 overtok
svigersønnen XVII) Oddmund Fjelltun, f. 1938 i Østre Slidre, g.m. Turid
Sørum, f. 1940. Barn: Ole Herman, Ida Synnøve, Marit Helene, Ane Kristine.
Husmenn.
Sørumsbekken.
Christoffer Larsen nevnes mellom 1751 og 1778. Barn: Kari (se nedenfor),
Lars, Marte, Mari, Kirsti. Så overtok svigersønnen Anders Jonsen, g. m. Kari
Christoffersdtr., f. 1751, d. 1785. Barn: Hans, Marta. I 1801 var plassen
bebodd av Hans Larsen, f. ca. 1753, g. m. Anne Olsdtr. (hadde vært gift
før), f. ca. 1756. Barn: Larine, Anders. De hadde bodd på Renskog i 1793 og
på Stoppen-eie i 1798. På Sørumsbekken nevnes de til 1807.
Gårdsregister
Innhold
