Øksnevoll

Gnr. 73

Gårdsregister

Innhold

Øksnevoll var halvgård i 1577 og seinere, men må ha vært fullgård i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på 20 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 22 ½ lp. Kvegskatt 1657 av 3 hester, 7 kuer, 3 ungdyr, 6 sauer og 1 svin. 1661: Skog til gjerdefang og brensel. 1665: 2 hester, 11 kuer, 4 sauer. Utsæd 7 tn. havre. 1 husmann. Tiende 1666: av 20 tn. havre, 1 ¼ tn. rug, 40 brugder lin, og 1690 av 15 tn. havre og 1 ¼ tn. rug. 1723: Matr.nr. 91. Leirjord. Skog til gjerdefang og brensel. Bekkekvern. En husmann – sår ½ tn. havre. 1739: Gården har bare åker og eng. 1760: 1 ½ tlt. bjelker årlig av skogen. 2 plasser, begge kalt Rolighet. På den ene var utsæden 1 tn. havre, avlinga 3 tn. havre og 2 lass høy og husdyrholdet 1 ku og 1 sau, og på den andre var tallene henholdsvis ½, 1, 1, 1 og 0. 1803: Skog til brensel. Må leie sommerhavn. 1820: Skog til husbehov. 1838: Nytt matr.nr. 74, ny skyld 4 daler 3 ort 13 skil. 1865: 252 mål åker og dyrket eng på dels slett, dels bakket lende med god jord, derav 143 mål på bnr. 1, 57 mål på bnr. 2, 6 mål på bnr. 3, 27 mål på bnr. 4 og 19 mål på bnr. 5. Bakket og utilstrekkelig havn. Tålelig atkomst, dels tungbrukt, men for det meste godt dyrket. Bjelkehogst 3-4 tlt. årlig på bnr. 1.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

5

 

3

4

7

25

1723

2

 

8

 

4

7 ½

24 ½

1760

2

 

6

 

6

6 ¼

19

1803

3

 

8

 

12

13 ½

67 ½

1820

2

 

9

 

8

8 ½

33 ½

1865

3

 

14

 

13

11 ½

76

Høyavling 1723 - 18 lass; 1760 - 18 lass, 1865 - 203 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Øksnevoll, bnr. 1

2

12

10

1

Treffen, bnr. 2

1

3

4

 

« 4

   

3

 

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Øksnevoll, bnr. 1

½

½

2

4

¼

16

Treffen, bnr. 2

¼

 

½

1

 

3

Øksnevoll, bnr. 3

   

¼

   

1

« 4

1/8

 

3/16

¼

 

1

 

Eiere.

15 lp., part I, tilhørte i 1615 brukeren Gard. Hans sønn Jon Øvre Sørum arvet parten omkring 1640, og solgte den i 1668 til Ola Persen Huseby. Derpå gikk parten i arv til Nils Buttedal i 1678 og videre til sønnen Even Nilsen Buttedal. I 1717 ble 6 lp. utlagt til Nils Anstensen Sørsdal for gjeld, og resten, 9 lp., ble i 1725 overlatt til brukeren Kristoffer Larsen, som var gift med en etterkommer etter Even Buttedal. Kristoffer kjøpte opp også de 6 lp., slik at han eide hele part 1, 15 lp.

Frogner prestebol eide omkring 1400 ½ laup smør (11/3 øyresbol), part 2. Parten skyldte i 1575 2 skinn, men i 1624 var skylda steget til 8 lp., seinere 7 ½ lp. Parten lå til Lier prestebol.

 

Brukere.

I) Gard, br. seinest 1593-ca. 1640. Barn: Jon, Sven. Gard eide 15 lp. i gården her og 15 lp. i Sjåstad. Sønnen Jon flyttet til Sørum og bygslet bort gården her til II) Henrik, br. ca. 1640-1654. Så ble bygsla overlatt til III) Johannes Håkensen, f.ca 1635, br. 1654-1685. Fra 1672 brukte han sammen med IIIb) Hans Pedersen, f.ca 1645. Johannes' del ble i 1685 overlatt til Hans' sønn IV) Peder Hansen, f.ca 1660, d. 1738, g.m. Ellen Nilsdtr. Meren, d. 1709. Barn: Live, Hans, Barbra. Peder overtok også farens part i 1695. Ved skiftet etter Ellen i 1710 var bruttoformuen 205 dlr. og nettoformuen 125 dlr. De hadde 3 hester, 14 storfe, 10 sauer, 4 geiter og 3 griser. To fossekverner ble taksert til 4 dlr. Peder hadde rifle, hagle og pistol. Omkring 1725 ble gården tatt i bruk av V) Kristoffer Larsen, d. 1750, g.m. Mari Sebjørnsdtr., f.ca 1700, d. 1773. Kristoffer arvet 9 lp. i gården og kjøpte 6 lp. (se ovafor). Ved skiftet etter Kristoffer var bruttoformuen 516 dlr. og nettoformuen 356 dlr. Hans del i gården ble taksert for 350 dlr. De hadde 3 hester, 9 storfe, 6 sauer og 4 griser. Av sølv nevnes et beger og 7 skjeer. De hadde brennevinskjele med fullt tilbehør. Enka giftet seg i 1752 med VI) Bent Pedersen Ask, f. 1729. Han solgte fra Utenga i 1757, og overdro i 1765 for 240 dIr. til sin kones brorsønn VII) Nils Nilsen Buttedal, f. 1729, d. 1803, g.m. Ingeborg Kristoffersdtr., f.ca 1739, d. 1776. Barn: Anne, Johanne. Så giftet Nils seg med Anne Barbro Gregersdtr. Eikeberg, f. 1754. Barn: Nils, Gregers, Anders, Engebret, Håken. Nils tok straks pantelån på 300 dlr., og økte gjelda til 500 dlr. i 1774. Ved skiftet etter Ingeborg i 1776 var bruttoformuen 1051 dlr. og nettoformuen 386 dlr. jordegodset, 15 lp. med bygsel over 7 ½ lp. mer, ble taksert for 800 dlr., derav 150 dlr. for husa. De hadde 3 hester og 12 storfe. Løsøret ble verdsatt til 250 dlr. I 1793 skilte Nils ut plassen Treffen som eget bruk og flyttet dit. Resten av gården overdro han for 920 dlr. til VIII) Abraham Madsen, f.ca 1749, d. 1819, g.m. Alet Auensdtr., f.ca 1743, d. 1820. Barn: Massi, Even. Abraham solgte fra Nylendet i 1795, og i 1801 solgte han fra et stykke på 2 ¼ lp., som ble lagt til Treffen. Han måtte betale forrige brukers sønn Gregers 600 dlr. for odelsretten i 1803. I 1820 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1600 spd. til IX) Ole Olsen, som tre år seinere solgte for 2000 spd. til X) Torjus Olsen, f. 1791 i Seljord, g.m. Åse Marie Nilsdtr. Barn: Sørine, Ole, Nils. Torjus utstedte i 1866 skjøte til sønnen XI) Ole Torjusen, f. 1834, d. 1867. Torjus utstedte så i 1870 skjøte til svigersønnen Jens Christoffersen Mehren, som brukte gården under Søndre Meren, gnr. 75 bnr. 1. I 1897 overtok sønnen XII) Ole J. Mehren, f. 1872 på Søndre Meren, d. 1951, g.m. Anne Bergsbakken, Nordre Etnedal, f. 1880. Barn: Sigrid (g.m. Erik Mehren), Jens, Ragnhild (g.m. Hans Rogstad), Olaf. Ole Mehren bygde om den gamle hovedbygningen i 1907, bygde stabbur i 1922 og vognskur i 1934. Han grøftet en del av eiendommen og plantet til 6 ½ mål med frukttrær. I 1949 overdro han til sønnen XIII) Jens O. Mehren, f. 1913, som bruker gården nå.

 

Treffen, bnr. 2.

1) Nils Nilsen (se ovafor) solgte gården i 1793 og beholdt bruket her. I 1803 overdro han bruket og løsøret for 299 dlr. og føderåd til sønnen 2) Nils Nilsen d. y., f.ca 1778. Han kjøpte i 1801 til et jordstykke på 2 ¼ lp.av brukeren på Øksnevoll som visstnok avsto det for at Nils skulle oppgi sin odelsrett til resten av gården. Kjøpesummen var 299 dlr. Nils tok pantelån for hele beløpet og økte gjelda med 70 dlr. året etter. I 1803 solgte han for 590 dlr. til broren 3) Gregers Nilsen, f.ca 1781. I 1804 kjøpte han til Nylendet, 1 ½ lp., som var skilt ut fra Øksnevoll i 1795. Kjøpesummen var 200 dlr. Så pantsatte han bruket for 450 dlr. og økte lånet til 550 dlr. i 1807. I 1809 ble det utstedt auksjonsskjøte for 925 dlr. til 4) Gullik Herbrandsen, som i 1811 måtte betale Håken Nilsen 320 dlr. for odelsskjøte. Han tok i 1812 pantelån på 450 dlr. og solgte så. Nylendet for 800 dlr. til Gullik Guttormsen. I 1820 solgte han fra 13/8 lp. for 186 spd. til Ola Gulbrandsen Øksne-eiet. Gullik var gift med Kari Jakobsdtr. Av barn nevnes Anne Jørgine (g.m. Rasmus Guttormsen Kroft). Han utstedte i 1859 skjøte for 1800 spd. til 5) Amund Hansen Kittelsrud, f. 1828, d. 1902, g.m. Helle Persdtr. Korsrud, f. 1831, d. 1900. Barn: Pauline Marie, Hans, Karen, Per, Nilsine, Åge Andreas, Alf Henrik. I 1902 overtok sønnen 6) Per Amundsen Treffen, f. 1866, d. 1951, g.m. Karen Berntsdtr. Mørk, f. 1872. Barn: Helga, Astrid, Amund, Gunvor, Bergljot, Helene, Erling, Per, Åge, Ambjørg, Elli. Alle husa brente i 1938, og alt er bygd opp igjen etter den tid. I 1949 overtok sønnen 7) Erling Treffen, f. 1908.

 

Treffen, bnr. 4.

1) Ola Gulbrandsen Øksneeiet kjøpte dette bruket av Gullik Treffen i 1820. Han solgte i 1834 for 240 spd. til 2) Hans Pålsen Øksnevoll, g.m. Karen Margrete Thoresdtr. Barn: Elen Andrea (g.m. Christen Aslesen Meren), Petra Tarine. I 1854 overdro han halve bruket til svigersønnen 2b) Christen Aslesen Meren, som i 1863 kjøpte bnr. 19 av Øvre Egge og flyttet dit. Hans drev så bruket alene. I slutten av 1870-åra ble bruket overtatt av 3) Rasmus Kristensen, som i 1879 utstedte skjøte til 4) Høje Olsen, f. 1839 i Seljord, d. 1907, g.m. Helle Bjørnsdtr., f.ca 1834, d. 1891. Da faren døde, overtok sønnen 5) Olaf H. Truen, f. 1879. I 1933 overtok 6) Thorbjørn Martinsen Utengen, f. 1901, g.m. Bergljot Treffen, f. 1904. Barn: Finn, Tor, Ase. Utengen driver transportforretning.

 

Husmenn.

Jon Olsen brukte plassen Brenna fra seinest 1809. I 1812 ble han stevnet for forlikskommisjonen av husbonden «til regnskaps oppgjør samt for mislig oppfyllelse av en inngått akkord angående dagarbeid.» Det ble til at Jon måtte forplikte seg til å flytte året etter.

Martin Arnesen fikk kontrakt om bruk av plassen Elvebråtan i 1812, men det ser ut til at han brukte den bare et års tid.

Gårdsregister

Innhold