Søndre Hennum

Gnr. 145

Gårdsregister

Innhold

Søndre Hennum var halvgård i 1577 og kanskje også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 16 øyresbol. Skylda i 1647 og senere var 1 skpd. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 4 kuer, 3 kviger, 5 sauer og 2 svin. Tiende 1666 av 10 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug, og 1690 av 10 tn. havre, 11/4 tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr. nr. 137. Steinurjord. Skylda ble foreslått redusert med 4 lp: 1739: Ingen skog, bare åker og eng. 1803: Skog til gjerdefang og brenneved. 1820: Skog til fornøden gjerdefang. 1838: Nytt matr. nr. 150 (sammen med Stustad), ny skyld for Søndre Hennum 2 daler 4 ort 13 skil. 1865: 185 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med dels god, dels måtelig jord, derav 95 mål på bnr. 1 og 90 mål på bnr. 2. Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig. En del dyrkbar jord i hamna på bnr. 2. Tålelig atkomst, lettbrukt og bnr. 1 er dårlig drevet, mens bnr. 2 er godt drevet.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

1

4

 

2

4

3 ½

17 ½

1723

1 ½

 

6

 

4

6 ½

20

1803

2

 

8

 

6

8

40

1820

2

 

6

 

6

6

24

1865

2

 

8

   

5 3/8

40 ½

Høyavling 1723 - 15 lass, 1865 - 135 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Bnr. 1

1

3

3

Gunnersbråtan, plass

 

2

 

Bnr. 2

2

1

1

 

 

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

½

2

1/8

6

Gunnersbråtan, plass

¼

¼

 

2

Bnr. 2

2

2

 

8

 

Eiere.

I 1435 kjøpte Aude Rolfsen 1 øyresbol i «Tordhæhæneme av Sigurd Pålsen. Året etter kjøpte han 7 øyresbol av Solve Askelsen. De etterfølgende eierne kjenner vi ikke, men det ser ut til at disse 8 øyresbol, og 4 øyresbol (gitt av Anbjørg) som Nonneseter kloster visstnok eide i denne gården omkring 1400, ble ervervet av Peder Hansen, høvedsmann på Akershus, på 1500-tallet. I 1543 makeskiftet han ihvertfall 14 lp. til Halvard Falvordsen på Tranby mot gods i Asker og Eiker. I 1617 rådde Arne Neberg (Eiker) for bygsla, men det er uvisst hvor mye han eide i gården. Christen Ila hadde 10 lp. i 1624. Fra senest 1644 tilhørte imidlertid hele gården, dvs. 1 skpd., Jon Auensen Tordenstjerne på Gullaug. Hans enke, Magdalene Henriksdtr. Mylting, pantsatte i 1683 15 lp. i Hennum for 40 dlr. til Peder Guttormsen på Bragernes. I 1700 solgte Auen Jonsen Tordenstjerne 15 lp. til Amund Eriksen Gilhus. Han kjøpte i 1702 leidang og foring av Chr. Gyldencrone. I 1759 utstedte sønnen Aslak Amundsen Kjekstad i Røyken skjøte på 1 skpd. for 360 dlr. til brukeren Hans Gundersen.

Ca. 1400 eide Tranby prestebol 1 øyresbol. Denne parten nevnes ikke senere.

 

Brukere.

Karl var trolig bruker her senest 1617-1623. I 1624 føres II) Hans opp som bruker. Han betalte 2 ½ dlr. i bot «udi avsoning for han slo Peder Bragers dreng, nemlig Oluf Andersen, fire slag med en gårdsstaur». Mellom 1625 og 1631 nevnes III) Oluf. Så ble bygsla overlatt til IV) Ingebret, br. til 1651. Deretter overtok V) Hans Nilsen, f.ca. 1625, d. 1679, g.m. Marte Halvorsdtr., d. 1686. I 1661 opplyses det at Hans var ukedagstjener under adelsgården Gullaug og at han derfor var fri for skatt. Enka fortsatte å bruke gården så lenge hun levde. Så ble den bygslet til VI) Gunder Jakobsen (sønn av Jakob Gundersen Hårberg), d. 1707, g.m. Johanne Hansdtr. Barn: Torbjørg (g.m. I Ole Rasmussen Kors-Valle; g.m. II Jon Larsen), Jakob, Hans, Marte, Berte. Ved skiftet etter Gunder i 1708 var bruttoformuen 76 dlr. og nettoformuen 53 dlr. Besetningen bestod av 2 hester, 8 storfe (derav 1 gjelling, 12 sauer og 2 griser. Enka drev gården inntil 1715, da Aslak Kjekstad utstedte bygselbrev til hennes sønn VII) Hans Gundersen, f. 1690, d. 1758, g.m. Johanne Jonsdtr., f.ca. 1690, d. 1780. Barn: Johanne, Gunder. I 1729 fikk han skjøte på gården for 360 dlr. av Aslak Kjekstad. Han tok i 1742 pantelån på 200 dlr. sammen med Jon Larsen Opsal. Året etter lånte han 100 dlr. I 1749 solgte han gården og flyttet til Nordre Haskoll. Søndre Hennum ble kjøpt for 540 dlr. av VIII) Rasmus Hansen Nordal (se der). Han utstedte straks en pantobligasjon på 400 dlr. I 1751 overdro han gården for 530 dlr. til IX) Brynild Christoffersen, f.ca. 1720, d. 1801. Barn: Marte (g.m. Hans Larsen Gommerud), Jon, Hans (til Øvre Svere), Lisbeth (g.m. Lars Larsen Øvre Mørk), Gjertrud, Abraham (til Øvre Egge). I 1758 måtte han utstede skjøte for 430 (?) dlr. til Ole Andersen Kjekstad, som var odelsberettiget. Like etter fikk Brynild kjøpe tilbake gården for 890 dlr. I det siste skjøtet nevnes også et gjestgiveri. I 1760 ble Brynild og et par andre tatt for ulovlig fremstilling av brennevin. Han tok 1.-prior. pantelån på 350 dlr. i 1778. I 1781 kjøpte han Stustad. Begge gårdene overdro han i 1789 for 900 dlr. og livøre til sønnen X) Jon Brynildsen, f. 1753, d. 1844, g.m. Anne Håkensdtr. Hennum, f.ca. 1762, d. 1807. Barn: Christoffer, Maren (g.m. Christen Pedersen Tømte), Bernt, Ingeborg (g.m. skredder Ole Christensen Holmen). Han lånte straks 350 dlr. mot 1.-prior. pant i Stustad og 2.-prior pant i Hennum. I 1791 innfridde han gjelda med et nytt lån på 350 dlr. Stustad (bnr. 3) ble solgt fra i 1827. Ved skiftet etter Anne Håkensdtr. i 1830 ble gården delt mellom de to sønnene. 2/3 av gården ble overtatt av XIa) Christoffer Jonsen, f. 1793, g.m. enka Marte Christoffersdtr. Hennum, f.ca. 1792. Resten av eiendommen tilfalt XIb) Bernt Jonsen, f. 1798. I 1827 hadde han et barn med Anne Jensdtr. Hennum, f. 1802, og året etter giftet de seg. Barn: Ingeborg Maria, Jens, Johan, Anne, Ole, Maren, Hans. Både Christoffer og Bernt fikk store økonomiske problemer de nevnes i forbindelse med en rekke kommisjonsforlik og eksekusjonsforretninger. I 1836 måtte Christoffer selge Sørjordet for 150 spd. til svogeren Ole Christensen, fordi han skyldte sin søster, Oles kone, penger. Han avhendet i 1839 1/18 av sin eiendom for 80 spd. til Erik Håkensen Hennum. Resten av bruket ble han nødt til å selge året etter. Bernts del av gården ble solgt ved tvangsauksjon i 1842.

 

Bnr. 1.

I 1840 ble Christoffer Jonsens eiendom kjøpt for 600 spd. av 1) Amund Andersen Rød, f.ca. 1818 i Nore, d. 1867, og Gunder Andersen Rød (se nedenfor). Amund var første gang gift med Maren Ingebretsdtr., f.ca. 1817, d. 1847 (i barselseng). Barn: Maren. Annen gang giftet han seg med Åste Olsdtr. Solstad, f. 1815. Barn: Olava, Maria, Anders, Johan. Amund og Gunder tok pantelån på 375 spd. i 1840. I 1845 lånte de 500 spd. sammen. Amunds del av gården ble skyldsatt til 1 daler 8 skil. i 1848 og fikk senere bnr. 1. Fra senest 1875 ble eiendommen brukt under bnr. 2 av broren 2) Gunder Andersen (se nedenfor). Han fikk skjøte av skifteforvalteren i Lier i 1878. Gunder utstedte i 1886 skjøte til sønnene 3a) Hans Gundersen, f. 1861, g.m. Karen Andersdtr. Ask (datter av Anders Johansen), f.ca. 1861; barn: Gustav Adolf, Esther, Gunda Lovise; og 3b) Halvor Gundersen, f. 1863 i Østre Aker. Ifølge skjøtet forbeholdt deres far seg et jordstykke til full rådighet og bruk. Sønnene forpliktet seg til å bearbeide dette jordstykket og skaffe 10 lass gjødsel. Videre skulle faren ha fritt husrom til avlingen og hjelp til treskingen. De kjøpte også en liten part av Ne. No. Hennum, nemlig Fjøslia, bnr. 12. I 1909 utstedte Hans, med samtykke av Halvor, skjøte til 4) Trygve Hennum, f. 1886 på Kroft, d. 1939, g.m. Thora Opsahl, f. 1888, d. 1948. Barn: Ingeborg, Kåre. I 1930 fikk han auksjonsskjøte på Skauom, gnr. 144, bnr. 22, Vestre Skauom, gnr. 145, bnr. 4, og Midtre Skauom, gnr. 145, bnr. 5. Enka solgte i 1944 til sønnen 5) Kåre Hennum, f. 1914, g.m. Rakel Stabæk, f. 1917. Barn: Tove, Trygve, Bjørg, Einar. Han bygde drivhus i 1951. I 1972 overtok sønnen 6) Trygve Hennum, f. 1940, g.m. Gerd Lian, f. 1947. Barn: Steinar.

 

Bnr. 2.

I 1840 solgte Christoffer Jonsen sin del av gården for 600 spd. til 1) Gunder Andersen Rød, f. 1820 i Nore, d. 1903, og Amund Andersen Rød (se ovenfor). Gunder var gift med Lene Eriksdtr. Østre Rød, f. 1822, d. 1874. Barn: Erik, Anne Marie (g.m. Hans Christoffersen Brevik), Louise (g.m. Anders Torstensen Hårberg på Øvre Opsal), Anders, Berte Helene, Bernt (til Amerika), Ole, Hans (se bnr. 1), Halvor (se bnr. 1). Gunder og Amund tok pantelån sammen (se bnr. 1). Gunders part ble i 1848 skyldsatt til 2 ort 20 skil. I 1842 hadde han fått auksjonsskjøte for 350 spd. på det bruket som hadde tilhørt Bernt Jonsen. I tillegg fikk han i 1845 skjøte for 100 spd. av sin far Anders Amundsen på det jordstykket (14 skil.) Christoffer Jonsen hadde solgt til sin svoger i 1836. Faren hadde kjøpt parten for 135 spd. i 1841. Gunder lånte 91 spd. i 1858 og 600 spd. i 1866. Etter brorens død drev han også bnr. 1. Han fikk skjøte på dette bruket i 1878, og solgte til sønnene Hans og Halvor i 1886. Bnr. 2 overdro han i 1893 til sønnen 2) Anders Gundersen Hennum, f. 1851, d. 1925, g.m. Berte Helene Larsdtr. Nordal, f. 1856, d. 1931. Barn: Gunnar (til Stustad), Lars, Lena Petronelle, Louise (g.m. Anton Overn), Margit (se Stustad), Erik, Leonora Ovidia, Åsta, Harald. Ifølge skjøtet skulle faren ha husly, samt 5 á 6 mål tilgjødslet jord til bruk. Anders kjøpte Stustad i 1905 og bnr. 7 (skog) på Ne. No. Hennum i 1916. Enka utstedte i 1927 skjøte på bnr. 2, pluss gnr. 144, bnr. 7, til sønnen 3) Erik A. Hennum, f. 1891, d. 1967, g.m. Sigfrid Ødegård, f. 1896. Barn: Margrethe (g.m. I Arne Ødegaard, Modum; g.m. II Ragnar Vestgøthe), Anders, Nils, Solveig (g.m. Per Gravdal på Hennum), Gunnar, John (til Ne. No. Sørsdal), Tron. Det ble satt opp nytt uthus i 1952. I 1956 solgte han til sønnen 4) Anders Hennum, f. 1926, g.m. Torbjørg Opsahl, f. 1926. Barn: Marit, Erik, Lene.

 

Stustad, bnr. 3.

Se matrikkelgården Stustad.

 

Husmenn.

Gunnersbråtan.

Ole Gulbrandsen, f. 1821 på Hennum-eie, d. 1893, bodde trolig her fra senest 1853. Han var gift med Maren Eriksdtr., f.ca. 1817 i Sande, d. 1885. Barn: Gunhild, Erik, Martin, Andrine (g.m. Reinhart Larsen Grøstad). Maren og Ole nevnes på Tranbyeie og Buttedaleie i slutten av 1840-åra. På Gunnersbråtan bodde de til de døde.

Gårdsregister

Innhold