VESTRE LINNES

Gårdsregister

Innhold

Vestre Linnes ligger på leirgrunn i slett lende mellom Ringeriksveien og Lierelva nordafor Huseby.

Det er uråd å si hvor grensen mot Huseby i sør opprinnelig har gått, fordi deler av Huseby er lagt til Linnes for lang tid tilbake. I sør grenser gården dessuten mot Åby og i vest mot Sandåker; mot KorsValle i nord følger grensen Kattingbekken, og i øst følger den stort sett Lierelva, men gården har også noe jord på østsida av elva.

Den gammelnorske formen av gårdsnavnet kan ha vært * Lindanes med trenavnet lind f. som første ledd, eller * Lindines, der første ledd er gno. lindi n. - sted der det vokser lind. Nes brukes her om landtunger ved elvebuktninger.

Om rydning og eldste deling - se Huseby. Fra Vestre Linnes ble Linnesvollen på nordsida av Viulstadelva rett overfor Aby skyldsatt i 1766 med skyld 3 ½ lp. I 1768 ble gården delt i et søndre og et nordre bruk; delekontrakt ble opprettet 1771. Fra det søndre bruket ble Hagan, 2 ½ lp., frasolgt og lågt til Linnesvollen 1771. Fra resten var 11 lp. utskilt i tida 1794-1804. I 1805 ble 13 lp. skilt ut; det var begynnelsen til det seinere Børreshaugen. Hvalsenga, 1 ½ lp., var kommet inn under den nevnte parten på 11 lp. i 1802. Fra 1805 hadde hovedbølet på det søndre bruket og det seinere Børreshaugen hver sin halvpart av Hvalsenga. Til hovedbølet på det søndre bruket ble Holta og Storenga av Huseby, 5 lp., lagt i 1809, og i 1812 ble en part på 6 lp. 2 skind av det nordre bruket lagt til. Det hele ble i 1834 slått sammen med Børreshaugen. I 1826 var en part på 7 ½ lp. 2 skind av det nordre bruket lagt til Børreshaugen, og i 1831 Bleikevollen av Huseby likeså. Fra det nordre bruket ble det i 1812 skilt ut to parter; 6 lp. 2 skind kom som nevnt straks under hovedbølet på det søndre bruket, mens en part på 7 ½ lp. 2 skind var sjølstendig bruk inntil det i 1826 kom under Børreshaugen; resten, 9 ¾ lp. 2 skind, er det bruket som vanligvis kalles Linnes nå, og som har bnr. 2. Dette bruket var to-delt i tida 1838-1846. - Ennå i 1904 var det bare tre bruk og bruksnr. på Vestre Linnes, men etter den tid er det skilt ut en del mindre parseller og tomter, slik at det i 1952 var 22 bruksnr.

Av gamle hus merker en seg hovedbygningen på Linnesvollen; den ble sannsynligvis satt opp mellom 1166 og 1770, eller seinest i 1783. Hovedbygningen på Linnes, bnr. 2, kan være noe over 100 år. Den gamle hovedbygningen på Børreshaugen var satt opp kort før 1824 og brente i 1909. Hus av en type som en nå aldri ser lenger, var de tørkehesjene som fantes på Børreshaugen i forrige århundre, og som gamle folk ennå kan huske. Størrelsen var omkring 20 m. X 8 m.; de hadde tak og var bordkledd i tverrendene. Inni var det rekker til å henge loa på. Men loa hadde lett for å mugne her, så de var visst ikke lenge i bruk.

Av skog har gården bare hatt det som fantes innafor det området der det nå er innmark.

Linnesbøndene hadde krøttera på seter om sommeren. 1 en rettssak i 1779 fortalte Truls Linnes at krøttera ikke havnet jordene lenger enn til pinsdag, og de dro til seters så snart årstida tillot det. Men hvor de hadde seterhavn kjenner vrikke til.

Herligheter. Til gården hørte det rett til laksefiske i Lierelva og ørretfiske i Viulstadelva. Gården var gjestgivergård fra seinest 1662. Fra omkring 1830 var det brenneri på Linnesvollen, og omtrent på samme tid ble det anlagt teglverk på Børreshaugen; sporene er tydelige ennå, og et minne om virksomheten her er også navnet Verket på bnr. 10.

Plasser: Fra 1628 ser det ut til å ha vært en plass her, sannsynligvis Linnesvollen, som nevnes første gang 1688. Linnesvollen ble frasolgt 1766, og har seinere vært sjølstendig bruk. Vassenga nordafor Børreshaugen nær ved elva var tatt opp 1827. Plassen som seinere hette Kasperstua, ble lagt til innmarka på bnr. 2, og husa ble revet for vel 20 år sida.

Husdyrhold og areal. Børreshaugen, gnr. 24, bnr. 1, 9, 10, gnr. 163, bnr. 18: 3 hester, 2 kuer, 20 griser, 25 høns. 370 mål dyrket mark, derav 30 mål frukthage med 550 frukttrær, 150 mål grønnsaker, 100 mål åker, 40 mål eng, 15 mål poteter, 15 mål rotfrukter. 70 mål skog av Kjenner. Linnes, gnr. 24, bnr. 2, 4: 2 hester, 2 kuer, 3 griser, 20 høns. 150 mål dyrket mark, 17 mål udyrket, 8,mål uproduktivt. 7 mål frukthage, 35 mål grønnsaker, 25 mål åker, 40 mål eng, 15 mål poteter, 30 mål rotfrukter. Linnesvollen, gnr. 24, bnr. 3: 1 hest, 10 kuer, 4 ungdyr, 3 griser, 15 høns. 90 mål dyrket mark, derav 2 mål frukthage, 33 mål grønnsaker, 30 mål eng, 8 mål åker,, 8 mål rotvekster, 5 mål poteter, 4 mål beite.

Folketall.

1760.           Menn, 15-50 år Gamle, kvinner, barn

På gården                3                               8

På plassen               1                               7

 

         Bondefolk Tj.folk Husm.folk Arb.folk Sjøfolk Fat.folk

1801          8               1                0               7              0             0

1865          9              12               2               9              5             1

 

Matrikkelgården Vestre Linnes. - Gnr. 24.

Vestre Linnes var fullgård i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården kan ha vært på omkring 40 øyresbol, beregnet etter to parter i gården som vi kjenner det gamle bottallet for. I 1647 og seinere var skylda 2 ½ skpd. 1 hud, eller omregnet 3 skpd. Kvegskatt 1627 av 9 kuer og kviger og 8 sauer, og i 1657 av 2 hester, 10 kuer, 5 kviger, 10 sauer og 2 svin. 1661: Ingen skog. 1666: Frigård for futen. 1690: Tiende av 45 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. hveite. 1723: Matr.nr. 13. Tar årlig skade av elvebrudd. Skylda foreslått redusert 1 skpd. 1739: Gjestgivergård. Ingen skog. 1803: Ingen skog eller andre herligheter. 1820: Laksefiske i elva til ett bruk, og ubetydelig bekkefiske til et annet. 1838: Nytt matr.nr. 26, ny skyld 9 dlr. 1 ort 5 skil. 1865: 752 mål åker og dyrket eng på flat mark med dels fortrinlig jord, derav 554 mål på Børreshaugen, 98 mål på Linnes, bnr. 2, og 100 mål på Linnesvollen. Lettbrukt og godt dyrket. Utilstrekkelig havn. Elvefisket verd ca. 12 spd.

 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling

           

tn.

tn.

1661

3

10

 

4

10

13

50

1723

2

 

12

 

9

19

57 ½

1760

3

 

10

 

7

14

46

1803

5

 

17

 

6

25

129

1820

4

 

15

 

8

15

75

1865

9

 

32

 

0

32

640

Høyavling 1723 – 20 lass

      - » -        1760 -    4   »

      - » -        1865 -   628 skpd.

Utdrag av matrikkelforarbeidene fra 1865.

Husdyrhold og utsæd av alle slag på hvert bruk.

 

Hester

Kuer

Hveite

Rug

Bygg

Havre

Poteter

     

tn.

tn.

tn.

tn.

tn.

Børreshaugen

6

24

4

3

9

8

20

Linnes, bnr. 2

2

4

½

½

1 ½

3 ½

4 ½

Linnesvollen

1

4

0

3/8

1

¾

4

 

Eiere.

Brødrene Klemmet og Alv Torgersønner eidde inntil 1582 1 ½ skpd. med bygsel over hele gården, men makeskiftet det året godset mot Nonneseter-gods. Alt ca. 1400 hadde Nonneseter kloster en part. på 8 øyresbol. Den gamle og den nye klosterparten fikk tils. en skyld på 2 skpd., part 1, som i 1647 var forlenet Jens Bjelke. 1 1648 ble den makeskiftet til Sehested, og kom sogn det øvrige Sehested-godset under kronen 1651, til Marselius 1658, og så til baron Juel i 1688. Han solgte for 400 dlr. til herr Jens Pedersen på Bragnes. Parten gikk så i arv til Mikkel Heide som i 1708 solgte for 450 dlr. til sin svoger «kunsterfarne mann» Eilert Holm. Han tok gården, i bruk.

Petersalteret eidde ca. 1400 5 øyresbol. Denne parten, part 2, var i 1595 forlenet Enevold Kruse som kanongods, og skyldte da 1 hud. I 1660-åra kalles parten Thanches kanoni. Den tilhørte i 1670 Nils Toller; hans enke solgte den i 1681 til amtmann Mathias Tonsberg. Fra ham kom parten til Nils Waernschiold, som i 1705 solgte til Amund Eriksen Gilhus.

Part 3, 10 lp., tilhørte i 1615 brukeren Bård, i 1637 Gullik Auvi, i 1645 Nils Renskog, i 1651 Ola Vefferstad, og fra 1672 Per Guttormsen. Fra ham gikk parten i arv til Nils Karstensen i Haugsund, som overlot den til Amund Eriksen Gilhus i 1696; han ble i 1705 også eier av part 2. Part 2 og 3 gikk i arv til hans sønn Halvor Amundsen, Søndre Linnes. Brukeren Rasmus Syversen ble eier av begge partene i 1730-åra.

 

Brukere.

Halv nevnes 1467. Sebjørn betalte i 1528 ½ tylvt huggenbord i våpenvite, 9 huggenbord som «hjelp» til slottet, og 5 tylvter huggenbord som bot for slagsmål. Hans etterfølger Torbjørn Pålsen måtte punge ut med 2 dlr. for frillelevnet 1557. Lars nevnes 1572. Fra 1577 var brukeren lensmann, og brukeren var sannsynligvis alt på den tid I) Bård, som navngis fra 1593. Han nevnes som bondelensmann i 1610 i forbindelse med kongehyllingen, og i 1611 da en drapsmann hadde rømt for ham. Bård mente at han var uskyldig, men loven krevde bot, og Bård måtte bøte 20 dlr. Bård eidde 10 lp. i gården her i 1615 og seinere, og like mye i Svang. Seinere ervervet han ytterligere 13 ½ lp. i forskjellige gårder. Fra 1625 brukte II) Tommes gården et par år. Så fulgte III) Arne Olsen, f. ca. 1590. Han nevnes som skyssskaffer fra 1662. I 1666 ble bygselbrev utstedt til IV) Kristoffer Nilsen. Barn: Arne. I 1709 gjorde eieren av bygselparten, Eilert Holm, krav på gården, og krevde at Kristoffer skulle avstå fra bygsla, angivelig fordi Holm sjøl ikke hadde noe sted å bo. I den forbindelse ble det åbotstakst. Av hus nevnes dagligstue med spåntak, gammel nattstuebygning med buer og kjeller, to kornlader med tilhørende låve, fjøs, stall, bryggerhus og kjone. Det fantes en del bjørkeskog på gården. Åbufallet ble taksert til i alt 16 dlr. Brukeren mente at manglene skyldtes alderen på husa, og dessuten hadde han satt opp to hus som var mer verd enn 16 dlr. Kristoffer måtte likevel erstatte åbufallet og avstå gården til V) Eilert Hermansen Holm, som i 1708 hadde fått skjøte på 2 skpd. for 450 dlr. Han tok i 1709 pantelån på 120 dlr. hos Amund Gilhus. Snart gikk han fallitt, og seinest 1714 kjøpte Anders Larsen Smidt, Bragnes, gården og bygslet den bort til VI) Rasmus Syversen, f. 1676, d. 1763. Han ble i 1720-åra eier av 2 skpd. i gården, og overdro dette omkring 1735 til svigersønnen VII) Per Rasmussen, f. 1700, d. 1773. g. m. Anne Rasmusdtr., f. 1706, d. 1776. Barn: Ola, Eli (g. m. 1. Nikolai Reiersen Sandåker, g. m. 2. Simen Larsen Sandåker), Gunhild (se nedafor). Per ble i 1730-åra eier også av,den siste tredjeparten i gården. Han tok i 1762 pantelån på 200 dlr., og forhøyet det til 300 dlr. i 1764. To år seinere solgte han fra Linnesvollen for 600 dlr. 1 1768 overdro han gården til barna for 1400 dlr. De delte den i to slik at sønnen fikk den søndre halvparten og de to døtrene den nordre; sønnen fikk den vestre stuebygningen og døtrene den nordre, mens den østre skulle være felles. De fleste uthusa ble delt, men bryggerhus, tørkehus og kjone skulle være felles.

 

DET SØNDRE BRUKET

ble altså overtatt av sønnen 1) Ola Persen, f. 1733, g. m. Ingeborg Persdtr. Lyngås-eie. Han solgte i 1771 for 250 dlr. fra Linneshagan som ble lagt til Linnesvollen. I 1775 makeskiftet han til seg Hennum, 14 ½ lp., og avsto til gjengjeld gården her, mot et vederlag på 345 dlr., til 2) madame Margrethe Hedvig sal. Hierms, som fra før hadde Linnesvollen (seder); hun overlot snart gården her til halvningsbrukeren 3) Per Persen, g. m. Anne Marie Risting. Barn: Hans, Anne Kirstine. Fru Hierm anla i 1779 sak mot Per med påstand om at han ikke hadde oppfylt sine forpliktelser. Per mente at han hadde sørget for å berge avlinga på beste måte, og etterpå hadde han delt den etter beste skjønn. Når det ikke ble kastet lodd om de to halvpartene, skyldtes det at hun var bortreist. Hun klaget over at han hadde vårbeitet enga for hardt, men han kunne bevitne at de dro til seters da årstida tillot det. Endelig klaget hun over at han hadde skutt en hest, men Per opplyste at den var over 20 år og så skrøpelig at den ikke kunne reise seg uten hjelp. Høsten før hadde Anders Hval spurt om hesten skulle leve vinteren over, og då Per bekreftet det, sa Anders: «Ja, så får du koke graut til den». Per ble frikjent og fikk 30 dlr. i saksomkostninger. Etter en del prosesser mellom selger og kjøper ble gården i 1789 overdratt til Kristen Rasmussen Overn som straks solgte for 1190 dlr. til 4) vaktmester Hans Selboe, som tok pantelån på 800 dlr. Han solgte i 1794 fra 11 lp. for 770 dlr. til Hans Jakob Holter. Resten overdro han for 1370 dlr. til 5) Elling Fingarsen, f. 1764, g. m. Barbra Knutsdtr., f. 1778. Barn: Berit, Fingar. Elling krevde takst i 1796. Av hus fantes stuebygning med stue, kammer og kjøkken i 1. etasje og tre rom i 2. etasje og dessuten et tilbygg med to kammer, videre låve med to lader, fjøs med 10 båser, stall og bryggerhus. Jordveien var god og i bra hevd. Utsæden ble satt til 10 tn. og husdyrholdet til 2 hester og 6 krøtter. Han tok pantelån på 500 dlr. I 1804 solgte han for 1450 dlr. til eieren av den parten som ble skilt ut ti år før, 6) garver Hans Jakob Holter, som i 1802 hadde kjøpt også 1 ½ lp. i Hvalsenga. Hans enke, Kristine Hansdtr., beholdt 13 lp. her og halve Hvalsenga, og solgte resten av Hvalsenga og hovedbølet her for 2200 dlr. til 7) Christof f er Faye. Han kjøpte i 1809 Holta og Storenga, 5 lp., fra Nordre Huseby, og i 1812 kjøpte han en part på 6 lp. og 2 skind av det nordre bruket på Linnes. Alt dette ble taksert 1816. På det sistnevnte stykket fantes ikke hus, anen det var et betydelig hageanlegg der. Husdyrholdet ble satt til 3 krøtter. På Holta og Storenga sto det en 6-laftet bygning med stue og kjøkken i 1. og kammer og loft i 2. etasje, et skur, fjøs og to lader. Husdyrholdet ble satt til 1 hest og 5 krøtter og utsæden til 7 tn. som kunne gi 5 foll. På den første parten han hadde kjøpt, sto det en 6-laftet bygning med stue, kammer og kjøkken i 1. etasje, sal og kammer i 2. etasje, en 6-laftet sidebygning med 3 rom, 2 fjøs, 2 lader med låve, en ny lade med låve og 2 stabbur. Husdyrholdet var 1 hest og 5 krøtter, og utsæden 7 tn. som kunne gi 6 foll. Taksten på alt ble 3240 dlr. Faye gikk konkurs, og i 1834 ble det utstedt auksjonsskjøte for 3000 spd. til skipsfører Søren Andreas Paulsen, som straks solgte for 2500 spd. til kjøpmann Erik Børresen; derved ble bruket lagt inn under

 

BØRRESHAUGEN

Holters enke, Kristine Hansdtr., som beholdt 13 lp. i Linnes og ¾ lp. i Hvalsenga da hun solgte hovedbølet i 1805, giftet seg med 1) Bernt Henrik Rothmann. Han solgte fra Hvalsenga for 350 dlr. i 1811. I 1819 ble det utstedt auksjonsskjøte for 1601 spd. til 2) kjøpmann Erik Børresen, f.1785, d. 1860. Han kjøpte i 1826 7 ½ lp. tg., 2 skind i Linnes av Ths. Segelcke, og i 1831 kjøpte han Bleikevollen fra Nordre Huseby. Året etter krevde Skipsreder Erik Børresen, som han takst. Jorda var i meget god hevd.

 

Skipsreder Erik Børresen, som Børreshaugen har navn etter.

 

Husdyrholdet ble satt til 6 hester og 16 krøtter, og utsæden til 15 tn. havre, som ga 6-7 foll, og 50 tn. poteter, som ga 8 foll. Hovedbygningen hadde 5 rom, kjøkken,og forstuegang i 1. etasje og 5 rom i 2. etasje, den var hvitmalt og tekt med blå hollandsk teglstein. De to sidebygningene var 45 alen lange og 12 alen brede, og var rødmalte; den nordre inneholdt 3 rom, bryggerhus, vognremisse og vedskur, mens det var stall, fjøs, låve og to lader i den søndre. Disse husa var satt opp kort før 1824. Etter den tid var det bygd ny låvebygning, der det bl. a. fantes en treskemaskin. Taksten ble i alt 5000 spd. I 1834 kjøpte Børresen som nevnt også Fayes bruk, og den halvparten av Nordre Hvalsenga som var solgt fra 1811. Han solgte i 1855 det hele for 16000 spd. til 3) Engebret Larsen Bø, f. 1830, ugift. Det var uvanlig mange hus her i hans tid; utenom de som er nevnt før, fantes det potetkjeller, stolpebu, teglovn ved Ringeriksveien, to steintørkehus, arbeiderbolig, utenglade, to tørkehesjer, iskjeller med dobbelte tømmervegger, bindingsverks bastu og husmannsstue. Teglverket var trolig anlagt av Børresen, og det ble nedlagt før 1882. Gården ble solgt i 1883 for 50.000 kr. til 4) Hans Jakob Christian Strøm, f. 1848 i Skien, g. m. Nanna Josefine Krogstad, f. 1854 i Nedre Eiker. Barn: Petra, Ingrid, Einar, Ulrik, Gudrun, Torleif. Strøm satte opp nye hus etter brann i 1909. I 1915 overtok 5) Niels Sørum, f. 1882 på Ringerike, d. 1937, g. m. Gudrun Svendsen Hennum, f. 1882, d. 1937. Barn: Ragnhild (g. m. Ingolf Valbrekk), Per. De hadde ikke besetning. Før 1927 avlet de vesentlig høy, korn og poteter. Etter den tid gikk de over til grønnsakavling. Sørum tok opp 10.000 m. grøfter i 1929. Han bygde skur og sidebygning 1923, stabbur 1924, låve og grønnsakkjeller i 1933. Ved siden av gårdsbruket dreiv han auksjonsforretning. I 1937 overtok sønnen 6) Per Sørum, f. 1913. Barn: Niels, Nanna. Sørum anla kunstig vanning over 280 mål i 1943. Han legger hovedvekten på grønnsakdyrking, og har 1100 drivbenkvinduer og tre drivhus med grunnflate på 830 m2.

 

DET NORDRE BRUKET

ble i 1768 overtatt av 1) Truls Larsen Huseby, f. 1739, d. 1805, g. m. Gunhild Persdtr. Linnes, f. 1743, d. 1789. De fikk skjøte på Eli Persdatters part for 500 dlr. i 1774, og tok pantelån på 500 dlr. Ved skiftet etter Gunhild var bruttoformuen 956 dlr. og nettoformuen 421 dlr. Av løsøre kan nevnes et krus med sølvlokk, 6 sølvskjeer, en teskje av sølv, 15 tinntallerkner, 3 tinnfat, en munkepanne og en annen panne av kopper, og et 8-dagers stueur. Jordegodstaksten ble 750 dlr. Barn: Anne, Åse, Larine, Marte, Pernille, Rasmus. Truls tok i 1805 2. prior. lån på 500 dlr. s. å. solgte han for 1130 dlr. til sønnen 2) Rasmus Trulsen, f. 1784. Han skilte seg snart med gården, og anga sjøl grunnen: «Da jeg ikke alene har fått min avdøde fars jordeiendom med gjeld, men og siden formedelst renters utredelse, de såre dyre tider og eiendommens sneverhet, mangel på skog og fornøden havn er kommet i større gjeld, hvorfor jeg nu trues med søksmål og eksekusjon, og da jeg overhodet ikke finner adgang til ved dette snevre bruk å soutinere (greie meg), så har jeg besluttet å selge samane eiendom, ettersom jeg er tilbudt en anselig sum for den». Summen var 5000 dlr., og kjøperen var 3) kjøpmann Casper Holter, Bragnes. Bruket ble delt i tre deler i 1812. En del på 6 lp. og 2 skind ble lagt til Fayes bruk og kom under Børreshaugen i 1834; en annen del på 7 ½ lp. 2 skind ble lagt til Børreshaugen 1826. Den tredje delen på 9 ¾ lp. gikk straks for 7700 dlr. til 4) Mads Lauritz Madsen, som i 1820 solgte for1000 spd. til 5) gartner Johan Blomquist, g. m. Ellen Johanne Halvorsdtr. Barn: Johan August, Rudolf, Jakob Elias, Johanne Catrine Amalie, Helene, Albertine.

 

Hovedbygningen på Nordre Linnes. Den kan være noe over 100 år.

 

Han fikk skjøte i 1826. Han flyttet til Gåserud etter at han i 1838 hadde solgt fra et jorde for 300 spd. til Jonas Risting, og overdratt resten for 1000 spd. til 6) Tore Olsen, som i 1846 lot bruket gå videre for 795 spd. til 7) lensmann Lars Jonsen Alme, f. 1800, d. 1875, g. m. Andrea Kristine Knudsen, f. 1805 i Halden, d. 1892. Barn: Johan, Gustav, Morten, Carl Ivar. Alme hadde i 1842 kjøpt Ristings part for 400 spd. I 1868 var det flg. hus her: Tømret hovedbygning på 28 alen X 16 alen med 6 rom og forstuegang i hver etasje, to sidebygninger, drengestue med arrestlokale, to stabbur, stall, et gammelt fjøs, et nytt fjøs av murstein med gråsteinskjeller, ved siden av dette et bindingsverk med dampapparat til koking av krøtterfor, to låve- og ladebygninger med transportabelt treskeverk i den ene, svinehus, et par mindre hus og et par utenglåver. I 1894 ble det utstedt skjøte fra medarvingene til 8) Gustav Aline, f.1842, g. m. Erikke, f. 1850. Barn: Signe. Han solgte i 1904 til Knut T. Sørnes, som snart overdro til 9) Anders E. Nøland, f. 1877 ved Stavanger, d. 1925, g. m. Anna Langeland, f. 1877 i Tau ved Stavanger. Barn: Envold, Kristine (g. m. Magnus Tveten på Hval), Osmund, Asbjørn. Jonas, Arne. Nøland satte opp ny uthusbygning i 1905 og reparerte seinere hovedbygningen. Han brøt opp Rothogsten, et jorde på 12 mål. Enka overdro i 1928 til sønnen 10) Osmund Nøland, f. 1904, g. m. Anna Olsen, f. 1905 på Lian. Barn: Anders. De legger hovedvekten på grønnsakdyrking, og har 300 drivbenkvinduer og et varmhus på 100 m2. Omlegginga til grønnsakdyrking er foregått etter 1930.

 

LINNESVOLLEN

1) Kjøpmann Søren Lybert kjøpte i 1766 et jordstykke på 3 ½ lp; det lå ved grensen mot Åby. Kjøpesummen var 600 dlr. I 1767 pantsatte han bruket for hele summen, og i 1769 økte han lånet til 1450 dlr., og pantsatte da også en del løsøre. I 1770 hadde han fått opp stuebygning med to skorsteiner, lade, låve, skjul og gjerder, og solgte da for 1150 dlr. til 2) madame Margrethe Hedvig sal. Hierm, f. 1725, d. 1790. Hun kjøpte til Linneshagan, 2 ½ lp. 1 1773 kjøpte hun Hennum for 1050 dlr. og makeskiftet den gården mot nabogården her, det sondre bruket av Linnes. Det bruket dreiv hun bare kort tid, og trakk seg så tilbake hit. Hun pantsatte begge brukene for 1000 dlr. i 1776, og tok dessuten et lån på 666 dlr. med pant i løsøre i 1784. 1 1780-åra hadde hun stadig store prosesser gående, bl. a. med forpakteren på Linnes. Et par andre rettssaker viser at hun hadde store byggearbeider i gang i 1783. I 1788 krevde hun takst. Hovedbygningen hadde 5 rom i 1. etasje og avdelinger til 6 rom i 2. etasje, som ikke var innredd. En «tverrbygning» inneholdt 4 rom. Videre fantes låve med to lader, fjøs og stall. Jorda var i god hevd. Utsæden ble satt til 10 tn. og høyavlinga til 50-60 lass. Taksten ble 1600 dlr. Hun eidde også to parter, hver på 3 lp. i Viulstad. Det var noen mindre hus her, og i 1784 hadde hun bygd møllebruk med to sikte- og to sammalkverner. Møllebrukene og de tre partene i Viulstad ble taksert for 4140 dlr. Året etter solgte hun Linnesvollen og Linneshagan til 3) kjøpmann Ole Holter, som året etter overdro til 4) rådmann Jens Moestue. Han solgte i 1793 for

 

Linnesvollen ca. 1915. Bygningen er mellom 170 og 185 år gammel.

 

2000 dlr. til 5) overhoffrettsassessor Nils Nilsen, som i 1795 lot bruket gå videre til 6) Håken Nilsen for 2100 dlr. Tre år seinere ble bruket på ny solgt, nå til 7) kjøpmann Ole Saxeborg, Bragnes. Ved en takst 1821 ble husdyrholdet satt til 2 hester og 8 kuer, og utsæden til 10 tn. som ga 6-7 foll. Taksten ble 4000 spd., men tre år seinere solgte han for 2500 spd. til 8) stadshauptmann Grøner, f. 1787, g. m. Pauline Svang, f. 1792. Han anla brenneri, og bygde for det formålet en tømmerbygning på 7 favner X 7 favner i to etasjer med tørkeloft over. Her fantes det 4 meskekar, 1 støpekar, 3 eldkar, 1 potetvals, 2 svaletenner med koppersylinder, 1 «potetdampkoketønne», 1 blandkar, 1 dampkar, 1 potetvaskekar, 1 brennevinskjel av kopper på 4-80 potter, 1 meskepanne av kopper på 1400 potter, begge med kopperrør, bryst og krave, 1 vannpumpe, 1 drankepanne og 1 brennevinspumpe. 1 2. etasje var det «maltgjøreri». Grøner innredde 2. etasje i hovedbygningen, satte opp stabbur og et par skur før han gikk konkurs i 1835. Gården ble da solgt for 2500 spd. til svigersønnen, presten C.H. Schancke, men svigerfar hans fortsatte å drive gården og brenneriet for ham inntil gården i 1868 ble solgt til 9) Jon Rasmussen Ås, f. 1802 i Eiker, g. m. Siri Pedersdtr. Skauge. Av barn nevnes Nils, Per og Anders. Jon Ås hadde før hatt Jensvoll. Sønnen 10) kaptein Nils Ås, f. 1829, d. 1912, ugift, fikk skjøte av medarvingene 1884 for 18.000 kr. Aret etter kjøpte han også Jensvoll som han seinere dreiv som underbruk. Som følge av det testament han opprettet til fordel for jordbruket og dets binæringer i Buskerud fylke i året 1900, ble gården ved hans død overtatt til bruk av fylket. Fra 1928 ble gården forpaktet bort til 11) Thorbjørn Saue, f. 1900, g. m. Ingeborg Bentsdtr. Frogner. Barn: Harald, Else, Bernt. Saue driver nå gartneri ved Gullaug. 1 1946 ble forpaktningen overtatt av 12) Thormod Rettedal Gilje, f. 1905, g. m. Martha Espedal, f. 1907 på Lian. Barn: Karl Otto, Osmund, Åse. De dyrker mest grønnsaker, og har ca. 500 drivbenkvinduer. - Gilje er styremedlem i flere kulturelle og faglige foreninger.

 

Husmenn.

Jon skredder nevnes i tida 1628-1653. Ingebret Jonsen, f. ca. 1645, nevnes 1665. Knut Linnesvollen nevnes 1688. Jon nevnes i tida 1699 -1708. Helge Linnesvollen nevnes 1741.

Gustav Gundersen, f. 1840, d. 1905, g. m. Anne Marie Ellingsen, fikk husmannskontrakt 1895. Barn: Anna Elise, Gabriel, Otto Kristian, Sigurd. Sønnen Gabriel Gundersen forteller at faren gjerne hadde 1,50 kr. i daglønn om sommeren og 1,25 kr. om vinteren. Både kone og unger var med i arbeidet på gården om sommeren, og da kunne de jo dra noe til hus. Det kom godt med, for plassen kastet ikke så mye av seg; det var bare et mål jord der, slik at de kunne sette noen poteter.

Gårdsregister

Innhold