SANDÅKER

Vestre Sandåker

Østre Sandåker

Gårdsregister

Innhold

Sandåker ligger på sand- og leirgrunn ca. 40 meter over havet i stort sett slett lende ved Sandåkerelva. Navnet betyr en åker med sandjord. Gården grenser i øst mot Linnes, i sør mot Kjelstad og Lian, i vest mot Viulstad og i nord mot Grette. Det er uråd å si hvor grensene mot grannegårdene har gått fra gammelt av, fordi de er flyttet mange ganger på grunn av sammenslåing og ny oppdeling av bruk fra forskjellige gårder.

Sandåker ble trolig ryddet i vikingtida og delt i gammelnorsk tid i Vestre og Østre Sandåker. Fra midten av 1660-åra til 1776 var Vestre Sandåker delt i bruk I, som omfattet 2/3 , og bruk II, som omfattet resten. Omkring 1800 ble gården tredelt. Den ene parten kom straks under Viulstad, men noe av dette ble skilt ut igjen 1864, seinere bnr. 1. Den andre parten av Vestre Sandåker, som seinere fikk bnr. 2, og som har hus tett ved Sandåkerkrysset, var visstnok det gamle hovedbølet. Fra dette bruket ble en part med skyld 5 skil., seinere bnr. 3, skilt ut 1848. Den tredje parten, som seinere fikk bnr. 4, lå på sørsida av Sandåkerelva. Bnr. 1 ble lagt til bnr. 2 1872. Antallet av bruksnummer på Vestre Sandåker økte fra 6 i 1904 til 14 i 1952, vesentlig på grunn av utskilling av tomter. Fra Østre Sandåker ble Bastuløkk- kroken, seinere bnr. 2, skilt ut i 1852 med skyld 1 ort 21 skil. Bnr. 3, Stenset, ble skilt ut i 1904 med skyld 2 mark 28 øre, og ble i 1926 slått sammen med Østvoll, gnr. 39 bnr. 65; som inntil da hadde ligget under Grette. Det var tre bruksnummer på Østre Sandåker i 1904. I 1952 var tallet økt til 31, vesentlig ved utskilling av mindre parseller.

Gamle hus. Omkring 1900 brente det ned en stor to-etasjes bygning på Østre Sandåker; den var trolig satt opp av Åke Sandåker vel 100 år før. Det fortelles at det også skal ha vært rester av et parkanlegg her i det lengste; sannsynligvis stammet det fra samme tid.

Det har ikke hørt skog til gården, og heller ikke seter, men de leidde gjerne seterhavn. I 1736 setret de på Avdalsetra, og der hadde Østre Sandåker seterbu ennå 1767. Men i 1755 lå likevel ei budeie i Solstadsetra med krøtter fra Østre Sandåker.

Husmannsplasser. Det ble tatt opp en plass under Østre Sandåker 1712 ved grensen mot Grette og «gamle Klokkerbråten». Plassen ble trolig kalt Grette eller Grettehaugen; en plass med det navnet hørte til gården i 1760. Bakerenga var tatt opp under Østre Sandåker nede ved elva før 1824, og ble forpaktet bort det året. I tida 1826-1836 ble det tatt opp tre nye plasser under Østre Sandåker, men navnene og beliggenheten er ukjent. Sannsynligvis var det nærmest bare tomter. I hvert fall var det ingen husmann som fødde husdyr her i 1866.

Husdyrhold og areal i dag. Vestre Sandåker, gnr. 37, bnr. 1, 2, 5: 2 hester, 12 kuer, 5-6 griser, 125 høns. 125 mål dyrket mark, derav 3 mål frukthage, 2-3 mål grønnsaker, 30 mål åker, 5 mål poteter og resten eng. 450 mål skog. Vestre Sandåker, gnr. 37, bnr. 4: 1 hest, 2 kuer, 3 kalver, 5 griser, 50 høns. 60 mål dyrket mark, derav 2-3 mal frukthage med 60-70 trær, vesentlig epler, 2 mål grønnsaker, 2 mål jordbær, 4-5 mål poteter, resten åker og eng, Østre Sandåker, gnr. 38, bnr. 1: 3 hester, 2 kuer, 15-20 griser, 20 høns. Ca. 250 mål dyrket mark, derav 35-40 mål frukthage med vel 1500 trær, 50 mål grønnsaker, 60 mål åker og resten eng.

 

Folketall.

1760:

Menn, 15-50 år

Gamle, kvinner, barn

 

5

15

 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Sjøfolk

Fat.folk

1801

 

3

4

5

     

1865

12

3

6

31

21

2

1

Gårdsregister

Innhold