SJÅSTAD

Gårdsregister

Innhold

Sjåstad ligger ca. 140 meter over havet på leirgrunn i bakket lende ved åskanten sør for Glitra. Bygdeveien gikk før rett vestafor husa på gården, men nå går den lenger mot øst, nærmere Rød.

Gården grenser i nord langs Glitra mot Justad, i øst mot Rød langs Rødsbekken, i sør mot Meren og i vest mot skogen, som strekker seg vestover til herredsgrensen mellom Meren-skogen i sør og Justad-skogen i nord. Det har flere ganger vært strid om skogdelet mot Meren (se der), og i 1748-51 var det sak angående delet mellom Sjåstad og Rød (se der).

Sjåstad kan ha fått navn etter Glitra som antas å ha hatt navnet Skjå i gammelnorsk tid; det navnet betyr klar, gjennomsiktig. Et slikt bekkenavn kunne stå i stil med navnet Glitra og med navnet Hvitbekken på den bekken som kommer sørfra og renner ut i Glitra like ved Grønnfoss. Annet ledd i gårdsnavnet er gno. staðir - bosted.

Gården ble trolig ryddet i vikingtida eller noe før og var to-delt ei tid i middelalderen. Hakanal ble ryddet i vikingtida, sannsynligvis sør eller sørøst for Sjåstad. Denne gården ble nedlagt etter Mannedauen og seinere for størstedelen lagt under Sjåstad, mens en mindre del ble lagt under Meren. En gård med navnet Li og en -stad-gård hvor skrivemåten i første del av navnet varierer sterkt i kildene (Kos-, Køe-, Kol- og Biol-) ble sannsynligvis ryddet i vikingtida, nedlagt etter Mannedauen og seinere brukt under Sjåstad. Usikkerheten med hensyn til navnet på den siste gården når den nevnes i kildene fra 1600-tallet, tyder på at både gården og navnet var glemt på den tid og at de bare hadde eldre, utydelig skrevne kilder å holde seg til. Navnet Li var derimot kjent på denne tid, bl. a. i forbindelsen Lisgrind. Seinere ble plassen Lia tatt opp her. Tranebakke, Hagen, Bollen og dessuten Mjøndalen nordafor elva ble kanskje ryddet i sein gammelnorsk tid, eventuelt nedlagt etter Mannedauen og seinere brukt under Sjåstad. Det var uenighet om det var Justad eller Sjåstad som hadde bruksretten til Mjøndalen, som egentlig lå innafor Justads område. Saka kom for retten 19/7 1665. Det ble hevdet at Mjøndalen

 

Den gamle hovedbygning pd Sjåstad. (Etter E. A. Thomle: Familien Hofgaard i Norge).

skulle være gitt bort til havn «formedelst et kvernhus som almuen har brukt», og som skal ha ligget på Justad. Dommen gikk ut på at Mjøndalen skulle til

høre Justad, men den ble trolig apellert og dermed omgjort, for Mjøndalen ble fortsatt liggende under Sjåstad.

I løpet av forrige århundre ble store deler av de tilgrensende gårder lagt under Sjåstad, men bare et par mindre deler av Rød og Vestre Meren ble inkorporert i matrikkelgården slik at deres skyld ble slått sammen med Sjåstads. Sjåstad var udelt til etter 1900. I 1909 ble Hammerskogene med skyld 89.14 mark (av samlet skyld 129.33 mark) skilt ut med bnr. 3. I 1922 ble det skyldsatt 34 bruksnr., derav bnr. 7 med navnet Sjåstad (hovedbølet) og skyld 13 mark, bnr. 8, Sjåstad skog med samme skyld, og bnr. 11, Nedre Nygård med skyld 1.50 mark. Det var 65 bruksnr. i 1952.

Det framgår av takster fra det forrige århundre at husa på Sjåstad var bygd i firkant rundt tunet. Den nåværende hovedbygningen ble bygd i 1869.

Innmarksarealet på Sjåstad var meget stort; det ble i 1865 oppgitt til 1091 mål, og i jordbrukstellingen fra 1907 ble det sammen med innmarka på Hofgaards del av Justad oppgitt til 1150 mål foruten 175 mål havn. Til dette kom innmarka på alle de bruk som var lagt inn under Sjåstad. Stortingsmann Fjeld forteller at før de fikk slåmaskin, hadde de 14 mann til å slå; de var delt i to lag. Husmennene helt oppe fra Finnmarka måtte møte opp på gården i slåttonna.

Hofgaard samlet svære skogvidder under Sjåstad. I 1907 ble skogarealet på Sjåstad og Justad oppgitt til 35.000 mål. I alt må arealet ha vært nesten det dobbelte, for den skogen som Hofgaard overdro til A/S Børresen i 1909, var på 65.000 mål, og enda hadde han igjen 3.000 mål.

Brukerne på Sjåstad hadde seter inne ved Lelangen; Lelangsetra nevnes alt i 1675. De leide også ut seter og seterhavn til andre; det kan navnet på Haskollsetra på østsida av Egga fortelle om. Men det ble sikkert leid ut også andre setrer til gårder uten skog og tilstrekkelig havn. I 1739 sa brukeren på Sjåstad opp en avtale om setring som han hadde inngått med Mons Haskoll, Lars Gommerud, Ingeborg og Lars Renskog og Søren Rød. Etter en rettssak som tok til året etter, mistet de retten til å setre i Sjåstad-skogen, men de skulle få betaling for seterhusene sine etter takst. Det er mye mulig at de inngikk ny avtale om setring etterpå. Sannsynligvis ble det slutt på setringa i Sjåstadskogen omkring midten av forrige århundre.

Herligheter. Navnet Mjøndalen (Mylnudalr - Mølledalen) viser at det har stått kvern i fossen her fra eldgammel tid. Alt på begynnelsen av 1600-tallet må møllebruket her ha vært av betydelig verdi, for skylda på kvernfossen var i 1624 satt til hele 2 skpd. I 1733 søkte Paul Holter på Sjåstad om at kvernebruket måtte bli priviligert slik at han kunne være sikret mot konkuranse fra Grøtte kvernebruk som var bygd opp igjen da. På denne tid var det 4 par kverner på Sjåstad. Møllebruket ble stadig utvidet seinere, og i første halvpart av 1800-tallet var det tre møllebruk. Om det ene heter det i 1846 at det var et såkalt hjulbruk. Kvernhuset var bygd i tre etasjer, og i øverste etasje var det innrettet sirkelsag «der drives ved snorgang av en lærrem fra et hjul i 2. etasje». Møllebruket brant i 1899, og ble ikke bygd opp igjen.

Sagbruket i fossen her må være bygd på 1500-tallet, og vass-saga her var kanskje en av de første i trakten. I 1624 heter det at sagfossen ble avdømt i 1616. Likevel framgår det klart at det var en sag i drift etter 1616, så det ser altså ut til at det har vært to tidligere. Det ble skåret 3300 bord på Sjåstadsaga i 1670 og i 1687 3400 bord. Saga overlevde reduksjonen i 1688 og ble priviligert 24/11 s.å. med et kvantum på 2000 bord.

Da eieren av Dikemark Jernverk kjøpte Sjåstad i 1703, ble det bygd en stangjernshammer på Sjåstad, men den ble drevet uavhengig av gården. Da Herman Holter fikk skjøte på gården 10/3 1708, var det tatt forbehold om at «den på Sjåstad grunn bestående hammer med alle sine tilhørende bygninger, damstokker, festesluser, vassdrag, demninger og renner, så og hammersmedfolks hus med deres grunn, kullhus og fornødne kullbunner, fri og uhindret vei og gang til og fra samme hammer, hus og steder, med ellers alt det som til hammerens fullkomne bruk i så måte behøves kunne, skal være reservert i dette kjøp og fremdeles aldeles fritt forbeholdt Dikemark Jernverk heretter som hittil». Jernverkseieren skulle ikke betale avgift, og det skulle stå ham fritt å flytte hammeren med tilbehør til et bekvemmere sted i elva om han ønsket. Hammeren ble nedlagt. I Fallbrudalen sør for husa ble det drevet teglverk til ca. 1900. Steinen i Sjåstad kirke er laget der. (Om industrien på Sjåstad - se også brukerhistorien nedafor og bygdehistorien.)

Husmannsplasser. Lelangen ved nordenden av vannet Lelangen var tatt opp i 1675. Hakaval var tatt opp som plass 1703, sikkert på grensen mot Meren, men denne plassen nevnes ikke etter midten av 1700-tallet. Dammen var tatt opp på østsida av Glitrevannet i 1715. Løkka, seinere kalt Smedløkka, var tatt opp 1733 og ble nedlagt før 1900. Bråtan var tatt opp 1762 oppe i skogen vest for gården. Lund ble tatt opp ca. 1770 oppe i skogen vest for gården, og ble visstnok nedlagt før 1900. Sørbråtan var tatt opp i 1770 oppe i lia sørvest for gården, og ble frasolgt som småbruk 1922. Bollen var tatt opp i 1777 og ble benyttet som gjestgiversted den første tida. Plassen ble visstnok nedlagt før 1900. Hagan var tatt opp i 1787 i skogkanten sørsørvest for gården. Fisker var tatt opp i 1788 og ble skilt ut som bnr. 31 i 1922. Haskollsetra på østsida av Egga ble brukt som plass fra seinest 1795. Nordbråtan var tatt opp i 1800 i lia vestafor gården og ble frasolgt som småbruk i 1922 med bnr. 20. Larverud var tatt opp på tangen mellom Rødsbekken og Glitra i 1800. Flåret var tatt opp i 1801 vestsørvest for gården oppe i skogen. På samme tid var det tatt opp følgende tre andre nye plasser, nemlig Lia, som ble skilt ut som småbruk 1922, Kjåkadal tett ved Glitra ovafor veien, og Tillesløkka, som ble nedlagt før 1900. I 1865 kommer det til ytterligere 2 plasser, nemlig Øvre Mølla tett ved Glitra, nedlagt før 1900 og Midtbråtan, frasolgt som småbruk 1922 med bnr. 21.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

 

8

57

 

 

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Andr.yrk.

Fat.folk

1801

8

100

14

12

 

2

1865

13

120

7

19

11

2

 

 

Matrikkelgården Sjåstad. Gnr. 81.

Sjåstad var fullgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, men det er uråd å si noe om boltallet. Ødegården Hakaval var trolig halvgård i gammelnorsk tid og var på 10 øyresbol. Boltallet for ødegårdene Li, Bjølstad (?), Travebakke, Hagen, Bollen og Mjøndalen kan ikke fastslås. Skylda på Sjåstad, ødegårdene og fossen ble slått sammen og ble i 1647 oppgitt til 5 skpd. 9 lp. Oppgavene over skylda varierer både før og etter den tid, men omkring 1680 ble skylda endelig fastslått og ble etter den tid oppgitt til 51/2 skpd. Av denne skylda falt 2 skpd. på kvernfossen og 16 lp. på Hakaval. Gården skattet i 1628 som odelsgård av 15 kuer og kviger og 16 sauer, og 1657 av 5 hester, 12 kuer, 12 kviger, 13 sauer, 10 geiter, 6 bukker og 8 svin. 1661: Skog til sagtømmer og annen smålast. 1665: 2 husmenn. Tiende 1666 av 261/4 tn. havre, 121/2 tn. blandkorn, 15 tn. bygg, 5 settinger hveite, 10 settinger rug, 5 settinger erter og 100 brugder lin, og 1690 av 40 tn. havre, 271/2 tn. blandkorn, 5/8 tn. hveite, 21/2 tn. rug og 5/8 tn. erter. 1723: Matr.nr. 49. Skylda foreslått redusert 11/2 skpd. Leirmold. Skog til hustømmer og god veksteskog, seter. En årgangs kvern som det ikke kan males på oftere enn Dikemark Jernverk tillater. 7 husmenn, sår i alt 5 tn. havre. 1727: 5 hester med dragonhesten, 18 storfe, 12 sauer. Utsæd 18 tn. havre, 2 tn. blandkorn, ¼ tn. hveite. Høyavling 50 lass. Hus i måtelig stand. Skog til husfornødenhet. Seter i egen skog. En årgangs kvern. 7 husmannsplasser, sår 5 tn. havre. På gårdens grunn ligger en jernhammer som Dikemark Jernverks proprietær disponerer. 1739: Skogen er snaut 1800 meter bred og vel 7 km lang inn til Glitrevannet, og består av bjørk, gran og osp. 70-80 år gammel granskog med sagtømmer og bjelker i lavlendet, dårligere grunn og mest bjørkeskog lenger vestover. Mange store bråter i øst. Skogen er for en stor del uthogd; mye vindfall. Priviligert sagbruk til gården. 1760: 60 tlt. sagtømmer og 50 tlt. bjelker årlig av skogen. Priviligert sagbruk med årlig kvantum på 2000 bord. 8 husmannsplasser, sår 12 tn. havre, avler 40 tn. havre og 30 lass høy og før 12 kuer og 8 sauer. 1803: Til gården ligger et priv. sagbruk og 3 møllebruk. Skog til fornødenhet og til salg. 18 husmannsplasser. Til stangjernhammeren hører det frie tomter av gårdens grunn til hammeren, kullhusene, kullbunnene og bruksfolkenes boliger. Ingen opplysninger om husdyrhold, utsæd og avling fordi det er sorenskriverens frigård. 1820: Skog til husbruk og 60 tlt. til salg årlig. En priv. sag. To årgangs fosser. Et kalkbrenneri og et teglverk. Ubetydelig fiske med lystring i Glitrebekken. 16 husmannsplasser. Beliggenhet god, særlig for bruket. 1838: Nytt matr.nr. 83, ny skyld 38 skylddaler 4 ort 3 skil. 1865: 1091 mål åker og dyrket eng i bakket lende med vesentlig god jord. Havnegang med bekvem beliggenhet, men berglendt og utilstrekkelig. 180 tlt. bjelker årlig av skogen. Gården har tålelig atkomst, er tungbrukt, men godt dyrket. Adgang til fiske verdsatt til 2 spd. årlig. Betydelige vassdrag og fosser gir inntekt på 650 spd. årlig. Eiendommen har en forholdsvis stor del berglendt og mindre godt areal. Foruten de plasser som er innbefattet i arealet, er det 5 skogplasser, som tildels er frostlendte.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

4

10

 

5

10

12 ½

50

1723

4 ½

 

22

 

10

19

75

1760

6

 

20

   

17 ¼

61

1820

10

 

40

 

40

44

198

1865

8

 

49

 

33

41

284

(Husm.pl. inkl.)

Høyavling 1723 - 50 lass, 1760 - 70 lass, 1865 - 600 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Sjåstad

14

48

16

3

Stenberg,pl.

 

2

   

Sørbråtan, pl.

 

2

4

 

Nordbråtan,pl.

 

2

2

 

Tillesløkka,pl.

 

2

3

 

Larverud,pl.

 

3

 

1

Bollen, pl.

 

2

2

 

Smedløkka,pl.

 

2

2

 

Lia, pl.

 

1

3

 

Fisker, pl.

 

2

2

 

Midtbråtan,pl.

 

1

2

 

Kjåkadalen,pl.

 

2

2

 

Damhagan, pl.

   

2

 

Flåret, pl.

 

1

2

 

Haskollsetra,pl.

1

2

3

 

Lelangen, pl.

1

2

2

 

Dammen, pl.

1

2

2

 

Øvre Mølla, pl.

 

3

10

1

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Sjåstad

1 ¼

2

10 ½

14 ¼

1

26

Stenberg,pl.

1/8

 

¼

   

2

Sørbråtan, pl.

1/8

 

½

¾

 

3

Nordbråtan,pl.

   

¼

¾

 

2

Tillesløkka,pl.

1/8

 

3/8

¼

 

3

Larverud,pl.

1/16

 

3/8

¼

 

3

Bollen, pl.

1/16

 

¼

½

1/16

Smedløkka,pl.

   

½

1

 

4

Lia, pl.

1/16

 

¼

½

 

2

Fisker, pl.

1/16

 

¼

½

 

2

Midtbråtan,pl.

   

¼

½

 

2

Kjåkadalen,pl.

   

¼

½

 

2

Damhagan, pl.

         

2

Flåret, pl.

   

¼

½

 

2

Haskollsetra,pl.

   

½

¾

 

3

Lelangen, pl.

   

½

   

2

Dammen, pl.

   

3/8

3/8

 

Øvre Mølla, pl

¼

 

3/8

   

5

 

Eiere.

Egge prestebol eide omkring 1400 et ertogbol «i hver av gårdene»; uttrykksmåten viser at gården må ha vært to-delt på denne tid. Prestebolsparten er ikke nevnt seinere og må være glemt. Tor Sjåstad eide i 1612 12 lp. og fra 1639 19 lp. (part 1). Denne parten gikk seinere i arv blant Tors etterkommere inntil Svend Torsen Sørsdal og Arne Hansen Meren solgte den for 90 dlr. til Povel Hermansen Holter på Sjåstad i 1738.

Rosenkrantz eide i 1624 41 lp. i Sjåstad med underliggende ødegårder (derav 6 lp. i Hakaval) og 2 skpd. i kvernfossen, i alt 4 skpd. 1 lp. (part 2). Denne parten tilhørte i 1639 Chrfr. Urne og ble i 1648 makeskiftet til Hannibal Sehested.

Nonneseter kloster eide omkring 1400 10 øyresbol i Hakaval (part 3). Parten var kommet i klostrets eie som vederlag for åsetesretten på Kvakstad. Kjøpebrevet på halvparten av dette var utstedt i 1307-08 eller 1363-64. Part 3, som seinere skyldte 10 lp., ble etter reformasjonen tillagt kansleren, og i 1648 overlatt til Sehested, som også ervervet part 2. Part 2 og 3 kom i 1651 under kronen og ble i 1658 overlatt til handelshuset Marselius, som i 1682 solgte til futen Johan von Cappelen. I 1703 ble det utstedt skjøte på part 2 og 3 til eieren av Dikemark Jernverk, generalauditør Franz Heinrich Schade. Også Øvre Rød fulgte med i handelen og prisen var 1300 dlr. I 1708 ble Sjåstad med underliggende ødegårder og herligheter overdratt til Hermann Hellesen Holter fra Nes på Romerike, men Dikemark Jernverk beholdt visse rettigheter (se foran). Holter tok gården i bruk og pantsatte den for 800 dlr.

Gunder Meren eide i 1624 1 lp. i Hakaval og brukte parten under Søndre Meren. Parten ble derfor seinere slått sammen med skylda av Søndre Meren.

 

Brukere.

Enken nevnes 1528. 1) Tor, br. fra seinest 1593. Av barn nevnes Hans, Nils (til Nordal) og Jon (til Vestre Meren). Tor eide i 1612 27 lp. tunge (derav 12 lp. i Sjåstad) og 35 lp. salt, og i 1641 eide han ca. 3 skpd. tunge (derav 19 lp. i Sjåstad) og ca. 3 skpd. salt. Da odelsbøndene i 1638 ble oppfordret til å yte til forsvaret, betalte han 11/2 dlr., og det var ½ dlr. mer enn noen av de andre giverne i bygda ga. I 1641 ble gården tatt i bruk av sønnen II) Hans Torsen, g. m. Eli Andersdtr. (søster av Tollef Andersen Ve i Sande). Barn: Tore (til Hval, seinere Meren), Anders (til Hellum), Jon (til Skjeggerud), Erik (til Haskoll), Hans (til Valstad). Enka giftet seg i slutten av 1640-åra med III) Elling Eriksen, f. ca. 1612, d. 1690. Elling giftet seg visstnok annen gang med datteren av Klaus Holtsmark og fikk følgende barn: Torger (til Holtsmark), Ellen (g. m. Per Olsen Vefferstad, seinere Høn i Asker), Kirsti (g. m. I Ola Justad, g. m. II Paul Simensen Røer), Ola. Enka brukte visstnok gården til den ble tatt i bruk av den nye eieren IV) Herman Hellesen Holter, f. ca. 1679 på Brustad i Nes, Romerike, d. 1763, g. m. Marte Stensdtr. Horn, d. 1744. Barn: Hans, Povel, Helle (g. m. Hans Hansen Horn). Herman Holter fikk skjøte 10/3 1708 på Sjåstad med underliggende ødegårder, kvernefoss og flomsag, og tok straks pantelån på 800 dlr. I 1739 overlot han gården til sønnen V) Povel Hermansen Holter, f. 1708, d. 1762, g. m. Anne Jensdtr. Gamborg fra Tingelstad i Modum, d. 1756. Barn: Herman, Jens, Anna Katharina (g. m. Eilert Andersen Holm på Rød), Marte (g. m. Nils Jensen Weggersløf), Margarete (g. m. Jens Christian Kyhn), Bodil, Pauliane, Kristine (g. m. Jens Larsen Guransrud), Hans, Michael, Maria. Holter fikk i 1738 skjøte på 19 lp. i Sjåstad av Svend Torsen Sørsdal og Arne Hansen Meren for 90 dlr. I 1744 pantsatte han gården for 300 dlr. Povel Holter møtte i 1759 fram for retten og erklærte at han «til bevis og opplysning på sine høye steder behøver et ordentlig tingsvitne så vel angående sin egen person, oppførsel og levemåte, samt hvorledes han av såvel høye som andre standspersoner, betjentene og almuesmenn stedse har vært ansett og aktet, som og betreffende hvorledes han har oppdratt og oppført sine barn i hederlige og distingverte lærdommer, edukasjon og beskaffenheter til landets og publici tjeneste fremfor andre alminnelige gemene almuesmenn og gårdbrukere, likeså hvorledes hans gårds og eiendoms omstendigheter er beskafne fremfor andre alminnelige dragongårder». Holter hadde med seg prokuratorene Hans Jacob Kyhn og Lars Fielberg, eieren av Dikemark Jernverk, sr. Herman Walleur, og sr. Jens Christian Kyhn, og de kunne gi de uttalelsene Holter ønsket. De gikk ut på at Holter hadde skaffet sine sønner utdannelse slik at de to eldste var blitt skriverkarler, og de to andre holdt han «til latinske studeringer og boklige vitenskaper - - og «hans eldste datter har vært på Bragernes mens hun var ung og ugift for å opplæres i husholdningssaker, og disse såvelsom hans andre barn - - var både i henseende til klededrakt og oppførsel oppfødd og oppdratt ikke som alminnelige bønderfolks barn, men som distingverte derutenfor, og Holter selv var invitert i begivenheter og samkvemer av standsfolk og andre honette folk - -». Vitnene var derfor ikke i tvil om at Holter og hans familie var mye finere enn alminnelige bønder. Ved skiftet etter Holter i 1762 var bruttoformuen 10739 dlr. og nettoformuen 8534 dlr. De hadde 4 hester, 14 melkekuer, 3 kviger, 2 okser, 12 griser og 1 purke. Av gårdsredskap nevnes 2 kjerrer med jernaksel og en rødmalt og forgylt mannsslede med skjæker og skrin, 20 dlr. Av innbo nevnes et 8-dagers stueur med lakkert kasse, 20 dlr., 12 gamle kobberstikk med brøstfeldige rammer, 3 par gamle gardiner i dagligstuen, 1 dlr., 1 par utsydde nettelduks gardiner, 1 ½ dlr., kaffekanne og flere tekanner. Foruten et sølv lommeur til 30 dlr. fantes det sølvsaker for i alt 140 dlr., blant annet en stor ølkanne på 112 lodd (ca. 1,5 kg), 63 dlr., støp, potagesleiv, 3 kruslokk; 22 skjeer; 6 teskjeer og en sukkerklype, 2 saltkar, en brennevinskoks og en sukkerbøsse. Av rom nevnes dagligstue, storstue, barnekammer, bestefars kammer, melkebukammer og kjøkkenkammer. Gården med 8 husmannsplasser og andre herligheter ble straks overdratt for 5000 dlr. til eldste sønn VI) Herman Holter, f. 1734, g. m. Anne Paulsdtr. Av barn nevnes Paul Christian, Herman og Anne Mathea. Holter tok straks pantelån på 4000 dlr. og økte det til 5800 dlr. I 1777 solgte han for 9000 dlr. til Vil) Andreas Walleur, d. 1787, g. m. Elisabeth Sophia Møller. Walleur tok straks pantelån på 7500 dlr. og økte lånet til 10500 dlr. i 1784. Ved skiftet etter ham var bruttoformuen på 11888 dlr. og nettoformuen 621 dlr. Det ble straks utstedt auksjonsskjøte på Sjåstad med Hakaval, 15 husmannsplasser, priviligert sagbruk, kvern med 4 par kvernsteiner, hus og redskap for 10800 dlr. til VIII) Christoffer Jørgensen Hosle fra Bærum. Han tok pantelån på 10500 dlr., og solgte i 1791 for 11990 dlr. til IX) Håkon Nilsen på Eidsvoll Verk. I 1795 ble det utstedt auksjonsskjøte for 13540 dlr. til X) kjøpmann Gabriel Hofgaard, Bragernes, f. 1747, d. 1805. Han hadde ingen livsarvinger og testamenterte gården her til XI) amtmann Andreas Hofgaard, f. 1748. Han var først gift med Cathrine Mossenkrone, f. 1754, d. 1772, og annen gang med Maria Gustafva Gahn, f. 1753 i Falun, d. 1839. Hofgaard bodde ikke på Sjåstad, men hans enke flyttet visstnok hit. I 1826 kjøpte hun også en del av justad. Hun forpaktet i 1818 gården til sønnen XII) Hans Jacob Hofgaard, f. 1784 på Kongsberg, d. 1859, g. m. Karen Rogstad, f. 1789 på Kongsberg, d. 1812 på Tangen. Annen gang giftet han seg med Elen Ulrikke Blom, f. 1794 i Skien, d. 1857. Barn: Hans Jacob, Gustav Cathrinus, Karen Elisabeth, Marie Ulrikka (g. m. Fredrik Christian Groth), Julie Andrea Gabrielle (g. m. Henrik Sophus Boldeus Broch), Maria Christophila, Gerhard Diderik. Hofgaard fikk skjøte på Sjåstad for 12000 spd. i 1836, og i 1838 fikk han skjøte også på Justad av sin mor for 2000 spd. Han skal ha vært en dyktig gårdbruker og drev gården meget godt. Hans interesse for landbruket kom også tydelig fram i en del artikler i Morgenbladet. I 1850 overdro han til sønnen XIII) Hans Jacob Hofgaard, f. 1817 på Tangen, d. 1894, g. m. Henriette Margrethe Scheel, f. 1828 i Mandal, d. 1898. Barn: Hans Jacob, Petronelle Margrethe (g. m. Hans Horn Wildhagen), Marie Louise (g. m. Karl Henrik Jonathan Rode), Gabriel, Ellen Ulrikke. Hofgaard tok nokså snart til å kjøpe til jord og skog, ikke bare i Lier, men også i nabobygdene, slik at han til slutt rådde over meget betydelige skogvidder. Han var foregangsmann i hagebruket og anla planteskole på Sjåstad i 1860-åra. Bruket gikk han også straks inn for å modernisere og forbedre. Han bygde sirkelsag og moderne mølle, og i 1876 bygde han Sjåstad Trevarefabrik. Hofgaard hadde sterke politiske interesser. Han satt stadig i herredsstyret fra 1853, bl. a. som ordfører 1872-1879, og han var stortingsmann 1862-1866. Han har skrevet en del politiske brosjyrer og artikler i pressen. I 1894 overtok sønnen XIV) infanterikaptein, seinere oberstløytnant Hans Jacob Hofgaard, f. 1852. Han var først gift med Karen Sophie Mathia Lumholtz, f. 1857 på Lillehammer, d. 1883. Så giftet han seg med Valborg Lumholtz, f. 1862. Hofgaard bygde sag og høvleri etter brann i 1899. Han deltok ivrig i arbeidet med å få anlagt Lierbanen og var etter åpningen i 1904 formann i styret. Likeså deltok han i arbeidet med å få reist Sjåstad kirke . I 1909 opprettet Hofgaard og frue et tuberkulosefond for Lier, og samme året opprettet han et legat på 10.000 kr. til fordel for trengende arbeidere i Lier. I 1909 solgte Hofgaard mesteparten av skogene og bruket (bnr. 3) til A/S Børresen for 2 mil. kroner. Resten av den store eiendommen ble sterkt oppstykket i 1922. Hofgaards enke solgte det året til Lier kommune. Kommunen beholdt skogen, bnr. 8, men solgte straks fra en mengde mindre bruk og overdro hovedbølet, nå bnr. 7, til Buskerud fylkeskommune, som i 1923 anla Sjåstad husmorskole her. I 1960 ble eiendommen overdratt til XV Arne Sand, f. 1923, g. m. Åse Knudsen, f. 1913. Barn: Jon. I sitt første ekteskap med Per Reese hadde hun barnene: Per-Olaf og Kirsti.

 

Bnr. 1 - Nygård.

Lier kommune overdro i 1922 dette bruket til 1) Lars Gunnestad, f. 1875, d. 1954, g. m. Inger Brurberg, d. 1954. Barn: Martin, Laura, Eva, Aagot, Nils, Odd. Gunnestad var kjøpmann fra 1901 og drev et mindre meieri. I 1941 kjøpte han til Rød, bnr. 1. Nygård er nå overtatt av arvingene Laura Mehren, Arne Stensrud og Kåre Haug, og brukes av sistnevnte.

 

Husmenn.

Lelangen.

Erik finne bodde her fra seinest 1675, og han og hans kone døde her i 1698. Så overtok sønnen Henrik Eriksen som døde 1718. Barn: Erik, Sissel (g. m. Håken Olsen). Enka brukte plassen til den ca. 1730 ble overtatt av sønnen Erik Henriksen, g. m. Rønnaug, d. 1739. Annen gang giftet han seg med Åse Andersdtr., f. ca. 1715, d. 1781. Av barn nevnes Henrik, Anders, Eli, Sara og Helge. Om Henrik, som var født 1740 fortelles det i kirkeboka i 1773 at han «fantes død på marken, ventelig av sult». Erik døde som legdekall i 1782, 84 år gammel. Plassen var trolig overtatt av sønnen Anders Eriksen, f. 1743, g. m. I Anne Andersdtr. Eiksetra; g. m. II Gunhild Christensdtr. Seinere ble plassen overtatt av Knut Aslesen. Han var i 1800 kommet i en gjeld på nesten 60 dlr. til husbonden, og alt han eide ble satt under arrest. Knut måtte flytte, og lensmannen forsikret at han ikke hadde noen mulighet for å bli heller etter at alt han eide var beslaglagt. I 1804 ble det utstedt festeseddel til Nils Ellingsen på plassen «efter nærværende innhegnings strekning med påstående fornødne og gode hus, hvortil jeg (husbonden) tillater havning i marken til de kreatur som han (husmannen) av plassen der kan fø om vinteren, så og fornøden brenneved og gjerdefang, alt således som han nærmere foresies og utvises, på følgende vilkår»: 1) «Den årlige avgift var 11 dlr., som skulle betales før jul». 2) «Plassens jordvei skal husmannen i alle dele bruke og dyrke vel til forbedring. Avgrøden av høy og halm skal fortæres på plassen og intet avføres, likesom den faldende gjødsel skal forbli ved og anvendes på jordveien uten betaling». 3) «Husmannen skal selv bruke plassen og må ikke overlate noe av den til andre - - -, så må han ikke ta andres kreatur (sammen) med sine til havning i marken og ikke heller selv holde gjeter, må han ikke hugge eller virke noe i skogen, seg til fordel - -, eller stilltiende la fremmede øve noen fornærmelse på gårdens eiendeler, ikke heller må han ta noen folk til seg i huse som tilholdere eller inderster enten kort eller lang tid». 4) Husmannen var forpliktet til å vedlikeholde hus og gjerder. 5) «Husmannen skal være forpliktet til etter tilsigelse på gården og dens eiendeler å forrette hugst, kjørsel og hva annet arbeide som han av gårdens eier blir anvist og ordinert til, imot den ved Sjåstad alminnelige betaling, på husmannens egen kost. Og må husmannen ikke påta seg noe arbeide for fremmede eller på fremmede steder foruten forespørsel og tillatelse av eieren av Sjåstad. Dersom han uteblir og forsømmer arbeidet, hvortil han er blitt ordinert, eller foretar seg arbeide for fremmede uten tillatelse, likesom i tilfelle han ikke etterlever og fullbyrder innholdet av 1., 2., 3. og 4. post, skal han derfor stå til ansvar og erstatning og skal i alle henseender sådanne hans mangler og forseelser anses som oppsigelse, hvoretter han skal være pliktig til å fraflytte plassen neste faredag». 6) «Når jeg Gabriel Hofgaard eller etterkommende eiere skulle finne for godt ikke å la husmannen Nils Ellingsen bebo og bruke plassen, eller han selv ikke vil vedbli samme, da skal han uten videre lovmål eller dom være forpliktet til å fraflytte den til neste faredag 14. april etter at opp- og utsigelse førjul er skjedd». Tre år etter at denne strenge festeseddelen ble utstedt, ble Nils utsagt. I 1865 ble plassen brukt av Anders Johannesen, f. ca. 1807 på Toten, g. m. Gunhild Knutsdtr., f. ca. 1815. Av barn nevnes Martin, jens og Karen. Før 1875 overtok Anders Olsen, f. ca. 1842 i Sylling, g. m. Ingeborg Olsdtr., f. ca. 1840 i Sylling. Av barn nevnes Olava og Marte. Fra seinest 1893 ble plassen brukt av Olaus Nilsen, f. 1862, g. m. Tilla Olsen. Av barn nevnes Margit, Martha og Olaf.

 

Hakaval.

Kristoffer Svendsen nevnes i tida 1703-1710. Av barn nevnes Anne og Svend. Peter Bentsen nevnes i tida 1735-1740. Barn: Kirsti, Margrete. Tron nevnes fra 1742. I 1747 ble Tron stevnet av husbonden fordi han ikke ville betale mer enn 9 dlr. året, mens husbonden krevde 21 dlr. Tron kunne sverge på at han skyldte bare 9 dlr., men han var villig til å betale om husbonden ville sverge på at han hadde 21 dlr. til gode. Tron kunne nemlig ikke bevise hva han hadde betalt, for det var skjedd med arbeid, og regnskapet var gjort opp for hvert år med karvestokk og «annen antegning». Tron hadde kostet på husa og bygd smie, men han hadde tatt halvparten av tømmeret i Sjåstad-skogen. Husbonden var villig til å sverge på at regnskapet var riktig, og han mente at om Tron betalte tømmeret, kunne han ta med seg smia og flytte. Til dette svarte Tron at han var en fattig mann som gjerne ville ha sin husbondes vennskap; han ba husbonden slå av litt på kravet så saken kunne bli avgjort i minnelighet, og så skulle Tron på sin side vise all den flid, hørsomhet og skyldighet som en husmann bør vise sin husbond». Husbonden slo av 3 dlr. og Tron skulle få sitte på prøve et års tid. De to kuene og smieredskapen til Tron ble satt i pant til gjelda var betalt. Tron var sannsynligvis den siste husmannen her.

 

Dammen.

Erik Larsen brukte plassen fra seinest 1715. Hans første kone døde 1730, og Erik giftet seg da med enka Anne Mikkelsdtr. I 1745 pantsatte han løsøret på denne plassen for 21 dir. Peder Larsen, f. ca. 1705, hadde overtatt plassen i 1758, da hans første kone døde. Peder giftet seg da med Mari Kristiansdtr. Han døde som legdsfattig i 1785. Jakob Olsen, f. ca. 1755, brukte plassen i 1795. I 1797 utstedte Hofgaard festeseddel til Elling Andersen, f. ca. 1744, g. m. Kirsti Pedersdtr., f. ca. 1741. Av barn nevnes Amund og Syno. De vilkårene som Elling fikk, var omtrent de samme som de Nils Lelangen (se der) måtte gå med på. I 1807 erklærte Hofgaard: «Elling Andersen er av den alder og skrøpelighet samt i sådan huslig forfatning at jeg ei lenger finner meg tjent med ham som husmann i Dammen, men i betraktning av hans alder og arbeidsomhet er jeg villig til på annen måte å komme ham til hjelp, så at han ei mangler det nødvendige når han fremdeles vil arbeide etter evne». Dermed måtte Elling flytte. Han ba om å få beholde et jordstykke som han selv hadde ryddet, og mente at han skulle kunne fø ei ku der, men Hofgaards fullmektig svarte at det ikke var for til ei geit en gang, og ville ikke høre tale om det. I 1865 ble plassen brukt av Sten Olsen, f. ca. 1829, g. m. Ingeborg Larine Andersdtr., f. ca. 1830 i Modum. Barn: Ole, Birte Marie, Maren Johanne, Louise, Andreas, Karen, Johanne. Sten giftet seg annen gang i 1867 med Siri Olsdtr. Justad-eie, f. ca. 1835. Barn: Ingeborg Johanne. I 1872 var plassen overtatt av Kristoffer Torgersen, f. 1845, g. m. Sille Andreasdtr., f. ca. 1857. Av barn nevnes Anne Larine, Andrea, Torger, Nelly, Sigurd, Ole. Kristoffer brukte plassen til etter 1900.

 

Løkka eller Smedløkka.

Arne Jonsen, g. m. Johanne Jonsdtr., f. ca. 1695, d. 1772, fikk i 1733 kontrakt på denne plassen, som da var bare en engløkke. Han skulle bruke den uten avgift fordi han hadde vært Holters tro tjener som møller og sagmester. Arne bygde hus her; det var en sekslaftet, nevertekt stuebygning og uthus. Barn: Maria, Ragnhild, Jens. Ved skiftet etter Arne og Johanne i 1772 var bruttoformuen 51 dlr. og nettoformuen 44 dlr. Plassen ble visstnok overtatt av svigersønnen Hans Kristoffersen, f. ca. 1725, g. m. Ragnhild Arnesdtr., f. ca. 1733, d. 1812. Av barn nevnes Carl, som begikk tyveri og rømte til sjøs med briggen «Alfsen», og Anne (g. m. Peder Olsen Justad-eie). Smed Ole Hansen, f. ca. 1818, g. m. Marthe Gulbrandsdtr., f. ca. 1815, brukte denne plassen i 1865. Barn Otter, Gulbrand, Andrine, Hans, Åse Marie, Anne Mathea, Marthe Karine. I 1875 var plassen overlatt til smed Peder Hansen, f. ca. 1838 i Sylling, g. m. Maren Mortensdtr., f. ca. 1837. Av barn nevnes Hans, Karen Helene, Anne Marie, Morten.

 

Bråtan.

Skredder Ole Olsen, f. ca. 1699, d. 1773, g. m. Anne Hansdtr., var husmann her fra seinest 1762. Barn: Ole, Anders, Hans, Oline (g. m. Torger Torsen Haskoll-eiet), Ingeborg. Ved skiftet etter Ole var bruttoformuen 52 dlr. og nettoformuen 3 dlr. Plassen ble overtatt av Mathias Henriksen. Av barn nevnes Hans. Før 1800 overtok Helge Nilsen, f. ca. 1758, g. m. Astri Ingebretsdtr., f. ca. 1769. Barn: Ingebret, Siri, Ingeborg. I 1809 krevde Hofgaard at Helge skulle betale sin gjeld på 88 dlr. og flytte fra plassen mot erstatning for husa. Helge tilbød seg å betale gjelda i 4 terminer og yte erstatning fordi han hadde arbeidet andre steder enn på gården, «da han ei kunne underholde seg og sin familie ved den ringe daglønn han fikk hos amtmannen (Hofgaard)». Heretter ville han gå i stadig arbeid hos amtmannen mot å få kosten når han arbeidet der, mens han selv skulle holde seg med kosten når han arbeidet i skogen. Hofgaard ville ha en festeseddel hvor Helge forpliktet seg til å flytte uten søksmål om Hofgaard ble misfornøyd med ham. Dette syntes Helge var for drøyt, og dermed måtte han ut fra plassen ved første faredag. Hofgaard fikk skjøte på husa for 44 dlr. I 1865 ble plassen brukt av Lars Hansen, f. ca. 1837, g. m. Helle Nilsdtr., f. 1835. Av barn nevnes Andreas, Hans, Lars, Elen, Peder, Petra. Seinest 1900 ble plassen festet til Gudbrand Andersen, f. ca. 1865, g. m. Randi Karlsen, f. ca. 1858. Av barn nevnes Anna.

 

Lund.

Ole Knutsen var husmann her i begynnelsen av 1770-åra og flyttet seinere til Haskollsetra. Seinere overtok Amund Olsen, f. ca. 1741, d. 1801, g. m. Ingeborg Nilsdtr. (Syversdtr. ?), f. ca. 1745. I 1865 ble plassen brukt av Jens Larsen, f. ca. 1829, g. m. Ingeborg Nilsdtr., f. ca. 1830. Av barn nevnes Karen, Lise, Nikoline, Hanna. Seinest 1875 ble plassen festet til Jens Jacobsen, f. ca. 1829 i Nordby i Ås, g. m. Johanne Jacobine, f. ca. 1834 samme sted. Av barn nevnes Marius, Andreas, Anna. Det fortelles at Jens som var siste husmann her, hadde et tillegg på 6 skil. i daglønna på grunn av den lange veien, som tok omtrent en time.

 

Bråtan eller Sørbråten.

Erik Andersen, g. m. Anne Pedersdtr., f. ca. 1715, d. 1770, nevnes 1770. Barn: Anders, Rønnaug, Peter, Marie. Erik ryddet plassen og bygde hus er. Ved skiftet etter Anne i 1770 utgjorde aktiva 49 dlr., - men gjelda var på 98 dlr., så boet var fallitt. Erik giftet seg så med enka Maria Jakobsdtr. Maren-eie, f. ca. 1716, d. 1796. Henrik Eriksen, f. ca. 1787, brukte plassen her til han døde 1833. Han var gift med Anne Olsdtr. f. ca. 1793. Barn: Ole, Erik, Kirsti, Hans. Enka giftet seg med Nils Torkildsen, f. ca. 1805 i Norderhov. Av barn nevnes Helle Henrikke. I 1865 var plassen overtatt av Martin Kristoffersen, f. ca. 1828, g. m. Mari Andersdtr., f. ca. 1816, d. 1859. Barn: Karen, Maren, Edvart. Martin giftet seg annen gang med Ingeborg Kristoffersdtr., f. ca. 1832. Av barn nevnes Thea, Karoline, Christoffer. Martin brukte plassen ennå i 1900. I 1922 ble plassen skilt ut som bnr. 22 og overdratt til 1) Julius Sørbråten. I 1937 overtok Andreas Songstad, d. 1938, g. m. Johanne Kvammen, f. 1897. Barn: Edith, Johannes.

 

Bollen.

Monsj. Gudmund Eriksen, g. m. Signe Olsdtr., fikk festebrev i 1777 på en del av gården, som han også hadde brukt før, og en eng, Bolleenga. Han skulle ha rett til å holde kro eller gjestgiveri, men skulle ikke betale avgift. Gudmund som ikke var vanlig husmann, tok i 1777 et pantelån på 700 dlr. hos Andreas Walleur på Dikemark, og pantsatte da en del løsøre, bl. a. en sølvkanne på 961/2 lodd, 7 sølvskjeer, 1 sølv sukkerklype, 2 små sølvboller, 1 sølv snusdåse, 1 sølv lommeur og mye mer. Mot en årlig avgift på 32 dlr. overlot Gudmund bruksretten til Ole Zeier i 1779. I 1794 ble bruksretten mot en årlig avgift på 30 dlr. overlatt til Søren Gulbrandsen, f. ca. 1761, g. m. Kari Andersdtr., f. ca. 1757, d. 1802. Barn: Elisabeth (g. m. Jakob ... i Bragernes), Anne Christine (g. m. Johannes Pedersen). Søren fikk skjøte på stuebygningen her for 110 dlr. i 1796. Ved skiftet etter Kari i 1802 utgjorde aktiva 381 dlr. og passiva 416 dlr., så boet var fallitt. Søren giftet seg så med Lisbet Jakobsdtr., f. ca. 1776, d. 1828. Barn: Johanne, Helle, Andreas, Christian, Herman. Søren fikk i 1808, kgl. bevilling til å drive gjestgiveri mot å betale en avgift på 1 dlr. til kongens kasse. Arbeiderne på bruket og reisende skulle nyte mat og drikke mot rimelig betaling. Han måtte forplikte seg til å lagre 5 tn. korn. I 1865 ble plassen brukt av Ole Larsen, f. ca. 1818, g. m. Berte Paulsdtr., f. ca. 1819. Av barn nevnes Lars, Anton, Louise Marie. Ole brukte plassen ennå i 1875; men da var det to plasser til med samme navn. Den ene ble brukt av Kristoffer Kristensen, f. ca. 1832, g. m. Ingeborg Andersdtr., f. ca. 1834. Av barn nevnes Kristian, Edvard, Grethe Marie, Julius. Den tredje plassen med navnet Bollen ble i 1875 brukt av en sagbruksarbeider, Gulbrand Johansen, f. ca. 1837, g. m. Elen Karine Kristoffersdtr., f. ca. 1840. Av barn nevnes Elise, Mina, Karen Marie, Anne Severine, Kristoffer, Otto, Hans, Karl Edvardt, Andreas.

 

Hagan.

Peder Eriksen, g. m. Gunhild Olsdtr., f. ca. 1733, d. 1795, fikk festebrev for en årlig avgift på 4 dlr. i 1787. Peder giftet seg annen gang med Kirsti Eriksdtr., f. ca. 1758. Barn: Siri. I 1801 måtte Peder flytte fra plassen fordi han var blitt gammel og syk. Han overdro husa på plassen for 70 dlr. til Hofgaard.

 

Fisker.

Lars Madsen, f. ca. 1752, g. m. Anne Nilsdtr., f. ca. 1755, nevnes fra 1788 og var kanskje den første husmannen her. Av barn nevnes Karen, Anne Margrete, Mathea. Ved skiftet etter Lars i 1805 var boet fallitt. Fra seinest 1857 ble plassen brukt av Peder Kristoffersen, f. ca. 1819 i Modum, g. m. Anne Oline Andersdtr., f. ca. 1816. Barn: Anne Marie, Maren, Ingeborg, Johanne, Kristian. Før 1900 ble plassen overtatt av Ole Andreassen, f. ca. 1856, g. m. Karen Trulsen, f. 1852 i Heggen, Modum. Barn: Gunhild, Anette, Truls, Othilie, Karoline, Valborg. I 1922 ble plassen skilt ut som bnr. 31 og solgt til Elling Yri, f. 1896, g. m. Anna Bekkevold. Barn: Peder, Asta, Konrad, Aslaug. Yri kjøpte også Yribakken, bnr. 28.

 

Nordbråtan.

Anders Torgersen, f. ca. 1769, d. 1847, g. m. Helle Andersdtr., f. ca. 1759, d. 1800, brukte plassen fra seinest 1800. Barn: Ole. Helle hadde dessuten sønnen Anders Jonsen før ekteskapet. Anders giftet seg annen gang med Eli Olsdtr. Av barn nevnes Johanne. Seinest 1858 ble plassen overtatt av Carl Hansen, f. ca. 1 823 i Aker, g. m. Anne Sørine Andersdtr., f. ca. 1821. Av barn nevnes Maren, Andrine, Randi. I 1900 ble plassen brukt av Johan Knutsen, f. ca. 1851 i Heggen, Modum, g. m. Anna Olsen, f. 1872 i Ø. Eiker. Av barn nevnes Borghild, Klara, Helma, Ågot, Bergljot. I 1922 ble plassen skilt ut som bnr. 20 og overdratt til 1) A. Korneliusen. Seinere overtok 2) Lars Rød, som i 1941 overdro til 3) Jørgen Bjerke, f. 1904, g. m. Sofie Wang.

 

Larverud.

Tosten Nilsen, f. ca. 1739, brukte plassen før han døde i 1799. Hofgaard stevnet enka Mari for forlikskommisjonen i april året etter med et gjeldskrav på 9 dlr. og for å få henne til å flytte til faredag etter oppsigelse året før. Enka ba om utsettelse til 3. mai, men det nektet Hofgaard fordi den nye husmannen skulle flytte inn 14. april. Var ikke enka ute til da, skulle hun bli kastet ut. I 1861 var plassen overlatt til Magnus Kristensen, f. ca. 1832, g. m. Anette Ellingsdtr., f. ca. 1838. Av barn nevnes Elise, Kristen, Anton, Sigvart og Hans. Før 1875 overtok Leonard Johnsen, som før hadde vær husmann på plassen Lia (se der). Fra 1894 nevnes Kristian Larsen, f. ca. 1834, g. m. Marie Andreassen, f. ca. 1862. Av barn nevnes Marthe, Anne, Lars, Andreas, Karl, Asta.

 

Flåret (Flårud)

ble i 1801 brukt av enka Oline Larsdtr., f. ca. 1734, d. 1817 (trolig enke etter Anders Pedersen, f. ca. 1733, d. 1796). Av barn nevnes Siri Andersdtr., f. ca. 1760, d. 1820. Siri var først gift med Nils Olsen, visstnok død 1802. Barn: Anne. Så giftet Siri seg med Peder Halvorsen. Barn: Oline. Seinest 1846 overtok Halvor Pedersen, f. ca. 1825, d. 1868, g. m. Karen Marie Helgesdtr., f. ca. 1819. Av barn nevnes Petronelle, Andreas, Mari, Anne Helene og Olava. Derpå overtok Jens Martinsen, f. ca. 1830, g. m. Maren Pedersdtr., f. ca. 1821. Av barn nevnes Martin, Olava og Peder. Fra 1922 har plassen vært forpaktet bort til Olaf Hansen Kasta.

 

Lia.

Ole Guldbrandsen, f. ca. 1775, d. 1800, g. m. Mari Madsdtr., f. ca. 1760, var husmann her da han døde. Barn: Eli. Ved skiftet etter Ole viste det seg at boet var fallitt; aktiva utgjorde 7 dlr. og gjelda var på 14 dlr. Enka giftet seg med Jørgen Olsen Maren-eie. Plassen her var i 1815 overlatt til Peder Andersen, f. ca. 1765, d. 1818, g. m. Massi Olsdtr., f. ca. 1765, d. 1818. Barn: Anders, krøpling og legdslem, Maren, Pauline, vanvittig, legdslem, Oline. Etter at foreldrene var døde og det skulle holdes skifte i mai 1820, ba døtrene Maren og Oline om at auksjonen skulle bli utsatt lengst mulig, så at «de av koens melk kunne ha livs opphold». Gjelda var på 12/2 spd. og løsøret ble solgt for 31 spd. I 1865 ble plassen brukt av Leonhard Jensen, f. ca. 1833 i Sverige, g. m. Berte Eriksdtr., f. ca. 1836, d. 1890. Av barn nevnes Jørgen, Karen Andrea, Lina, Erik, Hans, Lars Bernhard, Louise. Ca. 1890 ble plassen overlatt til Anders Danielsen, f. 1850 i Sverige, g. m. Berthe Gabrielsen, f. 1851. Av barn nevnes Marie, Edvart, Oskar. Plassen ble frasolgt som småbruk i 1922 til 1) Severin Bømarken, f. 1877 på Hadeland, g. m. Torine Toresen fra Hadeland. Barn: Sverre, Torvald, Agnes, Peder, Ivar, Magnus, Sigrid, Arvid, Torgunn, Erling.

 

Kjåkadal.

Ole Larsen, f. ca. 1764, g. m. Larine Eriksdtr., f. ca. 1769, brukte plassen fra seinest 1801. Barn: Mari, Eli, Lars, Erik. I 1860 var plassen overtatt av Simen Hansen, f. ca. 1822 i Sylling, g. m. Helle Olsdtr., f. ca. 1823. Av barn nevnes Marthe, Karen, Ole, Martin, Herman. Plassen var i 1889 overlatt til Anton Andreassen, f. ca. 1853, g. m. Kathrine Pedersdtr., f. ca. 1861 i Sverige. Av barn nevnes Sofie, Adolf, Olaf, Karl, Sigurd, Asta.

 

Tillesløkka.

Peder Tillesen, f. ca. 1755, g. m. Inger Amundsdtr., f. ca. 1751. Barn: Mari, Ambjørg, Gjertrud. Peder var hammersvend, og plassen fikk navn etter ham. I 1865 ble plassen brukt av Kristoffer Ellensen, f. ca. 1828, g. m. Marthe Hansdtr., f. ca. 1827. Barn: Hans, Edvart, Gunerius, Hagbart, Anette, Jørgen, Olaf.

 

Damhagan.

Hans Jørgen Amundsen, f. ca. 1835 i Asker, g. m. Petronelle Kristoffersdtr., f. ca. 1819, brukte denne plassen i 1865. Av barn nevnes Anette og Kristian. Øvre Mølla ble i 1865 brukt av Lars Iversen, f. ca. 1822 i Solum, g. m. Inger Jansdtr., f. ca. 1822 i Porsgrunn. Barn: Karoline, Johanne Karine, Laura Ingerine, Karl Edvart.

 

Midtbråtan

ble i 1865 brukt av Ole Paulsen, f. ca. 1800, g. m. Pauline Eriksdtr., f. ca. 1815, begge fra Ringerike. Av barn nevnes Anne Kirstine, Maren Gustava, Elise Olava, Laura. Før 1875 overtok Lars Hansen, f. ca. 1817, g. m. Helle Nilsdtr., f. ca. 1835. Barn: Hans, Elen. Seinest 1900 ble plassen overlatt til Gulbrand Andersen, f. ca. 1865, g. m. Randi Karlsen, f. ca. 1858. Av barn nevnes Anna. I 1922 ble plassen solgt til 1) Gunerius Larsen, som i 1937 overdro til svigersønnen 2) Sverre Johansen, f. 1909, g. m. Gunhild Larsen. Barn: Kåre, Gunvor, Grete, Egil.

 

Haskollsetra.

Ole Knutsen opplyste selv i 1795 at han hadde bodd her i ca. 20 år og at han var omtrent 60 år. Før hadde han bodd på Lund. Han var gift med Berte Simensdtr., f. ca. 1727. I 1865 ble plassen brukt av Kistoffer Kristensen, f. ca. 1832, d. 1868, g. m. Birthe Helgesdtr., f. ca. 1823. Barn: Lise, Anne, Kristen, Hans. Enka giftet seg med Erik Olsen, f. ca. 1839. I 1920 ble bruket forpaktet bort til Karl Sætra, g. m. Ellen Hansen. Barn: Halvdan, Karen, Harald.

Gårdsregister

Innhold