Eiere.
5 lp. korn tilhørte fra før reformasjonen, Haug prestebol i Eiker. I 1544
fikk Tjostolf Nilsen, kannik til Oslo domkirke og kirkeherre til Haug,
makeskiftet til prestebolet 10 lp. mel fra Erik Bruse mot 12 lp. i Horne i
Eiker, og rådde dermed over bygsla. Disse 15 lp., part 1, tilhørte Eiker
prestebol inntil 1648, da Hannibal Sehested makeskiftet parten til seg. Part
2, 1 hud, tilhørte i 1624 Jacob Rosenkrantz's arvinger, og i 1639 Chrfr.
Urne, som i 1648 makeskiftet parten til Hannibal Sehested. Part 1 og 2 ble
inndratt under kronen i 1651 og pantsatt til Marselius i 1658. I 1687 var
baron Jens Juel blitt eier av partene, og i 1698 solgte han for 166 dlr. til
Augustinus Børgesen, som tok gården i bruk. Part 3, 10 lp., tilhørte i 1647
Oslo Hospital. Brukeren Anders Augustinussen fikk auksjonsskjøte på parten i
1737.
Brukere.
Tord 1528. Halvor 1593-94. I) Hans, br. seinest 1604- ca. 1625. Han måtte
i 1610 betale 20 dlr. i bot for å ha tatt en av kongens bjelker som lå
«under strandbakken ved elven», og skåret den på sin sag. II) Per, br.
ca. 1625- ca. 1630. III) Nils, br. ca. 1630- ca. 1650, eidde 15 lp. salt i
Knive og 6 ½ lp. mel i Vines. Så ble bygsla overlatt til IV) Ola, som døde
seinest 1665, da gården ble brukt av hans enke Anne Mikkelsdtr., f. ca. 1607.
Barn: Anders, Kristen. Enka fikk snart en medbruker, IV b) Nils, som visstnok
døde 1672. Så brukte trolig Anne sammen med enka etter Nils inntil bygsla
ble delt mellom V a) Ola, br. 1679-1700, og V b) Stein, br. 1679-1701, g. m.
Marte Olsdtr. Stein ble i 1701 stevnet til «fraflytting og ryddiggjørelse»
straks i henhold til en avtale som var inngått året før. Saksøkeren var
den nye eieren VI) Augustinus Børgesen, g. m. Maren Andersdtr. Barn: Børger
(til Stenset i Eiker), Kristen, Gunner, Per, Ellef Anders, Eli (g. m. Lars
Narverud), Randi (g. m. Johannes Vines), Åse (se St. Landfall). Augustinus
bodde her i hvert fall den første tida etter at han hadde overtatt gården,
men seinere ser det ut til at han flyttet til Stenset i Eiker. Mellom 1702 og
1705 fikk han overlatt en kvernfoss som lå under Vestre Kjøsterud, av broren
Per Børgesen Eknes i Eiker. Etter for eldrenes død omkring 1730 overtok
sønnen VII) Anders Augustinussen, f. 1709, d. 1781, g. m. Bodil Jonsdtr., f.
1708, d. 1795. Barn: Maren (se nedafor), Margrete (g. m. Per Hansen Plassen i
Jarlsberg), Malene (til Lille Landfall), Ingeborg (g. m. Lars Nilsen Quille
på Strømsø), Eli (g. m. Hans Nilsen Berskog). Anders løste ut medarvingene
for i alt 434 dlr. i tida 1732-1749, og fikk skjøte på hospitalsparten 1737.
Ved skiftet etter Anders 1781 var bruttoformuen 2041 dlr. og nettoformuen 1966
dlr. Klærne forteller også om velstanden; en brun mannskjole med
sølvknapper ble verdsatt til 4 dlr., en grønn vest med 16 sølvknapper ble
satt til 1 ½ dlr., og skospennene av sølv til ½ dlr. Et brunt steinkrus
hadde sølvlokk med bokstavene A. D. og ble verdsatt til 8 dlr. Det fantes
videre et lignende krus med tinnlokk, en tinnpotte med lokk og banker, et
stort, hamret fat og flere andre tinngjenstander, to store messingstaker, to
store bryggekjeler av kopper, hver til 6 dlr., en stor tekjele av kopper, og
rikelig med husgeråd for øvrig. Gården hadde han på forhånd delt mellom
to av svigersønnene. Den ene halvparten var skilt ut og lagt under Berskog;
Hans Nilsen Berskog fikk skjøte for 1000 dlr. i 1779. Den andre halvparten,
hovedbølet overtok svigersønnen VIII) Håken Larsen Fjeld, f. 1735, d. 1798
g. m. Maren Andersdtr., f. 1735, d. 1816. Barn: Maria, Marie (!) Anders, Lars,
Bodil, Håken. Håken hadde odelsrett til hele gården, men nøydde seg altså
med halvparten, som han fikk skjøte på for 700 dlr. i 1778. Ved skiftet
etter ham i 1798 var bruttoformuen 1207 dlr. og nettoformuen 934 dlr. Han
hadde året før utstedt skjøte til sin eldste sønn for 1000 dlr.;
vilkårene var slik at de gamle skulle fort sette å bruke gården inntil de
fant for godt å gi fra seg halvparten. Da skulle Anders betale 500 dlr. Den
andre halvparten skulle de ha til livsopphold. Når de døde, skulle Anders
også ta den delen i bruk mot å betale resten av kjøpesummen. Hvis han
solgte gården for mer enn han hadde betalt, skulle hans søsken være med og
dele overskuddet. Neste bruker ble altså IX) Anders Håkensen, f. 1770, g. m.
enka Marte Pålsdtr., f. 1771. Barn: Kristoffer. Anders flyttet visstnok til
Knive da han i 1822 solgte for 2000 spd. til stedatteren Marie Amundsdtr. og
hennes mann Otto Breda, som straks solgte med en fortjeneste på 800 spd. til
X) skipskaptein Ove Henrik Olsen, g. m. Ellen Sofie Listrand. Av barn nevnes
Johan Fredrik, Jakob Andreas og Lorents August. Ved en takst på gården i
1826 fantes det brukbare hus. Skogen som ikke var ubetydelig, ga nok til
husbehov og noe til salg. Gården kunne fø 2-3 hester, 8 storfe og en del
småkrøtter. Utsæden av alle slag foruten poteter ble anslått til 8-10
tønner, som i alminnelighet ga 6 foll. Husene ble taksert til 300 spd.,
skogen til 800 spd. og jord- veien til 2000 spd. Olsen tok pantelån på 1600
spd. Året etter solgte han for 2400 spd. til kjøpmann Paul G. Bergh, som
brukte gården under Bergh-Berskog. I 1845 ble vel halvparten av dette bruket
skilt ut igjen med skyld 2 dlr. 3 ort 14 skil., og daværende eier av det
store Berskog- komplekset, H. Bergh, solgte for 2000 spd. til XI) Krisioffer
Hansen Solberg. Han solgte fra en part på 1 ort 8 skil., bnr. 3, i 1855 og
overdro resten for 3000 spd. til XII) Per Hansen fra Vestre Kjøsterud, f.
1834, g. m. Maren Larsdtr., f. 1836 i Eiker. Barn: Lars, Hans, Julie Kristine,
Karl. I 1871 overlot Per gården til broren XIII) Hans Andreas Hansen, f.
1844, som fire år seinere slo seg ned i Drammen som hotellvert og solgte
gården til XIV) Nils Svendsen Ulsaker, f. 1836 i Gol i Hallingdal, d. 1880,
g. m. Anne Sofie Syvertsdttr., f. i Sør- Aurdal 1843. Barn: Sven, Syver,
Margrete, John, Anne Karine. Enka giftet seg med XV) Ole Tollefsen Haavie, f.
1859 i Øystre Slidre. Barn: Thora Nathalie. Haavie reiste som emissær. I
1909 solgte han for 17000kr. til XVI) Anders R. Flaagan fra Sigdal, f. 1871,
g. m. Gunhild Reiersdtr. Hellerud, f. 1886, d. 1923. Barn: Åse, Stina, Reier,
Ragnar Eilert. Han overdro i 1925 til svogeren XVII) Johannes Andersen, f.
1864 i Sør-Aurdal, d. 1929, g. m. Ragna Flaagan, f. 1885 i Sigdal. Barn:
Agnes, Johan Robert, Åse Regine. Andersen var hjemvendt norsk-amerikaner.
Hans enke fortsatte å drive til hun i 1943 forpaktet bort gården til sønnen
XVIII) Johan Robert Andersen, f. 1913, g. m. Alfhild Margrethe Helliksen, f.
1917 i Bærum. Barn: Randi, Inger, Ellen. De driver gården nå. Hovedvekten
legges på hagebruket. De har 178 kjernefrukttrær og 40 steinfrukttrær. For
Øvrig dyrkes mye jordbær og kål.
BEKKEVOLL
Skredder Gunnæs fikk i 1849 skjøte på en part på 4 ort 13 skil. av
Østre Kjøsterud for 700 spd. Han solgte straks til 1) kjøpmann Fr. Siemers,
som i 1855 fikk skjøte på en part til, skyldsatt 15/11 1855 for 1 ort 8 skil.
De to partene fikk seinere bnr. 1 og 3. I 1874 solgte han til 2) kjøpmann N.
Brodersen, som også overtok Søndre Berskog etter faren Jens Brodersen. Enka
overdro i 1891 til 3) Iver Olsen Lien, f. 1856 i Hol, g. m. Birgit Hansdtr.
Barn: Anne, Ågot. Han reiv det gamle løkkehuset og bygde hovedbygning,
stabbur og skur. I 1916 solgte han til 4) Johan W. Christensen, som i 1918
overdro for 41.000 kr. til A/S Bækkevoll. I 1920 ble det utstedt skjøte til
5) Martin Trulsen Holmen, f. 1873 ,g. m. Anna Olsen, d. 1940. I 1940 ble
gården overtatt av sønnen 6) Ole Kaare Holmen, f. 1910 på Meren. Han var
først gift med Helga Marie Johansen, f. 1912. Barn: Ingvar Ole. I ekteskap
med Kristine Bergljot Navra, f. 1915. har han barna Edith, Stein, Hans og Knut
Martin.
Husmenn.
Bakken. Kristoffer Mikkelsen nevnes 1765. Vi vet at hans kone var født
1726 og døde 1767, men vi vet ikke hva hun hette. I 1767 bygslet smeden
Gunder Pedersen, Bragnes, plassen med påstående hus. Stue huset hadde stue
og kjøkken med skorsten, og var utstyrt med tre fag vinduer. Videre var det
lade og låve og et lite fjøs med to båsrom. Leien skulle gjelde i 20 år,
og avgiften skulle være 20 dlr. for jorda og 2 dlr. for husene. De folkene
som kom til å bo der, skulle arbeide på gården når smeden ikke trengte dem
selv. Det er uvisst hvem som ble husmann. Fra seinest 1796 var Håvald Tronsen
husmann. Han var født 1741 og var gift 2. gang med Barbara Halstensdtr., f.
1751. I sitt første ekteskap hadde han sønnene Gulbrand og Tron. I 1838
overlot oppsitterne plassen til Per Thomassen, g. m. Mari Jensdtr. Avgiften
var 4 spd. årlig, som skulle betales med arbeid eller penger. Hus mannen var
forpliktet til å arbeide på gården når det ble forlangt, og daglønna var
16 skil. om sommeren og 12 skil. om vinteren på egen kost. Eierne skulle
sette opp hus på plassen. Gjerdefang og brensel kunne husmannen hente i
skogen etter utvisning. Det ser ut til at Per og Mari var de siste
husmannsfolkene her.
Per Herlofsen nevnes som husmann på Mellom-Kjøsterud i 1750- 60-årene.
Sannsynligvis var han den som styrte gården for kjøpmann Bruun. Det nevnes
flg. barn: Dorte, Hans, Malene, Herlof, Kristoffer.
Den som ga navn til Jøgersplassen, var Ola Jørgensen, f. 1783 i Valdres,
d. 1846, g. m. Jørgine Isaksdtr., f. 1777, d. 1867. De var visst nok de
eneste husmannsfolkene her, og i hvert fall de siste. Plassen ble trolig
nedlagt da Ola døde, og Jørgine levde som fattiglem her i 1865. De som
seinere bodde i Jøgersstua, var ikke husmannsfolk, men leieboere.
Gårdsregister
Innhold
