Nordvestre Sørum

Gnr. 110

Gårdsregister

Innhold

Nordvestre Sørum var fullgård i 1593/94 og likeså i gammelnorsk tid, da gården var på 24 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 15 lp. tunge 10 lp. salt ½ bismerpund humle, omregnet 26 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 7 kuer, 5 sauer og 3 svin. 1661: Skog til små huggenlast. Fiskeri til gården. Tiende 1666 av 30 tn. havre, 1¼ tn. rug og 30 brugder lin, og 1690 av 20 tn. havre, 3 ¾ tn. blandkorn og 5/8 tn. hvete. 1889/91: 2 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 6 sauer, 3 svin. Utsæd 10 tn. havre, 1 tn. blandkorn, 1 tn. humlekorn. 20 lass høy. Granskog til husbehov. Kan ikke leve av gårdens avl, men må undertiden kjøpe. Driver med litt bordkjørsel for Bragernesborgerne. For ringe til ryttergård. 1723: Matr. nr. 68. Leir- og sandjord. Skog til hushjelp, gjerdefang og brensel. i bekkekvern. Fiskeri av elva. i husmann sår ¼ tn havre. Skylda ble foreslått forhøyet med 6 ½ lp. 1739: Skogen er ca. 3980 meter lang og 265 meter bred. Grunnen består flere steder av berg og stein. Ved grensa mot Røyken vokser gran, i høyden er det osp og bjørk, og nærmere Lierelva og sjøen består skogen av gran og furu, samt enkelte løvtrær med en alder på 40 år. 1760: Årlig bjelkehogst 1 ½ tlt. Penger til skatter og avgifter skaffes ved bordkjørsel. 1 plass, Bekken, sår 2 skjepper havre og avler 6 skjepper havre. 1803: Skog til brensel og gjerdefang. i plass. 1820: Skog til salg 1 tit. årlig. Et betydelig jordfall, hvorved eiendommen lider betydelig. 1838: Nytt matr. nr. 114, ny skyld 5 daler 2 ort 12 skil. 1865: 131 mål åker og dyrket eng på flat og skrånet mark med god jord. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. Lett atkomst, lettbrukt og godt dyrket. Elvefiske gir inntekt på 3-4 spd. årlig. 4-5 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

7

 

3

7

11

25

1723

2

 

9

 

6

12 ¾

40

1760

2

 

8

 

8

8 9/16

26 3/8

1803

3

 

8

   

12

60

1820

2

 

7

 

7

7

31 ½

1865

2

 

7

 

4

6 ¼

60

Høyavling 1723 - 20 lass, 1760 - 24 lass, 1865 - 130 skpd.

Husdyr og utsæd ifølge folketellingen av 1865

Hester

Kuer

Sauer

Griser

2

5

2

1

 

Hveite

Bygg

Havre

Erter

Poteter

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

1 ½

2

5

1/8

11

 

Eiere.

Ca. 1400 eide Huseby kirkes prestebol 12 øyresbol. Denne parten var i 1624 og senere på 15 lp. og tilhørte Frogner prestebol.

Ca, 1400 eide prestebolet ved Klemetsitirken i Oslo 8 øyrebol, som var gitt av Gudrun «i Hærgiuls garde i Liidum». I 1595 og senere var parten på 10 lp. salt.

Ca. 1400 eide Hoff Kirke i Hurum 4 øyresbol. Denne parten var gitt av Odd på Lilletveit («Litleþueit»). I 1595 skyldte den ½ bismerpund humle.

Engebret og Carl Syvertsønner fikk kongeskjøte i 1870.

 

Brukere.

I) Nils Larsen, br. senest 1612-1630. II) Ole Haldorsen, br. 1631-1634. Så ble bygsla overlatt til III) Jon Gardsen Øksnevoll, f. ca. 1615, d. 1683, g. m. Karen Ambjørnsdtr. som druknet seg i 1675. Jon nevnes som lensmann 1652-60. Deretter overtok IV) Peder Pedersen, f. omkring 1646, d. 1717, g. m. Karen Christoffersdtr., d. 1712. Barn: Peder, Sibille (g. m. Even Evensen Hyggen fra Røyken), Maren, Karen (g. m. Tollef Skryset fra Røyken), Gunhild. Ved skiftet etter Karen i 1712 var bruttoformuen 188 dlr. og nettoformuen 137 dlr. Besetningen bestod av 3 hester, 14 storfe, 9 sauer og 5 griser. Ved den anledning nevnes dagligstua, nattstua, loftstua og loftet. Peder hadde også en sønn utenfor ekteskap, Paul. Moren var Margrete Pålsdtr., som trolig tjente hos Peder. I 1716 stevnet hun ham for retten for angivelig brudt ekteskapsløfte. Fra rettsreferatet går det fram at han hadde utstått kirkens disiplin, betalt leiermålsbøter og bidrag, og han hadde tilbudt seg å ta barnet til seg. Peder var villig til å sverge på at han ikke hadde lovt Margrete ekteskap før han fikk sin vilje. Han forklarte at hun hadde satt seg foran senga hans om natta - etter at andre folk var gått til sengs. Så la hun seg i senga hos ham, hvorpå hun sa: «Jeg er redd for at drengen Auen hører det.» Peder antydet at Margrete var noe lettsindig av seg. Retten trodde ham imidlertid ikke riktig, fordi den mente han var noe «variabel». Peder ble derfor pålagt å punge ut med 60 dlr. til Margrete, i tillegg til 6 dlr. i saksomkostninger. I 1717 avsa lagtinget dom i saken. Ifølge den skulle Peders barn med Margrete nyte nødtørftig underhold med klær og mat i 9 år. Ved skiftet etter Peder samme året ble beløpet satt til 4 dlr. pr. år. Sønnen Peder (se nedenfor) skulle ha barnet til oppfostring til fylte 12 år. Ved det samme skiftet var bruttoformuen 100 dlr. og nettoformuen 6 dlr. Av husdyr var det 1 hest, 7 storfe, 9 sauer, 4 ungsvin og 1 purke med 2 grisunger. Åbotsfallet ble satt til 15 ½ dlr., og herunder nevnes følgende hus: Bryggerhuset, hestestallen, fehuset, den nordre lade, den søndre lade og ei gammel bu med loft på. I en annen sammenheng nevnes dagligstua (med skorstein), nattstua, loftet og loftet i svalen. Så overtok sønnen V) Peder Pedersen, f. 1681, d. 1756, g. m. Marte Jensdtr. Sandåker, f. ca. 1697, d. 1767. Barn: Peder, Kari (g.m. Ole Toresen Solstad), Marte (g.m. Rasmus Jørgensen Lyngås). I tillegg hadde han sønnen Peder utenfor ekteskap med Kirsti Nilsdtr. I 1756 ble det utstedt bygselbrev På ¾ av gården til sønnen VI) Peder Pedersen, f. ca. 1722, d. 1766, g.m. Guri Tostensdtr. fra Norderhov, f. ca. 1735, d. 1814. Barn: Gunhild. Moren, Marte Jensdtr., skulle få beholde ¼ av gården så lenge hun levde. I 1763 inngikk hun en kontrakt med sønnen om at han skulle få lov til å bruke også hennes del av gården, mot at hun selv beholdt et engstykke kalt Snippen. Sønnen skulle dyrke dette for henne, og forøvrig skaffe henne romslig livsopphold. Da det ble holdt skifte etter Peder i 1766, var bruttoformuen 809 dlr. og nettoformuen 783 dlr. Peder hadde visstnok vært meget behjelpelig med å låne folk penger, men han la vinn på å sikre seg mot tap. I noen tilfeller ble det deponert sølvsaker. Det kom fram ved skiftebehandlingen at riktig mange skyldte boet penger. Det dreide seg om lån på 10-20 dlr. En av låntakerne var løytnant Hierum, som hadde deponert et dusin nye sølvskjeer for et lån på 20 dlr. Blant løsøret nevnes 6 sølvskjeer til 9 dir., 6 teskjeer i sølv til 1 ½ dlr. og 18 sølvknapper til 1 dlr. Videre var det 2 flate tinnfat og flere andre tinn-gjenstander. Avdøde etterlot seg 2 blå kjoler, en med sinkknapper til 3 ½ dlr. og en annen med sølvknapper som ble taksert til 5 ½ dlr. Det fantes også en bukse med 13 sølvknapper. Enka, Guri Tostendtr., giftet seg på nytt - med VII) Håken Nilsen Buttedal, f. 1740, d. 1785. Barn: Peder, Anne (g. m. Ole Christoffersen Huseby-eie), Nils, Marte, Helle. Han overtok i 1766 ¾ av gården. I bygselbrevet oppfordres Håken og Marte Jensdtr., mor til avdøde Peder Pedersen, til å vise god forståelse og endrektighet. Da Marte døde året etter, fikk Håken bygselbrev også på hennes part av gården. Ifølge et kgl. reskript av 1791 skulle denne gården bli utlagt til offisersgård. Men først i 1802 inngikk enka Guri Tostensdtr. kontrakt med sjefen for Det Lierske kompani av Det Nordenfjelske Infanteriregiment. Hun skulle fravike bygsla mot å få sitt livsopphold på gården og 199 dlr. i rede penger. Den nest siste dagen i året 1803 ble det så utstedt bygselbrev til VIII) kaptein Christian von Heubsch, g. m. Elisabeth. Barn: Johan Magnus. Han skulle «nyde» gården som bygsler så lenge Guri Tostensdtr. levde, «da den ved hendes dødelige avgang overgår efter bestemmelsen til offisersbolig». Det ser ikke ut til at han oppfylte sine forpliktelser overfor enka, for ifølge en dom ved Bragernes byting i 1810 ble han pålagt å gi henne en del føderåd og 6 dlr. i penger. Den neste kompanisjefen på Sørum var sannsynligvis IX) kaptein, senere oberstløytnant Edvard Nicolai Finne, f. 1767, g. m. Marte Holter Dorph, f. ca. 1767. Barn: Henrich Christian, Christian Dorph, Johan Edvard. Finne deltok i krigen i åra før 1814 sammen med Det Lierske kompani. Fra 1808 brukte han Nordre Huseby, og i 1825 opplyses det at denne delen av Huseby og Nordvestre Sørum ble brukt under ett.

Fra 1844 ble gården forpaktet, mot en årlig avgift på 78 spd., av X) Elling Larsen Skustad, f. 1811, d. 1897 på Klemmetsdal, g. m. I Kari Christensdtr. Stein, f. 1811, d. 1897; barn: Anne Kirstine (g.m. Ole Nilsen Eik), Lene (g.m. jernbanebetjent Jørgen Ludvig Broch), Lars, Christian (til Ne. No. Hennum), Carl; g.m. II enka Nikoline Gundersdtr. Sørum (tidligere gift med Christoffer Pedersen Søndre Sørum, se der). Elling kjøpte i 1857 bnr. 2 på Søndre Sørum. Så overtok trolig XI) Ole Olsen, som i 1865 trolig ble avløst av XII) Erik Eriksen, f. ca. 1831 i Botne, g. m. Regine Jørgensdtr., f. ca. 1836 i Skoger. Barn: Jørgen. I 1870 ble det utstedt kongeskjøte til XIIIa) Engebret Syvertsen og XIIIb) Carl Syvertsen. De tok pantelån på 3004 spd., men kom snart opp i økonomiske vanskeligheter, og i 1875 solgte de til XIV)Erik Svensen Enger, f. 1845, g. m. Thea Toresdtr. Ulven, f. 1850. Barn: Ingeborg Andrea, Anna Helene, Nelly, Tora. I 1891 ble Storenga (bnr. 2) frasolgt. Året etter ble det utstedt skjøte på bnr. 1 til XV) Ole Larsen Sørum (oppr. Ask), f. 1854, d. 1928, g. m. Karen Andrea Hansdtr. Stokke, f. 1866, d. 1955. Barn: Jenny, Herman, Ludvig, Helga Anette, Kirsten Aslaug, Olaf, Gudrun, Bergliot. Rønningen (bnr. 3) ble frasolgt i 1896. I 1987 ble det utstedt skjøte til sønnen XVI) Herman Sørum, f. 1893, g. m. Karen Nyland, f. 1898 i Stange. Barn: Turid. I 1964 overtok svigersønnen XVII) Oddmund Fjelltun, f. 1938 i Østre Slidre, g.m. Turid Sørum, f. 1940. Barn: Ole Herman, Ida Synnøve, Marit Helene, Ane Kristine.

 

Husmenn.

Sørumsbekken.

Christoffer Larsen nevnes mellom 1751 og 1778. Barn: Kari (se nedenfor), Lars, Marte, Mari, Kirsti. Så overtok svigersønnen Anders Jonsen, g. m. Kari Christoffersdtr., f. 1751, d. 1785. Barn: Hans, Marta. I 1801 var plassen bebodd av Hans Larsen, f. ca. 1753, g. m. Anne Olsdtr. (hadde vært gift før), f. ca. 1756. Barn: Larine, Anders. De hadde bodd på Renskog i 1793 og på Stoppen-eie i 1798. På Sørumsbekken nevnes de til 1807.

Gårdsregister

Innhold