Folketall.

1760	Menn, l5-50 år	Gamle, kvinner, barn
Gården	2	3
Plassene	2	4

 

	Bondefolk	Tjen.folk	Husm.folk	Arb.folk	Håndv.folk	Sjøfolk	Fat.folk
1801	6	5	10	3	1
1865	4	2	9	72	19	2	3

 

 

Matrikkelgården Søndre Linnes. Gnr. 112.

Søndre Linnes nevnes ikke i 1593/94, men den var sikkert fullgård på den tid liksom i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på ca. 80 øyresbol.

Skylda i 1612 og senere var 9 huder, omregnet 4 ½ skpd. tunge. Gården skattet i 1628 av 20 kuer og kviger og 3 sauer, og i 1657 av 4 hester, 12 kuer, 6 ungfe, 6 sauer og 4 svin. 1661: Skog til små huggenlast, en sag som kan skjære 400 bord, og en kvern. Har tatt stor skade av elva, med jordfall, vil derfor noe avsettes. Tiende 1666 av 20 tn. havre, 20 tn. blandkorn, 1¼ tn. rug, ⁵/₈ tn. hvete og 30 brugder lin, og 1690 av 30 tn. havre, 15 tn. blandkorn og ⁵/₈ tn. hvete. Ryttergårdsbesiktigelse 1681: Gården er i god hevd. Åker og eng kan ikke svare til landskylda. Ingen skog. 1689/91: 4 hester, 16 kuer, 8 ungdyr, 10 sauer, 4 svin. Utsæd 16 tn. Havre, 4 tn. blandkorn, ½ tn. "småsæd". 60 lass høy. Skog til brensel og gjerdefang. 1723: Matr. nr. 69. Leirjord og litt moldjord. Skog til hushjelp, gjerde- og brendefang. 1 bekkekvern. 1 husmann sår 1 tn. havre. Fiskeri som ansettes for 8 ¹/₃ lp. Skylda ble foreslått redusert med 12 ²/₃ lp. 1727: Bekkekvern til husbehov og skog til husbehov. Laksefiskeri. Usæd 16 tn. havre, ½ tn. blandkorn. Avler 46 lass høy. 3 ½ hest, 16 fe, 9 sauer. Husene i god stand. Hestehagen er slett, og ved denne gård er et slemt elvefall som gjør skade på englandene. 1739: En skog som tilhører Linnes og Søndre Sørum. Den er 4425 meter lang og 900-1300 meter bred. Mot Lierelva består grunnen av for mye stein, blandet med rød sand og leire. Her finnes unge fine 40-årige furu- og grantrær som er helt like, med bjørk og osp innimellom. I øst, ved grensa mot Røyken, er grunnen god og består av svart jord blandet med sand. Trærne her er noe kraftigere enn i vest og det kommer av bedre grunn. Denne skogen blir omhyggelig skånet av eieren Halvor Linnes, idet ingenting for tida er blitt uthogd. Derfor kan den i løpet av 40 år nå en fullkommen tilstand. 1760: Årlig hogst av sagtømmer 7 tlt., av bjelker 6 tlt. En sag skjærer 200-500 bord. Penger til skatter og avgifter skaffes fra skogen og ved bordhørsel. 2 plasser, Tuverud og Lund, sår begge 1 tn. havre, avler 3 ½ tn. havre og 2 lass høy hver og før 1 ku hver. 1803: Skog til husfornødenhet og såre lite til salg. 3 plasser. Bygdesag skjærer såre ubetydelig p. g. a. mangel på vann, verdsettes til 10 dlr. 1 bekkekvern hvor det males til husbruk i flomtida. Laksefiskeri innbringer 50 dlr. årlig. Bjelke- og tømmerlense gir en årlig inntekt på 100 dlr. netto, må svares en årlig avgift til Gilhus på 50 dlr. 1820: Skog til salg 4 tlt. årlig. 2 fosser på 3 måneder. 3 laksefiskerier i sjøen verd 550 spd. og 1 laksefiskeri i elva verd 100 spd. En lense gir inntekt på 80 spd. årlig (40 spd. årlig til Gilhus). 1838: Nytt matr. nr. 116, ny skyld 19 daler 2 ort 2 skil. 1865: 552 mål åker og dyrket eng på flat mark med vesentlig god jord, derav 528 mål på bnr. 1 og 24 mål på Nygård, bnr. 2. Hamn delvis i utmarka. Lett atkomst, lettbrukt og godt dyrket. Elve og fjordfiske gir inntekt på 154-208 spd. årlig. Hagebruksdrift gir inntekt på 150-200 spd. årlig. Foss gir inntekt på 10 spd. årlig. 4 plasser unntatt fra arealet.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

	Hester	Kuer	og	ungdyr	Sauer	Utsæd	Avling
						tn.	tn.
1661	3	12		5	6	10	45
1723	3 ½		18		9	20	64 3/8
1760	4		13		13	177/8	68 ¾
1803	3		10		10	20	100
1820	6		20		20	24	118
1865*	6		34		3	22 ½	244

Høyavling 1723- 46 lass, 1760- 76 lass, 1865* -557 skpd.

*Tuverud er medregnet under Sørum.

Husdyrhold og uisæd ifølge folketellingen av 1865.

	Hester	Kuer	Sauer
Søndre Linnes, gnr. 1	2	2(!)	1
Kunterud, plass	1	2	1
Linnesstranda, plass			3
Klippen, plass		1

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Søndre Linnes, bnr. 1	2	7	12	8	40
Tuverud			½	½	2
Kunterud, plass			¼	½	2
Linnesstranda, plass			1/8		1
Solli, plass					½

 

Eiere.

Hele gården var i selveie i 1612, og det hadde den sikkert vært helt fra middelalderen. Nygård var kirkegods, for i 1499 makeskiftet biskopen i Oslo, med domkapitlets samtykke, bl. a. denne gården til Torbjørn Kaneson.

 

Brukere.

Nils nevnes i 1528. Mellom 1551 og 1565 blir sønnen (?) Guttorm Nilsen nevnt. Guttorm føres opp som bruker også i 1604, men nå siktes det kanskje til I) Guttorm Olsen, som satt med gården til 1655. Barn: Ole, Peder (borger på Bragernes), Nils. I 1647 eide han, foruten Søndre Linnes, 1 fjerding korn i Nordal, 1 skpd. tunge 4 skinn i Hårberg, 10 lp. korn i Vestre Sørum i Hole, 15 lp. salt i Rud i Røyken og 12 lp. salt i Bråset i Røyken. Han nevnes som skyss- skaffer i 1655. Så overtok sønnen II) Ole Guttormsen, f. ca. 1604, nevnt som bruker til 1671. Barn: Jakob. Han er oppført som skyss-skaffer i 1662. I 1666 ble han beskyldt av Bent Rasmussen på Strømsø for å ha stjålet hans kvige på Hov i Røyken. Så ble gården overtatt av sønnen II) Jakob Olsen, f. ca. 1646, d. 1679, g. m. Ambjørg Mikkelsdtr. (Tranby?), d. 1720. Barn: Karen. Enka giftet seg på nytt, med IV) Christoffer Christoffersen Jordbrekke fra Skoger, f. omkring 1650, d. 1707. Barn: Jakob, Live. Dessuten hadde han sønnen Jørgen utenfor ekteskap. I 1680 fikk han skjøte på 4 huder 8 skinn for 574 dlr. av Peder Guttormsen (sønn av nr. I Guttorm Olsen). Søndre Linnes nevnes som ryttergård fra 1675, og i 1681 klaget Christoffer over at rytteren Hans Jonsen «formener ham å kjøre med rytterhesten, men rytteren seg selv aldeles ikke, kjører bord med hesten og siden må bonden fôre den opp igjen». Omkring 1693 ble gården kvarter for sjefen for Det Lierske kompani av ryttere, og i 1702 ble Christoffer stevnet for retten av oberst Sehested, fordi han ikke ville tillate obersten å flytte til sitt «assignerede kvarter». Christoffer hadde også problemer å stri med når det gjaldt å hevde sin eiendomsrett til gården. I 1690 anla Tron Clausen, borger på Bragernes, sak mot ham for angivelig skyldig landskyld av 4 huder 4 skinn helt fra 1680. Bakgrunnen var at arvingene etter Peder Guttormsen Linnes mente han hadde arvet parten etter sin brors sønnedatter Karen. Peders arvinger hadde solgt eiendomsparten, og kjøperen hadde så utstedt skjøte til Tron Clausens mor. Retten tilkjente imidlertid Christoffer eiendomsretten til hele gården. Den mente at den omtvistede parten etter Karen Jakobsdtr. må ha tilfalt hennes mor, Ambjørg Mikkelsdtr., som var Christoffers kone. Men stridighetene var ikke slutt med dette. I 1705 reiste Knut Jakobsen Hein på Bragernes (g. m. Peder Guttormsens datterdatter) odelssøksmål mot Christoffer. Saken ble løst ved at den sistnevnte fikk skjøte på odelsretten til gården. Ved skiftet etter Christoffer i 1707 var bruttoformuen 2987 dlr. og nettoformuen 2728 dlr. Av husdyr var det 4 hester, 28 storfe, 20 sauer og 9 griser. Gården med «der udi indmurede brøgekiedel», kakkelovn, kvernhus, samt annen fast innredning ble taksert til 1200 dlr. Enka opplyste at de hadde kjøpt gården for noe mer enn den ble taksert til. Boet eide også 4½ lp. ½ remål pantegods i Lyngås, 10 lp. i Hellum, 10 lp. i Andorsrud i Skoger og 7 ½ lp. i Fjell i Skoger. Videre var det utestående fordringer som beløp seg til 330 dlr. Det opplyses at gården var «assignert» rittmester von Hadelen. Åbotsfallet ble satt til 51 ½ dlr. og herunder nevnes følgende hus: Det store gamle stuehus med «hosføjende» kjøkken, høgstua, stallen og bryggerhuset. I en annen sammenheng hører vi om den store dagligstue, den lille dagligstue, høgstua, langkammeret, «lille natstue dørren», kjøkkenet ved storstua, ramen, bua, nedre stolpebu, storengladen, nordre Nygårds lade, søndre Nygårds lade, den nordre kornlade, den søndre kornlade, begge stalltrevene, den nordre «fæskyge», den søndre «fæskyge» og det lille fehustrevet. Det nevnes også et kvernhus med en fossekvern «med full redskap» taksert til 8 dlr. Boet eide trelast for vel 50 dlr. Videre fantes det 2 gullringer og et lite gull-stykke som tilsammen var verd 5 ½ dlr. Det nevnes sølv til en samlet verdi av 113 dlr., deriblant en kanne med ekteparets navn. Den ble taksert til 29 dlr., mens en annen kanne ble satt til 23 dlr. Av bøker var det en huspostill og en gammel bibel. Avdødes gangklær ble taksert til omkring 30 dlr. Av våpen eide boet tre gamle børsepiper og en gammel fyrlåspistol. Ellers nevnes et tobakks-fyrfat i messing og en brennevinskjel av kopper «med hat og piber». Enka giftet seg tredje gang med V) Gunder Amundsen, som hadde brukt Søndre Sørum på østsida av elva siden 1688 (se Sørum). Da han døde i 1712, opprettet faren Amund Eriksen Gilhus og hans tre gjenlevende sønner Aslak, Erik og Halvor en skiftekontrakt med enka Ambjørg Mikkelsdtr. Hun skulle få beholde hele boet etter sin mann, og dessuten fikk hun utbetalt 114 dlr. som var Gunders morsarv. I begynnelsen av året 1716 inngikk hun en kjøpekontrakt med sin siste manns bror, VI) Halvor Amundsen, f. ca. 1680, d. 1764, g. m. Ingeborg Pedersdtr. Viker, f. 1690, d. 1757. Barn: Gunhild (g. m. kjøpmann Ole Hoff, Kristiania), Peder, Dorthea (g. m. kjøpmann Andreas Baltzer Heubach, Bragernes), Amund. Ifølge kontrakten skulle han førstkommende sommer få benytte seg av hennes fiskeri under Søndre Linnes og hennes fiskeredskaper, unntatt «det innerste fiske på Drammen» som hun ville drive selv den sommeren. Halvor skulle i november samme året kjøpe gården for 2800 dlr. Av dette hadde han allerede betalt 800 dlr. Han skulle betale ytterligere 500 dlr. i november og utstede pantobligasjon for resten av kjøpesummen. Enka forbeholdt seg for sin levetid «den eng Lindenes tilhørig, på den vestre side av elven beliggende, Nyegård kaldet», samt nødvendige hus på selve gården til sitt kveg og en hest. Likeså forbeholdt hun seg en bygning på Linnes «som nu er min daglig våning, Nystue kaldet». Til denne stua kunne hun, hvis hun ville, bygge et sengekammer og ta tilfang til det i gårdens skog. Ifølge kontrakten kunne hun også benytte seg av en del av «den murede kjelder» til å ha sitt øl i. Dessuten kunne hun male fritt på gårdens tilliggende kvern. Fritt brennefang var også inkludert i avtalen. Likeså forbeholdt hun seg rett til, for sin levetid, å benytte seg av «det ene gården tilhørige fiske på Drammen, det innerste fiske kaldet». Redskaper ville hun selv holde seg med. Etter hennes død skulle at dette igjen falle tilbake til gården. Skjøtet ble i samsvar med denne kontrakten utstedt i november samme året. Halvor tok pantelån på 1500 dlr. som han lovte å tilbakebetale i løpet av to år. Det ser ut til at han hadde like stor motvilje mot å ha en offiser boende på gården som den tidligere brukeren Christoffer Christoffersen, for det året han overtok Linnes, fikk han tingvitne bl.a. om at ikke mer enn én bonde hadde bodd på gården i de senere år, og at husene var blitt brukt av den ene. Videre ville han få slått fast at det var beboerne på Søndre Linnes som hadde bekostet alle husene. Kompaniets bønder hadde ikke bidratt med noe. Gjennom de opplysninger Halvor kom med, får vi vite navnene på de kompanisjefene som hadde hatt Linnes som frigård. Den første var oberst Richelieu, som hadde Det Lierske rytterkompani som sitt livkompani. Han flyttet til Bragernes og deretter til Sem i Øvre Eiker. Etterfølgeren var oberst Sehested, som kjøpte Strøm. I 1702 flyttet han til Romerike og tok avdelingen der til sitt livkompani. Dermed ble Linnes degradert fra oberst til kaptein gård. Kaptein von Hadelen flyttet så inn i den gamle stua på Linnes, men han hadde hverken kone eller barn med seg. Siden flyttet han til Vestre Høvik og bodde der til han tok avskjed. Etter ham ble kaptein Hoffmand sjef men han bodde på Landfall. Hans etterfølger var kaptein Orning, som med sin familie flyttet inn i Ambjørg Linnes' hus det året hun ble enke. Det opplyses at han fremdeles bodde der i 1716. I 1757 ble retten satt for å utpeke tomt til bygging av offisersbolig på Linnes. Det nevnes at kaptein Uttervig møtte. Bakgrunnen var at Halvor hadde hevdet han trengte husene på gården selv. Men han satte seg imot at det skulle oppføres noen nye hus, slik at offiseren kunne ta med seg kone og barn. Derfor ville han ikke være med på å utpeke noen tomt. Retten bestemte da at de nye husene skulle ligge på et jorde sønnafor gården. Halvor protesterte fordi dette var hans beste jord, og han mente at Nygård på den andre sida av elva ville passe bedre. Det var nemlig farlig å sette over elva når den var stor. Da oppsitteren ikke utpekte noen tomt, ble det som lagretten hadde bestemt. Deretter ble de planlagte bygninger taksert. Det skulle oppføres en stuebygning bestående av stue, sengekammer og kjøkken, en drengestue og en hestestall med høytrev over. Alt dette ble beregnet til å koste nesten 300 dlr. Det ble flere ganger anlagt odelssøksmål mot Halvor: I 1723 ble han saksøkt av Hans Christensen Jordbrekke. Saksøkeren ville bruke dokumenter som Halvor satt inne med til å bevise sin odelsrett, men sistnevnte nektet å framlegge disse. Retten fant at Hans Christensen ikke hadde lagt fram beviser på sin odelsrett, og Halvor fikk derfor beholde gården. I 1732 hører vi om Knut J. Hein kontra Halvor om odelsretten til Linnes, men ingen nærmere opplysninger blir gitt. Halvor Amundsen fortsatte i hvert fall å sitte med Linnes. Han ser ut til å ha vært litt av en bygdekakse. I 1744 betalte han 40 dlr. i skatt av en oppgitt formue på 200 dlr. Og dessuten måtte han ut med 10 dlr. i karjolskatt: «Formedelst jeg haver en skrøpelig kone der ei på anden måte kan komme til kirke, har nøden drevet meg til at holde henne en skeise av 2 hjul eller så kaldet carioll». Etter at Halvors kone, Ingeborg Pedersdtr., var død, ble det holdt samfrende-skifte fra 1757 til 1759. Bruttoformuen var 15640 dlr. og nettoformuen 14864 dlr. Gården ble taksert til 2500 dlr. Som herligheter nevnes et laksefiskeri, et lite kvernbruk og en flom- eller bekkesag (hvorav halvdelen av bygninger og redskap tilhørte eieren av setegården Gullaug). Løsøret var plassert i følgende rom: Dagligstua, storstua, kammeret ved stua, salen, «komen», svalen nedenunder, bryggerhuset, drengestua, melkebua, loftkammeret og fadeburet. Det fantes 4 kakkelovner og en bryggepanne. Ellers kan nevnes et 8- dagers stueur til 10 dlr Det var sølv til en samlet verdi av 168 dlr., deriblant en stor kanne til 50 dlr., en mindre kanne, som ble taksert til 29 dlr., og en stor kopp med trehank verd 20 ½ dlr. Av bortbygslet jordegods var det 33 ½ lp. i Søndre Sørum og 2 ½ bismerpund humle i Mellom-Sørum. Dessuten eide boet en tredjepart av leidang og foring i flere gårder i Lier.

Flere pantobligasjoner nevnes også. Halvor solgte gården i 1758, og i 1767 ble det holdt skifte etter ham. Da var bruttoformuen 8688 dlr. og nettoformuen 8080 dlr. Løsøret var blitt solgt ved auksjon i 1764. Da var det blitt avhendet en del engelske, danske og tyske penger. Sølv til en verdi av omkring 64 dlr. var også blitt solgt, derav 6 skjeer med årstallet 1718, verd nesten 11 dlr. Av bøker nevnes følgende: Brochmans huspostill, Rasmus Hansens fordanskede huspostill, «Krigsartiderne», «en kort beskrivelse over hele verden», «Laas for munden . . .», «Troens kamp og seier», «Andelige politiforordninger», « Paradisets urtegaard», «Norges beskrivelse», «Det gyldne Cienodi», Essendrops beskrivdse over Lier prestegjeld, Norske lov, en dansk bibel i oktav, en gammel salmebok, Henrich Smiths «tavle og register», Snorre Sturlason, «Kirke- og verdslig historie» av Jonas Rasmus, «Cronologi-Kristi», «Den danske pilegrim», «en kronologi uten titel», en gammel salmebok, Aleksander Magni historie, «Fruentimmerets kontrafei», «Den bedende kjede» og «en bunt gamle bøker». Gården ble i 1758 kjøpt ved auksjon for 4753 dlr. av brødrene VIl a) Otter Paulsen Justad (se Øvre Justad) og VIIb) Ole Paulsen Justad, i. 1772. De tok et 2. prior. lån på 500 dlr. samme året. Halvor Amundsen skulle ha fritt hus og «oppvarming». Det opplyses i skjøtet at det under gården lå 2 laksefiskerier, et kvernbruk og en flom- eller bekkesag. Etter krav fra de nye eierne ble det holdt åbotstakst i 1760. Det viste seg da at den store østre stuebygningen var eldgammel og råtten. Videre nevnes den søndre bygningen med hosstående kjøkken, den nordre bygningen, et lite bindingsverkshus, drengestua, bryggerhuset, stolpebua, stallen, låven, 2 lader, 3 skikuer, fjøset, kjonen, sauehuset, svinehuset, kvernhuset og saga. Åbotsfallet ble satt til 357 ½ dlr. I 1765 lyste Ove Daniel Hofgaard odelskrav til bl. a. Søndre Linnes på vegne av sine stebarn Halvor, Ingeborg og Karen (barn av Halvor Amundsens sønn Amund). For å unngå prosess utstedte Otter Paulsen i 1769 skjøte for 2211 dlr. på halvparten av gården til Halvor Amundsen, f. ca. 1752. Året etter solgte han parten for 2300 dlr. til Ole Paulsen, som dermed var eneeier. Han tok pantelån på 2600 dlr. Etter hans død gikk gården ved arv over til brorsønnen VIII) Paul Jakobsen, som senere overtok Svere (se der). I 1775 anklaget Michael von Cappelen, som eide Søndre Sørum, Paul for å ha hogd bjelker og en stor bjørk i Sørums skog. I 1777 ble det utstedt skjøte for 4026 dlr. til IX) løytnant Frederich Otto Ferdinand von Kohs. Gården ble i 1786 solgt ved tvangsauksjon for 4500 dlr. til X) kammerråd Mathias Heiberg Bache (se Søndre Gullaug). Han tok straks pantelån på 4000 dlr., og økte det med 923 dlr. året etter. I 1785 hadde presteenka Kristine Grønbech på Gilhus gitt ham rett til å anlegge tømmerhengsle i elva mellom Gilhus og Søndre Linnes. Avgiften til Gilhus skulle være 50 dlr. årlig. Litt senere samme året kjøpte han en tømmerlense som lå mellom Gilhus og Linnes for 200 dlr. av kjøpmann Ole Holter. Den skulle ikke flyttes uten etter overenskomst med trelasthandlerne på Bragernes. I et pantebrev i 1787 oppgis gårdens besetning til 4 hester, 20 kuer og 60 geiter og sauer. Enka utstedte i 1790 skjøte for 8000 dir. til XI) herr Søren Andersen Riis, f. ca. 1743, d. 1795, g. m. Anne Magdalene. Det opplyses i skjøtet at handelen inkluderte bl. a. 6 kakkelovner, 3 husmannsplasser, tømmerlense, kvern, bygdesag og fiskeri. Han tok straks pantelån på tilsammen 7500 dlr., og økte det med 600 dlr. to år senere. Enka solgte i 1798 for 11 000 dlr. til XII) Tosten Helgesen Gullaug (se der og Nord-Eik). I 1803 fikk han kongelig bevilling på en bygdesag. Gården ble i 1810 solgt for 35000 dlr. til XIII) kjøpmann Niels Onsted, som også eide Hotvedt (se der). Han tok pantelån på 10 000 dlr. Omkring 1820 gikk han konkurs, og gården ble i 1821 solgt ved auksjon for 8105 spd. til XIV) kjøpmann Jørgen Martinius Dahl, g. m. Karen Helene Herfodt. Barn: Lars Christian. I 1828 ble Nygård frasolgt, og i 1832 skjedde det samme med Tuverud (bnr. 3). Dahl utstedte i 1835 skjøte for 10 000 spd. til XV) proprietær Christen Thoresen Christensen, g.m. Elise Sofie Rist. Barn: Gjertrud, Margrete, Lars, Johan, Harald, Einar Kristian Fredrik, Anne Magdalene Johanne. Han var en foregangsmann på jordbrukets område og drev landbruksskole for egen regning på Linnes fra 1837 til 1843. I 1846 kom Buskerud amt med i bildet og fikk satt skolen i gang igjen. Den holdt til på Linnes til 1849 med Christensen Som styrer. Han prøvde seg også med en betesirupsfabrikk på gården. I 1844-45 var han ordfører i Lier. Han makeskiftet i 1850 gården mot Vollebekk i Ås, uten vederlag av penger, til XVI) Peder Wollebæk, f. ca. 1810, d. 1871. Hans kone døde i 1854, ca. 50 år gammel. Barn: Herman Julius, Sigvard, Marthe Mathea. I makeskiftebrevet nevnes følgende herligheter til Søndre Linnes: Mølle, sagbruksrettigheter, tegilverk, lenseinnretning, laksefiskeri og grunnavgifter. I 1868 ble det utstedt auksjonsskjøte til sønnen XVII) Herman Julius Wollebæk, f. 1832 i Ås, d. 1907. Gården gikk så i arv til broren XVIII) oberst Sigvard Wollebæk, f. 1835, d. 1920, g. m. Anne Dahl, f. 1834 i Halden, d. 1912. I 1916 ble det utstedt skjøte til XIX) A/S Haaøen Fabriker (se No. Gullaug), som i 1923 overdro til XX) Karl F. Rode. I 1932 ble det utstedt skjøte til XXI Erik Husebø, f. 1889, d. 1970, g. m. Kristine Ullern, f. 1888 i Ullensaker. Barn: Liv (se nedenfor), Bodil, Lars. Siden 1949 har gården delvis vært forpaktet av svigersønnen Arne Syvertsen, f. 1919 på Rødenga, g. m. Liv Husebø, f. 1919. Barn: Berit, Dorte, Trine.

 

Nygård.

I 1828 ble det utstedt skjøte på Store og Lille Nygård for 1200 spd. til 1) høker Elling Hørte, Drammen. I 1830 solgte han fra en del.

 

Del 1.

Elling Hørte solgte i 1830 Lille Nygård og en del av Store Nygård for 640 spd. til broren 1) Amund Ellingsen Hørte. Han utstedte skjøte (på ½ av Nygård) for 400 spd. til 2) politibetjent Anders Andersen, Drammen. Han solgte i 1839 for samme pris til 3) kjøpmann Joakim Andreas Rømcke, Drammen. I 1849 utstedte han skjøte for 700 spd. til 4) Anne K. Christensen, Drammen, som også eide en annen del av Nygård, pluss en part av Huseby (se nedenfor). I 1869 solgte hun både del 1 og del 2 a til 5) blikkenslager Christian Fredrik Schøne. Han utstedte i 1874 skjøte til Alexander Pedersen, som eide Tandberg- Huseby og resten av Nygård (bnr. 2) (se nedenfor).

 

Del 2

hadde 1) høker Olaus Blichfeldt tilegnet seg. Da han solgte, ble den delt i to.

 

Del 2a

ble i 1842 kjøpt sammen med en part av Huseby for 1650 spd. av 1) konditor C. L. Peters, Drammen. Året etter solgte han begge partene for 1700 spd. til 2) herberger Hans Flor. Han utstedte i 1844 skjøte for 1400 spd. til ovennevnte 3a) Olaus Blichfeldt og 3b) kjøpmann Michely. I 1847 solgte de partene av Nygård og Huseby for 1800 spd. til 4) Anne Christensen, som to år senere også kjøpte en annen part av Nygård (se ovenfor).

 

Del 2 b (bnr. 2)

ble i 1841 kjøpt for 500 spd. av 1) høker og baker Johan Andersen. I 1844 utstedte han skjøte for 600 spd. til 2) høker Johannes Syversen. I 1871 ble parten solgt ved auksjon til 3) kjøpmann Alexander Pedersen, som eide Tandberg-Huseby (om senere brukere - se der). I 1874 fikk han skjøte på resten av Nygård.

 

Tuverud, bnr. 3.

Husmenn.

Christoffer Jensens sønn Mons ble født i 1723. Anders Mikkelsen nevnes 1732-1738. Barn: Anne, Ingeborg, Randi. Arne Olsens datter Maren ble født i 1745. Tollef Olsen bodde her i 1757, da sønnen Nils ble født. I 1760 ble plassen brukt av Sven Svensen. Gulbrand Simonsen, g.m. Gunhild Nilsdtr., nevnes her mellom 1760 og 1763. Barn: Ole. Like etter flyttet han til Kjørut under Huseby. Han ble trolig etterfulgt av Nils Tomassen. Hans kone døde her i 1766, 46 år gammel. Barn: Christian. I 1801 nevnes Jon Ellefsen, f. ca. 1735, g. m. Lisbeth Olsdtr., f. ca. 1745 (?), d. 1810. Barn: Rasmus, Anne. Da det ble holdt skifte etter Lisbeth Olsdtr. i 1811, opplyses det at mannen var død før.

 

Brukere.

I 1832 ble det utstedt skjøte for 500 spd. til 1) Ole Christensen Støkke, g.m. Kari Borgersdtr. Barn: Christian. Han overdro i 1849 for 200 spd. og livøre til sønnen 2) Christian Olsen, g.m. Marte Evensdtr. Barn: Ole, Anne, Even. I 1853 solgte han for 900 spd. til 3) Christoffer Pedersen Sørum (se Søndre Sørum, bnr. 3). I 1874 ble det utstedt auksjonsskjøte til sønnen 4) Thorvald Christoffersen (se Dalenga under Hennum). I 1884 solgte han til 5) pølsemaker T. Thomassen. I 1892 kjøpte han Storenga og i 1896 Rønningen under Nordvestre Sørum, og i 1896 sikret han seg dessuten Østre Tuverud under Søndre Sørum. I 1900 solgte Dorthea Thomassen til 6) gartner Olaus Andersen, f. ca. 1853 i Eidsberg, g. m. Sina Johannessen, f. ca. 1858 i Lillehammer. Enka utstedte i 1907 skjøte til 7) Elling L. Sørum, som fra 1919 eide Søndre Sørum, bnr. 2 (se der). I 1917 overdro han til 8) A /S Haaøen Fabriker (se No. Gullaug), som i 1929 utstedte skjøte til 9) Karsten Kjos, f. 1898, d. 1970, g.m. I Lilly Beckman; barn: Per, Randi, g.m. II Sigrid Lund. Så overtok sønnen 10) Per Kjos, f. 1923. Han solgte i 1972 til 11a) Bernt Frogner, f. 1939, g. m. Grethe Auvi, f. 1944; barn: Ingrid, Erik; og 11 b) Roald Hoel, f. 1942, g.m. Ingeborg Auvi, f. 1950.

 

Husmenn.

Lund.

I 1746 døde Christens kone Ragnhild Hansdtr. Christian Pedersen bodde på plassen i 1760. Tore Pedersen nevnes mellom 1759 og 1772. Barn: Peder. Erik Guttormsen, f. ca. 1716, d. 1792, nevnes fra 1777. Han giftet seg annen gang med Mari Nilsdtr. Det opplyses i 1777 at han huste folk som drev med tømmerfløting. Hans datter drev med utskjenkning av brennevin, som hun kjøpte i Bragernes. For dette ble hun stevnet for retten. Fra senest 1790 ble plassen sannsynligvis bebodd av Christen Pedersen, f. ca. 1756, d. 1809, g.m. Kari Ingebretsdtr., f. ca. 1755. Barn: Ingebret. Christen ble i februar 1809 funnet ihjelfrosset.

 

Solli.

I 1783 ble Goro Gregersdtr. Linnes-eie, f. ca. 1741, gift med Ole Gulbrandsen, f. ca. 1752, d. 1803. De brukte plassen i 1801. Ved skiftet etter Ole i 1804 var bruttoformuen 43 dlr. og nettoformuen 7 dlr. Husene ble taksert til 24 dlr., og det opplyses at de var blitt satt opp av den avdøde. Fra senest 1865 ble plassen brukt av Gunder Madsen, f. 1826 på Gullaug, d. 1895, g.m. Anne Marie Mortensdtr., f. 1828 på Linnes-eie, d. 1915 på Linnes-eie.

 

Klippen.

Mellom 1857 og 1877 nevnes Ole Toresen, f. ca. 1832 på Helgøya, g. m. Turid Olsdtr., f. ca. 1823 i Ål (?), Ha1lingdal. Barn: Martine, Oluf, Theodor, Karen, Karl, Mari. I 1900 var plassen bebodd av Karl Kristoffersen, f. ca. 1862 i Drammen, g. m. Inga Hansen, f. ca. 1870. Barn: Herman, Ragnhild, Martin, Kristoffer, Inga.

 

Linnesstranda.

Fra 1865 nevnes Mikal Olsen, f. 1810 på Linnes-eie, d. 1892, g. m. Gunhild Hansdtr. Linnes-eie, f. 1803, d. 1876. Barn: Hans. I 1900 omtales tømmerhusmann Ludvig Nilsen, f. 1854 på Nøstestranda, g. m. Rina Hansen, f. 1853 i Røyken.

 

Kunterud.

Denne plassen ble i 1865 brukt av Petter Jensen, f. ca. 1786 i Asker. Barn: Stine.

 

Morabelbråtan.

I 1875 nevnes Hans Larsen, f. ca. 1839 i Røyken, d. 1879, g. m. Dorthea Jonsdtr., f. ca. 1832 i Eiker. Barn: Gunhild, Lars, Jon, Åsta.

Gårdsregister

Innhold