Eiere.
Gården var krongods inntil 1648, da den ble makeskiftet til
stattholderen Hannibal Sehested. Skylda var 5 lp. i 1616, men ble året
etter forhøyet til 10 lp. 1 1651 kom gården under kronen igjen, og i 1658
ble den pantsatt til handelshuset Marselis. Skylda oppgis til 12 ½ lp. fra
1660, og av dette forble 2 ½ lp. krongods da Constantin von Marselis i 1682
utstedte skjøte til futen Johan von Cappelen. I 1693 solgte Otte, Uldrich
og Gabriel von Cappelen sin arveparter til broren Johan von Cappelen d.y.
Hans bo overdro i 1699 til Otte von Cappelen, som satt som eier så lenge
han levde. Boet utstedte i 1744 auksjonsskjøte for 323 dlr. til brukeren
Lars Svensen.
Brukere.
1) Bjørn, br. senest 1616-1619. Så ble gården bygslet til II) Hans. I
1626 ble en førstebygsel på 8 daler betalt av III) Simon Torsen. Omkring
1640 overtok IV) Anders. I 1659 ble bygsla overlatt til V) Syver Tolliesen,
f. ca. 1605, d. 1684. Han ble sikkert gift med enka etter sin forgjenger,
for Åsmund og Oluf Anderssønner føres opp under overskriften sønner i
manntallet av 1665. Så overtok VI) Anders Didriksen Brevik, f. ca. 1647, d.
1722, g.m. Rønnaug Olsdtr. (søster til Peder Olsen Tveiten), d. 1711.
Barn: Mari, Didrik, Lars. Ved skiftet etter Rønnaug i 1711 var
bruttoformuen 208 dlr. og nettoformuen 139 dlr. Buskapen bestod av 3 hester,
11 storfe, 15 sauer, 1 fjorgalte og 1 purke med 3 unger. I 1714 krevde
Anders tingsvitne om at gården var blitt lagt i aske den 2. mars samme
året. Så overtok sønnen VII) Didrik Andersen, f. 1689, g.m. Ambjørg
Halvorsdtr. Hørte, f. 1694, d. 1785. Barn: Lars, Anders, Peder (til
Bragernes). Enka giftet seg i 1728 med VIII) Lars Svensen Sylling (se Vestre
Sylling). I nødsåra 1742-43 lånte han korn for 3 ¾ dlr., og betegnes da
som fattig. Lars fikk i 1744 auksjonsskjøte på gården for 323 dlr., og
tok pantelån på 300 dlr. Det opplyses i skjøtet at Søndre og Nordre
Røyne hadde felles seter og seterhus. Ved en takst i 1746 ble Søndre
Røyne verdsatt til 350 dlr. Husene var gode og skogen ( i sameie med Nordre
Røyne) var temmelig god. En kunne fø omtrent like mange dyr som på Nordre
Røyne, hvor buskapen, oppgis til 4 hester, 10 kuer og en del småfe. I 1751
makeskiftet Lars gården mot bruk I på Vestre Sylling til IX) Peder
Eriksen, oppr. fra Skauen, f. 1726, d. 1793, g.m. Eli Jonsdtr. Opsal, f.
1727, d. 1792. Barn: Mari (g.m. Ole Simensen på Bollen u. Valstad), Ragne (g.m.
Ole Hansen Røynehaugen), Eli (g.m. Peder Halvorsen Sjåstad-eie), Rønnaug,
Jon (krøpling), Ole, Johanne (g.m. Ole Andersen Fuglerud - se nedenfor). I
1756 måtte han utstede skjøte for 486 dlr. til odelshaveren Johan von
Cappelen i Svelvik, som straks solgte igjen til Peder for 556 dlr. Ti år
senere var det Otter Johansen von Cappelen som gjorde sin odelsrett
gjeldende. Han fikk skjøte for 890 dlr., og oppsitteren måtte ut med 1100
dlr. for å kjøpe gården tilbake. I 1767 lånte Peder 223 dlr. Han tok
2.-prior. pantelån på 500 dlr. i 1773, da han kjøpte bruk I på Valstad.
Denne delen av Valstad eide han til 1789, da sønnen Ole overtok. Peder var
i 1775 for retten p.g.a. slagsmål med Peder Jonsen Kirkerud (se Valstad). I
1792 solgte han fra plassen Haugen, 1 ½ lp., til svigersønnen Ole Hanssen.
Samme året var det skifte etter Eli Jonsdtr., og da utgjorde brutto- og
nettoformuen henholdsvis 1948 dlr. og 790 dlr. Gårdsbruket ble taksert til
700 dlr. I 1793 utstedte Peder skjøte for 600 dlr. til svigersønnen X) Ole
Andersen (se Ne.No. Sørsdal). Han skulle gi årlig levebrød til sin
sykelige svoger Jon Pedersen, og dessuten forbeholdt svigerfaren seg
bruksretten til halvparten av skogen. Når Peder og sønnen Jon døde,
skulle alt dette falle tilbake til gården, mot at Ole godtgjorde arvingene
med 300 dlr. Senere samme året overdro Peder Eriksen sin del av skogen til
sønnen Ole Valsetad mot å få et rommelig opphold og 12 dlr. årlig i
lommepenger. Ifølge kontrakten skulle Ole Andersen Røyne skaffe 2 favner
høy til foring av hester når det var drift i skogen. I 1795 byttet han
gård med svogeren XI) Ole Pedersen Valstad, f. 1762, d. 1819, g.m. Mari
Hansdtr. Skustad, f. 1767 på Tangerud i Modum, d. 1805. Barn: Peder (til
Eik), Eli (g.m. Christen Gulbrandsen Eik), Ole. Han fikk 790 dlr. for
halvparten av Valstad, men måtte ut med 900 dlr. for Søndre Røyne. Ole
solgte fra halvparten av gården i 1800, og pantsatte samtidig resten for
1150 dlr. Han fikk like etter bygselbrev på Eik i Sylling og flyttet snart
dit. Den andre halvparten av Søndre Røyne solgte han i 1805.
Bruk I.
I 1805 ble halvparten av gården kjøpt for 1900 dlr. av I) Anders Hansen
Brevik (se Eik). Ole Pedersen hadde først solgt til Truls Narvesen Solberg,
men denne transporterte kjøpekontrakten til Jan Horn. Til slutt
transporterte Jan Horn kontrakten til Anders Brevik, som altså fikk
skjøte. Han måtte også kjøpe odelsretten av Ole Pedersens barn, for 20
dlr. I 1806 solgte Anders fra brukets skog (bnr. 1), skyldsatt til 1 lp.,
for 2700 dlr. til kjøpmann Casper Holter på Bragernes. En hamnehage som
strakte seg noe inn i skogen, var unntatt fra handelen. Selgeren forbeholdt
seg rett til å ta ved til brensel og tømmer til husreparasjoner i skogen.
Dessuten skulle han og senere eiere av gården ha fri hamn til krøttera. I
1811 solgte Anders fra halvparten av bruket til sønnen Sten.
Bruk Ia (bnr. 3).
Denne delen eide Anders Hansen Brevik inntil 1823, da det ble utstedt
auksjonsskjøte for 300 spd. til 1) Ole Jansen Horn (se der). I 1858 ble
bruket solgt for 600 spd. til 2) Håken Torstensen Røyne (sønn av Torsten
Eriksen Brevik), f. 1830 i Sigdal, g.m. Andrine Hansdtr. Røyne, f. 1830.
Barn: Tollef, Ingeborg, Hans, Kristoffer. Da skjøtet ble tinglyst i 1863,
lånte han 400 spd. I 1874 overdro han til broren 3) Erik Torstensen Skustad
(se Nedre Skustad). Bruker fra 1875 var 4) Torger Rasmussen Røyne, f. 1836
på Asdøl-eie, d. 1905, g.m. Ingeborg Olsdtr., f. 1837 på Hvalsholmen.
Barn: Rasmus, Ole, Karl, Ludvig. Han fikk auksjonsskjøte i 1883. Samme
året ble Åsegård, bnr. 4, frasolgt. Innen 1900 ble bnr. 3 tatt i bruk av
sønnen 5) Ole Torgersen, f. 1872 i Drammen, g.m. Helene Sørensdtr., f.
1873 på Eik-eie. Barn: Theodor, Ingeborg, Anders, Sigurd, Olga, Ludvig. Han
fikk skjøte i 1905. 1 1916 ble det utstedt auksjonsskjøte til 6)
Kristoffer Harstad, som i 1917 solgte til 7) Otto Fossum. Han solgte året
etter til 8) Erik Hagen. I 1920 ble det utstedt auksjonsskjøte til 9)
Martin Flatner, som i 1922 overdro til 10) Gabriel K. Rødby. I 1928 ble det
utstedt auksjonsskjøte til 11) Theodor Røine. Nytt auksjonsskjte ble
utstedt i 1930 og da til 12) Dagmar Juliussen. I 1934 solgte hun til 13)
Hafney Halvorsen, som i 1939 utstedte skjøte til 14) Sturla Vikhammer. I
1946 utstedte han forpaktningskontrakt for 5 år til 15) Anders M. Røine,
f. 1909, g.m. Karen Brotnow fra Skustad, f. 1908. Barn: Randi Astrid (g.m.
Arne Fuglerud på Nordre Røyne), Anne Marie (g.m. Bård Finsveen,
Lillehammer), Berit (g.m. Hans Bråthen, Hemsedal). Han fikk skjøte i 1951.
Åsegård, bnr. 4.
I 1885 ble det utstedt skjøte til 1) Anders Larsen Røyne (se
Røynehaugen). Enka solgte i 1890 til 2) Andreas Paulsen (se Eik), som i
1911 overdro til sønnen 3) Kristoffer A. Aasgaard (se Sørbråtan u.
Skustad). Han utstedte skjøte til 4) Jørgen Karlsen i 1915. I 1917 solgte
han til 5) Harald Rødsåsen, som i 1918 utstedte skjøte til 6) Jonas Kind.
Han overdro senere samme året til 7) Johs. Sponheim. Året etter overtok
så 8) Sigurd Olsen.I 1927 ble det utstedt auksjonsskjøte til 9) Olaf
Majormoen. Nytt auksjonsskjøte ble utstedt i 1929 og da til 10) Anna
Kristensen, som året etter solgte til 11) Fritjof Engebretsen. Han overdro
i 1932 til 12) Karl Gustav Wolter. I 1935 overtok 12) Per Fuglerud fra
Røyne, f. 1905, g.m. I Andrine Sørli (død): barn: Gerd Kristine (g.m. Per
Sletholen fra Solør), Anne Lise (g.m. Kjell Gustavsen), Anne Marie (se
nedenfor); g.m. II Inga Johanne Bergo, Ulvik i Hardanger, f. 1904. I 1973
utstedte han skjøte til svigersønnen 13) Bjørn Karlsen, f. 1932, g.m.
Anne Marie Fuglerud, f. 1938. Barn: Per Bjarne, Ranveig Kristine.
Bruk Ib, Roa (bnr. 8).
I 1811 solgte Anders Hansen Brevik halvparten av bruk I for 300 dlr. til
sønnen I) Sten Andersen, f. 1781 på Eik. Han utstedte i 1812 skjøte for
2500 dlr. til 2) Tollef Eriksen Svang (se der). Hans enke giftet seg i 1826
med 3) Jørgen Hansen Toverud (spe Svang). Han solgte i 1849 fra Røyneenga,
1 ort 15 skil., for 100 spd. I 1862 ble dette bruket og halvparten av Svang
overtatt av sønnen 4) Tollef Jørgensen Svang (se der). Bruker her fra 1865
var Helge Olsen, som senere flyttet til Hørtebråtan (se der). I 1870
utstedte eieren skjøte til 5) Hans Olsen Røyne (se bruk IIa). Dette bruket
var ubebodd i 1875. Eieren bodde da på Skustad. I 1889 ble det utstedt
auksjonsskjøte til 6) Bent Hansen Nygård, Holmen, f. 1833, g.m. Karen
Svensdtr. Kopperud, f. 1841. Han kjøpte også bnr. 9 på Søndre Skustad. I
1907 solgte han til 7) Marin Arnesen Langeland, Eik, f. 1875, d. 1964, g.m.
Anne Kaupang, Hol i Hallingdal, f. 1876, d. 1949. Barn: Alfred, Gudrun,
Viktor (til Vancouver, Canada), Thora (g.m. Karl Knutsen, Drammen), Martha (g.m.
Louis Sæther, Drammen), Anders (til bnr. 3), Birger, Olaf, Solveig (g.m.
Ivar Eriksen, Drammen), Valborg (g. m. Lars Sagen, Hol). I 1949 overtok
sønnen 8) Alfred Røine, f. 1899, d. 1972, g.m. Anna Fridheim. Barn:
Alfhild, Astrid, Gudrun. I 1973 utstedte enka skjøte til døtrene 9)
Alfhild Røine-Karlsen, f. 1920 (g. m. Jan Karlsen fra Lofoten), Astrid
Johnsen, f. 1922 (g.m. Finn Johnsen., Oslo) og Gudrun Dunkle, f. 1926 (g.m.
Robert Dunkle, South Carolina, USA). De leier bort jorda.
Bruk II.
I 1800 solgte Ole Pedersen halvparten av gården for 1290 dlr. til 1)
Otter Jansen Horn (se Drag). Han måtte kjøpe odelsretten for 150 dlr. i
1805. Så solgte han for 3500 dlr. til sin far 2) Jan Hansen Horn (se der).
Han døde i 1807, og skjøtet ble det året utstedt til hans dødsbo.
Kjøpesummen hadde han imidlertid rukket å betale før han døde. I 1807
ble det utstedt skjøte på brukets skog, 1 lp., for 3000 dlr. til kjøpmann
Casper Holter på Bragernes. Eierne av Røyne skulle fortsatt ha visse
rettigheter, bl.a. seterhamn. Det var egentlig Otter Jansen som hadde solgt
skogen, men skjøtet ble utstedt av farens dødsbo. Holter hadde også
kjøpt den skogen som lå til bruk I. Ved skiftet etter Jan Horn i 1810 ble
denne eiendommen utlagt til sønnen Otter Drags dødsbo. Døtrene Tolline og
Marte Marie matte i 1813 ut med 50 riksbankdaler for odelsretten. Det ser ut
til at brukets skog ble kjøpt tilbake omkring 1820. I 1826 delte Tolline og
Marte Marie Ottersdøtre dette bruket.
Bruk IIa (bnr. 11).
1) Marte Marie Ottersdtr. Drag giftet seg i 1827 med Jon Andersen Brevik
(se der). Bruket ble i 1829 pantsatt for 150 spd. I 1831 utstedte Jon
Andersen skjøte for 300 spd. til 2) Christoffer Torgersen Kornerud, f.
1800, d. 1859, g.m. Marte Marie Andersdtr., f. 1798 på Øen-eie i
Sandsvær, d. 1878. Han kjøpte til halvparten av bruk IIb i 1841, og i 1850
sikret han seg resten av bruk IIb. Dessuten hadde han kjøpt Røyneenga, 1
ort 15 skil., for 100 spd. i 1849. Endelig kjøpte han i 1858 til en
hamnehage på 7 skil. av Søndre Skustad for 50 spd. Denne hamnehagen hadde
han bygslet siden 1840. Enka utstedte i 1862 skjøte for 600 spd. og livøre
på alt hun eide i Røyne og Skustad til 3) Elling Olsen (se Nordre Røyne).
Han beholdt en part på 1 ort 3 skil. da han i 1865 solgte for 400 spd. til
Anders Larsen (se nedenfor, Røynehaugen). Bortsett fra en part på 7 skil.
(bnr. 5) overdro han straks for 400 spd. til 4) Hans Olsen Røyne (sønn av
Ole Ellingsen Skustad), f. 1840 i Sigdal, d. 1888, g.m. Marit Andersdtr.
Skustad, f. ca. 1843 i Hedalen. Barn: Anton, Jørgen (til Nedre Skustad),
Stina (g.m. Martin Christiansen Fuglerud), Ole, Karen Olava (g.m. Johan
Bredor Olsen Soot, Aurskog), Hilda Marie (g.m. Kristian Bakkerud,
Sylling).Han kjøpte bruk Ib (bnr. 8) i 1870, men bnr. 11 hadde han i 1867
solgt for 200 spd. til 5) Marte Marie Andersdtr., som var enke etter den
tidligere eieren Christoffer Torgersen. Hun giftet seg i 1867 med Peder
Olsen, f. 1844, d. 1888. Han utstedte i 1874 skjøte til 6) Knut Vernsen
Drag, f. 1825, d. 1882, g.m. Maren Ottersdtr. Eik, f. 1836 på Hørte. Barn:
Anna Eline, Werner. Innen 1893 overtok 7) Andreas Jensen Rundhaug, Holmen,
f. 1860, d. 1948, g.m. Andrine Steffensdtr., f. 1845 på Eikbråtan, d.
1919. Barn: Jens, Helga Jørgine, Stine, Anton Alexander. De hadde tidligere
bodd på Eikbråtan. Andreas fikk auksjonsskjøte på bruket i 1908. I 1920
solgte han til sin kones søstersønn 8) Sven A. Eik (se der). Han overdro i
1923 til 9) Andreas A. Røine. I 1928 ble det utstedt auksjonsskjøte til
10) Anna Kristensen. I 1931 ble det utstedt auksjonsskjøte til 11) Martin
Utengen. Nytt auksjonsskjøte ble utstedt i 1934 og da til 12) Petter Tveter,
som i 1936 solgte til 13) Michael Morstad. Han overdro i 1940 til 14) Lars
Larsen, f. 1894, g.m. Agnes Kristiansen, Drammen. Barn: Leiv Storhaug, Tor
Storhaug, Lars Storhaug. I 1947 solgte han til 15) Ragnhild Gudrun Ingerø.
Hennes mann Karl Ingerø utstedte i 1950 skjøte på vegne av sin kones
dødsbo til 16) Bjarne Karlsen, som i 1959 overdro til 17) Trygve B. Kaulum.
Han kjøpte til bnr. 42 (av bnr. 19) i 1962. I 1965 solgte han bnr. 11 og 42
til Staten ved Buskerud Fylkes Landbruksstyre, som i 1967 overdro til 18)
Erling Martinsen (se Søndre Skustad). I 1969 ble disse delene og Skustad,
gnr. 181, bnr. 5, overtatt av sønnen 19) Ingvald Martinsen, f. 1947, g.m.
Bjørg Sperstad, f. 1945. Barn: Erling, Kjersti.
Bruk IIb.
Denne parten tilfalt ved delingen av bruk II 1) Tolline Ottersdtr. Drag,
g.m. kirkesanger Nils Nilsen Hilsen (se Hegg), som i 1826 solgte eiendommen
til to kjøpere for 500 spd. Dermed ble bruket to-delt.
Bruk II b1
ble i 1826 overtatt av 1) Knut Olsen Sjåstad-eie, f. ca. 1774, d. 1857,
g.m. I Siri Josefsdtr.; barn: Ole (til Røynehaugen), Josef (til Røyne,
Svarteberg, Skustad og Kittelsrud), Nils (til Røynehaugen og Skustad),
Anders; g.m. II Oline Pedersdtr., barn: Kirsti (g.m. Ole Andersen Skustad).
Sammen med kjøperen av den andre halvparten av bruk IIb, sønnen Josef,
utstedte han straks en pantobligasjon på 500 spd. til selgeren. I 1836 tok
han 1.-prior. pantelån på 100 spd. En like stort beløp lånte han i 1850,
samme året som han solgte for 100 spd. og livøre til Christoffer Torgersen
på bruk IIa (se ovenfor). Knut og kona skulle få bo i husene og bruke den
søndre delen av eiendommen så lenge de levde. De skulle svare en årlig
avgift på 6 spd.
Bruk II b2
ble i 1826 overtatt av 1) Josef Knutsen Røynehaugen (se Nedre Skustad).
Han tok pantelån sammen med sin far, kjøperen av den andre halvparten av
bruk IIb, i 1826. I 1833 makeskiftet han det han eide i Røyne og Skustad
mot en del av Søndre Meren til Sven Elensen Meren. Josef måtte ut med et
mellomlag på 500 spd. Sven overdro straks for 165 spd. til 2) skipskaptein
Rasmus Christensen på Knive i Skoger. Selgeren forbeholdt seg retten til
fritt å bruke plassen Rønningen i 10 år. I 1835 ble bruket solgt for 165
spd. til 3) Sven Christoffersen Skustad (se Fuglerud), som straks lånte 170
spd. I 1841 utstedte han skjøte for 200 spd. til Christoffer Torgersen på
bruk IIa (se ovenfor).
Røynehaugen (bnr. 6).
På denne plassen nevnes i 1751 Ole Haugen eller Røyneplassen. Han er
sikkert identisk med Ole Olsen, d. 1751, g.m. Anne Olsdtr. Anne fikk sønnen
Ole like etter at mannen var død. Fra begynnelsen av 1780-åra var
Røynehaugen bebodd av 1) Ole Hansen, f. ca. 1758, d. 1797, g.m. Ragne
Pedersdtr. Røyne, f. 1753, d. 1801. Barn: Eli (g.m. Paul Hansen
Sørsdal-eie), Gunhild (g.m. I Knut Olsen Eik; g.m. II Halvor Larsen Suterud,
Valstad), Oline. I 1792 fikk han skjøte på plassen med påstående hus for
200 dlr. av sin svigerfar. Kjøperen skulle ha visse rettigheter i gårdens
skog. Ved skiftet etter Ole i 1797 var bruttoformuen 566 dlr. og
nettoformuen 504 dlr. Bruket ble taksert til 300 dlr. Det opplyses at
stuebygningen, som bestod av stue, kammer og kjøkken, var ny. Enka giftet
seg i 1798 med 2) Syver Andersen Rudstaden (sønn av Anders Hansen og Marte
Gulbrandsdtr. Tangerud i Modum), f. 1748, d. 1828. Tidligere hadde han vært
gift med Siri Jonsdtr. Skjeggerud-eie, f. ca. 1743, d. 1798. De hadde barna
Gulbrand, Anne og Anders. Ved skiftet etter Ragne Pedersdtr. i 1801 var
bruttoformuen 327 dlr. og nettoformuen 226 dlr. Syver giftet seg tredje gang
med enka Ingeborg Olsdtr. Kopperud, f. ca. 1759, d. 1811. Barn: Sigrid (g.m.
Johan Johannesen fra Dikemark). Ingeborg hadde tidligere vært gift med Tore
Jensen og Bjørn Knutsen. Da Syver var blitt enkemann for tredje gang,
giftet han seg med enka Johanne Olsdtr., f. ca. 1767, d. 1835. Barn: Anders.
Johanne var enke etter Asle Pedersen Gurandsrud-eie. I 1802 krevde Paul
Hansen, som hadde odelsrett, at Syver skulle overlate ham bruket for 300 dlr.
Det hele endte imidlertid med at Syver fikk skjøte på odelsretten for 140
dlr. i 1804. I 1807 var det Knut Olsen Røyne som ville gjøre bruk av sin
kones odelsrett. Det ble nå enighet om at Syver skulle fravike bruket til
1. faredag i 1809 mat løsningssummen 495 dlr. Han forpliktet seg til ikke
å p1øye opp noe mer enn det som var oppp1øyd her. I 1809 ble fristen for
fravikelsen forlenget til 1. faredag året etter, men litt senere kom Syver
til enighet med sin stedatter Gunhild Olsdtr., Knut Olsens enke, om at hun
skulle avstå odelsretten for 50 dlr. I 1812 solgte Syver sin hogstrett i
Røyneskogen for 500 dlr. til kjøpmann Casper von Cappelen. I 1814 overdro
han bruket for 333 riksbankdaler navneverdi og livøre til 3) Asle Olsen
Hvam (se der), som i 1816 solgte for 400 spd. til 4) Hans Olsen Svang, f.
ca. 1784, d. 1826, g.m. Bente Christensdtr. Gunnerudeie, f. ca. 1780, d.
1840. Barn: Christen, Christoffer, Torger, Anne Maria. Han tok straks
pantelån for hele kjøpesummen hos selgeren. I 1824 solgte han for 406 spd.
til to kjøpere, men holdt igjen en hamnehage (bnr. 7). Dermed ble bruket
tredelt. Den ene kjøperen var 5a) Nils Knutsen Røyne (se Nedre Skustad);
den andre var hans bror 5b) Josef Knutsen Røyne (se Nedre Skustad). Josef
kjøpte i 1826 bruk IIb2. I 1828 solgte han sin del av
Røynehaugen for 200 spd. til 6a) Ole Monsen Hornstua, f. ca. 1794, d. 1861,
g.m. I Åse Olsdtr. Holmen, f. 1798, d. 1831; barn: Jon, Jan, Ole; g.m. II
Johanne Alfsdtr. fra Hole, f. ca. 1799; barn: Åse, Anders, Maren. Han tok
straks pantelån på 140 spd. Ole flytetet til Brevik-eie omkring 1834. Nils
Knutsen makeskiftet i 1831 sin del av Røynehaugen mot bnr. 2 på Nordre
Røyne til broren 6b) Ole Knutsen, f. ca. 1791, g.m. Live Olsdtr. Brurberg,
f. 1792 på Tveiten, d. 1868 på Brurberg. Barn: Knut, Ole, Anders, Simen,
Christoffer, Anne Sørine. Nils måtte betale et mellomslag på 150 spd. Ole
lånte straks 75 spd. I 1833 utstedte han en 1.-prior. pantobligasjon på
100 spd. til samme långiver. Samme året ble det tatt utlegg i løsøret
for en gjeld på 46 spd. I 1839 utstedte Ole Knutsen og Ole Monsen skjøte
for 300 spd. til 7) Ole Bjørnsen Røynehaugen, f. ca. 1791, d. 1850, g.m.
Helle Olsdtr., f. 1793 på Kampenhaug u. Opsal. Barn: Ingeborg, Jørgen,
Kristine (g.m. Asle Halvorsen - se nedenfor), Ole. Han hadde kjøpt
Hestehagen (bnr. 7) av Røynehaugen for 160 spd. i 1828. I 1849 overdro han
for 140 spd. og livøre til svigersønnen 8) Asle Halvorsen, som i 1855
kjøpte en del av Nedre Opsal (se der). Innen 1860 overtok 9) Anders Larsen,
f. 1833 på Horn-eie, g.m. Andrine Gundersdtr., f. ca. 1826 i Sandsvær (i).
Barn: Kristoffer, Lars, Gunhild Marie. Han kjøpte bruk Ila i 1865 og
beholdt en part på 7 skil. (bnr. 5) da han solgte. I 1868 fikk han skjøte
på bnr. 7, og i 1885 kjøpte han Åsegård, bnr. 4. Enka solgte Åsegård
igjen i 1890. I 1905 utstedte hun skjøte til 10) Sigv. Røine (se Brevik),
som i 1912 overdro til sine brødre 11a) Theodor A. Røine, f. 1874 på
Fuglerud, d. 1955, og 11b) Andreas A. Røine, f. 1886 på Fuglerud, d. 1970.
I 1924 solgte de til 12) Ragnhild Nerstad, g.m. Nils Nerstad. I 1930 ble det
utstedt auksjonsskjøte på bnr. 6 og 7 til 13) Petter Tveter. Han solgte i
1934 bnr. 6 til 14) Sigurd Grinaker, som i 1941 utstedte skjøte på bnr. 6
og 12 til 15) Trygve Pedersen, Bærum. Han solgte 1946 til 16) Philip Røer.
I 1954 overdro han til 17) Henrik Bjørøen, som i 1958 utstedte skjøte til
18) Trygve Aas, Oslo. Gårdsbruket er nå nedlagt; jordveien er helt
gjengrodd.
Husmenn.
Håvaldsrud.
En gang etter 1760 ble denne plassen tatt opp av Håvald Olsen, f. ca.
1713, d. 1796, g.m. Johanne Jonsdtr. (Johannesdtr.?), f. ca. 1717, d. 1805.
Av barn nevnes Ole (til Hørte-eie og Opsal-eie) og Kirsti (se nedenfor).
Så overtok svigersønnen Jens Olsen, f. ca. 1766, d. 1828, g.m. Kirsti
Håvaldsdtr., f. ca. 1762, d. 1825. Jens giftet seg i 1825 med enka Marte
Olsdtr. Røyne-eie, f. ca. 1772.
Gårdsregister
Innhold
