STILLESHOLMEN
Stillesholmen ligger på en liten høyderygg i for øvrig slett lende med sandgrunn ved elva østafor Kors-Valle. Grensen mot Stokke på nordkanten følger elva. Noe slikt naturlig dele fins ikke mot Kors-Valle i vest og sør og mot Reistad-Holmen i sør og øst.
Stillesholmen har før ligget under Stokke. Men det at Stokke og Stillesholmen ligger på hver sin side av elva, kan tyde på at denne holmen kanskje ikke alltid har hørt under Stokke. Videre viser det seg at Nordre Stokke på 1600-tallet hadde uvanlig stor skyld til halvgård å være, noe som kan forklares ved at en del av en annen gård kan være lagt inn under Nordre Stokke. Det er derfor rimelig å anta at det alt i gammelnorsk tid lå en gård her som ble nedlagt etter Mannedauen. Stillesholmen ligger på en karakteristisk høyderygg i det ellers slette lendet; det ville være rimelig om en gård her hadde fått navn etter denne høyderyggen. Blant navnene på forsvunne gårder i Lier,
Stillesholmen. Etter maleri fra 1820. Huset er satt opp i 1750-åra.
er det ett som ville passe særskilt godt her, nemlig Brokke; navnet har betydningen bakke eller høyderygg mellom to flater. Den forsvunne gården Brokke har gitt navn til Brokebekken; det var navnet på Sandåker-elva tidligere. Da Sandåker-elva (Brokebekken) munner ut i Lierelva nær Stillesholmen, er det helt naturlig om en gård her har gitt navn til bekken. Etter dette må det være berettiget å anta at det sannsynligvis i vikingtida ble ryddet en gård med navnet Brokke her. Den ble nedlagt etter Mannedauen og kom seinere under Stokke-gårdene. Ved salg i 1757 ble Holmen under Nordre Stokke skilt fra gården og fikk navnet Stillesholmen etter eieren (se nedafor). Noen skyldsetning av det utskilte stykke kunne ikke foregå ennå på den tid, men eieren av den utskilte parten skulle betale 1 riksort til Nordre Stokke som skattehjelp. Et stykke av Kors-Valle, som var lagt til Stokke året før, fulgte nå sikkert Stillesholmen. Den østre parten av Stokkeholmen ble skyldsatt fra Søndre Stokke 10/5 1770 med skyld 1 lp. og ble lagt til Stillesholmen. Men de tok ikke konsekvensen av skyldsetningen; parten ble ansett som uskyldsatt, og eieren av den utskilte parten betalte i stedet ½ dlr. som skattehjelp til eieren av Søndre Stokke. Vestre del av Stokkeholmen ble skilt fra Søndre Stokke ved skyldsetning samtidig og lagt til Stillesholmen 1781. Også her var skylda 1 lp., og ordningen var fra først av den samme som ved den førstnevnte parten. Etter at den siste parten kom under Stillesholmen 1781, ble skylda av den registrert under Stillesholmen. Dette bruket var altså sammensatt av to parter som svarte avgift til Nordre og Søndre Stokke, og en part som skyldte 1 lp.
Ved en skylddeling i 1899 ble hovedbygningen med litt jord omkring skilt ut med skyld 9 øre, bnr. 1. Bnr. 2, som utgjorde størsteparten med skyld 4 mark 25 øre, fikk navnet Stokkeholmen, men kalles gjerne Holmen. Herfra ble Melbyholmen, bnr. 3, skyld 5 øre, skilt ut i 1915 og lagt til Stillesholmen.
Den karakteristiske hovedbygningen på Stillesholmen er snart 200 år gammel. Et skjøte fra 1756 opplyser at Stille Kristensen hadde bygd nye hus her. På vegger og skapdører har gjester i tidligere tider skrevet sine navn og årstallet for sitt besøk. De eldste innskriftene synes å være disse: «14 Juli 1764 30 Læs Høe», og «1767 35 Læs».
Gården har hatt en herlighet i elvefisket.
Husdyrhold og areal i dag på Stokkeholmen, bnr. 2: 2 hester, 5 kuer, 4-5 griser, 20 høns. 60 mål dyrket mark, derav 7 mål frukthage, 18 mål grønnsaker, 9 mål åker, 20 mål eng, 10 mål poteter. 100 mål skog ved Sauesetra, gnr. 40, bnr. 14.
Matrikkelgården Stillesholmen. - Gnr. 26.
1803: Stillesholmen, matr.nr. 64 og 100 nevnes særskilt. Skyld 1 lp., og dessuten en avgift på ½ dlr. til Søndre Stokke og ¼ dlr. til Nordre Stokke. Rett til å hogge 200 gjerdestaur og 200 skier i Stokkeskogen. 1820: Ingen skog. Temmelig fordelaktig beliggenhet.1838: Matr.nr. 28. Skyld 1 dlr. 16 skil. 1865: 60 mål åker og dyrket eng på flat mark med god jord. Lettbrukt og godt dyrket. Elvefiske gir inntekt på 1 spd.
Offisielle oppgaver over husdyrhold, utsæd og avling.
Hester Kuer Utsæd tn. Avling tn.
1803 1 2 2 ½ 15
1820 0 3 3 12
1865 2 4 1 ½ 18
Høyavling 1865 - 240 skpd.
Utsæd av alle slag 1865: ¼ tn. hveite, 1 tn. rug, 1 tn. bygg, 4 tn. poteter.
Brukere.
Stille Christensen, Bragnes, som eidde Nordre Stokke 1757, skilte det året ut en holme, som fikk navnet Stillesholmen. Eierne av Stillesholmen skulle ha rett til en del gjerdefang i Stokkes skog, og skulle betale en ort årlig til Nordre Stokke i skattehjelp. Stille Christensen overdro det utskilte for 800 dlr. til sønnen 1) Peder Stillesen, som døde seinest 1760. Bruket falt da tilbake til faren 2) Stille Christensen, f. 1685, d. 1762, som nå hadde solgt Stokke. Han tok i 1760 opp et lån på 11426 dlr., og pantsatte flere gårder, bl. a. bruket her. Året etter ble det utstedt auksjonsskjøte for 612 dlr. til sønnen 3) apoteker Christen Stillesen, Bragnes, f. 1729, d. 1795. Han fikk i 1771 skjøte for 200 dlr. på østre del av Stokkeholmen som var skilt ut fra Søndre Stokke året før; stykket var udyrket, likesom den vestre delen av Stokkeholmen under Søndre Stokke; den delen ble skilt ut samtidig og overdratt til Stillesen for 150 dlr. 1781. Ved skiftet etter Christen Stillesen i 1795 ble gården her overdratt til 4) apoteker Morten Stillesen, f. 1768, d. 1839. Han tok pantelån på 1000 dlr. i 1801. Ved gavebrev av 9/5 1812 fastsatte han at Universitetet skulle ha en årlig avgift på 2 tn. bygg av Stillesholmen. Ved hans død ble eiendommen overdratt for 1200 spd. til sønnen 5) apoteker Christen Stillesen, f. 1793, d. 1867. Han kjøpte til et stykke på snaut et mål av Kors-Valle. Arvingene overdro i 1868 til 6) apoteker Morten Stillesen, f. 1833, d. 1914. Han sluttet som apoteker i 1890-åra, og hadde ei tid Sommerro. Fra 1899 bodde han i Oslo. Han fastsatte s. å. ved testament at huset og hagen skulle overtas av søstersønnen rektor Christen Stillesen Mellbye. Sjølve gårdsbruket som nå gjerne kalles
HOLMEN,
solgte han i 1899 for 6.000 kr. til l) skomaker Julius Akesen, f. 1860, d. 1947, g. m. Gustava Nilsen Bryhn, f. 1858, d. 1950. Barn: Gunvor (g. m. Hans Tveten), Kaspara (g. in. Arne Rød), Inga (g. m. Gustav Rygh), Anna (se nedafor). Julius bygde ny hovedbygning her. I 1935 solgte han til svigersønnen 2) Laurits Bergersen, f. 1897 i Bergen, g. m. Anna Holmen, f. 1895. Barn: Julin, Lillian. De solgte i 1939 til 3) Christian Thoresen Sørnes, f. 1899, g. m. Gudrun Horgen, f. 1902. Barn: Per, Gerd, Inger. Sørnes, som driver gården fremdeles, har tidligere dyrket mye jordbær, men konsentrerer seg nå om grønnsakdyrking.
