Eiere.
I 1521 overtok Ansten og Alf Sørsdal foreldrenes gods i Svang. Ennå
omkring 1600 var visstnok hele gåden i Sørsdalsbøndenes eie, for i 1657
kunne Sven og Ansten Sørsdal opplyse at de var odelsfolk til Svang. I 1617
rådde Bård Linnes for bygsla, og eide da som i 1624 10 lp. Ole Valle eide
parten i 1626, og brukeren Hans Svang satt med den fra senest 1635. I 1624
hadde Tor og Christoffer Sørsdal 2 ½ lp. hver; hvem som eide resten, vet
vi ikke. I 1635 utstedte Søren Olsen, borger i Kristiania, skjøte på 7 ½
lp. til Truls Larsen på Bragernes. Brukeren Hans føres opp som eier av
denne parten fra begynnelsen av 1640-åra. Endelig sikret Hans Svang seg
omkring 1645 de siste 3 lp. (+ 1 remål?), som Nils Sørsdal hadde hatt som
pant fra 1631. Brukeren pantsatte i 1650 hele gården til Nils Sørsdal, og
i 1656 utstedte han et nytt pantebrev, på 91 dlr., til den samme. Ansten
Srsdal pantsatte i 1662 13 lp. for 160 dlr. til herr Jens Nilsen. I 1664
gikk Guttorm Trulsen, sønn av den tidligere loddseieren Truls Larsen, til
rettssak mot Ansten Sørsdal og Sven Sørsdals arvinger angående
eiendomsretten til gården. Saksøkeren gjorde krav på de 7 ½ lp. som hans
far hadde fått skjøte på i 1635. Han tapte imidlertid saken. I 1671
stevnet Guttorm Trulsen Ansten Sørsdal og Sven Sørsdals arvinger på nytt.
Nå hadde han bedre kort på hånda og ble tilkjent eiendomsretten til den
omtvistede parten. Guttorm Trulsen makeskiftet i 1672 7 ½ lp. mot en part i
Åby til herr Jens Nilsen, som hadde resten av gården som pant. Hans
dødsbo utstedte i 1678 skjøte på 1 skpd. ½ lp. til Hans Hansen Riber på
Bragernes. Etter hans død ble Svang i 1682 overtatt av Johan (Jean) Julius
Wallenstrøm og Anders Nilsen Moss. Den sistnevnte var gift med avdødes
søster. Wallenstrøm ville selv ta sin halvpart av gården i bruk, og
leilendingen ble i 1683 dømt stil å fravike denne delen. Like etter solgte
imidlertid Wallenstrøm sin halvpart til brukeren Ingebret Rasmussen. Anders
Nilsen Moss pantsatte samme året tre søsterlodder i gården til Christen
Stillesen på Bragernes. I 1685 utstedte han et nytt pantebrev til den
samme, på knapt 136 dlr. Christen Stillesen overdro i 1689 det siste
pantebrevet til brukeren Ingebret Rasmussen, som fikk skjøte på 10 lp. 1
remål av Anders Nilsen Moss. Dermed var hele gården i selveie.
Ca. 1390 eide Sylling kirke 3 øyresbol i Skinnar-Svang. Senere hadde
ikke kirken noen part i Svang, så dette må ha vært en Svang-gård som ble
nedlagt.
Brukere.
Håken nevnes i 1528. Peder nevnes i 1593/94. I) Reinert, br. senest
1604-1626. Han måtte i 1617 bøte 2 dlr. fordi han nektet å fløte tømmer
fra Holmen til Strømmen, hvor kongens skip «Raphael» skulle
bygges. Så overtok II) Sven, nevnt som bruker til 1631. Han ble etterfulgt
av III) Hans, som var selveier (se ovenfor). Han nevnes som skyss-skaffer. I
1657 var det skifte her etter Hans og Reinert Svang. Den sistnevntes enke
het Guri Sebjørnsdtr., og de hadde sønnen Hans. Senest i 1660 ble gården
bygslet til IV) Ingebret Rasmussen Enger, f. ca. 1629, d. 1713. Fra hans
første ekteskap, med Kari, d. 1680, nevnes barna Asle (til Vang i Røyken),
Christen (til Torsrud), Rasmus (til Svangstrand) og Gyri (g.m. enkem. Rasmus
Pålsen Egge). Så giftet han seg med Berte Jonsdtr., f. ca. 1651, d. 1735.
Barn: Jon (sinnsyk). Ingebret nevnes som kirkeverge. Han fikk skjøter på
gården i 1683 og 1689 (se eiere). Enka giftet seg i 1722 med V) Rasmus
Olsen (sønn av Ole Bjørnsen Solberg), f. 1696, d. 1775, g.m. II enka
Katrine Nilsdtr. (tidligere gift med Sten Hansen Hørte), d. 1743; g.m. III
Gunhild Helgesdtr., d. 1745; g.m. IV Berte Olsdtr. Svang (datter av Ole
Guttormsen Bøsetra), f. 1722 i Skrangledalen, Vefferstad, d. 1800; barn:
Ole, Berte (g.m. Jens Didriksen Kornerud), Rasmus (hengte seg i 1807), Sten
(d. 1776, ugift), Paul (d. som sinnsyk i 1805), Jørgen (kjøpmann på
Bragernes), Hans (til Toverud), Katrine (g.m. skipskaptein Jørgen Andersen
i Svelvik). Rasmus fikk skjøte på en arvepart på vel 2 lp. i 1725, og i
1729 fikk han bygselbrev på vel 4 lp. Senere, i 1731, 1735, 1751 og 1763,
kjøpte han arveparter for tilsammen 1336 dlr. I 1735 tok han pantelån på
500 dlr. I 1739 anla Ingebret Olsen odelssak mot Rasmus. Saksøkeren var
eldste sønn av Ole Aslesen og Kari Madsdtr. og eldste sønnesønn av Asle
Ingebretsen og Ingeborg. Asles far var Ingebret Rasmussen Svang. Det
opplyses at Asle Ingebretsen hadde bodd på Vang i Røyken, men at han en
dag for ca. 50 år siden hadde forsvunnet sporløst. Sønnen Ole Aslesen var
så blitt oppfostret hos sine besteforeldre. Ved skiftet etter Ingebret
Rasmussen Svang i 1713 ble den samme Ole Aslesen tilkjent adels- og
åsetesretten til Svang, verdsatt,til 350 dlr. Et utdrag av arveskifteboka
fra 1713 ble nå lagt fram for retten. Rasmus Olsen avviste et tilbud på
350 dlr. for gården fordi denne summen etter hans mening var for lav, og
fordi han mente å vite med sikkerhet at en annen mann i sognet, nemlig Åke
Monsen Skauen, stod bak Saksøkeren i denne saken. Ingebret benektet at det
forelå noen avtale med Åke Skauen. Det ble nå krevd at han skulle avlegge
ed på at han ikke hadde inngått noen avtale med andre angående dette
odelsgodset. Det var han imidlertid ikke villig til å gjøre. Da saken
fortsatte året etter, ble Ansten Nilsen Sørsdal ført som vitne. Han
innrømmet at han som vitterlighetsvitne, sammen med sin stefar Christen
Steffensen, hadde vært med på å underskrive en kontrakt mellom Åke
Monsen Skauen og Ingebret Olsen. Stefaren hadde lest gjennom kontrakten før
den ble underskrevet. Ansten hevdet at han ikke kjent vilkårene de var
blitt enige om angående innløsningen av Svang. Et annet vitne hadde hørt
at Ingebret skulle ta Svang på odel og bruke bare en del selv. Senere
skulle imidlertid Ingebret ha sagt at han ville innløse gården til eget
bruk. Det ble også ført vitner som kunne opplyse om at Rasmus Svang hadde
forbedret gården siden han overtok. Han hadde innredd et kles- eller
sengeloft og et sengekammer ovenpå i stuebygningen. Det var også satt opp
et nytt bryggerhus med bakerovn og innmurt bryggepanne, 2 stolpebuer, 3
skikuer og et sommervedskjul oppe i jordet. Brukeren hadde også utvidet
innmarka i betydelig grad. Åkerland til 3 ½ tønners utsæd var tatt opp
av «vold», mens et dobbelt så stort område var ryddet av «stubbejord»,
dels utlagt av uthagen. Rasmus hadde ført høy og halm til Svang fra Hørte
og andre steder. Også møkk hadde han kjøpt. Forbedringene som var
foretatt av brukeren, ble verdsatt til ialt 122 dlr. Saksøkeren nedla
protest mot dette. Så ble saken tatt opp til doms. Retten uttalte at den
ikke fant det bevist at avtalen med Åke Monsen Skauen stod ved lag. Den
mente at Ingebret Olsen bare hadde odelsrett til vel 8 lp. i Svang, og da
denne parten utgjorde mindre enn halvparten av gården, fikk han ikke
bygselrett. Dermed kunne ikke Rasmus Olsen drives fra gården. Begge partene
ville la saken gå til lagretten, men så, i 1743, ble de enige om en
kontrakt. Rasmus gikk med på å kjøpe Ingebrets odelsrett til 8 ¾ lp. for
550 dlr. Taksten på denne parten var blitt satt til 509 dlr. Av
kjøpesummen skulle 400 dlr. betales i rede penger. For resten skulle Rasmus
avstå ei løkke med hus ved Svangstrand. Huset tilhørte og var bebodd av
Peder Andersens enke. Rasmus skulle skaffe skjøte på huset eller bygge et
nytt hus av samme verdi. Ved skiftet etter Rasmus i 1776 var bruttoformuen
2345 dlr. og nettoformuen 2008 dlr. Det meste av løsøret ble solgt ved
auksjon og innbrakte nesten 376 dlr. Gården var i 1774 blitt overtatt av
sønnen VI) Ole Rasmussen, f. 1747, d. 1817, g.m. I enka Gunhild Svensdtr.
Kopperud (tidligere gift med Gunder Helgesen Kopperud), f. 1743 på
Guransrud, d. 1774; g.m. II Åste Olsdtr. Toverud, f. 1756, d. 1838; barn:
Gunhild (se nedenfor), Berte (g.m. Truls Narvesen Solberg). Kjøpesummen ble
satt til 1200 dlr., og av dette beløpet skulle Ole betale 600 dlr. når
hver av foreldrene døde. Han tok pantelån på 800 dlr. i 1801, og
innfridde gjelda med et lån på 900 dlr. i 1805. I 1809 utstedte han
skjøte for 8000 dlr. og livøre til svigersønnen VII) Tollef Eriksen
Svangstrand, f. 1771 på Undelstad i Asker, d. 1823, g.m. Gunhild Olsdtr.
Svang, f. 1785, d. 1877. Barn: Rasmus, Marte (g.m. Sven Narvesen Enger), Ole
(til Svangstrand og Tveiten), Erik (til Kristiania), Andreas (til Kopperud),
Maren Karine (g.m. Ulrik Jonsen, til Svangstrand, Hørte og Meren), Hans
(til Kristiania), Kirsten Johanne (g.m. Amund Gundersen Asdøl). Han hadde
kjøpt gjestgiveriet Svangstand i 1800. I 1810 solgte han gården til sin
svigerfar, men fikk skjøte igjen året etter. Enka giftet seg i 1826 med
sin fetter VIII) Jørgen Hansen Toverud, f. 1792, d. 1867. Barn: Tollef. I
1841 solgte han fra halvparten av gården til stesønnen Rasmus Tollefsen.
Jørgen ble gjort umyndig i 1845, og han måtte derfor ha sin verges
underskrift da han i 1847 utstedte en pantobligasjon på 600 spd.
Bruk I, bnr. 1.
I 1862 solgte Jørgen Hansen sin halvpart av gården, kalt den nordre
del, pluss en part på 3 ort 6 skil. av Røyne, for 1190 spd. og livøre til
sønnen 1) Tollef Jørgensen, f. 1827, d. 1906, g.m. Eli Christiansdtr.
Kopperud, f. 1833, d. 1916. Barn: Jørgen, Kristian, Gustav Martinius,
Gunhild Marie (til USA.). Han lånte 700 spd. i 1868. I 1889 ble bnr. I
overtatt av sønnen 2) Jørgen Tollefsen, f. 1860. Hans dødsbo utstedte i
1923 skjøte til John J. Swang, som eide bnr. 2 (se nedenfor).
Bruk II, bnr. 2.
I 1841 overdro Jørgen Hansen halvparten av gården, kalt den østre del,
for 1200 spd. til stesønnen 1) Rasmus Tollefsen, f. 1803, d. 1888, g.m.
Larine Johannesdtr. Solberg, f. 1801, d. 1875. Barn: Tolline (g.m. I Elling
Amundsen Hørte; g.m. II Tollef Olsen Tveiten, til Svangstrand), Johannes,
Tollef, Marte Marie (g.m. Ole Rasmussen, overkanoner i marinen, senere
dampskipsfører og tollbetjent), Gunhild (g.m. Narve Tronsen Enger), Maren (g.m.
handelsfullmektig Erik Ernst Eriksen, Kristiania). Rasmus skulle være fri
livøre til moren og stefaren mot å oppgi sin odels- og åsetesrett til den
andre halvparten av gården. Hvis hans barn krevde odelsrett, skulle
livøreplikten hvile også på dette bruket. Rasmus hadde vært gjestgiver
på Svangstrand inntil 1831. I 1843 lånte han 500 spd. Innen 1865 overtok
sønnen 2) Johannes Rasmussen, f. 1827, d. 1893, g.m. Lene Marie Jonsdtr.
Kornerud, f. 1830 på Torsrud, d. 1922. Barn: Rasmus (d. ung), John, Lina
Thorine (g.m. skipper Thorvald Emil Gramnæs, Drammen), Ole (lensmann i
Lier, eide Eikenga), Anne Marie (g.m. prost Ragnvald Rasmussen, Sylling),
Lene Johanne (poståpner i Sylling), Rasmus (d. ung), Gunhild (utdannet
pianistinne, g.m. Ragnar Vogt, professor i psykiatri). Han tok pantelån på
980 spd. i 1868. I 1866 hadde han kjøpt bruk II på Vestre Sylling (gnr.
175) sammen med skolelærer Andreas Rasmussen. Johannes' del av Vestre
Sylling fikk bnr. 4. I 1879 sikret han seg også bnr. 7 på Østre Sylling.
I 1906 solgte enka bnr. 2 på Svang med deler av Sylling til sønnen 3) John
J. Swang, f. 1860, d. 1936, g.m. Regine Narvesdtr. Enger, f. 1863, d. 1930.
Barn: Toralf, Johannes, Lea (g.m. Halfdan Tveten). Han hadde mange kommunale
verv. Dessuten var han kommandersersjant. I 1923 fikk han skjøte på bnr.
1. Mellom 1884 og 1931 eide han også Svangstrand (bnr. 4). I 1936 ble bnr.
1 og 2, pluss bnr. 4 på Vestre Sylling, solgt til sønnen 4) Toralf Swang,
f. 1885, -d. 1940, g.m. Anna Sylling, f. 1888. Barn: John. I 1931 hadde han
fått auksjonsskjøte på bnr. 7 på Østre Sylling. Enka solgte i 1959 til
sønnen 5) John Swang f. 1915, g.m. I Ingeborg Rytterager fra Borgen i Hole,
f. 1917, d. 1950; barn: John Toralf, Anne Lene (g.m. Harald Fløtaker),
Kjersti (g.m. Petter Unnerud, Spydeberg); g.m. II Ingrid Marie Fridann, f.
1924. I 1972 overtok sønnen 6 John Toralf Swang, f. 1942, g.m. Gullborg
Glesne, f. 1948. Barn: John Gunnar, Ingeborg.
Svangstrand, bnr. 4.
Gjestgiver her fra senest 1664 var Rasmus Christensen, f. ca. 1605. Barn:
Lars. Han brukte gården Holmen på Øverskogen. Senest i 1679 overtok Jens
Hansen, d. 1700. Knut Amundsen Melåa solgte i 1726 gjestgiveriet til Peder
Poulsen Paus, som året etter utstedte skjøte til Sten Hansen Horn (se
Hørte). Det opplyses i skjøtet at husene stod på Svangs grunn, og at ei
lita kornløkke hørte med til gjestgiveriet. For løkka måtte det svares
en årlig avgift på 3 dlr. til Svang. Sten Hansen fikk i 1727 kongelig
bevilling til å være gjestgiver ved Svangstrand, «så at ingen annen enn
han og hans efterkommere på en mil nær der omkring må holde gjestegieberi,
hvorfor bemelte Steen Hansen skal være tiltenkt gode logimenter å holde,
samt de reisende med mat, øl, vin og brendevin til nødtørftig
underholdning imot billig betaling tilbørlig forsyne, så og riktig mål
holde efter vores om vegt og mål aller nådigst utgangne forordning, så at
ingen med billighet kan have årsage sig over hannem å besverge ... ».
Sten døde i 1737. Året etter giftet enka seg med Rasmus Olsen Svang.
Gjestgiver her fra senest 1745 til 1750 var trolig Christoffer Larsen, som
etterpå overtok Skjæret (Enger) (se der). I 1750 ble det gitt
gjestgiverbevilling til ovennevnte Sten Hansens sønn Hans Stensen.,døpt
1730, d. 1792, g.m. I Ingeborg Nilsdtr. Opsal, f. 1728,d. 1757; g.m. Il Anne
Nilsdtr. Hørte, f. 1738 på Torsrud, begr. 1790; barn: Ingeborg (g.m. Amund
Amundsen Sylling - se nedenfor), Katarine. I 1751 makeskiftet han til seg
stefaren Rasmus Svangs arvepart i gjestgiveriet og eit jordstykke av Svang,
mot sin egen arvepart på 5 lp. i Svang. Hele gjestgiveriet var taksert til
300 dlr. Hans tok pantelån på 200 dlr. i 1759. I 1765 kjøpte han
Rundbråtan, en part av Hørte. Ved skiftet etter Anne Nilsdtr. i 1790 var
bruttoformuen 868 dlr. og nettoformuen 753 dlr. Hus og jord på Svangstrand
ble taksert til 450 dlr., mens Rundbråtan ble satt til 50 dlr. Det opplyses
at de svarte en årlig avgift til Svang på 1 dlr. I 1792 solgte Hans til
Sven Trulsen Solberg, senere til Skartum i Sigdal. Broren Narve Trulsen (se
Vestre Solberg) fikk gjestgiverbevilling i 1793. I 1794 måtte Sven Trulsen
selge til den forrige eierens dattersønn Amund Amundsen Sylling d.y. for
1750 dlr. Stedet ble nå drevet av eierens far Amund Amundsen d.e. (se
Vestre Sylling). I 1798 ble det utstedt skjøte på gjestgiveriet og
Rundbråtan av Hørte for 1900 dlr. til Iver Olsen Gulsrud, Modum. Han
solgte i 1800 for bare 1390 dlr. til Tollef Eriksen Undelstad fra Asker (se
ovenfor). Han lånte 224 dlr. i 1801. Samme året fikk han kongelig
gjestgiverbevilling. Han hadde lov til å brygge øl, men fikk ikke
fremstille brennevin. Heller ikke måtte han holde kro for sognets bønder
eller andre av almuen som ikke var veifarende. Det var bare reisende som
passerte dette stedet, som skulle tilgodesees. Han solgte Rundbråten i
1802. I 1806 måtte han ut med 300 dlr. for å fri seg fra odelskrav. Tre
år senere fikk han skjøte på Svang av sin svigerfar. Enka giftet seg i
1826 med Jørgen Hansen Toverud (se ovenfor), som i 1831 utstedte skjøte
for 1000 spd. til stesønnen Ole Tollefsen, f. 1807, d. 1887, g.m.
Petronelle Hansdtr. Enger, f. 1809, d. 1863. Barn: Tollef, Hans, Andreas,
Gunhild (g.m. lærer Andreas Rasmussen i Sylling), Ole, Anne Marie (g.m.
lærer Gunder Olsen - til Sylling), Marte. Ole ble valgt inn i Liers første
kommunestyre (representantskap) i 1837. I 1838 kjøpte han en del av Tveiten
i Sylling og flyttet dit. I 1839 forpaktet han bort gjestgiveriet på 5 år
til Hans Didriksen Tveiten, som i 1842 kjøpte en del av Torsrud (se der).
Så overtok Ole Tollefsens svoger Ulrik Jonsen, f. 1804 på Sørum-eie, d.
1887, g.m. Maren Karine Tollefsdtr. Svang, f. 1816, d. 1864. Barn: Karen (g.m.
Simon Pedersen Loe - sønn av husmann Peder Knutsen Gampedalen, Kirkerud-eie),
Gunhild (g.m. I Andreas Svensen Mørk; g.m. II Peder Christoffersen Bjørhus),
Thea (g.m. Andreas Larsen Meren - utv. til Amerika), Johanne (g.m. Marinius
Sørsdal), Tollef (til Amerika). Han kjøpte en del av Hørte i 1851, men
flyttet senere til Vestre Meren. En gang før 1865 overtok Ole Tollefsen
Tveitens sønn Tollef Olsen, f. 1832, d. 1912, g.m. enka Tolline Rasmusdtr.
Svang (tidligere gift med Elling Amundsen Hørte), f. 1825, d. 1900. De
hadde ingen barn. Tollef kjøpte i 1863 bnr. 3 på Valstad, og i 1870 fikk
han skjøte på en part på 1 ort 11 skil. av Svang, bnr. 3 (Smelleringe). I
1884 solgte han til John J. Swang (se ovenfor). Han overdro i 1931
gjestgiveriet, bnr. 4, til svigersønnen Halfdan Tveten (se Tveiten), som i
1940 solgte til Francis Irgens. I 1946 overtok Lier kommune.
Husmenn.
Svangstrand.
Gulbrand nevnes som husmann i 1650-åra. Christoffer Amundsen, f. ca.
1613, har betegnelsen strandsitter i 1665. Strandsitter kalles også Lars
Bjørnsen, f. ca. 1608, som nevnes her i åra 1665-1674. Mellom 1683 og 1692
omtales Lars Andersen. Barn: Berte, Anne, Anders, Elisabeth. Vi vet ikke om
han er identisk med Lars Andersen som nevnes 1712-1717. Hans barn het Hans
og Sofie. I 1684 solgte Anders Nilsen Moss på Bragernes hus på Svangstrand
til Peder Andersen «av Svangstrand». Barn: Elisabeth, Hans, Malene. Det
var skifte etter Peder i 1693. I slutten av året 1695 fikk Ingebrigt Svang
tingsvitne om at en plass i Svangstrand hadde stått øde i tre år. Husene
hadde forfalt. Året etter utstedte Peder Andersens dødsbo skjøte på et
hus for vel 50 dlr. til Ole Andersen Høvik. Første gang i 1709 nevnes
Rasmus Ingebretsen (sønn av Ingebret Rasmussen Svang), f. ca. 1661, d.
1739. Barn: Ingebret (borger på Bragernes), Berte, Kari (g.m. I Anders
Hansen Svangstrand; g.m. II Ole Rasmussen Holmen), Hans, Ole, Eli (g.m.
Christoffer Larsen Drag), Knut. I 1741 utstedte sønnen Ingebret skjøte på
husene til sin bror Ole Rasmussen, d. 1743, g.m. Kirsten Rasmusdtr. Barn:
Tolline. Ved skiftet etter ham i 1746 var bruttoformuen 93 dlr. og
nettoformuen 38 dlr. Husene, taksert til 56 dlr., bestod av en stuebygning
med kamin, kjøkken og kammer, en gammel liten stuebygning med kamin eller
skorstein, et bryggerhus med en gammel innmurt kopperkjel, og et lite fehus.
Alle husene var i dårlig forfatning. For grunnen, som strekte seg helt ned
til Holefjorden, ble det svart en årlig avgift på 3 dlr. til Svang. Av
husdyr nevnes kun en gris. Boet eide også en liten gammel brennevinskjel av
kopper til 4 ½ dlr. Den avdøde etterlot seg en bok, nemlig «Rostochs
huspostiil over Evangeliet forfattet i spørsmaal og giensvar». Enka giftet
seg i 1746 med Jakob Hansen. En plass på Svangstrand var fra senest 1715
bebodd av Peder Andersen, d. 1742. Av barn nevnes Anders, Tolline, Sofie,
Hans og Mari. Han fikk kornforstrekning for 2 ¼ dlr. i nødsåret 1742. Det
opplyses at han døde i fattigdom. Som en del av betalingen for odelsretten
til Svang lovte Rasmus Svang i 1743 å avstå ei løkke med påstående hus
til Ingebret Olsen (sønnesønn av Ingebret Rasmussen Svang), f. 1714. (Se
ovenfor). Huset var bebodd av Peder Andersens enke, men Rasmus skulle skaffe
Ingebret skjøte på huset. Hvis ikke, skulle han bygge et nytt av samme
verdi. Ingebret var gift med Eli Tronsdtr., f. ca. 1709, d. 1773. Eli levde
lengst av de to. Ved skiftet etter henne i 1773 var bruttoformuen 164 dlr.
og nettoformuen 85 dlr. Boet eide ei løkke med påstående hus, taksert til
90 dlr. Den avdødes søsken var Halvor Tronsen, Åse Tronsdtr. (g.m. Lars
Olsen Nøste) og Mari Tronsdtr. (g.m. Halvor Toresen Jerpåsen, Asker). Fra
1747 nevnes Amund Hansen, f. ca. 1726, d. 1769, g.m. Kirsti Rasmusdtr., f.
ca. 1706, d. 1789. Barn: Berte (se nedenfor). Kirstis søsken var Rasmus
Rasmussen Svangstrand, Kari Rasmusdtr. (g.m. Paul Haslum i Nesodden) og
Marie Rasmusdtr. (g.m. Knut Andersen «Wasbunden», Modum). I 1766 ble Amund
og svogeren Rasmus Rasmussen stevnet for retten av gjestgiveren Hans Stensen
for ulovlig øl- og brennevinssalg. De saksøkte forklarte at de holdt
oppsyn og regnskap med den trelast som ble brakt fra Ringerike til
Svangstrand. Derfor mente de at det var naturlig at de tok imot
førselfolkene i sine hus. Disse folkene hadde som regel mat med seg, men
når de trengte brennevin, ble det hentet fra gjestgiveriet. Det hendte at
oppdragsgiverne sendte opp brennevin til dem som skulle avhente bordene. Eit
vitne fortalte at det ofte var like mange reisende hos Amund og Rasmus som
hos gjestgiveren. Retten mente at de folkene som var knyttet til
sagbruksdriften, ikke kunne ansees som virkelig reisende, derfor måtte de
kunne ta inn der hvor de fant det for godt. Men den fant det også hevet
over tvil at Amund og Rasmus også hadde tatt imot virkelig reisende, derfor
ble de dømt til å bøte tilsammen 4 dlr. til sognets fattige og betale 16
dlr. i saksomkostninger til gjestgiveren. Ved skiftet etter Amund i 1769 var
bruttoformuen 192 dlr. og nettoformuen 152 dlr. Husene ble taksert til 66
dlr. Amund hadde selv bygd framhusene. En 6-laftet stuebygning tekt med
teglstein nevnes. Boet eide også bl.a. et tinnfat, en kopperkjel og 2
lysestaker av messing. Så overtok svigersønnen Hans Andersen, g.m. Berte
Amundstr. Svangstrand, f. 1750, d. 1789. I 1783 utstedte han skjøte for 33
dlr. til sin svigermor på Bertes arvepart i Svangstrand. Det var vel
økonomiske vanskeligheter som tvang ham til å gjøre dette. To år senere
ble det tatt utlegg i hans eiendeler for en gjeld på 16 dlr. Da det var
skifte etter Berte i 1789, var boet fallitt. Aktiva og passiva var på
henholdsvis 107 dlr. og 125 dlr. Samme året ble husene solgt ved auksjon
for 60 dlr. 1 ort til kjøpmann Nils Nilsen Vogt, Bragernes. Handelen
inkluderte følgende hus: Stuebygning med stue (med jernkakkelovn og to
engelske vinduer) og kjøkken, bryggerhus med skorstein, bu, låve og lade
(forfallen) og fehus med 2 båsrom. Senest året etter solgte Vogt til
Rasmus Madsen (sønn av Mads Olsen Gampedalen, Kirkerud), f. 1756 på Kvisla
u. Enger, d. 1815, g.m. Gunhild Hansdtr. Enger, f. ca. 1751, d. 1815. Barn:
Kirsti, Hans. Han pantsatte husene for 48 dlr. til kjøpmann Vogt i 1790. I
1803 kjøpte han Rundbråtan av Hørte, og tre år senere måtte han kjøpe
odelsretten til dette jordstykket. Hans plikter og rettigheter som husmann
under Svang ble slått fast ved et forlik i 1812 (se bygdehist.). Så
overtok sønnen Hans Rasmussen, f. 1790, d. 1853, g.m. Anne Svensdtr.
Solberg, f. ca. 1798 i Modum, d. 1880. Barn: Gunhild, Kari, Randi, Rasmus,
Sven, Martin. Tollef Svang krevde i 1815 at han skulle gi fra seg de to
løkkene og hustomtene hans far hadde brukt. Saken ble brakt inn for
forlikskommisjonen, og husbonden gikk da med på at Hans skulle få bruke de
to løkkene under Svang et års tid, til 14. april 1816. Husmannen skulle
betale 25 riksbankdaler nevneverdi i leie og forrette 24 arbeidsdager uten
betaling, men med fri kost. Han forpliktet seg også til å få tak i og
betale et kvinnfolk som skulle arbeide på gården 8 dager i slåtten og 8
dager i skuronna. Husbonden skulle sørge for kosten. Dessuten måtte Hans
utføre alt grovt smedarbeid på gården når han ble tilsagt. Hvis han ikke
overholdt disse vilkårene, skulle han punge ut med 100 riksbankdaler
navneverdi. Hans var husmann under Østre Enger fra senest 1823, da han
giftet seg. I annen halvpart av 1830-åra flyttet han så til Drag- eie, og
senere bosatte han seg på Sørum-eie, hvor han døde. Enka måtte senere ha
understøttelse av fattigvesenet for å greie seg. Hun bodde i 1875 på
Stenstua u. Nordre Sørum hos sønnen Sven, som var jernbanearbeider og
sjauer. En gang mellom 1839 og 1842 ble en plass ved Svangstrand overtatt av
Jørgen Nilsen Kirketeigen, f. 1806, d. 1900, g.m. I Sille Rasmusdtr., f.
1816 på Leiret u. Frogner prestegård, d. 1847; barn: Hans, Kirsti (g.m.
Hans Andersen), Randi, Sille; g.m. II Maren Toresdtr., f. 1830 på Egge-eie
i Norderhov, d. 1894; barn: Tollef (snekker på Svangstrand), Andrea (g.m.
Nils Olausen Enger), Nils, Før han kom hit, var han på Hornstua. Jørgen
bodde her til han døde. En annen plass ved Svangstrand ble før 1865 tatt i
bruk av Lars Jakobsen, trolig f. 1798 på Enger-eie, d. 1873, g.m. Andrine
Jonsdtr., f. ca. 1801 i Lier, d. 1884. Barn: Jon (se nedenfor), Anne (g.m.
Peter Henriksen Svangstrand (?)), Martin. Sønnen Jon Larsen, f. 1831 på
Tveiten-eie, var husmann på en annen plass her fra 1850-åra. Han var gift
med Karen Pedersdtr., f. ca. 1829 på Lillehammer. Barn: Laura, Karoline,
Anton, Peder, Randine, Hans, Jakob. De flyttet herfra innen 1875.
Sletta.
Fra 1787 nevnes Peder Mikkelsen, f. ca. 1748, d. 1809, g.m. Eli Hansdtr.,
f. ca. 1750, d. 1809. Barn: Sven, Hans, Marte: Både Eli og Peder døde på
plassen. (Se også under Vestre Enger).
Mellom 1788 og 1791 ble en plass vi ikke kjenner navnet på, tatt i bruk
av skomaker Ole Jonsen, f. ca. 1757, d. 1831 på Svang-eie, g.m. Abel Olsdtr.,
f. ca. 1757, d. 1840. Barn: Jon, Peder, Anne, Tolline. Tidligere hadde de
bodd på Kornerud.
Omkring 1790 ble en plass under Svang overtatt av Lars Jensen, f. ca.
1755, g.m. Helle Olsdtr. Solli, Tveiten, f. 1759. Barn: Johanne, Ole, Jon,
Dorte. De to eldste barna ble født på Tveiten-eie. På Svang nevnes de til
1801.
Lund.
Første gang i 1852 nevnes Jon Jansen, f. ca. 1819 i Sverige, d. 1868,
g.m. Larine Olsdtr. (søster til Lars Olsen Svang-eie, se nedenfor), f. 1826
på Svang-eie. Barn: Karin, Thea, Johan, Ole, Andreas, Dina. Enka bodde her
ennå i 1875.
En plass under Svang var fra senest 1869 bebodd av skomaker Lars Olsen
(bror til Larine Olsdtr. på plassen Lund), f. 1839 på Svang-eie, g.m.
Kirstine Johansdtr. Tveiten, f. 1842 på Holtsmark-eie. Barn: Johan, Lina
Birgitte, Ole, Hans, Karen Dorthea (g.m. fabrikkarbeider Edvin Carl Axel
Strøm), Laura Katrine. De bodde her til etter hundreårsskiftet.
Knut Ellingsen, f. 1817 på Røyne, nevnes her i 1875. Han hadde
tidligere holdt til på plassen Dragsbekken (se der).
Andreas Amundsen, f. 1830 på Kosrud-eie, nevnes også som husmann her i
1875. Han var gift med Sofie Mathiasdtr., f. 1833 på Sylling-eie. Barn:
Martin.
Endelig nevnes i 1875 Simen Christoffersen, som tidligere hadde eid endel
av Røyne (se der).
Gårdsregister
Innhold
