Øksne

Gnr. 71

Gårdsregister

Innhold

Øksne var fullgård i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården var på 21 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 26 lp. Kvegskatt 1628 av 6 kuer og kviger og 4 sauer, og 1657 av 4 hester, 8 kuer, 1 kvige, 2 sauer, 2 griser. 1661: Sag med årlig skur 500 bord. Kvern. Skog til smått sagtømmer og huggen last. Tiende 1666 av 30 tn. havre, 10 tn. blandkorn, 5 settinger havre, 2 ½ tn. rug, 40 brugder lin, og 1690 av 25 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. hveite og 5/8 tn. rug. Ryttergårdsbesiktelse 1689/91: 3 hester, 9 kuer, 4 ungdyr, 6 sauer og 1 gris. Utsæd: 8 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Avling 30 sommerlass høy. Granskog til husbehov. Driver med litt bordkjørsel for Bragernes-borgere. Kan ikke leve av gårdens avl, men må årlig kjøpe til føde og til såkorn. 1723: Matr.nr. 43. Skylda foreslått forhøyet 6½ lp. Leirjord. Skog til hustømmer og litt veksteskog. Seter. Bekkekvern. 1 husmann - sår 1/S tn. havre. Ryttergårdsbesiktelse 1727: 3½ hest, 14 fe, 10 sauer. Utsæd 12 tn. havre, 1 tn. blandkorn. Høyavling 35 lass. Skog til fornødenhet. Seter i egen skog. En flomsag. En bekkekvern som det males på til husfornødenhet. Hus i god stand. 1 husmannsplass - sår 1 tn. havre. 1739: Skogen har en lengde på 1770 meter og bredde på 265 meter. Grunnen er dårlig og steinet nærmest gården men middels god innover mot Ormetjern. Skogen er hardt hogd. 1760: Årlig bjelkehogst 16 tlt. Penger til skatter og utgifter tas fornemmelig av skogen. 2 plasser, Åserud og Kolsrud, sår 2 tn. og avler 6 tn. havre og 4 lass høy hver og før 2 kuer og 4 sauer hver. 1803: Skog til husfornødenhet og litt til salg. 1 husmannsplass. Til gården ligger en bygdesag etter bevilling 29/12 1802, og en bekkekvern. 1820: Skog til salg 8 tlt. tømmer årlig. 1838: Nytt matr.nr. 73 ny skyld 12 daler 1 ort 12 skil. 1865: 545 mål åker og dyrket eng i dels slett og dels bakket lende med god jord. Havn med bekvem beliggenhet vesentlig utlagt av dyrket jord. Tålelig atkomst, tungdrevet, men godt dyrket. Bekkefiske gir inntekt på 2 spd. og en foss likeså. 30 tlt. bjelker årlig av skogen.

Offisielle oppgaver ovrer husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

3

10

 

4

10

12 ½

27 ½

1723

3

 

12

 

8

12

38

1760

4

 

14

 

9

13 ¼

41

1803

4

 

10

 

10

20

80

1820

5

 

16

 

16

18

81

1865

6

 

20

 

20

25

205

Høyavling 1723 - 30 lass; 1760 - 40 lass. 1865 - 350 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Øksne, bnr. 1

5

12

8

1

Øksne, bnr. 2

6

12

15

1

 
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Øksne, bnr. 1

1

½

2

8

 

8

Øksne, bnr. 2

1

¾

2

10

½

8

 

Eiere.

Gulbrand Sigmundsen avsto i 1380 3 øyresbol i Øksne til bisp Jon til vederlag fordi han og far hans og forfedrene før hadde vanbrukt Hval. Det var trolig denne parten som var lagt til Edmundsalteret og som bisp Øystein makeskiftet til seg i 1389. I 1394 kjøpte bisp Øystein 2 øyresbol i Øksne for 4 kyrlag av Aslak og Harald Toraldsønner og i 1399 avsto Reidar Torkelsen og hans kone Tora Herlaugsdtr. 11 øyresbol til bispen for 22 kuer som Reidar skyldte bispen i regnskap og for «ymis sakmæle». Disse 16 øyresbol, part 1, ble tillagt Portio choralium. Parten ble etter reformasjonen inndratt under kronen og ble i 1595 overlatt lesemester Halvard Gunnarsøn. Stattholder Gyldenløve fikk kongeskjøte på parten i 1679. 3 år seinere fikk brukeren Peder Olsen skjøte på parten.

Frogner prestebol eide omkring 1400 2 øyresbol, som var gitt av Bjørn Huseby, og 1 øyresbol, gitt av Bendikt Nøste, i alt 3 øyresbol, part 2. Parten lå seinere til Lier prestebol, og skylda var i 1575 og seinere 4 lp.

Egge prestebol eide omkring 1400 2 øyresbol, part 3. Parten lå seinere til hovedkirken, og skylda var i 1575 og seinere 2 lp.

 

Brukere.

Ole ga i 1528 ½ tlt. bord i «våpenvite». Tollef nevnes 1593/94.

1) Ellef, br. seinest 1604-1650. Han brukte ei tid sammen med II) Ole, br. ca. 1640-1659, g.m. Astri, d. 1688. Enka Astri giftet seg omkring 1660 med III) Peder Olsen, f.ca 1640, d. 1699. Barn: Ole. Peder giftet seg annen gang med Gunhild Ansteinsdtr., d. 1699. Barn: Anne (til Nordal), Kirsti, Anstein (se Saue), Ragne. Peder fikk skjøte på 1 skpd. i gården i 1682. Da han døde, ble gården overtatt av sønnen IV) Ole Pedersen, f.ca 1663, d. 1737, g.m. Dorte Pedersdtr. Viker, f. 1679, d. 1761. Barn: Astri, Gunhild (g.m. Hans Evensen på Bjørnestad i Røyken), Pernille (g.m. Ambrosius Nilsen Mellom-Egge). Ved skiftet etter Ole i 1732 var bruttoformuen 2055 dlr. og nettoformuen 277 dlr. Boets part i Øksne, 1 skpd., ble taksert fer 800 dir. Boet eide også 33 lp. i Viker, men dette ble ikke tatt med i skiftet, da det var pantsatt til broren Anstein for 1100 dlr. De hadde 5 hester, 24 storfe og 7 griser. Det fantes to bekkekverner med redskap til, og dessuten nevnes sagutstyr som krumtapp, sagblad, sagtrosse og annet, som ble taksert for 10 dlr. En del trelast ble taksert for 99 dlr. Av fiskeredskap nevnes en «meel til å fange fisk i» og to lystere. Sølvtøyet ble taksert for 35 dlr., og besto av et beger, en sølvskål med årstallet 1701 og 15 sølvskjeer. En brennevinskjele av kopper med tønne og pipe ble taksert til 6 dlr. Våpnene besto av en haglbøsse, en pistol med lås, en gammel kårde med jernfeste og et gult lærgeheng. Boksamlingen var uvanlig rikholdig: En hus- og reisebibel, Melbys huspostill, Jonas profesie bog, Jesu Sirachs bog, «Lås for munden med videre», «Årenes beskrivelse», en bok om det evige liv, Ole Rosenspors Liig Predichen, 4 salmebøker, Kong Christian den fjerdes lov, og dessuten fantes det en regnetavle. Blant utgiftene nevnes: «Pernille Olsdtr. tillagt for hennes logemente og skolegang» 10 dlr. Enka fikk føderåd hos svigersønnen V) Simen Paulsen Justad, f. 1702, d. 1773, g.m. Astri Olsdtr., f. 1702. Barn: Ole, Paul (til Haskoll og seinere Vestre Meren), Mari. Simen ba i 1749 om et tingsvitne angående ham selv og hans forhold. Han hadde vært nesten døv fra han var ung og kunne ikke høre uten at man «med sterkeste røst taler ham nær i øret». Retten kunne ikke si at Simen var noen med særlig fornuft og eftertenksomhet begavet mann, men man kunne med større billighet si at han var en av bygdens simple og mest saktmodige bønder. Han var fattig, og han hadde «til underholdning av kristen kjærlighet en nødlidende værmor i sitt hus; hun har i mange år vært fra forstanden og er ham til stor byrde.» Simen var ingen trettekjær mann, men var fredelig og stille og fryktet prosesser. Det var altså lagrettesmennenes dom om ham. Han overdro i 1762 halve gården til sønnen VI) Ole Simensen, f. 1732, d. 1791, g.m. Sille Nilsdtr., f.ca 1740, d. 1827. Barn: Simon, Magnus, Astri Dorthea (g.m. Christopher Gundersen Egge), Marie (g.m. Bernt Gundersen Egge), Ingeborg Kristine (g.m. Morten Larsen Sørsdal), Larine. Den yngre broren Paul fikk skjøte på den andre halvparten i 1766, men solgte for 750 dlr. til broren i 1770. Ole tok da pantelån på 500 dlr. I 1780 fikk Ole fornyet bevilling på å skjære 1200 bord. Det fortelles at ulven alltid var nærgående på Øksne, og Oles sønn Magnus skjøt ulv fra vinduet i soverommet sitt. Ved skiftet etter ham i 1802 var bruttoformuen 953 dlr. og nettoformuen 925 dlr. I tillegg til dette kom gården som var solgt til sønnene for 3000 dlr. Av innbo nevnes to lær-lenestoler til 12 dlr. og en kiste med bokstavene D.D.D.Ø. - 1710. Enka Sille hadde i 1794 overdratt den ene halvparten av gården for 1600 dlr. til eldste sønn VII) Simon Olsen, f 1768, d. 1854. I 1800 utstedte Sille skjøte på den andre halvparten til yngste sønn Magnus Olsen, men det ser ut til at det ikke varte lenge før også denne delen ble overtatt av Simen. I 1835 solgte Simon den nordre halvparten av gården for 800 spd. til søstersønnen VIII) Jørgen Berntsen, f. 1806, d. 1888. I 1840 testamenterte Simon også resten av gården til Jørgen imot et rommelig føderåd og imot at Jørgen skulle betale broren Magnus 200 spd. og søsteren Larine 100 spd. «når hun måtte bli gift». Jørgen hadde i 1828 datteren Karen Kirstine med Helene Alfsdtr. I 1830 giftet han seg med Gunhild Mortensdtr. Sørsdal, f. 1808, d. 1860. Barn: Sille (g.m. Hans Johan Andersen fra Ådal) Simen (se nedenfor), Maren Bolette (g.m. Karl Aaserud, Haug på Ringerike), Magnus (se nedenfor), Ole (til Valstad), Karen Marie (g.m. Anders Klausen Eriksrud), Ingeborg Kristine, Bernt (til Landfald). Jørgen tok pantelån på 400 spd. i 1843. Han kjøpte i 1858 til bnr. 4 av Øde-Øksne. I 1866 delte Jørgen gården i to like store bruk, bnr. 1 og 2, og året etter fikk to av sønnene skjøte på hver sin del.

 

Bruksnr. 1.

1) Magnus Jørgensen Øksne, f. 1843, g.m. Anne Sofie Olsdtr. Foss, f.ca 1845. Barn: Jørgen (til Amerika), Ole, kjøpm. i Lier, Gunhild (g.m. Alf A. Eriksrud), Margrete (g.m. Edv. Ellingsen), Sigurd (til Amerika), Håkon (forsøksleder i Valdres), Ansten. Magnus bygde hus her. Han skal ha vært musikkinteressert og spilte fiolin. I 1886 overtok Lier kommune gården og brukte den som fattiggård. I 1903 ble det solgt fra 6 bruksnr., bnr. 4 til 9, og året etter ble gården overdratt til 2) Amund Svendsen Sylling, f. 1873, d. 1954, g.m. Helga Toverud, f. 1880, d. 1958. Barn: Aslaug (g.m. Rolf Enger), Kristine (g.m. Waldemar Ude), Gudrun (g.m. Paul Sylling), Sven, Hans. I 1951 overtok sønnen 3) Sven Sylling, f. 1917, d. 1957. Arvingene utstedte i 1960 skjøte til broren 4) Hans Sylling, g.m. Ingeborg Moe fra Hole. Barn: Ole, Amund, Tore, Svend Arne.

 

Bruksnr. 2.

1) Simen Jørgensen Øksne, f. 1832, g.m. Åse Marie Torgersdtr. Saue, f.ca 1833. Barn: Torger, Jørgen (g.m. Anne Gjellum fra Eggedal), Karl, Gunhild. Simen fikk skjøte i 1867. Han hadde flere tillitsverv. Før 1900, overtok sønnen 2) Torger Øksne, f. 1863, g.m. Helene, f. 1864 på Søndre Osen i Trysil. Barn: Ågot Marie (g.m. Sigurd Egge), Magnhild, Sigmund, Harald, Hans. I 1923 overdro han til 3) Otto Olsen Løvås, som året etter solgte til 4) Andreas Østengen, f. 1888 i Lier, g.m. Maren Fjeld, f. 1893 i Aurskog. Østengen har vært medlem av herredsstyret, formann i bolignemnda, formann i alderstrygdnemnda, medlem av takstnemnda for jord- og skogbruk, formann i ligningsnemnda og i ligningsutvalget, medlem av representantskapet i Lier Sparebank, formann i Lier Høyre m. m. I 1950 overdro han til sønnen 5) Arne Østengen, f. 1914, g.m. Magna Kjenner, f. 1913. Barn: Turid, Øistein.

 

Elvestad, bnr. 3.

Simen Øksne solgte i 1896 dette bruket til sønnen 1) Karl S. Øksne, f. 1870, g.m. Birgit Engebretsdtr., f. 1864. Barn: Ågot, Sigurd, Jørgen Herman, Gudbjørn. Enka giftet seg med 2) Kristian Svendsen Baskerud. Han utstedte i 1916 skjøte til 3) Hans H. Kasta (se Egge-Utenga, bnr. 15). 1 1929 overtok svigersønnen 4) Olaf Kristian Nilsen Wam, f. 1902 på Delekant, g.m. Martha Marie Kasta, f. 1904 i Eiksetra. Barn: Else Johanne (g.m. Øivind Syversen). Wam bygde nye hus etter brann i 1953. Han kjøpte Torstad i 1957 og solgte bruket her til 5) Sigurd Fosse, f. 1904 g.m. Randi Hagen f. 1906. Barn: Trygve. Sigurd, Bjørg, Berit, Finn Erik, Randi, Inger.

 

Åserud, bnr. 4

ble i 1884 bygslet bort til Kristian Larsen Kortnes. Før 1900 ble plassen overtatt av Thomas Larsen, f 1859, g.m. Gina Andrea Ingesdtr., f. 1862. Barn: Leif, Ivar, Margit Pauline, Karl, Toralf, Alf, Petra, Guttorm. Thomas var før husmann i Sognebruhagan under Renskog. Etter at plassen var skyldsatt i 1903, fikk han i 1904 skjøte. Han solgte i 1912 til Ingeborg, Røed, som i 1925 utstedte skjøte til Hartvik Bryhn. Gården ble i 1927 overdratt til Gunnar Solum, f. 1902, g.m. Anna Ask, f. 1902. Barn: Gunvor, Ester, Ambjørg, Ragnar. Solum har bygd nye hus etter brann i 1947. Han eier også bnr. 14.

 

Holter, bnr. 10, 12, 19.

1) Baneformann Petter Pettersen kjøpte i 1910 bnr. 10 av Guttorm Utengen, som hadde bl. a. bnr. 6. I 1915 fikk Pettersen skjøte på bnr. 12 av Kr. Svendsen Øksne på Elvestad. 1 1946 overtok 2) sykepleier Hans Utengen, f. 1910, som før hadde nabobruket, og holdt igjen en del av det da han solgte det. Han er gift med Borghild Marie Åmot, f. 1917 i Juksebø. Barn: Anne Marie, Solveig, Bjørg Helene.

Gårdsregister

Innhold