SOLBERG

Vestre Solberg

Østre Solberg

Gårdsregister

Innhold

Solberg ligger oppe under Solbergåsen i Sylling, omkring 180 meter over havet. Lendet er dels hellende, dels slett, og jordsmonnet består av sand- og leirmold.

Gården er omgitt av skog på alle kanter, så nær som i nordøst hvor den grenser mot Sylling. I øst og sørøst grenser Solberg mot Sylling og Skjeggerud langs Skuggebekken. Sørgrensa faller sammen med sognegrensa mot Frogner, slik at et område på sørsida av Solbergelva også hører med til gården.

Gårdsnavnet, gno. Solbergar, betyr et solrikt berg. Solberg ble sikkert ryddet i eldre jernalder og da helst i folkevandringstid. Gården ble to-delt i gammelnorsk tid. I nærheten lå en gård som het Ski eller Skei og som gikk inn i Solberg etter Svartedauen. Navnet betyr bane for kappløp eller kamp, og vitner om kappleiker i hedensk tid. Vi vet lite om denne forsvunne gården, men vi kan, slå fast at den ble ryddet før vikingtida. Det er ting som tyder på at Solberg og Ski/ Skei var et sentrum for hedensk kultus (se bygdehist.).

Vestre Solberg (gnr. 164) ble delt i 1690-åra. Fra 1712 bestod gården av to like store bruk. Bruk I fikk senere bnr. 1. Herfra ble størsteparten av skogen, bnr. 4, 15,27 mark, skilt ut 6/12 1889. Bruk II tilsvarer bnr. 2. Det meste av skogen ble 1/7 1862 skyldsatt til 4 daler 4 ort 1 skil. (ny skyld 15,28 mark), og fikk senere bnr. 3.

Østre Solberg (gnr. 166) ble delt i to i 1748, men ble samlet igjen alt i 1750. I 1834 ble jordstykket Flittig, senere bnr. 4, solgt fra med skyld 1 ort 7 skil. Resten av gården ble delt i to like store bruk i 1843. Skyldsetningsforretningen fant sted 8/7 1844. Bruk I tilsvarer det senere bnr. 1, mens den andre halvparten, bruk II, fikk bnr. 2.

Antall bruksnr. på hver av Solberg-gårdene.

 

1886

1904

1976

Vestre Solberg, gnr. 164

3

10

77

Østre Solberg, gnr. 166

4

5

18

 

Gamle hus. Hovedbygningen på bnr. 2 på Vestre Solberg er gammel, den ble bygd på omkring 1910. Både hovedbygningen og stabburet på bnr. 1 på Vestre Solberg antas å være minst 200 år. En del av den stuebygningen som står på Flittig, ble sikkert satt opp i 1830 åra, da bruket ble utskilt. Også Fagerli har gammel stuebygning; den skal være over 100 år.

Skogen. Den 10/7 1702 ble grensa i skogen mellom Vestre Solberg og Vefferstad fastslått (se Vefferstad). En delekontrakt angående skog og mark ble den 10/9 1828 inngått mellom de to eierne av Vestre Solberg (pantebok nr. 3, fol. 144). Denne kontrakten ble den 1/3 1847 forandret slik at hamnegangen i utmarka, samt Solbergelva med dertil hørende dammer, damstøer og inndemninger, skulle være felles for gårdens eiere. Det lå opprinnelig mye skog til Vestre Solberg, men mesteparten ble som nevnt frasolgt i annen halvpart av 1800-tallet. Skogen eies nå av A/ S Børresen som har Tronstad Bruk. Dele i skogen mellom østre Solberg og Røyne-gårdene ble oppgått 19/7 1745. Skillemerkene skulle ta sin begynnelse ved Svarttjernet som ligger ved den bekken som renner ut av Svartvannet. Derfra skulle grensa gå «i øst høiest på åsknabben» hvor det var hogd et merke på hver side av ei stor furu, videre til ei stor gran med innhogd kors og derfra til en stein som var reist der oppe. Så gikk delet til en stor høy stein ved vestsida av Endeløsmyra, «ved den søndre ende av myren i hvilken sten også er huggen kors, fremdeles delet går derifra sydøst -til en stor jordfast sten, hvor i huggen kors og deroven på lagt 2de andre stener». Så fortsatte grensa til en dyp dal kalt «Brandåsdalen», hvor det fantes en stor jordfast stein med innhogd kors i og to andre steiner som var lagt oppå, så til den høyeste «knabe» på Røyneliåsen hvor det lå to steiner ved sida av hverandre og hvor det var hogd to kors i ei furu, videre til «Øeerkinnebekken» som renner ut av «Øeerkienne», så skulle delet gå langs bekken like til «Baalskiennet, lengere støder det udi Solberg og Rønnegårdenes eiendele til sammen».

Det ble foretatt utskiftning på Østre Solberg i 1925 og på Vestre Solberg i 1926.

Sag. Brukeren på Vestre Solberg føres opp blant sageierne i 1612. Senere nevnes Skremme sag på Solberg. I 1670 opplyses det at den saga var blitt satt opp av sogneprest Hans Christophersen og futen Mikkel Pedersen. Den førstnevnte døde i 1637. Sagbruksreglementet av 1688 tildelte Solbergsaga et årlig skurkvantum på 2000 bord. Denne saga, som sikkert lå i Solbergelva, nevnes også på 1800 tallet. Ei sag ved Bekkevoll under Østre Solberg ble nedlagt i slutten av 1800-tallet. 1 1933 ble det satt opp ei sag på Fagerlis grunn; den er i drift ennå. Fra begynnelsen av var det fire eiere.

Fra 1661 nevnes bekkekverner på begge Solberg-gårdene. På 1800 tallet var det kvern ved Solbergdammen under Vestre Solberg. Det var takst på et nytt møllebruk her i 1857. Østre Solberg hadde kvern ved Bekkevoll.

Seter nevnes under Vestre Solberg første gang i 1723. I 1760 opplyses det at de to oppsitterne hadde felles seterhus.

Plasser under Vestre Solberg. Brahus, som nevnes fra 1675, var trolig en plass under denne gården. Den var bebodd også på 1700-tallet. Kanskje var den identisk med Bratthus, som nevnes i 1865. Senest i 1795 ble Nordhagen tatt opp vest for Solbergdammen, og ble skilt ut fra bnr. 1 som bnr. 34 28/10 1916. Runterud var tatt opp sør for Solbergdammen i 1805, og ble skyldsatt fra bnr. 11 som bnr. 12 4/11 1905. Tomas, sør for Nordhagen, nevnes første gang i 1852. Denne plassen, som ble skilt ut fra bnr. 1 som bnr. 6 11/4 1896, ble året etter solgt fra som selvstendig bruk. Trolldalen, ved den nordvestre side av Solbergdammen, var bebodd av husmannsfolk i 1865.

Plasser under Østre Solberg. Rønningen ble tatt opp 700-800 meter nordøst for hovedbølet før 1723, og ble skilt ut fra bnr. 2 som bnr. 15 9 / 10 1943. Rinnen, sør for Rønningen, var tatt opp i 1755. I 1865 nevnes to husmenn her, en under bnr. 1 og en på Øvre Rinnen under bnr. 2. Rinnen, bnr. 7, ble skyldsett fra bnr. 1 1/7 1910, mens Øvre Rinnen ble skilt ut fra bnr. 2 som bnr. 8 22/12 1912. Stokkerinnen, sørøst for Rinnen, nevnes fra 1865. Denne plassen ble skilt ut fra bnr. 2 11/9 1886 og fikk bnr. 3. Bekkom ble tatt opp like sør for hovedbølet før 1865, og ble 10/ 11 1894 skyldsett fra bnr. 1 som bnr. 5 (Bekkevoll).

Areal og husdyrhold idag. Vestre Solberg, gnr. 164, bnr. 1 og 33: 100 mål dyrket mark - hovedsakelig korn. 225 mål skog. Vestre Solberg, gnr. 164, bnr. 2 og 34: Ca. 60 mål dyrket mark - hovedsakelig korn. 1500 mål skog. Østre Solberg, gnr. 166, bnr. 1 og 5: 120 mål dyrket mark - hovedsakelig grønnsaker. Dessuten; skal det nydyrkes ytterligere ca. 200 mål. 1100 mål skog, når det areal som skal dyrkes er trukket ifra. Fagerli, gnr. 166, bnr. 2 og 11: 120 mål dyrket mark - jordbær, grønnsaker, korn og poteter. 800 mål skog. Flittig, gnr. 166, bnr. 4, 12 og 14: 25 mål dyrket mark og 1000 m2 veksthus - kål, tomater, agurker og småplanter. 22 mål hamn.

Folketall.

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

1801

21

17

47

4

2

3

1865

19

12

38

13

1

4

Gårdsregister

Innhold