Hester	Kuer	Sauer	Utsæd	Avling
				tn.	tn.
1661	2	8	6	6 ½	25
1723	1 ½	9	6	8 ¼	25
1760	3	8	10	9 ½	31 ½
1803	1	11	12	14	60
1820	1	12	11	10 ½	42
1865	1	14	5	10 ¼	78 ¼

Høyavling: 1723 - 18 lass; 1760 - 30 lass; 1865 - 180 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen 1865.

	Hester	Kuer	Sauer	Griser
Bnr. 1	2	5	11	1
« 3	(Oppgave	Mangler)
Myra, (plass)		2
Bnr. 4	2	2	5
« 5		2		1
« 6	1	5	5	2

 

	Hveite	Rug	Bygg	Havre	Erter	Poteter
	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.	tn.
Bnr. 1	¼	¼	½	2		6
« 3	(Oppgaver	mangler.)
Myra, (plass)			1/8			2
Bnr. 4	1/8		3/8	1½	1/8	8
« 5	1/8	1/32	½	1½	1/16	5
« 6		½	¼	1½		16

 

Eiere.

Omkring 1400 tilhørte 2 øyresbol Cantoria. I 1542 eide prosten ved Mariakirken en part som skyldte 3 høns, og Mariakirkens kommune hadde på samme tid en like stor part. Hjelmungens prebende eide ca. 1595 3 høns. Disse partene kan ikke følges videre, og må enten være glemt eller kommet over på verdslige godseieres hender.

Hartvik Krummedikke opplot i 1475 7 øyresbol i Søndre Stokke til brukeren Knut Andersen. Han kjøpte i 1486 16 øyresbol av Glør Kollsen, som i likhet med Knut var odelsberettiget. I 1512 kjøpte Knut ytterligere 2²/₃ øyresbol av Eivind Glørsen. Dermed eide han i hvert fall 25²/₃ øyresbol i gården. Eierforholdet kan ikke følges i detalj den følgende tida. I 1562 solgte Elin Olufsdtr. ½ øyresbol til Alf Halvorsen Meren, og året etter solgte hennes bror Søren Olufsen 2 øyresbol til Asser og Endre Erlandsen og Anne Erlandsdtr. Deres far, Oluf, hadde nok tidligere solgt en part på 3 lp. til Alf Meren, for Alf og Olufs datter Gunnor inngikk forlik om godkjenning av denne handelen i 1575. Alf kjøpte i 1582 3 øyresbol som svarte til 3 lisp. av Asser Erlandsen, og eide dermed i hvert fall 6¹/₂ lp. her. Dette ble delt mellom hans barn, men etter hvert ble det overtatt av sønnen Ingebret Alfsen Saue (se også Vestre Meren). Ingebret ervervet også en del til, slik at han i 1615 eide ¹/₂ skpd. Brukeren Ellef Stokke eide like mye, og han rådde for bygsla. Ingebrets del, part 1, ¹/₂ skpd., var i 1624 delt likt mellom sønnene Ole på Saue og Asbjørn på Helgerud. I 1630-åra var parten pantsatt til Gunder Meren, men ble innløst_. og i 1638 overdratt til toller i Drammen, Nils Jensen. I 1648 tilhørte den Ove Gedde, som overlot parten til Hannibal Sehested. Så kom parten under kronen i 1651, ble overlatt til Marselius i 1658, gikk over til baron Juel i 1680-åra. Parten ble solgt på auksjon i 1702 til Amund Eriksen Gilhus.

Den parten på ¹/₂ skpd. som i 1615 tilhørte brukeren Ellef Stokke, ble seinere overtatt av Jon Auensen Gullaug. Han ervervet en like stor part til, og eide dermed 1 skpd., part 2. Dette overlot han som brukelig pant til Christen Ibsen Bødker på Bragernes. Christens datterdatter, Karen Stillesdtr., enke etter Hans Andersen Pay, overdro parten til David Sinchlar i 1665. Gården var på denne tid overlatt som brukelig pant til borgermesteren i Tønsberg, Anders Madsen, mens eieren forbeholdt seg retten til å bruke fossen. I 1680 overtok Tomas Madsen parten som brukelig pant, seinere som eiendom. Han solgte i 1688 til Jens Nilsen, Brakerøya, som i 1696 overdro parten til Anders Paulsen, og han pantsatte den til Christen Stillesen, Bragernes. Sønnen Christen Christensen transporterte panterettighetene til Amund Gilhus i 1700.

Amund Eriksen Gilhus eide dermed hele gården. Den gikk i arv til sønnen Erik Amundsen Gilhus og videre til sokneprest Hans Grønbech, som i 1764 solgte til brukerne Gulbrand Tostensen og Anders Kristensen for 1200 dlr. Gulbrand tok pantelån på 550 dlr. og Anders på 600 dlr.

 

Brukere.

Knut Andersen brukte gården her fra seinest 1475. Hartvik Krummedikke opplot det året 7 øyresbol i Stokke og ½ markebol i Haslum for Knut mot å beholde upåtalt et halvt markebol i Haga i Haug, Eiker. Knuts søster Unn gjorde seinere krav på søsterlodd i det godset som var ervervet i 1475, men Knut kunne bevise at det var kjøp og ikke arv. Som nevnt ervervet Knut 25²/₃ øyresbol i gården her, og dessuten eide han 8 øyresbol i Haslum. I 1514 var gården overtatt av sønnen Anders Knutsen, som brukte gården ennå 1528.

I) Ellef, br. seinest 1593-1623, eide ½ skpd. i gården og rådde selv for bygsla. II) Per, br. 1623-1630. III) Ola br. 1630-1636. IV) Hans Nilsen, br. 1636-1645. V) Erik, br. 1645-1659. VI) Bård Halvorsen, f.ca. 1635, br. 1659 - ca. 1670. VII) Halvor, br. seinest 1676-1677. Eierne har så brukt gården for egen regning, muligens med halvningsbrukere, til bortimot 1690, da gården ble delt.

 

Bruk I.

1a) Laue Olsen, d. 1716, g.m. Ragne Larsdtr. Laue var annen gang gift med Marte Gunnersdtr. Han hadde før brukt Haslum. I 1690-åra hadde han en medbruker 1b) Torsten. Enka etter Laue giftet seg med 2) Ole Hansen Mørk. Ved skiftet etter Ole i 1749 var bruttoformuen 173 dlr. og nettoformuen 57 dlr. De hadde 2 hester, 6 storfe, 3 sauer med 5 lam og 2 ungpurker. Av klær nevnes en blågrå vadmelskjole med messingknapper, en brun kledesvest med sinkknapper, et par hvite vadmelsbukser, alt taksert til 3³/₄ dlr. Av sølv fantes et støp til 2 dlr. Stuehuset var i god stand. Ellers nevnes bryggerhus, fjøs, nordre lade, skyku, saue- og svinehus, vedskjul og kjone i sameie med naboen. Åbufallet ble satt til 18 dlr. Enka sa fra seg bygsla, som ble overlatt til 3) Sven Olsen Brastad, f. 1721, d. 1751, g.m. Mari Jensdtr. Berfløt. Av barn nevnes Ole. Gården ble så bortbygslet til en ungkar som «efter Guds og venners råd var bleven trolovet med enken» og som snart giftet seg med henne, nemlig 4) Anders Christensen Sørsdal. Av barn nevnes Jens og Christine. Anders fikk skjøte for 600 dlr. i 1764 og pantsatte gården for hele beløpet. I ekstraskattsmanntallet 1765 heter det om Anders og kona: «Er blott fattige, men da de dog bruker gård, tør jeg ei sette dem blant de befriedes tall». Anders' del av Stokkeholmen ble skyldsatt fra i 1764. I 1773 solgte han gården for 600 dlr. til 5) Sebjørn Jensen Brastad, g.m. Dorthe Gulbrandsdtr. Stokke, f 1832. (Se Mellom Brastad, bruk II.) Sebjørn tok pantelån på 504 dlr. I 1783 ble det utstedt auksjonsskjøte for 506 dlr. til lensmann Sax og Christen Gifstad. De solgte visstnok straks bruket, som da ble delt i bnr. 1 og 3.

 

Bnr. 1 (bruk Ia)

ble visstnok i 1783 overdratt til 1) Knut Madsen, f.ca. 1741, d. 1821, g.m. enka Anne Nilsdtr., f.ca. 1733. Av barn nevnes Kari. Knut hadde i 1781 fått skjøte på 2¹/₂ lp. av bruk II for 99 dlr. og fikk i 1787 skjøte på bruket her for 350 dlr. Han tok pantelån for hele beløpet. I 1795 solgte han halve bruket for 388 dlr. til Borger Kristoffersen. En tredjepart av dette ble seinere lagt til bruk Ib; resten kjøpte Knuts svigersønn i 1801, og de to brukte sine parter sammen til hele gården ble overtatt av svigersønnen 2) Jens Jakobsen (sønn av Jakob J. Prestegårds-Hagan), f. 1767, d. 1842, g.m. Kari Knutsdtr., f.ca. 1775. Barn: Jacob, Anne Kirstine (g.m. Andreas Andersen Brastad), Marte, Maren. Jens fikk skjøte på 3 ¹/₃ lp. for 390 dlr. i 1801 og overtok 51p. etter svigerfaren i 1821. I 1825 kjøpte han 2¹/2 lp. av bruk Ib for 300 spd. Han solgte i 1834 for 600 spd. og føderåd til sønnen 3) Jacob Jensen, f. 1800, d. 1870, g.m. Ellen Maria Andreasdtr, fra Grav i Røyken, f.ca. 1830, d. 1867. Barn: Karoline Emilie, Andreas, Andrea, Maren Kirstine. Jacob brukte også bruk III av Mellom-Brastad. Ved skiftet etter Jacob og kona i 1870 ble gården utlagt til sønnen 4) Andreas Jacobsen, f. 1858, men så lenge han var mindreårig, ble gården selvsagt bestyrt av en annen. Andreas som ble kjøpmann i Oslo, utstedte i 1880 skjøte til svogeren 5) Edvard Svendsen, f. 1857, g.m. Andrea Jacobsdtr. Stokke, f. 1862. Barn: Elise, Svend, Jakob, Karl. Edvard solgte i 1898 til 6) Nils Olsen Foss, f. 1863 på Foss, d. 1917, g.m. Gunhild Bentsdtr. Landfald, f. 1880. Barn: Ole (til Solum på Nordre Renskog), Bernt, Margrete, Nils. Enka overdro i 1919 til 7) Karl Stokke, f. 1887 på Nordre Stokke, g.m. Hanna Stokke, f. 1884. Barn Kåre, Toralf, Knut, Hans. Karl Stokke bygde uthusbygning 1940 og innhus 1951. Han har vært fastlønnet befal. I 1954 overlot han gården til sønnen 8) Knut Stokke, f. 1919, g.m. Hedvik Padderud fra Asker, f. 1922. Barn: Karin Helen, Tore, Per Helge.

 

Bnr. 3 (bruk Ib)

Jon Larsen, f.ca. 1745, d. 1789, g.m. Ingeborg Marie Torkildsdtr. Barn Lars, Ellen Karine, Maren. Jon fikk i 1787 skjøte på bruket her for 350 dlr. og tok pantelån på 288 dlr. Ved skiftet etter Jon i 1789 utgjorde aktiva 316 dlr. og passiva 330 dlr. Gården ble taksert for 280 dlr. Enka solgte for 290 dlr. til 2) Ole Rasmussen, f.ca. 1753, d. 1790, g.m. Anne Marie Larsdtr. Av barn nevnes Petronelle, Anders og Kristine. Bruket ble ved dødsboauksjon i 1790 solgt for 250 dlr. til 3) Knut Larsen Kjeldalen, som var husmann på Nedre Egge (se der), og som brukte gården her i tida 1790-1796. Han solgte fra halve bruket; det seinere bnr. 7. Det lå under forskjellige gårder inntil det til slutt kom under Øvre Brastad. Bruket her ble i 1796 overtatt av svigersønnen 4) Ole Pedersen Brastad, g.m. Inger Knutsdtr. Ole kjøpte til en part på 1²/₃ lp. av bruk lai 1799, og solgte i 1800 alt for 630 dlr. til 5) Lars Jonsen, f.ca. 1771, d. 1816, g.m. Helle Nilsdtr. Av barn nevnes Magnus og Nils, men begge døde som barn. Gården ble seinest 1820 overtatt av 6) Lars Andersen Ila, f.ca. 1792, d. 1855, som i 1820 giftet seg med enearvingen etter Helle og Lars, Ingeborg Maria Torsdtr., f.ca. 1797, d. 1857. Barn: Andreas, Nils Christian, Martin, Lars, Karen Helene, Trine Jørgine, Maren (g.m. Gulbrand Olsen Utengen), Hans (til Øvre Brastad), Lisa Andrea (g.m. Peder Hansen Sommerro). Ved skiftet etter enka i 1857 ble gården utlagt til sønnen 7) Andreas Larsen, f 1821, d. 1885, g.m. Helle Andrea Gulliksdtr. fra Botne, f.ca. 1825, d. 1870. Barn: Martin, Trine Lovise, Lars, Gustav, Inga Marie. I 1865 ble bnr. 8 skilt ut og overlatt til broren Hans, og dermed kom det under Øvre Brastad. Resten overdro Andreas i 1873 til 8) Anders Christensen fra Sylling, f.ca. 1828, d. 1909, g.m. Helene Henriksdtr. fra Haug i Eiker, f.ca. 1825. Anders solgte i 1900 til 9) emissær Edin Holme, som solgte til 10) baker B. E. Green, f. 1834 i Nes, Romerike, d. 1905. Han var gift 3. gang med Bolette Pedersen Tingstadmoen i Sigdal, f. 1858, d. 1916. Barn: Karl (g.m. Bertha Christiansen, Åmot, Modum), Gunhild, Anna (g.m. Toralf Torkildsen), Bertha (g.m. Lars Bjerke), Borghild (g.m. Svend Svendsen), Guu1 (g.m. Ingeborg Kjenner). Gården ble i 1916 overtatt av svigersønnen 11) Erik Hellumsand, f. 1890, g.m. Gunhild Green, f. 1892 i Åmot, Modum. Barn: Margit (g.m. Henry Forrest, Drammen), Martin (g.m. Sigrid Johansen), Solveig (g.m. Harald Sigvartsen), Else (g.m. Ragnar Rokke), Gudrun (g.m. Arne Hansen). Hellumsand har vært ansatt ved Statsbanene.

 

Bruk II.

1a) Anders Pålsen, d. 1698, br. ca. 1690-1698, visstnok gift med Dorthe Henriksdtr. 1b) Arne Gulbrandsen, bruker fra omkring 1690. Fra omkring 1700 ble hele bruket bygslet av 2) Svend Svendsen, d. 1703, g.m. Dorthe Henriksdtr. Av barn nevnes Svend og Henrik. Ved skiftet etter Svend i 1709 var bruttoformuen 53 dlr. og nettoformuen 13 dlr. De hadde 6 storfe og en galte. Det nevnes stuehus, fjøs med sauestall, kornlade. Åbufallet ble satt til 16 dlr. I 1720 brente husa her. Året etter ble bygsla overlatt til 3) Gulbrand Tostensen, f.ca. 1688, d. 1778, g.m. Boel Andersdtr. Stokke, d. 1769, angivelig 80 år gammel. Av barn nevnes Ole, Hans, Peder, Siri (g.m. Jens Pedersen Eid i Asker), Oline (g.m. Lars Olsen Gui, Asker), Dorthe (g.m. Sebjørn Jensen Stokke). I nødsåret 1742-43 fikk Gulbrand korn for 6¹/₄ dlr. I den forbindelse ble det opplyst om ham: «Denne mann er en av de fattigste gårdbrukere i dette sogn, og har hatt mange uløkkelige hendelser, hans kreatur og hester er utdøde for ham, han selv med hustru og 8 barn hatt og vært belagt med mange sykdommer og plager, så han har til dato vært oppholdt med almuens hjelp ved en liten gårdepart som andre eier». Gulbrand fikk skjøte på gården for 600 dlr. i 1764 og pantsatte den for 550 dlr. Ved skiftet etter Boel i 1770 var bruttoformuen 154 dlr. og nettoformuen 69 dlr. Gården var i 1768 overdratt for 600 dlr. til to av sønnene: 4a) Ole Gulbrandsen, f. 1740, g.m. Karen Johansdtr. Enka solgte i 1769 til Oles bror og medbruker, 4b) Peder Gulbrandsen, f. 1735, g.m. Anne Engebretsdtr. Rype. Peder solgte i 1771 fra sin del av Stokkeholmen. I tillegg til lånet på 600 dlr. tok Peder i 1773 opp et 2. prior. pantelån på 100 dlr. I 1776 begynte han å selge fra parter av gården slik at den til slutt ble helt oppstykket. Til Kristoffer Simonsen og Simon Kristoffersen solgte han i 1776 6 lp. (bruk II b - bnr. 5), og Jørgen Andersen og Ole Pedersen Brastad kjøpte s. å. 5 lp., hvorav den ene halvparten i 1781 ble lagt til bruk II b, mens den andre fra 1783 ble brukt sammen med bruk la. Det som var igjen av gården her,

 

bruk IIa - bnr. 4

ble i 1781 solgt for 280 dlr. til Nils Nilsen og 1) Gunder Halvorsen fra Gudbrandsdal, f.ca. 1751, d. 1825, g.m. Mari Eriksdtr., f.ca. 1746, d. 1822. Av barn nevnes Halvor, Hans og Martha (g.m. Johannes Bergsvendsen Eikholmen). Gunder overtok visstnok straks medeierens part. Han tok straks pantelån på 100 dlr. I 1821 solgte han for 142 spd. og føderåd til sønnen 2) Halvor Gundersen, f.ca. 1776, d. 1847, g.m. Mari Abrahamsdtr. Stokke, f.ca. 1784, d. 1835. Barn: Hans, Ellen (g.m. Anne Larine Andersdtr. Opsal), Gunhild, Maren Kristine. I 1846 ble gården overlatt til sønnen 3) Hans Halvorsen, f. 1814, d. 1876, g.m. Anne Svendsdtr. Gunnerud i Sylling, f. 1818, d. 1893. Barn Maren Kirstine (g.m. Sven Hansen Gunnerud), Hans, Svend (g.m. Kristine Brastadengen), Karen Maria (g.m. Edvart Torp), Anne Helene (g.m. Marthinius Stokke), Kristen. Da Hans døde, ble gården trolig straks overtatt av sønnen 4) Hans Halvorsen Stokke, f. 1848, g.m. Jørgine Berntsdtr. Brastad, f.ca. 1849. Det er visstnok Hans som har bygd innhuset her. Han fikk skjøte av medarvingene i 1905, og utstedte i 1910 skjøte for 16 750 kr. til 5) Tollov Foss, som i 1915 overdro for 17.500 kr. til 6) Olaf Justad, og han solgte i 1917 for 39500 kr. til 7) Ivar Sørum, f. 1887 på Helland, Ringerike, d. 1942, g.m. Karen Johnsen, f. 1889 på Knive i Skoger. Barn: Kirsten (se nedafor), Signe (g.m. Søren Helmen, Gilhus). Sørum drev litt med grønnsaker. Han bygde uthus i 1930. I 1942 satte de opp sidebygning. Fra samme året ble gården forpaktet av svigersønnen 8) Alf Tanum f. 1910 i Bærum, g.m. Kirsten Sørum, f. 1915 på Tuft i Sande. Barn: Hans, Ivar. Tanu.n overtok gården i 1955. Han begynte straks å legge om til gartnerdrift, og hadde ca. 1955 et stort drivhus, 780 benkevinduer og 2-300 frukttrær.

 

Bruk II b - bnr. 5

ble i 1776 overdratt til 1) Kristoffer Simonsen og Simon Kristoffersen, som brukte gården til 1780. Så solgte de til Elling Torbjørnsen, som neppe tok gården i bruk, men overdro den for 260 dlr. til 2) Lars Jonsen Fusdal fra Asker, f.ca. 1753, g.m. Mari Nilsdtr., f.ca. 1750. Av barn nevnes Anne og Jon. Lars kjøpte straks til 2¹/₂ lp. av det som var solgt fra bruk II i 1776. Ved skiftet etter Lars i 1782 var bruttoformuen 327 dlr. og nettoformuen 104 dlr. Taksten på gården, 8¹/₂ lp., ble 270 dlr. Enka tok pantelån på 154 dlr. I 1783 giftet hun seg med 3) Jon Hansen fra Skedsmo. Omkring 1790 rømte Jon fra kona, og ingen visste hvor det ble av ham. Kona søkte og fikk skilsmisse i 1814, og i 1816 overdro hun gården for 207 spd. og føderåd til sin sønn i første ekteskap, 4) Jon Larsen, f.ca. 1781, d. 1857, g.m. Anne Knutsdtr. Lyngås, f.ca. 1793, d. 1863. Barn: Lars, Christen, Gunhild, Larine, Grethe, Marthe Marie. Jon solgte fra 2¹/₂ lp. som hadde ligget under dette bruket fra 1781, og som nå ble lagt under bruk Ia (bnr. 1). I 1827 solgte han et jorde, seinere bnr. 6, til madame Floberg. I 1832 overdro han gården til sønnen 5) Christen Jonsen, f. 1813, d. 1845, g.m. Anne Margrete Larsdtr. Av barn nevnes Julius, Christen. Da Christen døde, overtok svogeren 6) skreddermester Ole Pedersen Vold fra Drammen, f.ca. 1817, g.m. Marthe Marie Jonsdtr. Stokke, f. 1827. Enka giftet seg i 1855 med 7) Paul Thoresen, f.ca. 1818. Barn: Christen, Grethe, Lauritz, Tilla, Julie Birgitte, Olavus, Sofie. I 1872 ble gården overdratt til Hans Hansen Fuglerud, som året etter utstedte skjøte til 8) Elling Madsen Disen, g.m. Tolline Hansdtr., f.ca. 1825. Barn: Mads, Karen (g.m. stabsfanejunker Olai Ovenstad). Han var lærer på Brastad skole. I 1915 ble det utstedt skjøte til 9) Martin Christiansen Stokke, f. 1883, d. 1959, g.m. Anna Catrine Johansdtr. Engen, f. 1892 på Tormodsrud. Barn: Arne (g.m. Lilly Fiskum), Dagny (g.m. Eugen Myhrvold), Birger, Kirsten Marie (g.m. Birger Østbye). Martin Stokke overdro i 1957 til sønnen 10) Birger Stokke, f. 1923, g.m. Birgitte Andreassen, f. 1923 i Lier. Barn: Solveig. De la etter hvert om til hagebruk og gartneridrift etter krigen, og hadde ca. 1955 5 drivhus, en mengde benkevinduer og en del frukttrær. Martin Stokke har også hatt Haslum, men det bruket er nå overtatt av sønnen Arne.

 

Bnr. 6.

Fru Floberg i Drammen kjøpte dette jordstykket i 1827, og hennes arving, klokker Nils Hoff, solgte det i 1830 for 300 spd. til 1) Markus Svensen Vikerholmen, f. 1804 på Brastad, d. 1873, g.m. Anne Hansdtr. fra Nordre Stokke, f. 1801, d. 1886. Han fikk i 1832 skjøte også på en liten part av bruk II b. Da Markus døde, overtok svigersønnen 2) Hans Berntsen, f. 1828 på Trollerud i Tranby, d. 1914, g.m. Berte Helene Markusdtr. Stokke, f. 1829. Barn: Marthimus, Marthine, Randine (g.m. Johansen, Drammen), Bernhard (til Amerika), Karen Andrea (g.m. Ole Larsen Sørum), Hans, Ole (til Nordre Brastad). Hans drev Nordre Brastad som underbruk. I 1903 utstedte han skjøte på bruket her til sønnen 3) Marthintus Hansen Stokke, f. 1856, d. 1938, g.m. Anne Helene Hansdtr. Stokke, f. 1854, d. 1913. Barn: Hilda (g.m. Andreas Gjellebæk), Hanne (g.m. Karl Hansen Stokke), Hans. I 1923 overdro han til sønnen 4) Hans M. Stokke, f. 1895, g.m. Helga Ellen Sauve, f. 1898. Barn: Randi (g. ni. Hans Ekeberg, Lierskogen), Bjarne, Inger (g.m. Hans J. Stokke, Nordre Stokke). Gården forpaktes nå av sønnen 5) Bjarne Stokke, f. 1925, g.m. Bergliot Kristine Solvang, Overskogen, f. 1925. Barn: Hans Kristoffer, Bjørn Torger, Gunnar, Øivind.

 

Husmenn.

Bråtan.

Plassen ble fra seinest 1801 brukt av Hans Sørensen, f.ca. 1774, g.m. Live Jensdtr., f.ca. 1780. Barn: Peder, Johan, Ingeborg, Anne. Ved skiftet etter Hans i 1828 ble løsøret verdsatt til 46 spd. Husa som tilhørte boet, ble verdsatt til 45 spd. Dessuten eide boet Tulterudløkka, som ble taksert til 80 spd.

 

Dammen (Damløkka).

Lars Larsen, f.ca. 1810, d. 1840, fikk festekontrakt på denne plassen for sin, kone og barns levetid mot årlig avgift på 2 spd. i 1835. I 1865 ble plassen brukt av Christian Jensen, f.ca. 1802 i Sande, d. 1870, g.m. Live Syvertsdtr., f.ca. 1805. Så overtok trolig sønnen Johan Christiansen, f.ca. 1838 i Sande, g.m. Gunhild Marie Jensdtr., f.ca. 1841 i Tranby. Barn: Caroline Lovise, Edvart, Nicoline Dorthea, Anna Gustava. I 1884 fikk Johan skjøte på plassen. Han drev som skreppekar.

 

Myra.

Andreas Pedersen, f.ca. 1830, d. 1875, brukte plassen i 1865. Han var gift med Johanne Christensdtr., f.ca. 1831. Av barn nevnes Peder, Karen, Anton, Anders, Maren, Randine Jonette.

Gårdsregister

Innhold