ØVRE JUSTAD

Gårdsregister

Innhold

Øvre Justad ligger på leir- og sandgrunn ca. 115 meter over havet ved åskanten på nordsida av Glitra. Bygdeveien Lier st.-Sylling går over gården. Justad har alltid vært utsatt for leirras ut mot elva. Ved en åstedssak i 1665 ble det opplyst at det var skjedd stor skade på gården ved jordras, slik at gården var blitt mindre, og at dette burde komme til uttrykk i skylda. I 1803 heter det at det i de siste 30 år årlig hadde vært jordras på grunn av elvebrudd, slik at jordene av den grunn var betydelig forminsket og fremdeles ville forminskes hvis man ikke i tide forebygget det, noe som ville være meget vanskelig. I 1815 fant lagrettsmennene at husa på Justad sto i fare for å gli ut om det ikke ble tatt forholdsregler snart. Fallet var enkelte steder 50-60 favner loddrett ned, og det måtte bygges opp et stein- og jordkar med peling utvendig i 150 favners lengde om ytterligere ødeleggelser skulle unngås. Utgiftene til slikt arbeid ble anslått til ca. 20000 riksbankdaler navneverdi. I 1832 ble det foreslått nedsettelse av skylda både på Justad, Sjåstad og flere av nabogårdene på grunn av flomskade i 1829 og 1830.

Justad grenser i nord mot Gifstad, i øst mot Kulberg, i sør langs Glitra mot Sjåstad og i vest mot skogen som strekker seg inn til herredsgrensen mellom Sjåstad-skogen i sør og Gifstad-skogen i nord.

I 1691 anla Ole Justad sak mot edle og mannhafte herr løytnant Petter Boch på Spone i Modum for ulovlig bjelkehogst og bråterydning på Justads enemerker. Saka ble behandlet på åstedet ved Lille Elgstjernet. Løytnant Boch ville ha saken utvidet til å gjelde grensen mellom Lier og Modum. Det ble lågt fram kopi av delingsforretning mellom Lier og Modum dat. dagen før Botsokdagen, d.v.s. 16. juni, 1514. Vitnene bekreftet at stedet hvor bjelkene var hogd, alltid hadde tilhørt Justad, og likeså bråten øst for Lille Elgstjern, og det falt dom i samsvar med dette. Det var ellers tvist om grensen mot Modum i 1768 med kartforretning, mot Svere i 1780-1782 med kartforretning og mot Sjåstad i 1795. (Ang. sak i 1665 mot Sjåstad - se der.)

Justad ble ryddet i vikingtida. Overby ble trolig ryddet i kristen tid, men ble nedlagt etter Mannedauen og lagt inn under Justad. Justad ble delt i to, bruk I og II i 1744. 2/3 av skogen ble skilt ut fra begge brukene i 1824. Bruk II ble slått sammen med Sjåstad i 1826, og den fraskilte del av skogen ble lagt under Sjåstad i 1858. I 1909 ble bruk II solgt fra Sjåstad igjen sammen med Sjåstad bruk og en stor del av Sjåstad-skogen. Det var 2 bruksnr. i 1886, 3 i 1904 og 7 i 1952.

Takster fra midten av forrige århundre viser at begge gårdene hadde husa liggende i firkant rundt tunene. Hovedbygningen på bnr. 1 er bygd mellom 1826 og 1848, men den ble ombygd for 50-60 år siden. Hovedbygningen på bnr. 2 er bygd på samme tid.

Bruk I setret på Vikeråssetra mellom Vikeråsen og Neverkollen. Setra ble nedlagt før 1850. Bruk II hadde muligens seter på Veslesetra før det ble plass her ved midten av 1700-tallet.

Herligheter. Spørsmålet om hvem som hadde bruksretten til fossen i Glitra skapte strid. Ved rettssaken i 1665 (se under Sjåstad) ble det bestemt at de to gårdene skulle bruke halvparten hver av fossen. Det nevnes i den forbindelse at det før hadde ligget et kvernhus på Justad, men at det nå var flyttet til Sjåstad. Det var også seinere kvern på Justad, men den kunne ikke konkurrere med møllebruket på Sjåstad. I 1732 var det rettssak mellom de to gårdene angående en dam som Paul Justad hadde bygd på Sjåstads grunn. Det endte med at Paul Justad skulle «kaste opp» dammen våren etter og bygge en ny på Justads grunn. Hans Horn som vitnet i en tvist mellom Sjåstad og Justad i 1795 og da sa at han var 95 år, kunne huske at Justad hadde hatt kvern ved Grønnfoss. Et annet vitne opplyste at denne kverna var ødelagt for 6-7 år siden. Seinere bygde de kvern lenger nede. I en takst 1833 nevnes det at de to Justad-gårdene hadde et møllebruk sammen.

Det fantes et sagbruk på Justad på 1600-tallet. Saga skar i 1670 600 bord i 1687 500 bord. Året etter ble den nedlagt i forbindelse med sagbruksreglementet som kom det året.

I 1725 søkte Andreas Walløe om tillatelse til å sette opp en priviligert sag med et kvantum på 8000 bord på Justad, men han fikk avslag. Paul Justad søkte i 1730 om å få flytte Østre Asdøl sag hit, men også det ble avslått. Året etter søkte han om tillatelse til å bygge en bygdesag, men det ble visstnok avslag denne gangen også. Ifølge forstbeskrivelsen av 1739 skal det ha vært en priviligert sag her på den tid, men den nevnes ikke i andre kilder, så det må trolig være feil. Derimot nevnes det i en takst 1833 at bruk I hadde et sagbruk.

Husmannsplasser. Grønnfoss var tatt opp i 1674 ved elva vestafor gården. Det var 2 plasser her i 1815 og 3 i 1865. Rennerbråtan var tatt opp 1688 oppe i skogen vest for gården. Jordbru var tatt opp i skogen vest for gården 1694 og er nå utlagt til skog. Sandbakken var tatt opp i 1745, og nevnes ikke etter 1815. Veslesetra litt nedafor utløpet av Rotoa i Glitra ble brukt som plass fra seinest 1751, og forpaktes nå bort. Bråtan eller Mattisbråtan var tatt opp i 1765 i skogen vestafor gården. Holmen som var tatt opp ved Glitra i 1800, nevnes ikke etter 1875. Åsen (Bråtåsen) var tatt opp i 1801 og ble nedlagt før 1865. Damhagan på østsida av Glitrevannet var tatt opp i 1815 og brukes ennå. Nedre Mølla var tatt opp i 1818 nede ved Glitra og ble visstnok nedlagt før 1875. Dalen, seinere kalt Sletta var tatt opp i 1849 ved Glitra ovafor veien. Rotefossen ved Rotoa var tatt opp i 1855, trolig i forbindelse med at det ble bygd sag her. Kastebønn var tatt opp i 1857. Saga var tatt opp ved Rotoa rett øst for Grunnvannet i 1865 ble visstnok nedlagt før 1900. Vesleløkka var tatt opp ved Rotoa nordafor Veslesutra i 1875.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

Gården

5

10

Plassene

4

14

 

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fatt.folk

Andre

1801

11

8

47

7

3

  

1865

4

5

72

  

6

13

 

 

Matrikkelgården Øvre Justad. Gnr. 82.

Øvre Justad var fullgård i 1577 og seinere, og likeså i gammelnorsk tid, da gården var på 40 øyresbol. Øverby var ødegård i 1598, men det kan ikke sies noe om boltallet for denne gården. Ødegården Åsekra nevnes fra 1593. Justad skyldte i 1575 2 skpd. mel. Øverby skyldte på samme tid 51p. mel, som ble slått sammen med skylda på Justad i 1624. Fra det året skyldte Justad altså 2 ¼ skpd. Om skylda på Åsekra kan det ikke sies noe sikkert før 1662; da var skylda 9 lp. salt. Denne parten ble lagt til Justads skyld i 1672. Samme året ble skylda på gården økt med ½ skilling ved en misforståelse. Egge kapell eide nemlig ca. 1400 ½ øyresbol i Ytre Justad. Parten ble registrert så seint som 1575, men derpå ble den glemt. Da den så ble gjenoppdaget nesten hundre år etter, gikk de ut fra at det var en part av Øvre Justad. Skylda på gården ble altså fra da av 2 ¼ skpd. mel 9 lp. salt ½ skilling penger, eller omregnet 2 skpd. 1137/48 lp. tunge. - Gården skattet i 1628 av 12 kuer og kviger og 10 sauer, og i 1657 av 3 hester, 10 kuer, 6 kviger, 10 sauer og 4 griser. 1661: Skog til sagtømmer og huggen last samt en kvern og en sag hvorpå skjæres 500 bord. 1665: 3 hester, 16 fe, 8 sauer. 16 tn. utsæd. Tømmerskog til bjelker av gran og furu. I husmann. 1666: Tiende av 30 tn. havre, 10 tn. blandkorn, 5 tn. bygg, 5 settinger hveite, 10 settinger rug, 5 settinger erter og 40 brugder lin. Tiende 1690 av 30 tn. havre, 20 tn. blandkorn, 5/8 tn. hveite og 5/8 tn. rug. Ryttergårdsbesikt. 1689- 1691 : 3 hester, 12 kuer, 6 ungdyr, 15 sauer, 5 griser. Utsæd 12 tn. havre, 3 tn. blandkorn. Høyavling ca. 50 sommerlass. Granskog til husbehov og litt sagtømmer. En liten bekkesag som det kan skjæres 1000 bord på, er nå forbudt. «Kan noenledes hjelpe seg av gårdens avl og avgrøde.» 1723: Matr.nr. 52. Leirmoldjord. Tar skade av elvebrudd. Skog til hustømmer, ypperlig veksteskog, ligger under Dikemark Jernverk. Skylda foreslått nedsatt 1 37/48 lp. 3 husmenn, sår 11/2 tn. havre. Ryttergårdsbesikt. 1727: 4 hester, 16 fe, 12 sauer. Utsæd 15 tn. havre, 2 tn. blandkorn. God skog. Ligger i seter i egen skog. En kvern maler til husfornødenhet. 3 husmannsplasser sår 3 tn. havre. Alle hus i god stand unntatt fjøset. Elva gjør skade på åker og eng som årlig glir ut. Avstanden fra husa til raset er et sted bare 271/2 stang. 1739: Skogen er 31/2 km bred og 7 km lang og er stort sett uthogd. Priviligert sagbruk. 1760: 40 tlt. bjelker årlig av skogen. Penger til skatter og utgifter skaffes ved kullbrenning og annen drift. 5 plasser, hvorpå sås 5 tn. havre, avles 16 tn. havre og 6 lass høy og føs 5 kuer. 1803: Stadig jordras på grunn av fossen. 6 husmannsplasser. Bekkekvern med årgangs vann. 1820: Skog til husbehov og 80 tlt. til salg årlig. Ubetydelig elvefiske, verdsatt til 60 spd. 1838: Nytt matr.nr. 83, ny skyld 22 skylddaler 1 ort 15 skilling. 1865: 461 mål åker og dyrket eng i dels bakket, dels slett lende med god jord, derav 197 mål på bnr. 1 og 264 mål på bnr. 2. Havnegang med bekvem beliggenhet, men bakket. Måtelig atkomst, dels lett-, dels tungbrukt, godt dyrket. 136 tlt. bjelker årlig av skogen. Adgang til fiske gir inntekt på 2-4 spd. årlig. Fossene gir en årlig inntekt på 71/2 spd. til bnr. 1 og 5 spd. til bnr. 2. 5 husmannsplasser under bnr. 1, og 4 under bnr. 2, ikke medregnet i arealet.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

3

10

  

5

9

12 ½

55

1723

3 ½

  

15

  

8

15 ½

53

1760

4

  

12

  

12

13 ½

41 ½

1803

4

  

16

  

12

16

80

1820

4

  

17

  

19

17

76 ½

1865

6

  

36

  

14

21 ¼

112 ½

Høyavling 1723 - 40 lass; 1760 - 48 lass; 1865 - 516 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.
 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

5

12

7

1

Grønnfoss

1

3

    

-«-

  

2

    

-«-

  

1

2

  

Jordbru

  

1

2

  

Kastebønn

  

1

    

Nedre Mølla

  

1

    

Dalen

  

1

2

  

Damhagan

  

2

2

  

Veslesetra

1

4

4

  

Saga

1

2

2

  

Rotefossen

  

2

2

  

Bråtan (Rennebr.)

  

3

7

  

Bråtan

  

2

    

Bnr. 2 Brukes under Sjåstad.
 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter
 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

3/8

½

1½

5

1/8

7

Grønnfoss

  

3/8

3/8

1

  

2

-«-

    

¼

    

3

-«-

    

3/8

1

  

4

Jordbru

    

¼

  

¾

2

Kastebønn

    

¼

    

12/3

Nedre Mølla

    

¼

    

2

Dalen

    

¼

    

2

Damhagan

    

3/8

¼

  

3

Veslesetra

    

½

1

  

3

Saga

    

3/5

    

1 ½

Rotefossen

            

Bråtan (Rennebr.)

1/8

  

½

1

  

2½

Bråtan

    

½

¾

  

2

Bnr. 2 Brukes under Sjåstad.

 

Eiere.

Ormstein Torkelsen og seinere hans hustru Åsa Salmundsdtr. (se Brukere) eide hele gården, 5 markebol på 1300-tallet. Ved testament dat. 13/3 1396 ga Åsa 10 øyresbol med bygsel over alt til Frogner prestebol, 10 øyresbol til Frogner kirke, 10 øyresbol til Sande prestebol og 10 øyresbol til Sande kirke. Hver av partene skyldte seinere 10 lp. tunge. Egge kirkes prestebol eide ca. 1400 5 ertogbol i Øverby; prestebolet synes også å ha ervervet 2 øyresbol i samme gård som Oslo-borgeren Olav Styv ga St. Olavsklosteret i Oslo i 1455. Egge prestebols gods ble etter reformasjonen lagt til Lier prestebol som i 1575 eide 5 lp. i Øverby; fra 1624 var denne parten slått sammen med Lier prestebols part av Justad, slik at denne ble på 15 lp. Lier kirkes part ble som nevnt økt med ½ skilling i 1672. Alt dette ble solgt til selveie i 1826. Brukeren Paul Paulsen kjøpte vel 16 lp. for 3650 spd., og betalte alt med pantobligasjon. Brukeren Elling Knutsen kjøpte snaut 13 lp. for 3500 spd., og betalte alt med pantobligasjon. Fru Hofgaard på Sjåstad kjøpte vel 16 lp. for 3676 spd., og også hun betalte alt med pantobligasjon.

Åsekra var bondegods, og brukeren Ola eide 11/2 lp. salt i 1615. 1 1624 eide han 3 lp. salt, i 1627 6 lp. salt og i 1662 var hele Åsekra, 9 lp. salt i Justadbondens eie.

 

Brukere.

Ormstein Torkelsen, visstnok død i Mannedauen 1349, g. m. Asa Salmunsdtr., død tidligst 1396, er den første brukeren som nevnes her. Ormstein eide hele Justad og eide også mye annet gods, som 5 markebol i Knive og 2 ½ markebol i Solum i Skoger. Det ble strid om dette godset mellom hans arvinger og Åsas neste mann, fehirden på Tunsberghus, Rane Eivindsen. Rane døde visstnok i 1362, og Åsa bodde seinere på Selvik i Sande. 13/3 1396 opprettet hun testament. Hun ville ha gravsted hos sin husbonde Rane i Gråbrødreklostret i Tunsberg og ga 30 mark i penger for det. Halvardskirken i Oslo og Hovedøyklostret fikk 5 markebol i Knive for å holde sjelemesser for hennes menn. Som nevnt fikk Frogner prestebol og kirke og Sande prestebol og kirke hele justad, 5 markebol. Skoger kirke fikk 21/2 markebol i Solum. Åsa hadde atskillig mer gods, og må ha vært meget rik.

I) Sebjørn, br. 1593-94. II) Ola, br. seinest 1604-1627, g. m. Maren. Ola var visstnok bror av Tor Sjåstad. Han eide vel 4 skpd. tg. og 11 lp. salt i forskjellige gårder i 1615. Omkring 1635 overlot enka bygsla til sønnen III) Ola Olsen, f. ca. 1613. Barn: Ola, Kari (g. m. Ingebret Vefferstad). I 1735 fortalte Jon Svendsen Hennum at han omkring 1660 gikk i skole på justad hos gamle Ola Justad. Omkring 1675 ble bygsla overlatt til sønnen IV) Ola Olsen, f. ca. 1640, d. 1695, g. m. Gunhild Evensdtr., d. 1678. Annen gang giftet han seg med Kirsti Ellingsdtr. Sjåstad, d. 1699. Enka giftet seg med V) Paul Simensen Roer, f. 1672, d. 1734. Han giftet seg annen gang med Maren Bentsdtr. fra Søndre Revå i Sande, f. ca. 1682, d. 1767. Barn: Simen (til Øksne), Sven, Hans (til Nedre Svere), Bent (til Svere), Christian, Otter, Oluf (til Linnes), Jakob (til Svere), Paul. Sebjørn Ingebretsen Egge, dattersønn av Ola Olsen den eldre, gjorde i 1734 krav på bruksretten til Justad. Bygdefolk visste nemlig å fortelle at en kvinne ved navn Åsa omkring 1320 skulle ha gitt bort denne gården til kirker og prester på den betingelse at hennes arvinger og etterkommere skulle «nyte, bruke og besitte» gården for leie og landskyld. Vitnet Halvor Linnes hadde hørt at far hans (Amund Gilhus) hadde lest et pergamentsbrev med dette innhold ved en åstedssak mellom Justad og Sjåstad. Det ble påstått at Ola Justad var Åsas etterkommer. Beretningen om gavebrevets innhold ble godtatt av retten, men den fant det ikke bevist at Ola Justad var Åsas etterkommer, og Sebjørns krav ble derfor avvist. - Mari opprettet føderådskontrakt i 1741. Hun skulle ha 16 lass høy, 12 lass halm, 1 tn. hveite, 11/2 tn. rug, ½ tn. erter, 6 tn. bygg, 12 tn. havre, 4 tn. blandkorn, 1 bismerpund humle, tilstrekkelig brensel og 20 dlr. i penger årlig. Videre skulle hun av husrom ha stue, kammer, kjøkken, kjeller, hus til dyra og fôrhus. Hun kom ikke til å gjøre bruk av føderådet, for sønnen Sven, som hadde bygslet den ene halvparten av gården, døde alt året etter, før enka hadde gitt gården fra seg. Sønnen Otter gjorde rettslig krav på sin part i 1744, og gården ble dermed delt. Enka ga i 1746 hver av sine sønner 250 dlr. og giftet seg igjen, og den første brukeren på

 

bruk I

ble Marens annen mann 1) vaktmester, seinere løytnant Hans Christoffersen Laache, sikkert fra Ullensaker, f. ca. 1715, d. 1787. Ved skiftet etter fru (! ) Maren i 1768 utgjorde aktiva 1173 dlr. og passiva 1443 dlr., så boet var altså fallitt. Maren fikk en verdig begravelse som kostet 230 dlr. Laache, giftet seg annen gang med Elisabeth Holter. Bygsla ble i 1787 opplatt for 2) Paul Ottersen, f. ca. 1744 på Justad, d. 1818, g. m. Helle Andersdtr., f. ca. 1749, d. 1826. Av barn nevnes Anne, Sille, Otter (til Svere), Eli (g. m. Herman Stensen Mørk), Anders (til Svere), Paul. Paul fikk skjøte av Laaches enke på halve Åsekra, 41/2 lp. salt, og 11/4 lp. i Glitre for 500 dlr., og eide fra 1748 1 ¼ skpd. i Svere. Han tok i 1811 føderåd hos sønnen 3) Paul Paulsen, f. 1791, d. 1865, g. m. Sille Ellingsdtr. Vefferstad, f. 1797, d. 1818. Annen gang giftet Paul seg med Marte Hansdtr. Svere, f. 1797, d. 1834. Barn: Sille, Helle, Anne. Tredje gang giftet Paul seg med Anne Hansdtr. Svere, f. 1802, d. 1889. Barn: Martin, Paul Christian, Hans, Antoni, Mina. Paul fikk skjøte på halve Åsekra av faren for 200 dlr. I 1815 ble Justad lagt ut til embetsbolig for sorenskriveren, og det ble da holdt takst over gården. Sorenskriver Kjerulf var nok ikke fornøyd med denne embetsgården, for han fikk lagrettesmennene til å bevitne hvor lite egnet gården var til formålet. For det første lå Justad 73/4 mil fra sorenskriveriets fjerneste grense i Hurum og bare 5 fjerdinger fra den andre yttergrensen ved Holsfjorden. For det annet var veien til Justad den verste bygdevei de kjente om vinteren, og vår og høst var den aldeles uframkommelig med hest. Det ville bli meget dyrt å sette veien i skikkelig stand. Hovedbygningen på bruk 1 var i førsteklasses stand, og hadde 3 under- og 3 overværelser. Videre fantes det 4-laftet bryggerhusbygning, vedskjul, stallbygning, 2 lader med låve, fjøs, sauehus, linhus, smie, svinehus og stabbur. Reparasjonene på disse husa ble antatt å komme på 175 dlr. Til dette bruket hørte Grønnfoss med 2 plasser, Sandbakken, Åsen og dessuten halvparten i Damhagen og Holmen. Husdyrholdet ble satt til 3 hester, 10 kuer og 6-7 sauer, utsæden til 7 tn. og avlinga til 4 foll i gode år. Gården hadde 2 jorder, en slåtteng og fornøden sommerhavn i utmarka, og «betydelige skogstrekninger av stor vidde». Skogen ble oppgitt å være 1 mil lang og 11/2 fjerding bred. Møllebruket som hørte til gården, hadde en siktekvern og to sammalkverner. Paul fikk kongeskjøte på vel 16 lp. for 3650 spd. i 1826, og pantsatte bruket for samme beløp. Året etter pantsatte han løsøret for 300 spd. og halve Åsekra for 140 spd. Skogen var skilt fra bruket og ble overtatt av Elling Knutsen (se bruk Il). Mellom 1826 og 1848 bygde Paul ny hovedbygning, og den står ennå. Enka overdro i 1865 gården til sønnen 4) Paul Christian Paulsen, f. 1839, g. m. Sille Olsdtr. Torsrud, f. ca. 1842. Barn: Paul Christian, Olaf. I 1903 overdro han til sønnen 5) Paul Christian Paulsen, f. 1870, d. 1904, g. m. Elise Hansen Toverud, f. 1868, d. 1909. Barn: Alf, Ragnhild (g. m. Martin Nilsen Røine), Halfdan, Trygve, Helga (g. m. Ludvik A. Laheld). Det ble i 1913 utstedt skifteskjøte til sønnen 6) Alf Paulsen Justad, f. 1893. I 1929 ble gården overtatt av broren 7) Halfdan Paulsen Justad, f. 1898, g. m. Margit Blichfeldt, f. 1891 på Knive i Skoger. Barn: Paul Christian. 1 1956 ble gården overdratt til sønnen 8) Paul Christian Justad, f. 1932, g. m. Marit Sylling fra Øvre Eiker, f. 1934. Barn: Anne, Ingvild, Trine.

 

Bruk II

ble i 1744 bygslet til Paul Simensens sønn 1) Otter Paulsen, f. 1718, d. 1773, g. m.

 

Øvre Justad

 

Sille Torgersdtr. Holtsmørk, f. 1720, d. 1781. Barn: Siri (g. m. Herman Hansen Solberg), Paul, Jørgen, Toline (g. m. Jan Hansen Horn), Ingeborg (g. m. Rasmus Hansen Enger), Anne (g. m. Hans Andersen Selboe). Ved skiftet etter Otter i 1773 var bruttoformuen 6568 dlr. og nettoformuen 5902 dlr. Av jordegods hadde de 41/2 lp. salt i Åsekra, 120 dlr., halve Solberg i Sande, halve gården Glitre eller Bottolfs i Modum, 11/4 lp. Boets største aktiva var 10 pantobligasjoner på i alt ca. 5000 dlr. Av sølv fantes en stor kanne til 691/4 dlr. med innskriften M.I.D.H.S.J.S. - 1726, en kanne til 581/2 dlr., en rund kopp, to krus med sølvlokk, en slev og 16 spiseskjeer. Ellers fantes det 5 tinnfat og en del andre tinnsaker og dessuten et engelsk stueur til 30 dlr. Bygsla ble straks overlatt til yngste sønn 2) Jørgen Ottersen, f. 1751, d. 1797, g. m. enka Marte Marie Winge, f. ca. 1745, d. 1818. Enka giftet seg i 1799 med 3) Mads Hansen Korsrud, f. 1772, d. 1819. Mads giftet seg annen gang med Marte Larsdtr., f. ca. 1795, d. 1822. Barn: Hans. Marte hadde før datteren Christine med Henrik Andersen. Ved taksten i 1815 (se under bruk I) fantes det her en 6-laftet, 2-etasjes våningsbygning med stue og kjøkken nedenunder og loft og innkledd kammer ovenpå, en annen våningsbygning med stue, kjøkken og kammer nedenunder og sal, kammer og kleskammer ovenpå, bryggerhus, stall til 7 hester, 2 lader og låve, fjøs med låve og trev, melkebu, saue- og svinehus, bryggerhus, smie og linstabbur. Reparasjon av husa ville komme på 402 dlr. Til dette bruket hørte plassene Veslesetra, Rennerbråtan og Mattisbråtan og dessuten halvparten i Damhagan og Holmen. Ved skiftet etter Mads ble løsøret solgt på auksjon for 983 spd. Bruttoformuen utgjorde 1432 spd. og gjelda 446 spd. Enka giftet seg i 1820 med 4) Elling Knutsen, f. ca. 1795, som i 1827 giftet seg med Sille Hansdtr. Svere, f. 1801. I sitt første ekteskap hadde Elling barna Mads og Marte Marie. I 1826 fikk amtmann Hofgaards enke kongeskjøte på vel 16 lp. av dette bruket, og den delen ble lagt under Sjåstad. Skogen ble skilt ut fra begge brukene og fortsatt brukt av Elling, som fikk kongeskjøte på den med skyld snaut 13 lp. for 3500 spd. I 1853 ble det utstedt auksjonsskjøte for 2800 spel. på den delen som Elling hadde hatt, til kjøpmann Tollef Bache, Drammen, som året før hadde kjøpt Rotefossen fra bruk I. I 1858 solgte han begge deler til Hofgaard, slik at gården ble brukt under Sjåstad inntil oberstløytnant Hofgaard i 1909 utstedte skjøte på en stor del av skogen, bruket og gården her for 2 mil. kr. til A/S Børresen, som nå driver den store eiendommen (se bygdehist.).

 

Husmenn

Grønnfoss.

Hans nevnes 1674. Iver nevnes i tida 1710-1714. Av barn nevnes Anders, Kari, Mari. Omkring 1725 overtok sønnen Tor Iversen. Barn: Berte, Mari, Morten, Ingeborg, Katrine, Nils, Anne, Halvor. Seinest 1757 ble plassen overtatt av Tosten Halvorsen, som det året fikk sønnen Kristoffer. I 1765 ble plassen visstnok brukt av Jon Larsen, g. m. Gunhild Jakobsdtr., f. ca. 1728, d. 1798. Barn: Kari. Enka giftet seg annen gang med Syvert Arnesen, f. ca. 1739, d. 1830, og han giftet seg annen gang med Siri Sivertsdtr., f. ca. 1749. Da Syvert døde, ble det utstedt attest om at han ikke hadde etterlatt seg noe. I 1827 ble plassen festet bort til Jon Olsen, f. ca. 1787, g. m. Marte Pedersdtr., f. ca. 1798. Av barn nevnes Lisa. I 1875 var plassen overlatt til Anders Danielsen, f. ca. 1850 i Sverige, g. m. Berte Gabrielsdtr., f. ca. 1851. Av barn nevnes Karl Johan og Daniel.

 

En annen Grønnfoss-plass

ble i 1815 brukt av Hans Olsen. I 1865 var denne plassen festet bort til Ole Andersen, f. ca. 1811, g. m. Karen Hansdtr. Av barn nevnes Mari, Eli og Torger. Ole brukte plassen i 1875.

 

Den tredje Grønnfoss-plassen

ble i 1865 brukt av Andreas Hansen, f. ca. 1834, g. m. Mari Knutsdtr., f. ca. 1821. Av barn nevnes Bernt, Hanna, Thea. Andreas brukte plassen ennå i 1875.

En av Grønnfoss-plassene ble i 1901 festet bort til Olanes Larsen. Avgiften for plassen skulle være 30 dagers arbeid på gården årlig på husbondens kost.

 

Rennerbråtan.

Hans Hansen nevnes fra 1688 og døde 1695. Av barn nevnes Hans og Gulbrand. Hans Gundersen brukte plassen i tida 1698--1724, men ble sterkt misunt av en som hette Amund Larsen. Amund hadde «djerveligen og dumdristigen latt seg med ei alene at ville slå Paul Justad fra sin helse, men endog ville sette hans hus og gård Justad såvelsom den plass Rennerbråten i brann», om han ikke fikk plassen. Han kom for retten for dette, men kildene forteller ikke hvordan det gikk med ham. Hans hadde sønnene Gunder og Hans. Fra seinest 1790 ble plassen brukt av Peder Olsen, f. ca. 1763, d. 1837, g. m. Anne Christofferscltr., f. ca. 1765, d. 1831. Av barn nevnes Ole, Hans, Maren og Christoffer. Omkring 1830 overtok sønnen Christoffer Pedersen, f. 1805, g. m. Siri Helgesdtr. fra Sjåstad, f. ca. 1800, d. 1871. Av barn nevnes Hans og Peder. Plassen ble sannsynligvis i 1870-åra overlatt til sønnen Hans Christoffersen, f. 1832, g. m. Kari Larsdtr. fra Nore, f. 1845. Av barn nevnes Anne.

 

Jordbru.

Per finne var husmann her til 1694, da han flyttet vekk. Plassen lå øde i 1695. Det nevnes ingen husmann før 1865, da plassen ble brukt av smeden Erik Paulsen, f. ca. 1818 i Høland, g. m. Kirstine Simensdtr., f. ca. 1814 i Maridalen. Av barn nevnes Johan, som i 1875 var matros. Lars Jordbru hadde plassen til ca. 1935, da den ble utlagt til skog.

 

Sandbakken.

Ole Nilsen nevnes 1745. Nils Andersen nevnes 1752. I 1801 ble plassen brukt av Ole Olsen, f. ca. 1755, g. m. Siri Olsdtr., f. ca. 1765. Av barn nevnes Ole, Ingeborg, Siri, Birte. Ole brukte plassen ennå i 1815.

 

Veslesetra.

Henrik Mathisen, f. ca. 1675, d. 1765, brukte denne plassen fra seinest 1751. Av barn nevnes Erik og Anders. Seinest 1790 overtok sønnen Anders Henriksen, f. 1751, d. 1809, g. m. Anne Pedersdtr. Justad-eie, f. ca. 1769. Av barn nevnes Henrik, Simen, Erik, Mathis (til Bråtan eller Mattisbråtan), Siri. Mads Justad sa ut enka da Anders døde; de ble forlikt om at hun skulle flytte inn i et hus på Grønnfoss og få et lite jordstykke til poteter, alt uten avgift. Husa på Veslesetra skulle tilfalle Mads til dekning av et gjeldskrav på 35 dlr. Mads lovde å gjerde inn det vesle jordstykket for enka, og fri brensel skulle hun også få. Veslesetra bygslet han i 1811 bort til Ole Nilsen. I 1815 ble husdyrholdet anslått til 2 kuer og 2-3 sauer og utsæden til 1 tn. og avlinga til 3-4 foll. Ole ble sagt ut i 1823, men de ble forlikt. Avgiften skulle være 5 spd. årlig. Ole skulle godtgjøre for 3 spd. ved å ta imot 30 sauer fra sorenskriver Kjerulf i havn og ha oppsyn med dem; Justad var nemlig sorenskriverens embetsgård på denne tid. Resten av avgiften skulle Ole betale ved 14 dagers arbeid for forpakteren i onnetida og ved å skjære 6 mål havn og 2 mål bygg for ham årlig. 1 1865 ble plassen brukt av Lars Kristoffersen, f. ca. 1826, g. m. Dorthea Nilsdtr., f. ca. 1829 i Modum. Av barn nevnes Kristoffer, Gunnerius, Martin, Anne Marie og Nils. 1 1875 var plassen overtatt av Bernt Olsen, f. ca. 1837 i Sylling, g. m. Randi Karine Kristoffersdtr., f. ca. 1832 i Sylling. Av barn nevnes Karen Marie, Ole, Maren, Kristoffer, Mina, Otto og Thea. Før 1900 ble plassen bygslet til Kristoffer Andreassen, f. 1874, g. m. Mathilde Andersen, f. 1870. Av barn nevnes Anders og Andreas. I 1919 ble Veslesetra forpaktet til Bernhard Sætra, g. m. Karoline Røren. Barn: Sverre, Erling, Håkon, Olaf.

 

Bråtan eller Mattisbråtan.

Tosten Halvorsen, f. ca. 1718, d. 1803 brukte plassen fra seinest 1765. Av barn nevnes Halvor og Ingeborg. I 1801 var plassen overtatt av sønnen Halvor Tostensen, f. ca. 1757, g. m. Marte Kristoffersdtr., f. ca. 1757. Av barn nevnes Jakob (til Hurum), Anne, Christoffer (til Gifstad-eie), Sara, Ingeborg, Jakob. Halvor bygde en sekslaftet stuebygning med to små vinduer i hvert av de to små rommene. Ellers fantes det fjøs og lade her. I slutten av 1820-åra overtok svigersønnen Mathis Andersen Veslesetra, f. ca. 1798, d. 1864, g. m. Sara Halvorsdtr., f. 1794, d. 1865. Plassen fikk navn etter Mathis. Så overtok sønnen Andreas Mathisen, f. ca. 1833, g. m. Anne Hansdtr. Torsrud-eie, f. ca. 1829. Av barn nevnes Oline, Martin, Hans, Mathis (til Kastebønn), Anton, Anette, Kristoffer. Andreas brukte plassen ennå i 1900.

 

Holmen.

Hans Andersen, f. ca. 1828, g. m. Berte Hansdtr., f. ca. 1829, brukte plassen i 1875. Av barn nevnes Marie, Edvart, Herman, Kristian og Andrea.

 

Åsen.

Peder Andersen ble i 1802 krevd for siste års avgift, 6 dlr., av plassen og for 8 ½ dlr. som husbonden hadde lagt ut for 2 tn. korn som Peder hadde fått på Dikemark Verk året før. Peder måtte forplikte seg til å betale, men det sto ham fritt å tjene opp fordringen ved arbeid, «hvortil han så ofte han kalles, skal beredvillig innfinne seg, da samme ved endelig oppgjør skal komme til likvidasjon i beløpet.» I 1815 var plassen overtatt av Anders Hansen.

 

Damhagan.

Amund Olsen brukte plassen i 1815. I 1865 var den overlatt til Ole Olsen, f. ca. 1833, g. m. Live Andersdtr., f. ca. 1826. Av barn nevnes Olaus, Andrine, Maren, Mina, Oline, Hanna.

 

Nedre Mølla.

Hans Andersen, f. ca. 1794, g. m. Johanne Maria Johannesdtr., fikk sannsynligvis overlatt denne plassen da de giftet seg i 1818. I 1865 var plassen overlatt til datteren Andrine Hansdtr., f. 1820.

 

Dalen eller Sletta

ble fra seinest 1849 brukt av skredder Jens Andersen, f. ca. 1825, g. m. Anne Marie Larsdtr. Maren-eie, f. ca. 1820. Barn: Anton, Kristian, Lars, Johan, Andreas, Karen. I 1900 var plassen overlatt til Elling Torgersen fra Kastebønn, f. ca. 1844, g. m. Bolette Karoline Andreasdtr., f. ca. 1852 i Heggen. Av barn nevnes Karen Andrea, Torger, Johan, Andreas, Hagbart (g. m. Borghild Brurberg), Elise.

 

Rotefossen.

Iver Knutsen, f. ca. 1811, som tidligere bodde på Horns-eie, brukte denne plassen fra seinest 1856. Han var gift med Gunhild Larsdtr., f. ca. 1809. Barn: Knut, Eli, Johannes (til Saga). Iver brukte plassen i 1875.

 

Kastebønn.

Torger Andersen, f. ca. 1820, g. m. Ingeborg Ellensdtr., f. ca. 1817, brukte plassen fra seinest 1857. Av barn nevnes Elling (til Sletta), Anders, Johan, Edvart. I 1899 ble plassen overlatt til Hans Mathis Andreassen fra Mattisbråtan, f. 1864, g. m. Karen Gudbrandsen, f. ca. 1865. Barn: Andrea, Elen, Anna, Gustav, Hanna, Oskar, Thora, Alfrida. Hans og kona fikk bygselkontrakt på levetida mot en årlig avgift på 20 spd.

 

Saga.

ble i 1865 brukt av Bernt Olsen, f. ca. 1836, g. m. Randi Karine Kristoffersdtr., f. ca. 1835. Av barn nevnes Karen Marie og Ole. I 1875 var plassen overlatt til Johannes Iversen fra Rotefoss, f. 1850 i Sylling, g. m. Elen Marie Hansdtr., f. ca. 1850. Av barn nevnes Lava Birgitte og Hans Andreas.

 

Vesleløkka

ble i 1875 brukt av enka Oline Kristoffersdtr., f. ca. 1823. Av barn nevnes Maren, Paulsdtr. og Lise Pedersdtr. I 1900 var plassen overlatt til Hans Kristoffersen, f. ca. 1850, g. m. Olava Rasmussen, f. ca. 1853. Barn: Reidar, Karl, Bernhardt, Tilla, Hilda, Olga, Helga Otilie.

Gårdsregister

Innhold