Eiere.

Per Kjekstad i Røyken eidde i 1615 1 skpd. mel. Denne Per var kanskje identisk med brukeren Per som rådde for bygsla 1617. Parten omfattet muligens alt på den tid også 6 mark humle; i hvert fall satt Even Kjekstad i Røyken som eier av 1 skpd. mel 6 mark humle, part 1, i 1647. Parten var overtatt av Auen Jonsen Gullaug 1672. Han solgte i 1699 for 370 dlr. til Jens Reiersen, som tok gården i bruk. Part 2, 5 lp. tunge var kommet under kronen ved makeskifte, trolig tidlig på 1500-tallet. St. Olavs-klosteret i Tønsberg eidde for reformasjonen en part som i 1601 var tillagt Tønsberg lagstol med en skyld på ½ skpd., Part 3. I 1684 var denne parten overtatt av Mathias Wrede, hvis enke solgte til brukeren i 1699. Part 4, 5 lp., var tillagt Oslo Hospital, og ble overdratt brukeren for 24 dlr. 1737.

 

Brukere.

Brødrene Aslak og Halvard Tubbesen, den siste gift med Kristin, nevnes på Sandåker omkring 1400. De ga 1 markebol i Horne i Eiker og 5 øyresbol i Flåtan til Frogner prestebol, og 1 markebol i Tranby og ½ markebol i Østre Høvik til Frogner kirke, som også fikk 3 øyresbol i Flåtan av Bendikt Sandåker, kanskje en annen bror. Erlend nevnes 1528 og 1572. Halvard nevnes 1578; han eidde gods i Horne i Eiker. Jon nevnes som bruker i tida 1593-1604. 1) Per, br. seinest 1612-1631, var skyss-skaffer. Han var muligens fra Kjekstad i Røyken, for i 1615 oppgis Per Kjekstad som eier av 1 skpd. mel i Sandåker, mens brukeren rådde for bygsla 1617, og følgelig måtte være eier av samme parten. Så ble gården bygslet til sønnen II) Ambros Persen, f. ca. 1604, g. m. Signy, d. 1679. Av barn nevnes Hans og Per (se Viker), og dessuten hadde han visstnok en datter, Åste, som ble gift til Helgerud. Ambros var postbonde. Etter 1670 brukte enka gården til sin død. Bygsla ble så overlatt til sønnen III) Hans Ambrosen, f. ca. 1640, d. 1696, g. m. Mari Åkesdtr. Viker, d. 1698. Gården ble derpå overlatt til Maris søstersønn (Per Ambrosens stesønn) IV) Jens Reiersen fra Viker, d. 1733, g. m. Grete Rodgjerdsdtr. Barn: Hans, Reier, Marta (g. m. Per Sørum). Jens kjøpte i 1699 bygselparten, 1 skpd. tunge 6 mark humle, for 340 dlr., og samme året kjøpte han den gamle lagstolsparten, ½ skpd. Jens dreiv litt tuskhandel med tobakk, øl og brennevin, og det hendte at naboene møttes her sankthanskvelden eller i helgene for å få en dram og spille et slag kort om en kvartrull tobakk for eksempel. Men Jens hadde ikke noe privilegium og derfor måtte han bøte for det når de priviligerte gjestgiverne fant på å melde ham. I 1713 måtte han gjøre avbikt fordi han hadde talt «usømmelige, usanne og uanståelige ord» om kapellan Sverdrups hustru. Han var visstnok den første i bygda som kom i strid med kapellanen og hans kone, men han ble ikke den siste. I 1714 tingleste arvingene etter forrige eier en pengemangelslysning og anla seinere odelssak. Ved skiftet etter Jens 1733 var bruttoformuen 654 dlr. og nettoformuen 597 dlr. Av jordegodset var 1 skpd. tunge 6 mark humle frakjent avdøde ved underrettens dom 8/7 1729 imot 340 dlr. i løsningspenger, altså det samme som kjøpesummen 30 år før. Dommen var appellert, og gården skulle overdras sønnen Reier for 340 dlr. om han vant saka. Tapte han, skulle det være for egen regning uten utgift for andre arvinger. Resten av jordegodset, 10 lp., ble taksert for 60 dlr. Buskapen besto av 3 hester, 13 storfe, 11 sauer med 14 lam, 1 saubukk, 4 griser og noen gjess. Gården ble overtatt av sønnen V) Reier Jensen, f. 1704, g. m. Berte Katrine Bømers. Barn: Ingeborg, Jens, Nikolai, Grediken; Hans, Marte, Ola, Bendiks, Mette, Marte Sofie. Reier ble eier av gården, og i 1737 kjøpte han også hospitalsparten for 24 dlr. Det er imidlertid tvilsomt om Reier i det hele tatt bodde her på gården. Alt tidlig i 1730-åra finner vi ham som borger på Bragnes, hvor han samlet seg stor rikdom. Ved skiftet etter ham i 1751 utgjorde bruttoformuen 8967 dlr. og nettoformuen 8152 dlr. I Lier eidde han foruten Østre Sandåker også Viker, Store Reistad, halvparten av Eriksrud og deler av Søndre Lian og Brastad. Fra seinest midten av 1740-åra ble gården her forpaktet av svigersønnen VI) Lars Åkesen Kittelsrud, f. 1722, g. m. Ingeborg Reiersdtr., f. 1727, d. 1777. Barn: Åke, Kari (g. m. Hans Henrik Eik), Regine (g. m. Engelhardt Robsahm), Marte (g. m. Anders Holta, Hasselnes), Ingeborg (g. m. Jens Torsrud), Berte Katrine. Lars flyttet til Vestre Sandåker i 1759, og seinere til Kittelsrud. Sin arvepart i gården her overdro han i 1760 til svogeren VII) Nikolai Reiersen, f. 1735, d. 1768, g. m. Eli Persdtr. Vestre Linnes, f. 1738. Barn: Reier, Per, Berte Katrine, Søren, Nikoline. Ved skiftet etter Nikolai 1768 var bruttoformuen 2235 dlr. og nettoformuen 1037 dlr. Gården ble taksert for 2000 dlr. 6 sølvskjeer og et krus med sølvlokk ble satt til 13 dlr., og stueuret til 8 dlr. Enka giftet seg i 1769 med VIII) Simen Larsen, Huseby. Barn: Gunhild, Lars, Nikolai, Simen, Rasmus. Simen pantsatte i 1770 gården her og gjestgivergården Linnes for 1200 dlr. I 1781 overdro han gården for 1700 dlr. til IX) Åke Larsen, Hegg, (sønn av Lars Åkesen), f. 1748, d. 1823. Han var først gift med Dortea Hansdtr. Horn, f. 1752, d. 1788. og hadde med henne barna Berte Katrine (g. m. Jon Helgesen Val), Hans, Ingeborg (g. m. lensmann Gram, Eiker), og Lars. Annen gang giftet han seg med Dortea Birgitte Hansdtr. Bjørnstad fra Ringerike, f. 1773, d. 1862. Husa på gården var råtne og forfalne da Åke overtok. Stuebygningen, som var svært gammel, hadde bare to rom og bordsval utafor, og ble taksert til 80 dlr. Dessuten fantes det en firelaftet sidebygning til 50 dlr., stall til 7 dlr., låve med to lader til 20 dlr., fjøs til 6 dlr. og et bryggerhus til 20 dlr. Gjerdene var dårlige og delvis helt borte. Åke hadde tidligere vært gjestgiver på Hegg. I tida 1800-1810 satt han med Store Valle og bodde da der. Dessuten eidde han Store Reistad. Åke Sandåkers navn er kjent vidt omkring på grunn av de sagnene som fortelles om ham i Asbjørnsens «Plankekjørerne». Og det går ennå historier om ham i Lier. Han kunne nok litt av hvert, den karen, mener folk. Det heter at han kunne stå på Sandåker og skrike over til Reistad hva folka der skulle gjøre; avstanden er tre kilometer i luftlinje. Om hans urimelige hell ved kortbordet går det også frasagn. Åke var en rik mann, og rikdommen hadde han sikkert skaffet seg ved handel. I 1787 hører vi at han hadde vært i Valdres for å kjøpe slakt. Han hadde med seg ikke mindre enn 300 daler, som han hadde under hodet om natta. For sikkerhets skyld hadde han lånt med seg en hirschfenger (et langt sidevåpen) av lensmann Schultz. Fra samme tid dreiv han stadig med utlån av penger. I juni 1798 stevnet han 11 bygdefolk for forlikskommisjonen med gjeldskrav på tilsammen 400 dlr., og noe lignende hendte ofte på denne tid. Skiftet etter ham i 1823 viser et uvanlig rikholdig bo. Karakteristisk nok fantes det ikke mindre enn tre spillebord i storstua. Utvalget av glass og servise var stort, og verdien av sølvtøyet utgjorde 85 spd., bl. a. hadde han stigbøyler og sporer av sølv. Av husdyr hadde han 2 hester, 14 kuer, 5 sauer med 8 lam og 4 griser. Løsøret, som for størstedelen ble solgt på auksjon, kom opp i nesten 1900 spd. I stuebygningen nevnes, for uten storstue, forstuegang, sal, kjøkken og tre rom som kalles Klokkersalen, Gulkammeret og Skolekammeret. Gårdtaksten ble 5000 spd. Store Reistad ble taksert for 4000 spd uten hus. Bruttoformuen var på 10855 spd. og nettoformuen på 8116 spd. Store Reistad ble overtatt av sønnen Lars, mens enka overtok gården her. Hun solgte i 1837 for 2500 spd. til brorsønnen X) Hans Olsen Bjørnstad, f. 1804 i Asker, d. 1879, g. m. Ingeborg Jonsdtr. Hval (datterdatter til Åke Sandåker), f. 1809, d. 1864. Barn: Ole Nikolai, Bernhardine Dortea, Johan August, Peder, Helene Dortea, Siri Birgitte, Ingeborg Hansine. 1 1880 solgte han til sønnen XI) Johan August Bjørnstad, f. 1839, d. 1906, g. m. Margit Olsdtr., f. 1852 i Nes, Hallingdal, d. 1930. Barn: Hans, Aksel, Sigrid, Harald, Ingeborg, Åsta, Ivar. August bygde alle husa unntatt bryggerhuset etter brann omkring 1900. Enka tok i 1922 livøre hos yngste sønn XII) Ivar Bjørnstad, f. 1895, g. m. Eli Holmen, f. 1898 i Asker. Barn: Bodil, Hans, Astrid. Ivar Bjørnstad sluttet med husdyrbruk i 1950. Etter det har han utvidet frukttrearealet med 1000 trær, og legger nå hovedvekten på fruktdyrking, grønnsakdyrking og kornavl.

 

BNR. 2.

Hans Bjørnstad solgte i 1852 jordstykket Bastuløkk- kroken til 1) Ola Berntsen, Drammen. Bruket ble skyldsatt 8/5 1852, tgl. 4/6 s. å. Enka solgte i 1867 for 700 spd. til 2) Andreas Ellingsen Kjelstad, som i 1870 utstedte skjøte til 3) Andreas Larsen Viker, f. ca. 1833, g. m. Andrine Jensdtr., f. ca. 1835 i Røyken. Barn: Karen Olava, Mathilde Jensine, Johan. Det var visstnok Andreas som bygde hus her ved den tid han overtok. I 1900 overdro han til 4) Nils Andreas E. Røed, f. 1867, d. 1919, g. m. Maren Gurine Haakonsen, Haga, f. 1865, d. 1939. Gården ble så overtatt av deres barn 5) kontorfullmektig Nils Martin Røed, Borghild Røed og Olaf Røed, som bruker gården nå. De benytter hele arealet til frukt-, bær- og grønnsakdyrking.

Gårdsregister

Innhold