Søndre Renskog

Gnr. 63

Gårdsregister

Innhold

Søndre Renskog var fullgård i 1577 og seinere, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården må ha vært på om lag 26 øyresbol, beregnet etter forholdet mellom boltall ca. 1400 og skyld 1647 for 3/5 av gården. Skyld 1647 26 lp., seinere 25 lp. Kvegskatt 1628 av 12 kuer og 9 sauer, og 1657 av 2 hester, 10 kuer, 7 kviger, 11 sauer og 5 griser. 1661: Har skog til brenne. Tiende i 1666 av 25 tn. havre, 2 ½ tn. blandkorn, 1 settinger hveite, 10 settinger rug og 40 brugder lin, og i 1690 av 32 ½ tn. havre, 7 ½ tn. blandkorn, 2 ½ tn. bygg og 1 ¼ tn. hveite. 1723: Matr.nr. 38. Skylda foreslått forhøyet 15 lp. 1739: Ingen skog, bare åker eng og havnehager. 1760: Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel. 1 plass, Hagen, hvor det sås ½ tn. havre, avles 1 ½ tn. havre og 1 lass høy og føs 1 ku. 1803: Har hverken skog eller sommerhavn. 1820: Et godt laksefiskeri. Halvparten i en foss. Skog til fornødenhet på ett bruk. 1838: Nytt matr.nr. 64, ny skyld 11 daler 4 ort 22 skil. 1865: 478 mål åker og dyrket eng på dels flat, dels bakket mark med vesentlig god jord, derav 218 mål på bnr. 1 og 260 mål på bnr. 4. Havn med fordelaktig beliggenhet, vesentlig utlagt av dyrket mark. 4-5 tlt. bjelker årlig av skogen. Gården er lettbrukt, har lett atkomst og er dels tålelig, dels godt dyrket. 6 spd. inntekt årlig av elvefiske.

 

Hovudbygningen på Søndre Renskog, bnr. 1.

 

Offisielle oppgaver over husdyrhol, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

3

10

 

4

8

13 ½

40

1723

3 ½

 

14

 

8

16

48 ¾

1760

4

 

12

 

8

13

43

1803

4

 

14

 

12

16

80

1820

4

 

17

 

17

17

68

1865

5

 

22

 

15

22 ¾

164 ¼

 

Høyavling

1723

35

lass

1760

40

lass

1865

320

skpd.

Husdyrhold og utsæd på hvert bruk etterfolketellingen 1865.

 

Hester

Kuer

Sauer

Griser

Bnr. 1

4

10

9

2

« 4

3

13

7

2

Nygård, pl.

 

1

5

 

 

 

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

 

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Bnr. 1

1 ¼

½

2

9

1

12

« 4

2

¾

2

8

 

14

Nygård, pl.

   

¼

¼

 

3 ½

 

 

 

Eiere.

Adelsmannen Olav Håkonsen eide hele gården omkring 1390. Da makeskiftet han 1/8 markebol til Frogner prestebol mot ½ markebol i Meren, og 2 markebol til Frogner kirke mot 2 markebol i Meren. Resten av skylda her, trolig omkring 6 øyresbol, ga han Frogner prestebol til sjelemesser for sin far og sin mor Elin Bergsveinsdtr.

Kirkeparten skyldte i 1575 16 lp., seinere 15 lp., og prestebolsparten skyldte samtidig 10 lp. Densiste parten lå seinere under prestebolet, men den første ble i 1648 overlatt til stattholderen Hannibal Sehested. I 1651 kom den igjen under kronen, og ble i 1658 overlatt til Marselius. Baren Jens Juel overdro i 1687 parten til sorenskriver Mathias Pedersøn, som i 1690 solgte den ene halvdelen til brukeren Kristen Kristoffersen og den andre til brukeren Ola Olsen. Ola pantsatte straks sin part for 121 dlr. til Christen Stillesen. Lånet var i 1697 vokst til 150 dlr., og panthaveren slo da bruket under seg. I 1699 eide Søren Hansen Lemmich parten og solgte den til Even Amundsen, som tok halve gården i bruk.

 

Brukere.

Klemet nevnes omkring 1400; han hadde gitt 1 øyresbol i Landfald til Frogner prestebol. Tarald betalte i 1528 1 tylft huggenbord i drapsbot. Jon betalte i 1557 1 daler «for han slo en annen med en øksehammer». Johannes nevnes 1593-94.

I) Tollef, br. seinest 1604-1610. II) Halvor betalte i 1610 20 dlr. i førstebygsel for kirkeparten, 1 skpd. Holdingen eller tredje års tage, som leilendingen skulle betale hvert tredje år, ble i 1616 oppgitt til 1 dlr. 1 ort, og i 1625 til 1 dlr. 1 ort 5 skil. III) Nils må ha overtatt bygsla i 1630, for i 1633 betalte han holding første gang. Nils solgte i 1657 6 lass høy for 4 ½ dlr., men dette hadde han som leilending ikke rett til etterloven. Han ble stevnet for retten av futen, og ble dømt til å betale halvparten til futen. I 1659 ble gården delt.

 

Bruk I (Bnr. 1).

1) Helge Mikkelsen, f. ca. 1616, d. 1684. Av barn nevnes Siri (g. m. Ole Olsen Mørk), Mikkel -(g. m. Ingeborg Andersdtr. Sylling). Så ble bygsla overtatt av (svigersønnen?) 2) Ole Olsen. Av barn nevnes Ole. Ole fikk i 1690 skjøte på 7 ½ lp. i gården av sorenskriver Mathias Pedersøn, og tok straks pantelån hos Christen Stillesen på 121 dlr. Han greide ikke forpliktelsene, og måtte i 1697 utstede skjøte for gjelda, 150 dlr., til Christen Stillesen. Ole fortsatte likevel å bruke gården til Stillesen i 1699 utstedte skjøte til 3) Even Amundsen Eriksrud, f. ca. 1669, d. 1731, g. m. Ingeborg Olsdtr. Haskoll, d. 1742. Barn: Amund (til Eriksrud), Anne (g. m. Erik Eriksen Stein), Mari (g. m. Jon Ellingsen Nordre Renskog), Berte (g. m. Hans Engebretsen Årkvisla); Ole, Bente (g. m. Erik Olsen Rød), Kari (g. m. Mads Hansen Årås), Bent. Ved skiftet etter Even i 1731 var bruttoformuen 382 dlr. og nettoformuen 145 dlr. I tillegg til dette kom jordegodset, 7 ½ lp. i gården her, som ble taksert til 300 dlr., og halvparten av Eriksrud, som Even hadde kjøpt i 1723 og som nå ble taksert for 420 dlr. Av husdyr hadde de 2 hester og halvparten i en dragonhest her og fjerdeparten i en dragonhest på Eriksrud, 15 storfe, 13 sauer og 8 griser. Sølvet som ble taksert for 33 dlr., besto av 3 begere og 8 par skjeer. De hadde to flintelåsbørser, den ene med kantet pipe. De sju yngste barna krevde i alt 210 dlr. i bryllupsgjerd, noe som svarte til det den eldste broren hadde fått. Enka brukte gården til 1738. Da overtok sønnen 4) Ole Evensen, f. 1706, d. 1760, g. m. Helle Olsdtr., Rød i Tranby, f. 1716, d. 1789. Barn: Ingeborg, Anne, Ole. Ole fikk skjøte på sine søskens arveparter i 1738 og 1746. Han tok i 1739 pantelån på 120 dlr. og i 1746 på 372 dlr. Ole flyttet til plassen Puffen ei tid etter at han i 1753 hadde overdratt gården her for 595 dlr. til Gunder Pedersen Sandgaard, Bragernes, som i 1756 utstedte skjøte for 650 dlr. til Oles bror Bent Evensen. Han sikret broren Ole utkomme ved å overlate ham jordet Storenga, seinere kjent som plassen Puffen, mot en årlig avgift på 4 dlr. og pliktarbeid på gården før han solgte for 830 dlr. til 5) Jon Toresen Haugerud. Han hadde gården bare i to år, og solgte så i 1758 for 889 dlr. til prokurator Hans Jakob Kyhn. Han makeskiftet uten mellomlag til seg 15 lp. i Nedre Egge, og overlot gården her til 6) Peder lensen Egge, seinere Ask (se der). Han pantsatte gården her og møllebruket Grøtte for 500 dlr. i 1760. I 1763 utstedte han skjøte for 900 dlr. til 7) madam Margarethe sal. Hans Holters, Bragernes, som tok pantelån på 500 dlr. En sønnesønn av Even Amundsen tok gården på odel for 2000 dlr. i 1769, men overdro den straks til fru Holter igjen med 100 dlr. fortjeneste. Prisen ble så høy fordi fru Holter hadde bygd ny hovedbygning, satt i stand uthusa og forbedret gården mye ellers. I 1775 utstedte,hun skjøte for 2100 dlr. til sønnen 8) Ole Holter, som i 1779 solgte til 9) lensmann Anders Mathiasen Sax, f. ca. 1747, d. 1832, g. m. Anne Samuelsdtr., f. ca. 1753, d. 1834. Barn: Ellen Mathea (g. m. I Nils Gundersen Meren,, g. m. II Nils Hansen Sørsdal, se nedafor), Johannes, Maren (g. m. Hans Heggsbru), Johanne (g. m. Hans Tostensen Haugerud), Marte Karine (g. m. Ola Hansen Sørum), Ingeborg (g. m. Auven Andersen Gulsrud), Samuel, d. 1821. Anders Mathiasen Sax fikk bestalling som lensmann i 1777. I 1781 rammet en ulykke ham. Han opplyste på tinget «med stor sorg og beklagelse at han den 1. mai sistleden vederfaredes en bedrøvelig ulykke at der utkom av hans nabos bryggerhus en grusom ild som i hast tok sådan overhånd at både hans nabos og hans egne våningshus og uthus oppbrente, - - - hvilke komparentens (d.v.s. Sax's) oppbrente hus var 1) enhovedbygning som besto av 7 nylig istandsatte værelser - - -, 2) en låve med 2 lader og 2 skykuer, 3) en stall med 6 spilltaug--- og endelig 4) et nylig oppbygd fjøs med 11 båsrom og sauebinge --. Derforuten oppbrente med husene 4 sengesteder, 3 bryggekar, 3 øltønner fulle av øl, så vel som all annen bohave av trekjørler og halvankere, 3 stenkrukker, 3 dusin buteljer, 4 bismerpund smør, et kvarter sild, en balj med pølser, 17 tønner havre, 3 tønner bygg, 8 tønner havremel, 2 tønner rug, 2 tønner byggmel, 1 ½ tønne hvetemel, en del siktet bygg, tore og rugmel, 3 kvarter erter, samt alle tønner og kar samt 2 kornbøler og kasser som mel og korn var i m.m. hvoriblant var 3 huder lær, 7 tlt. bord, 11 tlt. hon og en god del i forrige år høstet lin, 3 nye arbeidssæler, en kirkesæle, en manns-ridesadel, 3 nye jernskodde bordsleder, en ny høyslede og all i behold havende furasje av høy og halm. Over hvilken ulykke og store forlis lensmannen beklagde seg at være som en dessuten ny bondemann blitt ruinert og satt i stor fattigdom.» I februar to år etter fikk lensmannen tingsvitne om at de nødvendige hus var bygd opp igjen. Lensmannen hadde pantsatt gården for 1000 dlr. da han kjøpte den, men det ser ikke ut til at han økte gjelda etter brannen. Da døtrene giftet seg, fikk de mellom 216 og 236 dlr. i hjemmegifte hver. Han kjøpte et skogstykke av Eik for 135 dlr. i 1791 og i 1802 kjøpte han Øver-Eriksrud, bnr. 1. Ved skiftet etter ham i 1832 ble Øver-Eriksrud taksert for 1199 spd. og gården her for 2200 spd. Løsøret kom opp i 1083 spd. Når de beløpene som var utbetalt i hjemmegifte, ble regnet med, kom bruttoformuen opp i 5649 spd. Gjelda beløp seg til 1563 spd. Gården her gikk for 2100 spd. til svigersønnen 10) Nils Hansen Sørsdal, f. 1781, d. 1854, g. m. Ellen Mathea Sax, f. 1779, d. 1856. I sitt første ekteskap, med Nils Gundersen Meren, hadde Ellen Mathea barna Anne Jørine, Gunder og Nils. Nils Hansen og Ellen Mathea hadde barna Gunhild Kirstine (g. m. Elling Larsen Bakke-Meren), Hans, Ahlet Johanne (g. m. Svend Svendsen Sørsdal), Maren Maria (g. m. Markus Ellefsen Saue), Karen Nikoline, Anders, Ingeborg. Nils og Ellen Mathea overdro i 1847 til datteren Ingeborg Nilsdtr., f. 1820, d. 1905, som først var gift med Lars Johannesen Lille Landfald, d. 1846, og som i 1848 giftet seg med 11) Nils Larsen Bakke-Meren, f. 1809, d. 1886. Barn: Nils Andreas, Lars, Karen Margrete (g. m. Karl Wilhelm Bock Berger), Mathias, Hans, Johan Nilius, Anna Elise (g. m. kjøpm. Catrinus Pay Kristensen). I 1882 ble gården overtatt av sønnene 12) Nils Andreas Nilsen, f. 1848, d. 1910, og Johan Nilius Nilsen, f. 1859, d. 1947, g. m. Dorthea Drengsrud, f. 1871 i Gran, d. 1952. Barn: Nils, Ivar. Nils testamenterte sin del av gården til sine brødre Mathias og Hans Nilsen, men Mathias overdro straks sin del til Johan, og i 1918 overdro også Hans sin del til Johan, som dermed ble ene-eier. I 1938 solgte han til sønnen 13) Nils Reenskoug, f. 1913, g. m. Margit Stuve, f. 1913 på Østre Toten. Barn: Liv. Nils Reenskoug har lagt om driften, og driver mest med kornproduksjon og fruktdyrking.

 

Bruk II. (Bnr. 4).

1) Guttorm Halvorsen, f. ca. 1615, bygslet halvparten av Søndre Renskog i 1659. I 1664 ble Guttorm stevnet av futen fordi han skyldte førstebygsel, landskyld og andre avgifter. Han greide nok å betale, det han skyldte, for han satt med gården til 1669. Da ble bygsla overlatt til 2) Kristen Kristoffersen, f. ca 1640, d. 1723, g. m. Karen Augustinusdtr. (fra Hellum?), d. 1708. Barn: Augustinus, Hans (til Hegg u/ Store Valle), Ambjørg, Marte (g. m. Rasmus Pedersen Svere), Maren (g. m. Jens Rasmussen Berfløt), Helga (g. m. I. Ola Larsen Haugerud, g. m. II Sebjørn Ingebretsen Haugerud, seinere Egge), Ase (g. m. Ingebret Olsen Vefferstad). Kristen fikk skjøte på 7 ½ lp. i gården i 1690. Da han døde, ble gården overtatt av sønnen 3) Augustinus Kristensen, f. ca. 1673, d. 1735, g. m. Elsebet Larsdtr., d. 1755. Barn: Kristen, Helle (g. m. Per Jensen Haugerud), Anne. Augustinus fikk skjøte, fra svogrene i 1729. Enka giftet seg med 4) Sebjørn Larsen. Ikke lenge etter at Sebjørn hadde giftet seg, tok han til å bli tungsindig. Noen dager før olsok 1736 var han innom en nabo, og da han gikk igjen, sa han: «Gud bedre meg, det går meg så misserabelt.» Samme dagen fant de ham borte i hagen på et sted der det ennå heter Sebjørnsmyra; der hadde han hengt seg i ei bjørkegrein. Retten fant at hans hovedlodd (halvparten av boet) skulle være forbrutt til dragonkassen, fordi gården var dragongård, og «hans legeme at henkastes i et hull eller en kule og ei tilstedes begravelse på kirkegården eller i kristen jord formedelst hans forøvede ukristelige og grumme gjerning på sitt eget legeme, og ingenlunde kan tilstedes hans legeme blant andre kristelige hendøde mennesker nogen sted.» Ved skiftet i 1736 var bruttoformuen 221 dlr. og nettoformuen 25 dlr., hvorav dragonkassen fikk den ene halvparten og enka den andre. Buskapen besto av 2 hester, 6 storfe, 4 sauer og 3 griser. Blant utgiftene nevnes 5 ½ dlr. til nattmannen for å skjære ned liket. Enka giftet seg nå med 5) Lars Jensen. Ved skiftet etter Elsebet i 1755 var bruttoformuen 795 dlr. og nettoformuen 602 dlr. Jordegodstaksten ble 400 dlr. Gården var godt dyrket. Utsæden ble anslått til 11 tn. havre og 1 tn. blandkorn, og høyavlinga til 60 lass i gode år. Løsøret ble solgt på auksjon for 407 dlr. Gården ble nå innløst av odelsmannen 6) Kristen Augustinusen, f. 1728, d. 1796, g. m. Ragne Pedersdtr. Ask, f. 1732, d. 1796. Barn: Augustinus, Peder, Anne (g. m. Ake Hansen Kittelsrud), Elisabet. Da Kristen og familien satt og spiste middag den 1. mai 1781, tok det plutselig til å brenne i bryggerhuset hans. Ilden bredde seg slik at «alle hans inn- og uthus ble lagt i aske, hvoriblant var en ny låve, et lade og en hestestall.» Våningshuset hadde «6 over- og underværelser». Videre brente det 17 tn. havre, 3 tn. bygg, 1 tn. rug, ½ tn. hveite, ½ tn. torebygg, 1 ½ tn. erter, «samt all hans furasje av høy og halm, item bohave av bøler, tønner, kar, skap samt bord og mer, hvorved han, kone og barn er satt i ytterlig fattigdom.» I 1787 opprettet Kristen kontrakt med sønnen om overdragelse av gården på den betingelse at Kristen skulle bruke den så lenge han ønsket. Seinere skulle han og kona ha føderåd. Han utstedte så skjøte for 690 dlr. til sønnen 7) Peder Kristensen, f. 1758, d. 1816. Han var først gift med Eli Olsdtr. Stein, f. 1764. Barn: Ola, Randi (g. m. Lars Hansen Tveten, seinere Sø-Eik); Kristoffer. I 1811 giftet Peder seg med Gunhild Håkensdtr. Hennum, f. 1793, d. 1854. Barn: Ellen (g. m. Even Pedersen Skjeldruen i Skoger). Peder tok i 1796 pantelån på 250 dlr. Han overtok også en del av Stein etter sin svigerfar. Enka giftet seg i 1817 med 8) Bernt Hansen Svere, f. 1791, d. 1882. Barn: Petternille.(g. m. Nils Eriksen Hennum), Berte Andrine (g. m. baker- Andreas Hansen, Drammen), Anne Helene (g. m. Adolf Johan Johnsen Gilhus), Hans, Nils (til Huseby). Bernt fikk skjøte på halvparten av Nord-Eik-skogen for 670 spd. i 1829. Han tok pantelån på 500 spd. i 1828. Bernt bygde vei, «Berntseveien», opp til det tilkjøpte skogstykket, som lå ved Eiksetra. Han drev også sagbruk. I 1850 overtok sønnen 9) Hans Berntsen, f. 1825, d. 1892, g. m, Maren Kirstine Nilsdtr. Krogstad, f. 1827 i Eiker, d. 1898. Barn: Natalia Floramina, Gustav Berntinius, Julie Catinka, Heibert Marencius, Peter Hartvig. Da Nils Berntsen Renskaug, som hadde Nordre Huseby og Ødegården Sørum, døde i 1867, overtok Hans disse eiendommene og drev dem som underbruk. Huseby ble i 1893 overtatt av eldste sønn Gustav, Ødegården ble overtatt av sønnen Heibert, mens gården her ble overlatt til sønnen 10) Hartvig Hansen Renskaug, f. 1861, g. m. Gunhild Andrea Pedersdtr. Gunnerud, f. 1870. Barn: Aslaug (til Ødegården Sørum), Hans Petter. I 1936 utstedte han skjøte til sønnen 11) Hans Hartvigsen Renskaug, f. 1906, d. 1943, g. m. Borghild Hyggen fra Røyken, d. 1943. Barn: Gerd Marie, Hans Hartvig. Skjøte ble i 1954 utstedt til Hans Renskaug.

 

Husmenn.

Myrhagan.

Ola Gulliksen nevnes 1760-1765. Halvor Johannesen, g. m. Berte Simensdtr., fikk festeseddel på denne plassen i 1801. Barn: Johannes. Halvor ble sagt ut fra plassen i 1817, men det er uvisst om han flyttet.

 

Puffen (eller Storenga).

Ole Evensen, som før hadde bruk I av Søndre Renskog (se der), overtok denne plassen som husmann i 1756. Avgifta var 4 dlr. og en kvart tønne korn. De hadde ei kvige og 4 sauer på plassen her da Ole døde i 1760. Da enka Helle Olsdtr. døde i 1789, utgjorde aktiva 21 dlr., men gjelda var 10 dlr. større.

 

Nygård.

Ole Guttormsen, g. m. Barbro Gulliksdtr., f. ca. 1739, d. 1799. Barn: Mari, Eli. Ole var husmann her da Barbro døde. I 1815 var plassen visstnok overtatt av Hans Jørgensen, g. m. Helle Olsdtr. Barn: Nils, Gunhild, Ingeborg. Kort etter overtok Ellen Mikkelsen, f. ca. 1796, d. 1823, g. m. Åse Olsdtr. f. ca. 1795. Barn: Mikkel. Ved skiftet etter Ellen i 1825 fantes det bare en simpel dragkiste til 3 spd., et brunmalt skatoll, sengklær til 2 ½ ørt, en gryte og et par trekrakker til 1 ørt. I alt utgjorde boets aktiva 6 spd. 3 ½ ørt, og gjelda beløp seg til 2 spd. Enka skulle gifte seg med Ole Amundsen, og det er mulig at han overtok plassen. I 1865 ble plassen visstnok brukt av Ole Hansen, f. ca. 1838, g. m. Marte Marie Amundsdtr., f. ca. 1826. De var trolig de siste husmannsfolka her.

Gårdsregister

Innhold