YTRE RØD

Gårdsregister

Innhold

Rød ligger 150 meter over havet på leir- og sandgrunn i bakket lende et par km. nordvest for Frogner kirke. Gården grenser i nord mot Nordby, i øst mot Helgerud, i sør langs Gåserudbekken mot Gåserud og Unnelsrud, og i vest mot skogen, som strekker seg over Rødsåsen innover mot Storheidalen mellom Nordby-, Berflødt- og Eriksrudskogen i nord og Eik-skogen i sør og vest.

 

Den gamle hovudbygningen på Rød, bygd ca. 1820 og revet 1920.

 

Rød (av gno. ruð= rydning) ble ryddet i tidlig kristen tid og ble nedlagt etter Mannedauen. I første halvdel av 1500-tallet ble gården tatt opp av øde. Gården er udelt. Noen mindre parseller er skilt ut fra 1895, slik at det var 2 bruksnr. i 1904 og 4 i 1952.

Av gamle hus minnes ennå den gamle hovedbygningen, som synes å være bygd etter et riss betegnet som «Udkast til Vaaningsliuuse pla de for Militaire-etaten udlagte Chefsgaarde». Risset er datert 18/4 1820. Bygningen er i hvert fall satt opp mellom 1818 og 1827, og ble revet 1920.

Plasser. Kilås var tatt opp 1760, og nevnes ikke etter 1818. Grilla var tatt opp ovafor gården rett nordafor Unnelsrud i 1827, og ble frasolgt som småbruk 1895. Saueberget var tatt opp i skogkanten nordafor gården ved grensen mot Nordby i 1827, og ble nedlagt 1915 og lagt til innmarka.

Husdyrhold og areal i dag. 2 hester, 20 kuer, 3-4 griser, 10 høns. 130 mål dyrket mark og dessuten 40 mål kulturbeite. 18 mål frukthage med 225 kjernefrukttrær og 55 steinfrukttrær, 45 mål åker, 45 mål eng, 5 mål poteter, 14 mål rotfrukter og 8 mål grønnfôr.

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn
 

2

5

På Kilås henholdsvis 1 og 3.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Fat.folk

1801

    

2

6

  

1865

2

3

4

  

2

 

 

Matrikkelgården Rød. - Gnr. 45.

Rød var ødegård 1577, men var hevet til fullgård 1593. Det er uråd å si hva boltallet var i gammelnorsk tid. 1 1575 var skylda l ¼ skpd., og i 1647 1 ½ skpd. Kvegskatt 1628 av 6 krøtter og 7 sauer, og 1657 av 2 hester, 7 kuer, 3 kviger, 7 sauer og 2 griser. 1661: Skog til gårdsbruk og små huggen last. 1665: 9 tn. utsæd; 3 hester, 13 fe, 7 sauer. «Godt stubbegang». Tiende 1666 av 30 tn. havre, 3 ¾ tn. blandkorn, 10 settinger hveite, 10 settinger rug og 60 brugder lin, og 1690 av 25 tn. havre, 5 tn. blandkorn, 5/8 tn. hveite og 5/8 tn. rug. Ryttergårdsbesikt. 1689/-91: Gården er brøstfeldig. 2 hester, 7 kuer, 4 ungdyr, 8 sauer, 4 griser. Utsæd 7 tn. havre, 2 tn. blandkorn. 20 sommerlass høy. Granskog til gårdens behov. Kan ikke leve av gårdens avl og avgrøde, men må undertiden kjøpe både til føde og såing. Driver med litt bordkjørsel. 1723: Matr.nr. 31. Jordart: leir- og sandjord. Skog til litt «hushjelp», gjerdefang og brensel. 1760: 3 tlt. bjelker årlig av skogen. Penger til skatter og utgifter skaffes ved bordkjørsel. 1 husmannsplass - Kilås; utsæd 6 skjepper havre og avling 2 ¼ tn. havre og 2 lass høy. 1803: Sjefsgård for dragonkompaniet. Skog så vidt loven hjemler. 1 husmannsplass. 1820: Skog til husfornødenhet. Gode havneganger. 1838: Nytt matr.nr. 47, ny skyld 4 dlr. 2 ort 16 skil. 1865: 290 mål åker og dyrket eng, dels flat, dels skrånet og bakket mark, vesentlig god jord. Måtelig lettbrukt og måtelig dyrket. Skog til husbruk og noe til salg. En del dyrkingjord i havnehagen som ligger bra til, men består av vesentlig steinet og bakket mark, og er utilstrekkelig. To plassers areal er inntatt i gårdens areal.

Offisielle oppgaver over husdyrhol, utsæd og avling gjennom 200 år.
 

Hester

Kuer

og

ungdyr

Sauer

Utsæd

Avling
           

tn.

tn.

1661

2

7

  

3

6

8

30

1723

2

  

10

  

6

12

37

1760

2

  

8

  

6

7 ½

22 ¾

1803

3

  

8

  

10

14

56

1820

3

  

8

  

8

8

32

1865

2

  

8

  

6

8 ½

60

 

Høyavling

1723

 20

lass

1760

 20

lass

1865

 140

skpd.

 

Utsæd av alle slag 1865: ¾ tn. hveite, ¼ tn. rug, 1 ½ tn. bygg, 6 tn. havre og 10 tn. poteter.

 

Eiere.

Frogner prestebol eidde hele gården 1575. 1 1895 ble det utstedt kongeskjøte for 30.150 kr. til Anders Larsen Langerud og Johannes N orshus.

 

Brukere.

Halvor nevnes 1593 og 1604. I) Ola, br. seinest 1612-1622. Han eidde 1 sold korn i Øren på Ringerike, 7 lp. i Skjåstad og 1 ½ lp. i Revetal. Så overtok II) Per Rasmussen, f. ca. 1595, br. 1622-1670. Han måtte i 1622 bøte for å ha skåret 5 tylvter bord på en av de sagene som øvrigheten hadde bestemt skulle nedlegges; bordene skulle han bruke til å reparere husa på gården. Per eidde i 1624 16 ½ lp. i Revetal, og fra 1635 også ½ sold korn i Øren på Ringerike. Oppgavene varierer en del; i 1648 eidde han 11 ½ lp. i Revetal, 5 lp. i Vines og 3 lp. i Stoppen. Partene i Revetal og Stoppen omtales som hans odelsgods 1657. Omkring 1670 ble bygsla overtatt av III) Sven Bentsen Helgerud, f. 1641, d. 1727, g. m. Eli, d. 1716. Barn: Bent, Hans, Karen. Sven var lensmann fra 1698 til omkring 1710. Han opplot i 1719 bygsla for sønnen IV) Bent Svensen, f. ca. 1670, d. 1721. Han var trolig gift med Mari Persdtr., d. 1741, og hadde visstnok datteren Eli. Mari fikk bygselbrev 1721, og giftet seg året etter med V)Elling Eriksen, d. 1755. Barn: Maren. Elling mottok kornforstrekning for 1 dlr. 1742/-43. Han giftet seg annen gang med Rønnaug Rasmusdtr. Egge, f. 1707, d. 1754. Ved skiftet etter henne var bruttoformuen 909 dlr. og nettoformuen 731 dlr. Løsøret ble solgt på auksjon for 709 dlr. Av sølv nevnes 2 kruslokk, 11 skjeer, et staup og et hodevannsegg (liten metallbeholder for luktevann). I åbotstaksten nevnes husvåning med kjeller, stue, kjøkken og sval, nattstue, bryggerhus, mjølkebu, stall, fjøs, låve med lade, saue- og svinehus, en bygning med vedskur og fôrhus og endelig kjone. Åbotsansvaret ble satt til 47 dlr. Elling overlot samme året bygsla til svigersønnen VI) kvartermester Jon Rasmussen Svere, f. 1715, d. 1798, g. m. Maren Ellingsdtr., f. 1723, d. 1766. Barn: Marte (g. m. Pål Jakobsen Svere), Elling, (ved Røker regiment i Randers 1799). Ved skiftet etter Maren var bruttoformuen 487 dlr. og nettoformuen 314 dlr. Blant løsøre nevnes stueklokke, 20 dlr., seng med rødt omheng, 9 dlr., 1 ½ dusin sølvskjeer, 31 dlr., ½ dusin teskjeer, 2 ¾ dlr., 1 krus med sølvlokk, 8 dlr., og dessuten et par tinnfat og noen andre tinnsaker. Husa var de samme som før, og åbotstaksten ble 55 dlr. Jon var korporal 1743, kvartermester 1754 og vaktmester ved dragonene fra seinest 1765. Han giftet seg annen gang med Eli Persdtr., f. 1744, d. 1800. Barn: Markus, Rasmus, Pål, Kirsti. Ved skiftet etter Jon 1799 var bruttoformuen 414 dlr. og nettoformuen 130 dlr. 11 sølvskjeer var merket J. R. S. S. - M. E. D. - 1754. Ellers fantes det blant annet et sølvlokket krus, 5 teskjeer og en sukkerklype av sølv, en del tinnsaker og et 8-dagers stueur. Ved skiftet etter Eli et par år seinere var boet fallitt med udekte krav på 104 dlr.

Ved kongelig reskript 2/9 1791 ble det fastsatt at Rød skulle overdras som sjefsgård til kompanisjefen i Lierske kompani av Akershusiske dragonregiment så snart gården ble bygselledig. Dermed ble gården i 1802 overlatt til rittmester Rist som døde på Meren samme året visstnok uten å ha flyttet hit. 1 1803 ble gården overtatt av VII) løytnant, seinere rittmester Knutsen, som brukte den et par år inntil. den igjen ble bosted for kompanisjefen, nå VIII) major Jacob Herman Munch Collin, f. ca. 1751, d. 1810, g. m. Cecilie Maria Stenersen. Barn: Christian, Svend, Christopher Stenersen, Hans Georg Krogh, Alexander Hammon, Susanna Birgitte, Sophia Amalia, Friderica Jørgine. Collin bygde stall og fjøs, men måtte nøye seg med den gamle vesle stuebygningen. Gården ble så på ny brukt av rittmester Knutsen inntil den i 1819 ble overtatt av IX) kaptein Friderich Mein, f. 1790, d. 1853, g. m. Elise Dorthea Schriver, Kristiania, f. ca. 1796. I stedet for det amle stuehuset som ikke kunne «skjønnes å være beboelig for en kondisjonert familie», fikk han satt opp en ny hovedbygning her; det framgår av en åbotstakst 1827, da gården ble tatt i bruk av X) kaptein Christian Frederik Staib, f. 1799 på Bragnes, d. 1869, g. m. Martine Christine Sofie Steensgaard, f. 1806, d. 1891. Fra 1836 ble gården brukt av X) kaptein Nansen, f. 1796, d. 1844. Etter ham overtok i 1843 XI) kaptein Henrik Sigvard Scheel, f. 1806, g. m. Karen Rosenberg Vogt, f. 1810, d. 1854. Barn: Ingeborg Marie, Axel Christen, Jørgen Herman, Anton Vilhelm, Karen Henriette, Klara Dorothea, Johanne Henriette, Valborg, Ragnhild, Agnes, Benedicte Theodore. Scheel giftet seg annen gang med Marie Louise Vogt, f. 1817. Scheel var karttegner og laget i 1844 er utmerket kart over Lier. I 1849 overtok XII) kaptein Søren Christian Gjessing, f. 1812, d. 1893, g. m. Sara Martine Elisabeth Gliickstad, f. 1820, d. 1856. Også Gjessing var kartograf. Han ble i 1854 etterfulgt av XIII) Cornelius Angell, f, 1812. Fra 1859 ble gården trolig brukt av XIV) kaptein Ruud. I midten av 1860-åra var gården bortforpaktet. I 1867 ble den overtatt av XV) kaptein Peter Christian Handberg, f. 1829 i Fredriksvern, g. m. Julie Petrine Charlotte, f. 1836 i Kristiania. Barn: Alfred Otto Julius, Anna Louise, Carl Bastian, Henrik Ernst, Augusta, Einar, Charlotte Josepha, Camilla.

I 1895 ble det utstedt kongeskjØte for 30.150 kr. til Anders Langerud og Johannes Norshus. Norshus overdro sikkert sin part til Langerud straks. Han overlot gården til sønnen XVI) Krisloffer Lanagerud, f. 1875 i Drammen, d. 1924, g. m. Ragna Pedersdtr. Helgerud, f. 1869. Barn: Anders, Per, Nikolai, Åsta. Han bygde sidebygning i 1911 og hovedbygning 1920. Enka overdro i 1931 gården til sønnen XVII) Anders Langerud, f. 1900, g. m. Aslaug Helgerud, f. 1901. Barn: Bjørn, Øistein. Langerud satte opp fjøs 1942. Han har flere tillitsverv.

 

Husmenn.

Kilås.

Fredrik Jakobsen nevnes 1760. Plassen var i 1765 overtatt av Ola Jakobsen. I 1801 ble den brukt av Sven Persen, f. ca. 1737, g. m. Boel Olsdtr., f. ca. 1732. På hans tid tilhørte husa her husbonden. Det var en forfallen hontekt stue gned alkove og loft, fjøs og en dårlig halmtekt låve med lade.

 

Grina

ble 1827 brukt av Lars Arnesen. I 1840 fikk sønnen (?) Nils Larsen, f. 1845, d. 1883, festeseddel mot en angangsavgift på 25 spd. og årlig avgift 4 spd. Nils forpliktet seg til å bruke plassen forsvarlig og vedlikeholde husa. Han skulle ha fri havn, gjerdefang og brensel, og måtte yte 2 dagers veiarbeid på egen kost uten betaling. Husmannsfolka skulle arbeide på gården eller der Hvor husbonden bestemte, etter tilsigelse. Daglønna om sommeren var 12 skil. fotmannen og 8 skil. for kona, og om vinteren henholdsvis 8 og 6 skil. For kornskur skulle de ha 24 skil. pr. mål for havre og 28 skil. pr. mål for andre kornslag. Om husbonden anså husmannsfolka for uskikket til å foreta sitt dagarbeid, skulle han leie andre på deres bekostning. Nils var gift med Ingeborg Hansdtr. Meren-eie, f. 1803, d. 1894. Det heter om Nils 1875 at han «driver egen plass og arbeider på hovedgården», og da han døde, ble han kalt gårdbruker. Edvard Nilsen som kjøpte Grina 1895, var svigersønn til Nils. Han var født i Drammen 1832, døde 1904, og var gift med Karen Nilsdtr., f. 1840.

 

Saueberget

var i 1827 festet bort til Nils Nilsen, f. ca. 1786, d. 1854. g. m. Petronelle Persdtr., f. ca. 1792, d. 1840. Ved skiftet etter Petronelle 1842 ble hus og løsøre utlagt til enkemannen etter takst 54 spd. Han giftet seg igjen med Siri Olsdtr. Kvakstad-eie, f. ca. 1807, d. 1869. Da linn døde, overtok svigersønnen til Nils, Anders Nilsen, f. 1844, g. m. Ingeborg Nilsdtr., f. 1846. Anders fikk kontrakt på plassen 1810. Avgifta for plassen var 8 spd. årlig. For øvrig var vilkårene stort sett de samme som for Nils Larsen på plassen Grina.

Gårdsregister

Innhold