STOKKE - BRASTAD
Stokke- og Brastad-gårdene ligger på sand- og leirgrunn i lia mellom Lierelva og Reistadåsen. Jernbanen og hovedveien Oslo-Drammen går over gårdene. Disse gårdene har vært så mye innfiltret i hverandre at de til dels må behandles under ett. Brastad-gårdene ligger stort sett -i midten med Nordre Stokke på nordsida og Søndre Stokke i sør. I nord grenser Nordre Stokke langs Fossbekken mot Foss, og i sør grenser Søndre Stokke langs Solstadbekken mot Solstad. Vestgrensen for gårdene dannes av Lierelva med Valle på den andre sida av elva, og i øst når gårdene opp til skogen som strekker seg nordøst mot Lierskogen.
Gårdsnavnet Stokke, gno. Stokkar, er dannet av gno. Stokkr, m. - stokk. Det har vært gjettet på at navnet sikter til stokker som har vært brukt til grensemerker, men det er grunn til å anta at navnet heller betyr skog (se nærmere om dette i bygdehistorien). Navnet Brastad er dannet av mannsnavnet Brattr og staðir - bosted, gård.
Stokke må være ryddet i eldre jernalder som den første gården øst for Lierelva i den ytre delen av Lier. Seinest i vikingtida ble gården delt i Nordre og Søndre Stokke, og mellom disse ble Brastad ryddet i vikingtida.
Innmarka lå for en stor del i teigblanding tidligere, men det ble slutt på dette ved utskiftning i 1901.
Skogen lå fra gammel tid av i sameie mellom Stokke- og Brastad-gårdene. Brukerne sluttet i 1714 avtale om bruken av skogen: 1. Ingen favneved skulle hogges i 2 åremål (6 år). 2. Etter den tid skulle de -om de mente det gikk an - hogge favneved etter enhver gårds «skyld og leilighet», men bare av bjørk og or, ikke av furu eller gran. 3. «Ingen rødning i nevnte skog mere skulle brukes, men mindre de derom etter leilighet kunne forenes». 4. «Ingen bark må flåes til noget hus at tekke.» 5. Ingen skulle love fremmede hogst i skogen. 6. Ingen skulle hogge noe til salg i de nevnte åringer.
Sameiet ble delt i dagene 11. til 14. juni 1731. Stokke-gårdene og Nedre Brastad hadde større skyld enn de andre, og fikk derfor i fellesskap tildelt et stykke av sameiet lengst inne, østafor en grense som gikk i nord-syd fra Reistadskogen til Kjennerdammen; stykket ble seinere kalt Overskylda. Resten av skogen ble delt i 6 teiger, som ble fordelt slik, regnet fra nord mot syd: - 1 - Nordre Stokke, 2 - Mellom Brastad, 3 - Øvre Brastad, 4 - Nedre Brastad, 5 - Søndre Stokke, 6 Nordre Brastad. Havna skulle være felles, men når det gjaldt hogst og rydning, skulle enhver holde seg til sin part.
Det ser forresten ut til at de også hadde felles havn med Solstad og Store Reistad i setermarka. Stokke- og Brastad-bøndene inngikk i 1796 en kontrakt, tgl. 4/7 1832, hvor de overfor brukerne på Store Reistad og Solstad forpliktet seg til - «så mange af os, som have opprettet indhengninger i våre seterskoge eller anlagt bråter til slåtteland eller ager eller til havninger - - - straks at optage og nedrive samme.» Og videre: «Når nogen af os herefter i forbemeldte skauger skulle opprette bråter til utsæd af rug eller deslige, da skal samme ei være indhegnet mer end 2 år, efter hvilken tids forløb gjærdet straks skal optages». Det er ennå felles beite i Stokke- og Brastad-skogene.
Det framgår av den nevnte kontrakten fra 1796 at både Stokke- og Brastadbøndene lå i seter. Det heter her: «Da vi nærmere haver observeret at en stor del er bleven fornærmet ved at en stor del reiser til sætermarken om våren med sine kreature og opæder før de andre kreature, så ere vi alle enige i at ingen af os undertegnede skal noget, år flytte eller gå op med våre kreature før den 24. mai hvert år». Søndre Stokke hadde seter på Søvollen som ligger en times vei fra bygda. Per Brastad (f. 1895) husker at det var seter der og at de hadde budeie der oppe. Brastad hadde seter på Nordvollen, omtrent 1 km. sørøst for Damtjernet. Setra ble visstnok nedlagt omkring midten av forrige århundre.
En av fossene i Kvillebekken tilhørte Stokke med en halvpart og Foss med den andre. Det var sag her i 1616, men det var ikke brukerne på disse gårdene som eide og brukte den da. Ved delinga av Stokke-Brastad-sameiet heter det at kvernbekken fortsatt skal eies og brukes felles av alle gårdene enten de har bygd kvern ennå eller ikke. Likeså skulle dammen i samme bekk være felles eie og bygges og vedlikeholdes på felles bekostning, og «skal derfore derudaf intet vann slippes uten til fullkommen kvernvann og det med samtliges fore vidende». Kvillefossen mellom Stokke og Foss nevnes også i 1798, da den ble solgt for 25 dlr. til en som ville bygge mølle der. Brukerne på bnr. 1 og 2 av Nordre Stokke solgte i 1854 fossen vannet i bekken og et kvernbruk for 30 spd. til eieren av bnr. 4 og Ole Foss; de sikret seg fri maling av en del korn årlig. Mølla ble nedlagt i 1890-åra. Karl Stokke (f. 1887) forteller at han har vært med og malt her. Det var to kverner som ble drevet med våsshjul. De hadde demning i Damtjern.
På bnr. 1 av Nordre Stokke har de drevet isforretning med is fra Damtjern i ca. 30 år. Vannretten der er solgt til Lier Sykehus, men bnr. 1 har fremdeles rett til å skjære is, ro og fiske der. Der hvor eieren av bnr. 1 nå driver Kafe Saga oppe ved Gjellebekk, var det for en del år tilbake bortleid grunn til et dampsagbruk. Blant herlighetene til disse gårdene må endelig også nevnes de store sandtakene på Brastad.
