Eiere
Ca. 1400 eide Tranby prestebol 2 ertogbol og 1 kølnsk penning. Parten
nevnes ikke senere.
Ca. 1400 eide Asker prestebol 6 øyresbol. I 1647 hevet presten i Asker
hele landskylda av gården, 13 lp. salt. Så ble den makeskiftet til
stattholderen Hannibal Sehested. Kronen overtok i 1651, og pantsatte i 1658
gården til handelshuset Marselis. Baron Juel utstedte i 1687 skjøte til
sogneprest Børge Olsen. Senere føres rådmann jens Nielsen Lerschov opp
som eier. Hans dødsbo utstedte i 1710 auksjonsskjøte for 100 dlr. til
Amund Eriksen Gilhus. Sønnen Halvor Linnes solgte i 1729 for 200 spd. og en
jernkakkelovn til Lennart Johansen, som tok gården i bruk.
Brukere.
I) Erik, br. 1618-1640. Fra begynnelsen av 1630-åra brukte han visstnok
gården sammen med IIa) Truls, nevnt til 1646. IIb) Per nevnes 1641-1643.
Så ble bygsla overlatt til III) Anders. Senest i 1653 overtok IV) Mads.
Første gang i 1655 nevnes V) Gulbrand Tjøstelsen, d. 1656, g.m. Torbjørg.
1 1655 ble han stevnet av Øvre Overns eier for å ha tatt en hest fra Knut
Utenga. Gulbrand måtte gi fra seg hesten igjen og betale bot. En februardag
året etter kom han i krangel med Knut Halstensen Hande fra Vestre Slidre
angående en hest. De røk ihop ved Sandebekken i Lier. Da Gulbrand begynte
å fekte med en kniv, tok Knut Halstensen ei øks og slo til ham. Gulbrand
løp etter motstanderen med en skokle, men denne klarte å hogge Gulbrand i
sida så øksa gikk gjennom ullskjortene og enda ei skjorte og inn i kroppen
hans. Dagen etter døde han av skadene. Valdrisen hevdet at han hadde
handlet i nødverge, men han ble pålagt å yte erstatning til enka. Ca.
1660 ble gården overtatt av VI) Guttorm Jensen, f. ca. 1637, br. til 1680.
Så ble bygsla overlatt til VII) Karl, nevnt til 1697. Deretter overtok
VIII) Bertel Larsen, nevnt som bruker til 1717. Han var giff med Anne
Didriksdtr. Brevik. De hadde minst 3 barn. I 1710 ble Bertel stevnet for
retten av Christian Munch, skriver ved Dikemark jernverk, og anklaget for å
ha tatt et fiskegarn. Saksøkeren hadde sendt garnet til reparasjon, og da
drengen som skulle bringe det tilbake, passerte Heia, møtte han Bertel
Stabekk. Bertel sa at det var hans garn og tok det fra drengen. Et vitne
uttalte i retten at det omtvistede garnet var det samme som han hadde
reparert for Bertel Stabekk tidligere. Han var sikker fordi det var bare
Bertel som brukte slikt garn på hele Skogen. Et kvinnelig vitne hevdet at
garnet var identisk med det hun hadde laget for bonden på øvre Stabekk 3
år tidligere. Retten anså bondens eiendomsrett bevist og påla saksøkeren
å betale Bertels saksomkostninger, 8 dlr. Munch hevdet da at han hadde
kjøpt garnet av noen som hadde vært ansatt ved jernverket, men som nå var
reist derifra. Retten la ikke noe vekt på denne forklaring og opprettholdt
sin tidligere kjennelse. Den uttalte at Munch burde ha sett seg bedre for da
han kjøpte garnet. I 1718 var det enka som drev gården. Hun ble avløst av
IXa) Christen. Senest i 1723 fikk han en medbruker, nemlig IXb) Jocum. I
1729 ble gården kjøpt til selvele for 200 dlr. og en jernkakkelovn på 2
skpd. av Xa) Lennart Johansen, som straks tok pantelån på 200 dlr. Han
solgte i 1738 halvparten av eiendommen til Xb Johannes Iversen (stesønn av
Hans Hermansen, Asker), som overtok halvdelen av pantegjelda, 100 dlr. 1
1739 utstedte han skjøte på halvparten av det han eide i Stabekk for 105
dlr. til XIa) Jens Andersen snekker, som lånte korn for 1 ¾ dlr. i
nødsåret 1742, og betegnes som fattig. Den andre delen av Johannes
Iversens eiendom var i 1739 blitt overdradd for 105 dlr. til XIb) Ole
Danielsen, byggmester ved Dikemark jernverk. I 1741 fikk han også skjøte
på den halvpart Lennart Johansen hadde brukt. Skjøtet lød på 209 dlr. og
utsteder var Mads Christoffersen. Året etter forlangte jens Andersen at
gården skulle deles mellom de to eierne. Lagretten møtte på Øvre
Stabekk, men det ble ikke oppgått noe dele. Det hele endte nemlig med at
Ole Danielsen fikk kjøpe sin medeiers fjerdepart av gården for 115 dlr. I
1746 utstedte han skjøte for 530 dlr. til XII) Christen Toresen Grøstad,
f. 1714, g.m. Else Ellefsdtr. Barn: Christoffer, Margareta, Marte. Han nok
straks pantelån, men vi kjenner ikke beløpet. Ved skiftet etter hans kone
i 1775-76 var bruttoformuen 579 dlr. og nettoformuen 286 dlr. På gården
fantes det en 6-laftet stuebygning med kjøkken, og kammer over. Det var
sval eller kove på vestsida. Skog var det bare til brensel og gjerdefang.
Blant løsøret kan nevnes et brunt krus med sølvlokk, verdsatt til 8 dlr.
Før skiftet var avsluttet, utstedte Christen en pantobligasjon på 160 dlr.
for å innfri et lån fra 1746. Han var død da det var skifte etter
datteren Margareta i 1786. I 1776 var gården blitt overtant av sønnen
XIII) Christoffer Christensen, f. ca. 1750. Han overtok farens
pantobligasjon. I 1779 innfridde han gjelda med et lån på 190 dlr., og i
1783 og 1786 ;steg pantegjelda med henholdsvis 150 dlr. og 180 dlr. Det
sistnevnte året utstedte han skjøte for 799 dlr. til XIV) Jon Andersen
Padderud, Asker, g.m. Ulrika Olsdtr. (datter av Ole Ellefsen), d. 1805.
Barn: Ellef, Berte. Han lånte 360 dlr. i 1787, og innfridde gjelda med et
lån på 500 dlr. i 1793. I 1799 kvittet han seg med den gamle gjelda ved å
ta et pantelån på 1700 spd., og pantsatte da også Padderud i Asker. Et
par år senere ble det tatt utlegg i eiendommen for en gjeld på 123 dlr. I
1803 så han seg nødt til å selge halvparten av gården for 899 dlr. til
Daniel Nilsen Hofstad i Asker. Året etter måtte Jon betale vel 13 dlr. i
skogleie til Hans Andersen Sørsdal for å ha brent 35 lester kull i
Sørsdals skog. I 1805 fikk han kjøpe tilbake den delen av gården han
hadde solgt to år tidligere, for 900 dlr. Like etter utstedte boet etter
hans kone auksjonsskjøte for 1775 dlr. til kjøpmann Nils Ellefsen Borgen i
Asker og XV) Peder Markussen Gudem, Asker, g.m. Andrine Svensdtr. Barn:
Peder, Ole, Hans, Marie, Berte Maria, Ingeborg, Anne Margrete, Helle. Peder
fikk straks skjøte på sin medkjøpers halvpart for 968 dlr. I 1808 solgte
enka for 2000 dlr. stil XVI) Anders Nilsen Rype (se der). Han utstedte
straks en pantobligasjon på 1000 dlr. I 1810 ble gården utlagt til
sønnene XVII) Halvor Andersen Rype (se der) og Nils Andersen Rype (se der).
De måtte kjøpe odelsretten for 800 dlr. av Ellef Jensen i 1811. Nils
flyttet til Stabekk, mens Halvor fortsatte å bo på Rype. Halvors enke Kari
Jensdtr. og Nils tok pantelån på 350 spd. i 1842, og økte gjelda med 295
spd. tre år senere. Kari Jensdatters halvpart av gården ble så overtatt
av sønnen Anders Halvorsen Rype. I 1863 makeskiftet han sin del mot 1 daler
3 skil. i Rype til sine fettere XVIII) Peder Nilsen, f. 1817, og Anders
Nilsen og deres svogere Østen Larsen Eid og Lars Christoffersen Kittelsrud.
Peder var gift med Anne Kirstine Jensdtr., f. ca. 1821. I 1876 fikk han
skjøte av sine medeiere. Han solgte i 1888 til XIX) Lars M. Heia (se der)
og Hans A. Rype (se der og Heia). De overdro i 1890 til XX) Alfred Mathiesen
Moen, f. ca. 1858 i Askim, g.m. Regine Gislesen, f. ca. 1859 i Skoger. Barn:
Jenny Marie, Martha Johanne, Paula Mathilde, Alfhild, Gerda, Reidar Anker,
Asbjørn. I 1907 ble det utstedt auksjonsskjøte til XXI) Johan Langeland,
f. 1871, d. 1911, g.m. I Laura Trulsine Larsdtr. Ask, f. 1867, d. 1899; g.m.
II Maren Johanne Tveten, f. 1886; barn: Leif Harry. Enka solgte i 1914 til
XXII) Seffa Rype, som var gift med Andreas A. Rype (se der). Han overdro i
1941 til sønnen XXIII) Andreas A. Rype, f. 1909, g.m. Astrid Småge, f.
1912.
Gårdsregister
Innhold
