Eiere.
Ca. 1400 eide Tranby kirke ½ øyresbol, som ikke nevnes senere. Resten
var bondegods og ble 6. juledag 1521 tillagt Tor Sørsdals barn Ansten, Alf
og Jøran. Av et brev datert dagen nest etter Mikkelsdag i 1591 går det
fram at «Tord Alfsen med sine brorbarn er tilskiftet et stykke skog kalles
Rudstaden, såvidt de kan bevise at hans foreldre hadde fulgt». På
1600-tallet ble Rudstaden brukt under Vestre Solberg. Ole Solberg begynte å
bygge seter her, men i 1637 festet futen bort gården til en leilending. Det
var vel på denne tida den ble gjenryddet. Tor Alfsen Sørsdal og Gunder
Svensen Meren mente at leilendingen ikke gjorde rett i å ta gården i
bygsel av futen, fordi den var deres odelseiendom. I 1649 bygslet imidlertid
futen Rudstaden sammen med Vestre Solberg til Jens Svensen. Augustinus
Hellum og broren Alf Sørsdal mente gården var deres odelsgods, og i 1668
saksøkte de Jens Solberg for ulovlig hogst her. De to brødrene la fram
atkomstbrevene fra 1521 og 1591 som bevis på sin eiendomsrett. Flere gamle
folk ble ført som vitner under prosessen. Christen Kirkerud, som hadde
tjent hos Rolf Solberg 48 år tidligere, visste ikke annet enn at Rudstaden
lå under Solberg. Han fortalte at Tor Sørsdal og Rolf Solberg den gang var
kommet i klammeri angående hvem av dem som eide denne gården. Ifølge et
annet vitne, Hans Solberg, klaget Rolf Solberg for et halvt hundre år siden
over av Sørsdalsbøndene krevde ham for skolær for Rudstaden, «hvilket
jeg aldri har eller skal utgive». Hans hadde bodd på Østre Solberg i 48
år og hadde aldri hørt annet enn at den omtvistede gården lå under
Vestre Solberg. Sven Svarteberg, som hadde bodd på Svarteberg i 47 år,
kunne heller ikke minnes annet enn at Rudstaden hadde ligget under Solberg.
Men i de 5 år han tjente på Solberg, før han kom til Svarteberg, brukte
Solbergs oppsitter. Rudstaden hverken til hogst eller hamn, «mens brukte
gilderer (gilder er en fangstinnretning), eller hogg de i skogen hjemme ved
gården efterdi de ikke behøvde noen skog så langt borte.» Også Ole
Dauerud, som hadde bygslet gården av futen i 1637, ble ført som vitne.
Jens Solberg la fram for retten sitt bygselbrev av 1649 på Vestre Solberg,
hvor det var nevnt «et lite Rødsted derunderliggende». Det ble også
fremlagt en missiv av 1668 fra futen Nils Bentsen om at «samme Rødsted er
omrøddet (oppryddet?) udi Solberg skog og mark ... » Saken ble avsluttet i
1669 med at Augustinus Hellum og Alf Sørsdal ble tilkjent eiendomsretten
til gården. Retten grunngav sin kjennelse bl.a. med at Rudstaden ikke
tidligere hadde vært innført i kronens jordebøker. Videre mente den at de
to atkomstbrevene fra 1500-tallet var beviser for at gården hadde tilhørt
de to saksøkernes forfedre. I 1671 kom saken opp igjen, og da ble det
henvist til gamle dokumenter helt fra 1481. Men også denne gang ble
Rudstaden fradømt Solberg. 1 1675 utstedte Anders Larsen Sørum og Bård
Halvorsen Egge skjøte på sine arveparter i gården til Amund Eriksen
Gilhus. Året etter solgte Ole Mortensen Valle sin part til den samme. Like
etter må Christen Stillesen på Bragernes ha tilegnet seg gården. Christen
Christensen solgte i 1699 til stiftsamtmann Mathias Tonsberg, som senere
samme året utstedte skjøte til Otte von Cappelen. Etter hans død ble det
i 1744 utstedt auksjonsskjøte for 821 dlr. til Narve Håkensen Lesteberg
fra Krødsherad. (Se videre under brukere).
Brukere.
1) Ole Knutsen, f. ca. 1601, fikk bygselbrev av futen i 1637. Det var
trolig han som gjenryddet gården, for da han overtok, var den «et ødested
eller plass». Ole måtte for den samme «ødeplass» svare en årlig avgift
på 10 merker smør og 9 merker geitost, og i Hannibal Sehesteds tid gav han
1 dlr. «skatt». Ole flyttet så til Dauerud. I 1649 bygslet futen
Rudstaden sammen med Vestre Solberg til Jens Svensen. Ved rettsavgjørelser
i 1669 og 1671 ble det slått fast at gården ikke lå under Vestre Solberg
(se eiere). Senest i 1678 ble Rudstaden kjøpt av Christen Stillesen på
Bragernes. Senere bygslet han gården til II) Ole Olsen, d. 1736, g.m.
Ragnhild Rasmusdtr., d. 1739. Barn: Hans, Rasmus, Nils, Christoffer (?). Ole
nevnes fra 1694. Det er mulig at hans far brukte gården først; gamle Ole
Rudstaden døde i 1715. I 1696 ble Ole Rudstaden stevnet for retten for
«formastelse» mot gårdens eier Christen Stillesen. Tildragelsen hadde
funnet sted på Budstaden noe før Mikkelsdag. Et vitne forklarte at
Christen Stillesen hadde sittet i stua da Ole kom inn med en øks på
akselen. Leilendingen ble da bedt om å gå til skogs og hogge sammen med de
andre som var leid til det. Deretter gikk Ole ut og Stillesen fulgte etter.
Da sa den førstenevnte at han hadde arbeidet og ryddet slik at det var
gått på helsa løs. Derfor ville han være glad om både gården og skogen
stod i rød lue. Så hogg leilendingen med øksa etter Stillesen, som truet
med å straffe ham med lov og rett. Ole svarte at han gav djevelen både i
Christen Stillesen og lov og rett. Saksøkeren krevde tingsvitne, men det
ble ikke avsagt noen dom i saken. Så ble gården tatt i bruk av III) Peder
Larsen, g.m. Mari Christoffersdtr. Rudstaden. Barn: Mari. Han fikk
kornforstrekning for 4 dlr. i nødsåra 1742-43, og betegnes som fattig,
gammel og svak. Peder bodde her ennå i 1744, da gården med seter ble solgt
ved auksjon for 821 dlr. til IV) Narve Håkensen Lesteberg, Krødsherad. Det
opplyses at brukeren hadde svart en årlig avgift på 6 dlr. Narve tok
straks pantelån på 524 dlr. Senere kjøpte han også Østre Solberg (se
der). I 1755 opplyses det at Narve bodde på Hovland i Sigdal. Sønnen Truls
forklarte da at Rudstaden hadde en «såre liten jordvei til åker og
england, og at det tillike om de på samme enn ville pløøye, ligger så
høyt at sæden de fleste år ikke ville komme til modning, men bortfryse».
Gården ble derfor brukt til hamn, og dessuten var det god skog her. Nå
utstedte Narve Håkensen skjøte på Rudstaden og Østre Solberg for 1900
dlr. til Sønnen V) Truls Narvesen (se Østre Solberg). I tillegg til
kjøpesummen måtte han ut med penger to ganger for å fri seg fra odelskrav
(se Østre Solberg). I 1757 festet han bort gården til Ole Nilsen, som
skulle svare en årlig leieavgift på 7 dlr. I 1760 krevde eieren synfaring
og åbotstakst. Husene bestod av en ny 6-laftet stuebygning, nytt fjøs og
sauehus, nytt tørkehus, ny stall, låve og lade, skiku, stolpebu og
vedskur. Det måtte bygges nytt kvernhus. Aboten ble regnet ut til 180 dlr.,
og dette beløpet inkluderte taksering både av de reparasjoner og nybygg
eieren hadde utført og det som måtte gjøres i den nærmeste framtid. Ved
samfrendeskifte i 1776 tilfalt en part i Rudstaden VI) Sven Trulsen Solberg,
f. 1774, d. 1832, g.m. Kristi Tronsdtr., f. ca. 1774, d. 1847. Barn: Mari (g.m.
lensmann Knut Olsen Solum på Sole og Ringnes), Marte Turine (g.m. enkem.
Ole Ingebretsen Halvorset, Sigdal), Truls (til Jonsplassen u. Skartum i
Sigdal), Åse (g.m. Anders Jonsen Skinnes, Krødsherad), Tron (g.m. enka Ase
Andersdtr. Ovesfad, Sigdal), Lars (lærer i Strømsgodset), Narve (til
Piskerud u. Skartum),-Turid (d. på Solumsmoen i Sigdal), Sven (til Mollerud
og Solumsmoen i Sigdal), Kristi (g.m. Mads Nilsen Hon-eie, Ø. Eiker), Knud
(lærer og klokker i Strømsgodset, ordfører i Skoger 1854-61. Kjøpte Rød
i Skoger). Inkludert i handelen var ¼ i en privilegert sag på Vestre
Solberg. Faren skulle benytte saga og få tømmer i skogen på Rudstaden så
lenge han levde. Sven Trulsen fikk i 1794 skjøte på Skartum i Sigdal for
2600 dlr. av løytnant Fredrich von Koss, og flyttet dit. Han måtte samme
året ut med 2000 dlr. for odelsretten til Skartum. Rudstaden ble fra senest
1801 forpaktet av Jul Amundsen, f. ca. 1772, g.m. Marte Nilsdtr., f. ca.
1775. Barn: Ingeborg. De hadde tidligere bodd på Vefferstad-eie. På
Rudstaden nevnes de til 1808. I 1837 utstedte Sven Trulsen Skartums bo
skjøte på Rudstaden med sagpart for 2500 spd. til VII) Torsten Narvesen
Vik i Sigdal. Han fikk store økonomiske vanskeligheter, noe som gav seg
utslag i en rekke utpantninger for skyldig skatt. I 1838 ble han pålagt å
utstede skjøte på halvparten av eiendommen til ex. jur. Berg. Det er
imidlertid ikke innført noe skjøte i panteboka. Men i 1845 ble gården
tvangssolgt for 1600 spd. til svogeren VIII) Stener Olsen Vassendrud,
Krødsherad. Senere kjøpte han også bruk I på Vestre Solberg (se der). I
1866 utstedte hans bo skjøte på begge disse eiendommene, pluss Askjum i
Modum, for 12 000 spd. til sønnen IX) Truls Stenersen (se Vestre Solberg).
Forpakter her både i 1865 og 1875 var Christoffer Jonsen, f. ca. 1826 i
Kongsberg, g.m. Live Olsdtr., f. ca. 1825 i Ådal (Sør-Aurdal?). Barn:
Anders, Karen, Ole. I 1873 solgte Truls Stenersens bo til X) Jakob Klem,
Andreas Aasmundrud og handelsfirmaet Christensen & Borgen. I 1893 ble
det så utstedt auksjonsskjøte for 73 000 kroner til XI) W. Stibolt, som
anla A/S Trondstad Bruk i 1904. Forpakter fra senest 1894 var Anders
Markusen, f. 1831 på Skustad, g.m. Kirstine Ottersdtr., f. 1831 på
Holtsmark-eie, d. 1910 på Rudstaden. Barn: Karen Marie (g.m. Christen
Christoffersen Røyne), Bernt, Gunnerius (til Tomas u. Vestre Solberg),
Otter (til Røyne og Vefferstad), Olava (g.m. skomaker Andreas Knutsen på
Rundbratan av Hørte). I 1909 utstedte W. Stibolt skjøte til XII) A/S
Børresen. Fra 1922 ble gårdsbruket forpaktet av Erik Brenden, Sør-Aurdal,
f. 1891, g.m. Anna Torsrud, f. 1889. Barn: Amanda (g.m. Nils Hagelund,
Sverige), Kåre, Klara (g.m. Gunvald Brøto, Nesbyen), Arne, Rakel (g.m.
Halvdan Nilsen), Einar, Leif, Helge, Rolf, Odd. I 1954 ble forpaktningen
overtatt av Leif Brenden, f. 1921, g.m. Lovise Larsen, Furnes, f. 1923.
Barn: Erik, Kari.
Husmenn.
Fra 1801 nevnes Hans Toresen, f. ca. 1749, d. 1809, g.m. Birte Jonsdtr.,
f. ca. 1744 (?), d. 1812. Barn: Gulbrand, Ole. Både Hans og Birte døde på
Rudstad-eie.
Gårdsregister
Innhold
