Eiere.
Petersalteret eide ca. 1400 en part på 6 øyresbol, som var skjenket av
Eilin Nikulasdtr. Det må være denne parten som i 1595 sies å ha tilhørt
Portio choralium, og som da skyldte ½ skpd. salt. Mariakirkens kommune
hadde før reformasjonen en part som i 1595 skyldte ½ skpd. tunge ½ skpd.
salt. Hele gården var da overlatt til Oslo-bispen. I 1648 ble den overlatt
til Hannibal Sehested, og kom i 1651 under kronen. Som det øvrige
Sehestedgodset i Lier ble den overlatt til Marselius i 1658. Fra 1688 rådde
baron Jens Juel over godset, og overdro det i 1694 til Per Ambrosen Viker.
Han overlot i 1703 halve gården for 51 dlr. til stesønnen Reier Reiersen.
Denne delen gikk så i arv til hans sønn Åke Reiersen, som tok gården i
bruk i 1706. Den andre halvparten ble solgt for 300 dlr. på dødsboauksjon
i 1729 etter Per Ambrosens enke, Marte Åkesdtr., til brukeren Mons Olsen,
som tok pantelån for hele beløpet.
Brukere.
Gudulv måtte i 1528 bøte 8 tylvter huggenbord for slagsmål. Erland
nevnes 1577. I) Even, br. seinest 1593-1614. II) Mads br. ca. 1615-1633,
måtte i 1630 bøte 6 dlr. for sønnens leiermål med Sigrid Halvorsdtr.
III) Helge, br. 1634- ca. 1655. Det var så to brukere på gården noen år.
IVa) Ola Nilsen, br. seinest 1658-1660, g.m. Åse. IV b) Halvor Olsen, f.ca.
1635, br. ca. 1658-1666. Halvor klaget i 1665 til stattholderskapet over at
forrige fogd Søffren Pedersen hadde «ladet fra hannem vurdere alt hvis
(det som) han eiede, og slaget lås for hans høy og korn» til tross for at
Halvor hadde tilbydd riktig oppgjør. Han ba om å få igjen det beslaglagte
gods, «så og låsen tages fra hans høi- og kornlade, på det han ikke
skal geråde i aller største armod». Saken ble henvist til retten, og
året etter måtte Halvor flytte fra gården. Va) Ola Olsen, f.ca. 1636, d.
1687, br. ca. 1665-1687, g.m. Bente Svendsdtr. Av barn nevnes Ola. Vb)
Kristen, br. seinest 1668-1677. Etter 1677 brukte Ola Olsen gården alene.
Olas enke giftet seg med VI) Ellef Olsen, f.ca. 1655. Han flyttet til
Reistad da han i 1706 måtte overlate gården her til eieren av halve
gården VII) Åke Reiersen Viker, d. 1708, g.m. Malene Auensdtr. Gullaug, d.
1748. Barn: Auen. Enka giftet seg med VIII) Mogens Olsen, d. 1745. Barn:
Berte (g.m. Ingebret Rasmussen Egge), Åsle (g.m. Nils Klausen Heggsbru).
Mogens fikk auksjonsskjøte på ½ skpd. salt 5 lp. tunge for 300 dlr. i
1729, og pantsatte gården for dette beløp. Han eide l ¼ skpd. i Nordre
Haskoll fra 1720. Arvingene overdro gården til odelsmannen IX) Auen Åkesen,
f 1707, d. 1749, g.m. (enka etter Håken Kristoffersen Gullaug) Anne
Evensdtr. Gullaug, d. 1753. Barn: Marte. Ved skiftet etter Auen i 1749 var
bruttoformuen 1117 dlr. og nettoformuen 755 dlr. Gården ble taksert for 600
dlr. Av hus nevnes stuebygning med stue, kjøkken og kammer i første etasje
og sal i annen, bryggerhus med skorstein, stall, fjøs til 15 kuer og
småfe, stolpebu, låve med 2 lader og skyku, matbu og kjone. De hadde 3
hester, 11 kuer og ungdyr, 5 sauer og 4 svin. Sølvtøyet ble verdsatt til
55 dlr. I stua hadde de speil med forgylt ramme, verdsatt til 1 ort 16 skil.
Enka dreiv gården til hun døde. Ved skiftet etter henne i 1753 oppgis
utsæden det året til 12 tn. havre, 2 tn. bygg, ¼ tn. torebygg, ½ tn.
hveite, ½ tn. erter og l kvarter linfrø. Høyavling i gode år ble
anslått til 50-60 lass. Gården ble så forpaktet bort til Martes formynder
Ingebret Rasmussen Egge, som brukte gården under Egge inntil myndlingen
giftet seg med X) Paul Simensen Øksne, f. 1742, d. 1795; g.m. Marte
Auensdtr. Haskoll, f. 1748, d. 1819. Barn: Simen, Ole, Astrid, Peder,
Christian. Paul tok pantelån på 400 dlr. i 1781 og 550 dlr. i 1795. I 1769
anla Paul sak mot Ingebret Egge for vanskjøtting av gården den tida han
hadde hatt den, men det ser ut til at de ble forlikt nokså fort igjen. Ved
skiftet etter Paul i 1795 var bruttoformuen 1892 dlr. og nettoformuen 1103
dlr. Gårdtaksten var 1400 dlr., og løsøret ble verdsatt til 467 dlr. De
hadde sølv for 25 dlr. og et stueur til 46 dlr., og dessuten hadde de en
del bøker, som en stor bibel med beslag, Mullers huspostill, Kristian V.s
Norske Lov, «De retvises sovekammer», og «Lås for munden og tømme for
tungen». I stuebygningen var det storstue, kjøkken, kammer og dessuten sal
over storstua. Enka tok i 1801 føderåd hos sønnen XI) Simen Paulsen, f.
1763, g.m. Anne Marie Helgesdtr. Hval, f.ca. 1771. Barn: Paul, Berte Helene,
Marte. Simen fikk skjøte alt i 1795 for 1400 dlr., og brukte den første
tida sammen med sin mor. Han tok i 1798 pantelån på 400 dlr. I 1801 solgte
han fra jordstykket «Borge» på «søndre side av Kongeveien beliggende»
for 399 dlr. Simen flyttet i 1804 til Søndre Viulstad og solgte gården her
for 2728 dlr. til XII a) Even Andersen Grini fra Røyken og XII b) Hans
Olsen Grini fra Røyken. Da gården lå «så langt fra deres boliger, og de
senere har fått kjøpt annet jordegods i Røyken», lot de i 1806 gården
gå tilbake til selgeren, som straks solgte for 3500 dlr. til XIII) Tollef
Syversen fra Sørby i Eiker. Han utstedte i 1808 skjøte for 3946 dlr. til
XIV) Rasmus Trulsen Linnes, f. 1784, g.m. Anne Marie Svendsdtr. Linnesvollen.
Av barn nevnes Gunhild Sofie og Peder. I 1811 tok Simen Paulsen igjen
gården i sønnens navn for 3750 dlr., men solgte straks for 6400 dlr. til
XV) Anders Hansen Eik, f. 1785 på Berskog, d. 1826. Han tok straks
pantelån på 2500 dlr. I 1825 giftet han seg med Gunhild Pedersdtr. Haskoll,
f.ca. 1804, d. 1853. Hun giftet seg i 1827 med XVI) Christofer Pedersen
Skjelrum fra Skoger. Han kjøpte i 1834 til Gommerudmyra av Gommerud. Før
1865 overlot han gården til brorsønnen XVII) Peder Jørgensen, f.ca. 1832
i Skoger, d. 1883, g.m. Regine Othilie Bjørnsdtr., f.ca. 1831 i Skoger.
Barn: Julius Baltasar, Carl Gustav, Ingvald, Inga Marie, Maren Othilie,
Elise, Olga. 1/5 1867 brant alle husa unntatt hovedbygningen, og Peder bygde
nye hus. Enka utstedte i 1884 skjøte til XVIII) Svend Johansen Heggsbru,
f.ca. 1825, d. 1887, g.m. Petronelle Andersdtr. I 1885 brant husa unntatt
hovedbygningen igjen, så Svend måtte bygge. Enka solgte i 1899 til XIX)
Christoffer Auvi, som året etter overdro gården til XX) Lars S. Husebø,
f. 1851 i Leikanger, Sogn, d. 1905, g.m. Brita Hansdtr. Njøs, f. 1851 i
Leikanger, d. 1939. Barn: Torbjørg (g.m. Einar Lønnås, Bærum), Jens,
Sjur, Hans, Erik, Gyri. Husebø tok til å plante frukthage. Gården var
vannskjøttet da han overtok. Han drev den opp og foretok systematisk
grøfting. I 1914 overtok sønnen XXI) Jens Husebø, f. 1883 i Leikanger.
Husebø bygde hovedbygning i 1920 og fjøs i 1924.
Borge - bnr. 2.
Bokbinder Ole Schoug, Bragernes, kjøpte i 1801 dette jordstykket med en
påstående husmannstue. I 1805 tok Simen Paulsen stykket igjen på odel for
450 dlr., og solgte straks for 550 dlr. til smed Jens Hanberg på
Nøstestranda og 2) Hans Pedersen Skjeggerud. Hans overtok også Hanbergs
part og tok pantelån på 300 dlr. Men alt i 1808 ble det utstedt
auksjonsskjøte for 460 dlr. til Ole Schoug igjen. Han utstedte i 1813
skjøte for 330 riksbankdaler navneverdi til 3) Christian Paulsen, som i
1815 utstedte skjøte for 2000 riksbankdaler navneverdi til 4) Ole Andersen
Meren, som pantsatte bruket for halve beløpet. I 1819 solgte han for 450
spd. til 5) slakter Anders Hansen, som i 1822 pantsatte gården for 200 spd.
og i 1825 ytterligere 300 spd. I 1842 utstedte han skjøte for 630 spd. til
6) Johan Hansen Linnes, f.ca. 1816,d. 1888, g.m. Lovise Andersdtr.
Klemmetsdal, f. 1822, d. 1901. Barn: Lene, Andrea, Helene, Maren, Hans,
Reinhart, Anton, Ludvik, Carl, Lovise, Johanne. Johan var underlensmann i
1840-åra, og seinere var han skolekasserer. Enka utstedte i 1890 skjøte
til 7) smed Hans Andersen Hafskjold, som i 1895 solgte til 8) Tørris
Halvorsen. Han solgte året etter til 9) Kolbjørn Sørsdal, og i 1897 gikk
eiendommen videre til Ansten Olsen Foss, og dermed ble bruket slått sammen
med bnr. 2 av Gommerud (se der).
Husmenn.
Bekken.
Jon Andersen, f.ca. 1751, d. 1809, g.m. Jonille Olsdtr., f.ca. 1755, d.
1818. Av barn nevnes Anne og Ole. I 1816 klaget husbonden over at Jonille
hadde misbrukt plassen. Jonille måtte da avstå jordveien mot å bli
fritatt for å gå i arbeid, men hun skulle ha fritt husvære for levetida.
Plassen ble overlatt til Erik Andersen, g.m. Mari Halvorsdtr., f.ca. 1782,
d. 1818. Barn: Anders, Gunhild. I 1825 hadde Erik satt opp ei stue på
Dragnehaugen under Auvi og flyttet dit. Plassen her var da overlatt til
Johannes Iversen, g.m. Christine Elensdtr. Av barn nevnes Helle.
Hattesnuta.
Carl Johannesen, f.ca. 1841 i Sverige, g.m. Maren Arnesdtr., f.ca. 1835.
Av barn nevnes Andreas, Johan, Anton, Hans. I 1875 var plassen overtatt av
Wilhelm Johannesen, f.ca. 1846 i Sverige, g.m. Maren Johannesdtr., f.ca.
1840 i Sverige. Av barn nevnes Augusta.
Bakkene
ble i 1867 festet bort til Ole Larsen Gommerud, f.ca. 1813, g.m. Lene
Fredriksdtr., f.ca. 1817.
Lurastua
ble i 1875 brukt av enka Maren Jansdtr., f.ca. 1833. Barn: Anna Sørine,
Carl. I 1893 solgte Auen Hafskjold plassen med påstående hus til Marinius
Larsen Sørsdal, og dermed ble plassen nedlagt.
Gårdsregister
Innhold
