Eiere.
Adelsmannen Olav Håkonsen eide hele gården omkring 1390. Da makeskiftet
han 1/8 markebol til Frogner prestebol mot ½ markebol
i Meren, og 2 markebol til Frogner kirke mot 2 markebol i Meren. Resten av
skylda her, trolig omkring 6 øyresbol, ga han Frogner prestebol til
sjelemesser for sin far og sin mor Elin Bergsveinsdtr.
Kirkeparten skyldte i 1575 16 lp., seinere 15 lp., og prestebolsparten
skyldte samtidig 10 lp. Densiste parten lå seinere under prestebolet, men
den første ble i 1648 overlatt til stattholderen Hannibal Sehested. I 1651
kom den igjen under kronen, og ble i 1658 overlatt til Marselius. Baren Jens
Juel overdro i 1687 parten til sorenskriver Mathias Pedersøn, som i 1690
solgte den ene halvdelen til brukeren Kristen Kristoffersen og den andre til
brukeren Ola Olsen. Ola pantsatte straks sin part for 121 dlr. til Christen
Stillesen. Lånet var i 1697 vokst til 150 dlr., og panthaveren slo da
bruket under seg. I 1699 eide Søren Hansen Lemmich parten og solgte den til
Even Amundsen, som tok halve gården i bruk.
Brukere.
Klemet nevnes omkring 1400; han hadde gitt 1 øyresbol i Landfald til
Frogner prestebol. Tarald betalte i 1528 1 tylft huggenbord i drapsbot. Jon
betalte i 1557 1 daler «for han slo en annen med en øksehammer». Johannes
nevnes 1593-94.
I) Tollef, br. seinest 1604-1610. II) Halvor betalte i 1610 20 dlr. i
førstebygsel for kirkeparten, 1 skpd. Holdingen eller tredje års tage, som
leilendingen skulle betale hvert tredje år, ble i 1616 oppgitt til 1 dlr. 1
ort, og i 1625 til 1 dlr. 1 ort 5 skil. III) Nils må ha overtatt bygsla i
1630, for i 1633 betalte han holding første gang. Nils solgte i 1657 6 lass
høy for 4 ½ dlr., men dette hadde han som leilending ikke rett til
etterloven. Han ble stevnet for retten av futen, og ble dømt til å betale
halvparten til futen. I 1659 ble gården delt.
Bruk I (Bnr. 1).
1) Helge Mikkelsen, f. ca. 1616, d. 1684. Av barn nevnes Siri (g. m. Ole
Olsen Mørk), Mikkel -(g. m. Ingeborg Andersdtr. Sylling). Så ble bygsla
overtatt av (svigersønnen?) 2) Ole Olsen. Av barn nevnes Ole. Ole fikk i
1690 skjøte på 7 ½ lp. i gården av sorenskriver Mathias Pedersøn, og
tok straks pantelån hos Christen Stillesen på 121 dlr. Han greide ikke
forpliktelsene, og måtte i 1697 utstede skjøte for gjelda, 150 dlr., til
Christen Stillesen. Ole fortsatte likevel å bruke gården til Stillesen i
1699 utstedte skjøte til 3) Even Amundsen Eriksrud, f. ca. 1669, d. 1731,
g. m. Ingeborg Olsdtr. Haskoll, d. 1742. Barn: Amund (til Eriksrud), Anne
(g. m. Erik Eriksen Stein), Mari (g. m. Jon Ellingsen Nordre Renskog), Berte
(g. m. Hans Engebretsen Årkvisla); Ole, Bente (g. m. Erik Olsen Rød), Kari
(g. m. Mads Hansen Årås), Bent. Ved skiftet etter Even i 1731 var
bruttoformuen 382 dlr. og nettoformuen 145 dlr. I tillegg til dette kom
jordegodset, 7 ½ lp. i gården her, som ble taksert til 300 dlr., og
halvparten av Eriksrud, som Even hadde kjøpt i 1723 og som nå ble taksert
for 420 dlr. Av husdyr hadde de 2 hester og halvparten i en dragonhest her
og fjerdeparten i en dragonhest på Eriksrud, 15 storfe, 13 sauer og 8
griser. Sølvet som ble taksert for 33 dlr., besto av 3 begere og 8 par
skjeer. De hadde to flintelåsbørser, den ene med kantet pipe. De sju
yngste barna krevde i alt 210 dlr. i bryllupsgjerd, noe som svarte til det
den eldste broren hadde fått. Enka brukte gården til 1738. Da overtok
sønnen 4) Ole Evensen, f. 1706, d. 1760, g. m. Helle Olsdtr., Rød i
Tranby, f. 1716, d. 1789. Barn: Ingeborg, Anne, Ole. Ole fikk skjøte på
sine søskens arveparter i 1738 og 1746. Han tok i 1739 pantelån på 120
dlr. og i 1746 på 372 dlr. Ole flyttet til plassen Puffen ei tid etter at
han i 1753 hadde overdratt gården her for 595 dlr. til Gunder Pedersen
Sandgaard, Bragernes, som i 1756 utstedte skjøte for 650 dlr. til Oles bror
Bent Evensen. Han sikret broren Ole utkomme ved å overlate ham jordet
Storenga, seinere kjent som plassen Puffen, mot en årlig avgift på 4 dlr.
og pliktarbeid på gården før han solgte for 830 dlr. til 5) Jon Toresen
Haugerud. Han hadde gården bare i to år, og solgte så i 1758 for 889 dlr.
til prokurator Hans Jakob Kyhn. Han makeskiftet uten mellomlag til seg 15
lp. i Nedre Egge, og overlot gården her til 6) Peder lensen Egge, seinere
Ask (se der). Han pantsatte gården her og møllebruket Grøtte for 500 dlr.
i 1760. I 1763 utstedte han skjøte for 900 dlr. til 7) madam Margarethe
sal. Hans Holters, Bragernes, som tok pantelån på 500 dlr. En sønnesønn
av Even Amundsen tok gården på odel for 2000 dlr. i 1769, men overdro den
straks til fru Holter igjen med 100 dlr. fortjeneste. Prisen ble så høy
fordi fru Holter hadde bygd ny hovedbygning, satt i stand uthusa og
forbedret gården mye ellers. I 1775 utstedte,hun skjøte for 2100 dlr. til
sønnen 8) Ole Holter, som i 1779 solgte til 9) lensmann Anders Mathiasen
Sax, f. ca. 1747, d. 1832, g. m. Anne Samuelsdtr., f. ca. 1753, d. 1834.
Barn: Ellen Mathea (g. m. I Nils Gundersen Meren,, g. m. II Nils Hansen
Sørsdal, se nedafor), Johannes, Maren (g. m. Hans Heggsbru), Johanne (g. m.
Hans Tostensen Haugerud), Marte Karine (g. m. Ola Hansen Sørum), Ingeborg
(g. m. Auven Andersen Gulsrud), Samuel, d. 1821. Anders Mathiasen Sax fikk
bestalling som lensmann i 1777. I 1781 rammet en ulykke ham. Han opplyste
på tinget «med stor sorg og beklagelse at han den 1. mai sistleden
vederfaredes en bedrøvelig ulykke at der utkom av hans nabos bryggerhus en
grusom ild som i hast tok sådan overhånd at både hans nabos og hans egne
våningshus og uthus oppbrente, - - - hvilke komparentens (d.v.s. Sax's)
oppbrente hus var 1) enhovedbygning som besto av 7 nylig istandsatte
værelser - - -, 2) en låve med 2 lader og 2 skykuer, 3) en stall med 6
spilltaug--- og endelig 4) et nylig oppbygd fjøs med 11 båsrom og
sauebinge --. Derforuten oppbrente med husene 4 sengesteder, 3 bryggekar, 3
øltønner fulle av øl, så vel som all annen bohave av trekjørler og
halvankere, 3 stenkrukker, 3 dusin buteljer, 4 bismerpund smør, et kvarter
sild, en balj med pølser, 17 tønner havre, 3 tønner bygg, 8 tønner
havremel, 2 tønner rug, 2 tønner byggmel, 1 ½ tønne hvetemel, en del
siktet bygg, tore og rugmel, 3 kvarter erter, samt alle tønner og kar samt
2 kornbøler og kasser som mel og korn var i m.m. hvoriblant var 3 huder
lær, 7 tlt. bord, 11 tlt. hon og en god del i forrige år høstet lin, 3
nye arbeidssæler, en kirkesæle, en manns-ridesadel, 3 nye jernskodde
bordsleder, en ny høyslede og all i behold havende furasje av høy og halm.
Over hvilken ulykke og store forlis lensmannen beklagde seg at være som en
dessuten ny bondemann blitt ruinert og satt i stor fattigdom.» I februar to
år etter fikk lensmannen tingsvitne om at de nødvendige hus var bygd opp
igjen. Lensmannen hadde pantsatt gården for 1000 dlr. da han kjøpte den,
men det ser ikke ut til at han økte gjelda etter brannen. Da døtrene
giftet seg, fikk de mellom 216 og 236 dlr. i hjemmegifte hver. Han kjøpte
et skogstykke av Eik for 135 dlr. i 1791 og i 1802 kjøpte han
Øver-Eriksrud, bnr. 1. Ved skiftet etter ham i 1832 ble Øver-Eriksrud
taksert for 1199 spd. og gården her for 2200 spd. Løsøret kom opp i 1083
spd. Når de beløpene som var utbetalt i hjemmegifte, ble regnet med, kom
bruttoformuen opp i 5649 spd. Gjelda beløp seg til 1563 spd. Gården her
gikk for 2100 spd. til svigersønnen 10) Nils Hansen Sørsdal, f. 1781, d.
1854, g. m. Ellen Mathea Sax, f. 1779, d. 1856. I sitt første ekteskap, med
Nils Gundersen Meren, hadde Ellen Mathea barna Anne Jørine, Gunder og Nils.
Nils Hansen og Ellen Mathea hadde barna Gunhild Kirstine (g. m. Elling
Larsen Bakke-Meren), Hans, Ahlet Johanne (g. m. Svend Svendsen Sørsdal),
Maren Maria (g. m. Markus Ellefsen Saue), Karen Nikoline, Anders, Ingeborg.
Nils og Ellen Mathea overdro i 1847 til datteren Ingeborg Nilsdtr., f. 1820,
d. 1905, som først var gift med Lars Johannesen Lille Landfald, d. 1846, og
som i 1848 giftet seg med 11) Nils Larsen Bakke-Meren, f. 1809, d. 1886.
Barn: Nils Andreas, Lars, Karen Margrete (g. m. Karl Wilhelm Bock Berger),
Mathias, Hans, Johan Nilius, Anna Elise (g. m. kjøpm. Catrinus Pay
Kristensen). I 1882 ble gården overtatt av sønnene 12) Nils Andreas
Nilsen, f. 1848, d. 1910, og Johan Nilius Nilsen, f. 1859, d. 1947, g. m.
Dorthea Drengsrud, f. 1871 i Gran, d. 1952. Barn: Nils, Ivar. Nils
testamenterte sin del av gården til sine brødre Mathias og Hans Nilsen,
men Mathias overdro straks sin del til Johan, og i 1918 overdro også Hans
sin del til Johan, som dermed ble ene-eier. I 1938 solgte han til sønnen
13) Nils Reenskoug, f. 1913, g. m. Margit Stuve, f. 1913 på Østre Toten.
Barn: Liv. Nils Reenskoug har lagt om driften, og driver mest med
kornproduksjon og fruktdyrking.
Bruk II. (Bnr. 4).
1) Guttorm Halvorsen, f. ca. 1615, bygslet halvparten av Søndre Renskog
i 1659. I 1664 ble Guttorm stevnet av futen fordi han skyldte førstebygsel,
landskyld og andre avgifter. Han greide nok å betale, det han
skyldte, for han satt med gården til 1669. Da ble bygsla overlatt til 2)
Kristen Kristoffersen, f. ca 1640, d. 1723, g. m. Karen Augustinusdtr. (fra
Hellum?), d. 1708. Barn: Augustinus, Hans (til Hegg u/ Store Valle),
Ambjørg, Marte (g. m. Rasmus Pedersen Svere), Maren (g. m. Jens Rasmussen
Berfløt), Helga (g. m. I. Ola Larsen Haugerud, g. m. II Sebjørn
Ingebretsen Haugerud, seinere Egge), Ase (g. m. Ingebret Olsen Vefferstad).
Kristen fikk skjøte på 7 ½ lp. i gården i 1690. Da han døde, ble
gården overtatt av sønnen 3) Augustinus Kristensen, f. ca. 1673, d. 1735,
g. m. Elsebet Larsdtr., d. 1755. Barn: Kristen, Helle (g. m. Per Jensen
Haugerud), Anne. Augustinus fikk skjøte, fra svogrene i 1729. Enka giftet
seg med 4) Sebjørn Larsen. Ikke lenge etter at Sebjørn hadde giftet seg,
tok han til å bli tungsindig. Noen dager før olsok 1736 var han innom en
nabo, og da han gikk igjen, sa han: «Gud bedre meg, det går meg så
misserabelt.» Samme dagen fant de ham borte i hagen på et sted der det
ennå heter Sebjørnsmyra; der hadde han hengt seg i ei bjørkegrein. Retten
fant at hans hovedlodd (halvparten av boet) skulle være forbrutt til
dragonkassen, fordi gården var dragongård, og «hans legeme at henkastes i
et hull eller en kule og ei tilstedes begravelse på kirkegården eller i
kristen jord formedelst hans forøvede ukristelige og grumme gjerning på
sitt eget legeme, og ingenlunde kan tilstedes hans legeme blant andre
kristelige hendøde mennesker nogen sted.» Ved skiftet i 1736 var
bruttoformuen 221 dlr. og nettoformuen 25 dlr., hvorav dragonkassen fikk den
ene halvparten og enka den andre. Buskapen besto av 2 hester, 6 storfe, 4
sauer og 3 griser. Blant utgiftene nevnes 5 ½ dlr. til nattmannen for å
skjære ned liket. Enka giftet seg nå med 5) Lars Jensen. Ved skiftet etter
Elsebet i 1755 var bruttoformuen 795 dlr. og nettoformuen 602 dlr.
Jordegodstaksten ble 400 dlr. Gården var godt dyrket. Utsæden ble anslått
til 11 tn. havre og 1 tn. blandkorn, og høyavlinga til 60 lass i gode år.
Løsøret ble solgt på auksjon for 407 dlr. Gården ble nå innløst av
odelsmannen 6) Kristen Augustinusen, f. 1728, d. 1796, g. m. Ragne Pedersdtr.
Ask, f. 1732, d. 1796. Barn: Augustinus, Peder, Anne (g. m. Ake Hansen
Kittelsrud), Elisabet. Da Kristen og familien satt og spiste middag den 1.
mai 1781, tok det plutselig til å brenne i bryggerhuset hans. Ilden bredde
seg slik at «alle hans inn- og uthus ble lagt i aske, hvoriblant var en ny
låve, et lade og en hestestall.» Våningshuset hadde «6 over- og
underværelser». Videre brente det 17 tn. havre, 3 tn. bygg, 1 tn. rug, ½
tn. hveite, ½ tn. torebygg, 1 ½ tn. erter, «samt all hans furasje av høy
og halm, item bohave av bøler, tønner, kar, skap samt bord og mer, hvorved
han, kone og barn er satt i ytterlig fattigdom.» I 1787 opprettet Kristen
kontrakt med sønnen om overdragelse av gården på den betingelse at
Kristen skulle bruke den så lenge han ønsket. Seinere skulle han og kona
ha føderåd. Han utstedte så skjøte for 690 dlr. til sønnen 7) Peder
Kristensen, f. 1758, d. 1816. Han var først gift med Eli Olsdtr. Stein, f.
1764. Barn: Ola, Randi (g. m. Lars Hansen Tveten, seinere Sø-Eik);
Kristoffer. I 1811 giftet Peder seg med Gunhild Håkensdtr. Hennum, f. 1793,
d. 1854. Barn: Ellen (g. m. Even Pedersen Skjeldruen i Skoger). Peder tok i
1796 pantelån på 250 dlr. Han overtok også en del av Stein etter sin
svigerfar. Enka giftet seg i 1817 med 8) Bernt Hansen Svere, f. 1791, d.
1882. Barn: Petternille.(g. m. Nils Eriksen Hennum), Berte Andrine (g. m.
baker- Andreas Hansen, Drammen), Anne Helene (g. m. Adolf Johan Johnsen
Gilhus), Hans, Nils (til Huseby). Bernt fikk skjøte på halvparten av
Nord-Eik-skogen for 670 spd. i 1829. Han tok pantelån på 500 spd. i 1828.
Bernt bygde vei, «Berntseveien», opp til det tilkjøpte skogstykket, som
lå ved Eiksetra. Han drev også sagbruk. I 1850 overtok sønnen 9) Hans
Berntsen, f. 1825, d. 1892, g. m, Maren Kirstine Nilsdtr. Krogstad, f. 1827
i Eiker, d. 1898. Barn: Natalia Floramina, Gustav Berntinius, Julie Catinka,
Heibert Marencius, Peter Hartvig. Da Nils Berntsen Renskaug, som hadde
Nordre Huseby og Ødegården Sørum, døde i 1867, overtok Hans disse
eiendommene og drev dem som underbruk. Huseby ble i 1893 overtatt av eldste
sønn Gustav, Ødegården ble overtatt av sønnen Heibert, mens gården her
ble overlatt til sønnen 10) Hartvig Hansen Renskaug, f. 1861, g. m. Gunhild
Andrea Pedersdtr. Gunnerud, f. 1870. Barn: Aslaug (til Ødegården Sørum),
Hans Petter. I 1936 utstedte han skjøte til sønnen 11) Hans Hartvigsen
Renskaug, f. 1906, d. 1943, g. m. Borghild Hyggen fra Røyken, d. 1943.
Barn: Gerd Marie, Hans Hartvig. Skjøte ble i 1954 utstedt til Hans Renskaug.
Husmenn.
Myrhagan.
Ola Gulliksen nevnes 1760-1765. Halvor Johannesen, g. m. Berte Simensdtr.,
fikk festeseddel på denne plassen i 1801. Barn: Johannes. Halvor ble sagt
ut fra plassen i 1817, men det er uvisst om han flyttet.
Puffen (eller Storenga).
Ole Evensen, som før hadde bruk I av Søndre Renskog (se der), overtok
denne plassen som husmann i 1756. Avgifta var 4 dlr. og en kvart tønne
korn. De hadde ei kvige og 4 sauer på plassen her da Ole døde i 1760. Da
enka Helle Olsdtr. døde i 1789, utgjorde aktiva 21 dlr., men gjelda var 10
dlr. større.
Nygård.
Ole Guttormsen, g. m. Barbro Gulliksdtr., f. ca. 1739, d. 1799. Barn:
Mari, Eli. Ole var husmann her da Barbro døde. I 1815 var plassen visstnok
overtatt av Hans Jørgensen, g. m. Helle Olsdtr. Barn: Nils, Gunhild,
Ingeborg. Kort etter overtok Ellen Mikkelsen, f. ca. 1796, d. 1823, g. m.
Åse Olsdtr. f. ca. 1795. Barn: Mikkel. Ved skiftet etter Ellen i 1825
fantes det bare en simpel dragkiste til 3 spd., et brunmalt skatoll,
sengklær til 2 ½ ørt, en gryte og et par trekrakker til 1 ørt. I alt
utgjorde boets aktiva 6 spd. 3 ½ ørt, og gjelda beløp seg til 2 spd. Enka
skulle gifte seg med Ole Amundsen, og det er mulig at han overtok plassen. I
1865 ble plassen visstnok brukt av Ole Hansen, f. ca. 1838, g. m. Marte
Marie Amundsdtr., f. ca. 1826. De var trolig de siste husmannsfolka her.
Gårdsregister
Innhold
