SOLSTAD

Gårdsregister

Innhold

Solstad ligger dels bakket, dels slett lende på østsida av Lierelva, vel 40 meter over havet. Grunnen består av leirmold og sand. Motorveien og den nå nedlagte del av jernbanen Oslo- Drammen går over gården.

Solstad grenser i nord mot Søndre Stokke langs Solstadbekken, i vest mot Holmen, i sør mot Reistad og i øst mot åsen. På vestsida av elva har gården et jordstykke på 3 mål.

Gårdsnavnet er dannet av mannsnavnet Soli og stadir - bosted, gård. Solstad ble ryddet i vikingtida, og gården er udelt; Det var 1 bruksnr. på Solstad både i 1886, 1904 og ca. 1970.

Gamle hus. Et våningshus som antas å være bygd omkring 1830, ble i 1959 erstattet med et nytt av den nåværende eier. Låven ble satt opp i 1902.

Seter nevnes første gang i 1723, og i 1755 hører Sandåker var i hamn på Solstadsetra. Det ser ut til felles hamn med Stokke, Brastad og Store Reistad i setermarka ( se Stokke - Brastad).

Vi har opplysninger om to bekkekverner i 1721, men disse nevnes ikke siden.

Av andre herligheter kan nevnes fiske i elva.

Areal og husdyrhold i dag. Solstad, gnr. 103: 120 mål dyrket mark, derav 20 mål frukthage og resten korn. 300 mål skog.

Folketall.

Menn, 15- 50 år : 1 Gamle, kvinner, barn : 8

 

Bondefolk

Tjen.folk

Fat.folk

1801

4

1

 

1865

4

1

1

 

 

Bondefolk

Tjen.folk

Fat.folk

1801

4

1

 

1865

4

1

1

 

Matrikkelgården Solstad. - Gnr. 103.

Solstad var halvgård i 1593/94 og likeså i gammdnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 12 øyresbol. Skylda i 1624 og senere var 15 lp. tunge. Gården skattet i 1657 av 2 hester, 5 kuer, 3 kviger, 12 sauer og 5 svin. 1661: Skog til gjerdefang og gårdsbehov. Tiende 1666 av 11 ¼ tn. havre, 2½ tn. bladkom og 5/16 tn. rug, og 1690 av 10 tn. havre, 2½ tn. blandkorn og 5/8 tn. rug. 1723: Matr. nr. 102. Leir-og sandjord. Skog til brensel og gjerdefang. Seter. Fiskeri av elva. 1739: Skogen er 885 meter lang og vel 440 meter bred. Den består av furu, gran og bjørk, og trærnes alder er fra 30 til 40 år. Det er berggrunn dekket av litt rød sand. 1760: Årlig bjelkehogst 1 tlt. Penger til skatter og avgifter skaffes av skogen og ved kjørsel. 1803: Fiskerett i elva verd 25 spd. 1838: Nytt matr. nr. 106, ny skyld 3 daler 4 ort 10 skil. 1865: 127 mål åker og dyrket eng i slett, skrånet og bakket lende med god jord. Hamn i utmarka, men utilstrekkelig. Lett adkomst, lettbrukt og godt dyrket. 6-8 tlt. bjelker årlig av skogen. Adgang til fiske gir inntekt på 2 spd. årlig.

Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

2

4

 

1

4

4 ¾

13 ¾

1723

1

 

5

 

4

6 ½

143/8

1760

1

 

4

 

4

4 ½

13 ½

1803

2

 

6

 

6

7

35

1820

2

 

5

 

4

5

22 ½

1865

3

 

6

 

4

47/8

43

Høyavling 1723 - 12 lass, 1760 - 14 lass, 1865 - 120 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

Hester

Kuer

Sauer

Griser

2

8

4

2

 

Hvete

Rug

Bygg

Havre

Erter

Poteter

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

½

½

1

3

¼

10

 

Eiere.

Hjelmungen prebende eide i 1595 5 skilling som fulgte skolemesteren ved Oslo skole. I 1612 står Mikkel Nilsen på Huseby som eier av 7 ½ lp., og i 1620 satt han med 15 lp.; dvs. hele gården. Senere må Amund Solberg fra Nedre Eiker ha tilegnet seg halvparten av gården, for han pantsatte 7 ½ lp. til Marte Jensdtr., Mikkel Nilsens enke. Etter hennes død gikk pantebrevet over til sønnen Åke Viker. Da Amund Solberg ville innløse pantet, nektet Åke å ta imot pengene, og dermed kom det til rettssak i 1657. Retten fant at Åke skulle motta pengene, 15 dlr., vike bygsla og overlate pantebrevet til Amund. Den andre halvparten av gården tilhørte i 1660 Hans Mule, Åke Vikers svoger. I 1690 kjøpte Ole Amundsen Pukerud fra Strøm 7 ½ lp. ay Amund Solbergs arvinger og 4 ½ lp. av herr Hans Mules arvinger, og tok selv gården i bruk. Innen 1702 var også den siste parten, 3 lp., kommet over på brukerens hender.

 

Brukere.

Mellom 1593 og 1604 nevnes Hans. I) Jørgen, nevnt som bruker 1612-1614. Senest i 1617 overtok II) Amund. Omkring 1623 ble han avløst av III) Peder, br. til 1644. I 1636 måtte Peder bøte 10 dlr. fordi han hadde hjulpet to tyver som hadde stjålet korn på Huseby. Så ble bygsla overlatt til IV) Henning Olsen, f. ca. 1619, d. 1674. Deretter overtok V) Mons Larsen. Han var gift annen gang med Åke Vikers datter Ingeborg, d. 1681. De hadde to barn, hvorav det yngste het Åke. Mons hadde i sitt tredje ekteskap, med Anne Hansdtr. Hennum, datteren Ingeborg. Gården ble i 1690 kjøpt til selveie av VI) Ole Amundsen Pukerud (se eiere), d. 1700, g.m. Karen Toresdtr., d. 1721. Av barn nevnes Pål, Tore, Amund, Magdalena (g. m, Jon Ellingsen Skjeggerud). Ved skiftet etter Ole i 1708 var bruttoformuen 110 dlr. og nettoformuen 25 dlr. Besetningen bestod av 2 hester og 5 storfe. Enka fortsatte å bruke gården i noen år etter mannens død. VII) Erik nevnes som bruker 1706-1710. Så overtok Ole Amundsens sønn VIII) Pål Olsen. Han var død da skiftet ettet moren, Karen Toresdtr., ble holdt i 1721. Ved denne anledning nevnes to fossekverner til en samlet verdi av vel 4 dlr. Gården ble så overtatt av Påls brødre, IXa) Amund Olsen, d. 1739, g. m. Kari Kjellsdtr. Sørum, d. 1741; barn: Ole, Pål (til Hvam), Nils, Kari; og IX) Tore Olsen, d. 1752, g.m. Ingeborg Olsdtr., d. 1747; barn: Ole, Kari (g.m. Even Jakobsen Sørum), Marte (g. m. Anders Eriksen Egge), Mari (g. m. Guttorm Gulbrandsen Landfall), Kirsti (g.m. Hans Mikkelsen Haslum). Tore brukte fra begynnelsen av 1740-åra gården sammen med sønnen Xa) Ole Toresen, f. ca. 1706, d. 1795, g. m. Kari Pedersdtr. Sørum, f. ca. 1723, d. 1773. Barn: Jens, Ingeborg (g. m. Ole Jensen Stokke), Grediken (g. m. Ole Pedersen Hårberg), Pernille (g. m. Gulbrand Hansen Klemmetsdal). Da Amund Olsen var død, kjøpte Ole i 1740 4 lp. i gården av 10 fordringshavere. Enka etter Amund, Kari Kjellsdtr., ville ha parten tilbake og truet med rettssak. Oles far, Tore Olsen, som var en av de kreditorene som hadde solgt, inngikk da en kontrakt med enka om at hun skulle få parten tilbake mot å betale 80 dlr. Men like etter døde Kari Kjellsdtr. Ved skiftet etter henne i 1743 heter det at "gjelden opstiger seg høiere enn boets formue". Hun hadde ikke rukket å betale de 80 dlr. før sin død. Det hadde vel heller ikke vært noe å betale med. Den parten i gården hun skulle ha hatt, gikk over til sønnen Xb) Ole Amundsen, f. 1714, g. m. Rønnaug Halvorsdtr. Av barn nevnes Dorte, Amund og Pål. I nødsåra 1742-3 lånte han korn for 1¾ dlr. Gården ble i 1743 delt mellom Tore Olsen, Ole Toresen og Ole Amundsen. Grensene ble oppgått og kontraktmessig fastslått. Delinga ble imidlertid bare kortvarig, for alt i 1745 annullerte Ole Amundsen kontrakten og overlot igjen parten på 4 lp. til Ole Toresen. Ifølge et arveskriftebrev av 1747 eide Ole Toresen 5 ½ lp., mens faren satt med 9 ½ lp. Ole skulle nå overta hele gården til bruk, mot å gi faren livøre og "en hederlig jordferd". Oles søstre skulle løses ut med tilsammen 126 dlr. I 1744 hadde han måttet betale formueskatt av 80 dlr. Ole utstedte to skjøter på gården, i henholdsvis 1780 og 1789, begge lydende på 250 dlr., til sønnen XI) Jens Olsen, g. m. Ingeborg Andersdtr. (datter av Anders Eriksen Egge). Barn: Kari (g. m. Halvor Andersen Rype), Ole, Marte, Anders. Ved skiftet etter Jens og Ingeborg i 1799 var bruttoformuen 1117 dlr. og nettoformuen 1042 dlr. Taksten ble 800 dlr. Av sølvtøy nevnes en spiseskje med bokstavene E. R. S., 2 spiseskjeer med innskriften T. D. S.1703, 2 andre spiseskjeer med innskriften E. D. S. - M. H. D. 1710 og en teskje. Alt dette ble verdsatt til vel 5 dlr. Videre var det et ølkrus med sølvlokk til 7 dlr. Det ble imidlertid solgt for 12 dlr. De avdøde etterlot seg følgende bøker: En huspostill, Det nye testamente, Søren Matisens regnebok, "En verdig gjest ved Herrens bord", av Grabov, og dessuten "en bunt gamle bøker". Gården ble overtatt av sønnen XII) Ole Jensen, f. 1778, d. 1822, g. m. Gyri Christoffersdtr. Ila, f. 1784, d. 1864. Barn: Jens, Ingeborg, Christoffer (til Østre Sørum), Åste (g. m. Amund Andersen Hennum), Ole, Karen (g. m. Anders Christensen Brastad), Olava. Enka fortsatte å drive gården etter sin manns død. I 1858 ble det utstedt skjøte til sønnen XIII) Jens Olsen, f. 1811, d. 1891. Han betalte 2750 spd., og av dette utgjorde løsøret 750 spd. Jens tok pantelån på 2050 spd. Ifølge skjøtet skulle moren og farbroren Anders Jensen begge ha livøre. I 1891 ble det utstedt skjøte til XIV) Østen Andreassen Rype, f. 1848, d. 1905. Han solgte i 1905 til XV) Erik N. Skakjem, f. 1871 i Aurland, Sogn, d. 1943, g. m. Martha Aas, f. 1869 i Aurland, d. 1951. Barn: Gina, Ingeborg, Nils. 11943 overtok sønnen XVI) Nils Skakjem f. 1910.

Gårdsregister

Innhold