SØRSDAL

Øvre Søndre Sørsdal

Øvre Nordre Sørsdal

Nedre Søndre Sørsdal

Nedre Nordre Sørsdal

Gårdsregister

Innhold

Sørsdal ligger i vekslende lende nord for Rød. Høyden over havet er fra ca. 120 meter til 140 meter, og grunnen består av leir- og sandmold. Ringeriksveien går over gården.

Gården grenser i sør mot Rød, i vest mot Lierelva, i nord mot Opsal og i øst mot skogen.

 

Sørsdalgårder, Eggekollene i bakgrunn.

Foto: Johan Brun

 

Første ledd i gårdsnavnet kommer av mannsnavnet Sunnrir eller Suðrir. Sørsdal ble ryddet senest i vikingtida. Gården ble i løpet av gammelnorsk tid fire-delt.

Fra Øvre Søndre Sørsdal (gnr. 134) ble Kortnestangen, 1/3 lp., skilt ut i 1770. Denne parten er gått inn i Kortnes, bnr. 25 på Vestre Meren. Sørsdal skole, bnr. 5, ble skyldsatt til 4 skil. 4/9 1859.

Øvre Nordre Sørsdal (gnr. 135) ble delt i tre bruk i 1815. Bruk I utgjorde halvparten av gården, dvs. 121/12 lp., mens bruk II og III var på 6 1/24 lp. hver. Både bruk I og bruk III fikk tillagt 1/8 av Haukeliskogen av Nedre Søndre Sørsdal. I 1823 ble Engerud med Vesle-Stuverud, skyld ca. 1 ¼ lp., solgt fra bruk II og lagt til bruk III. Året etter ble Vestjordet, vel 1 lp. av bruk II, slått sammen med bruk I. Et skogstykke og halvparten av plassen Gulliksrud, skyldsatt for tilsammen 21 skil., ble skilt ut fra bruk III og lagt til bruk II i 1844. Fra bruk II ble bnr. 11, 2 ort 11 skil., skilt ut 29/6 1867. Resten fikk bnr. 9. Bnr. 13 ble 29/11 1871 skyldsatt fra bruk III. Resten av dette bruket fikk bnr. 12. Fra bruk I ble plassen Haukelia skyldsatt til 23 skil. 15/7 1843. Denne parten ble en del av det senere bnr. 2. Fra bruk I ble 2 ort 19 skil. skilt ut 21/9 1850. Denne delen fikk bnr. 7 sammen med Stuverud, 1 ort 7 skil., som ble skyldsatt fra 3/5 1858. To parter på 2 ort 9 skil. hver ble skilt ut 21/9 1850 og 1,14 1851 og fikk bnr. 4 (Vestjordet). Haukeli skog, bnr. 3, ble skyldsatt fra bruk I med skyld 1 ort 17 skil. 3/5 1858. Bnr. 6, 1 ort 18 skil., ble skilt ut fra det samme bruket ved skyldsetningsforretning 5/10 1859. 2/5 1863 fikk bnr. 1 en skyld på 3 daler 4 ort 21 skil. Resten av bruk I, en skogbråte på 1 ort 2 skil., ble gitt bnr. 5. Fra bnr. 1 ble bnr. 8, et skogstykke på 3 ort 23 skil., skilt ut 28/12 1873.

Nedre Søndre Sørsdal (gnr. 136) ble delt i to like store bruk i 1815. Samtidig ble 2/8 av Haukeliskogen lagt til Øvre Nordre Sørsdal. Fra bruk I, bnr. 1, ble Sydseterskogen, bnr. 2, skyldsatt til 1 drt 9 skil. 7/10 1864. Samme dato ble en like stor part, bnr. 3, skilt ut fra bnr. 1. Fra bruk II, bnr. 4, ble to skogstykker, bnr. 5 og 6, skilt ut 2519 1873.

Nedre Nordre Sørsdal (gnr. 137) ble delt i to like store bruk i 1769. Bruk I fikk bnr. 1. Bruk II ble i 1795 delt i to like store deler, bnr. 2 og 3. Sørsdalsskogen, bnr. 4, ble skilt ut fra bnr. 3 med skyld 1,16 mark 30/11 1901. Fra bnr. 2 ble Pynteteigen, bnr. 5, skyldsatt til 1,13 mark 1/9 1902.

Antall bruksnr. på hver av Sørsdal-gårdene.
       

1886

1904

ca.1970

Øvre Søndre Sørsdal, gnr. 134

5

5

7

Øvre Nordre Sørsdal, gnr. 135

13

16

42

Nedre Søndre Sørsdal, gnr. 136

7

7

12

Nedre Nordre Sørsdal, gnr. 137

3

5

16

 

Gamle hus. Alle de større brukene på Sørsdal, med unntak av Øvre Søndre Sørsdal, har gamle stuebygninger. Hovedbygningen på Storenga skal være malt i 1848. Samme sted er det en gammel sidebygning og dessuten et uthus som ble satt opp i 1892. Hovedbygningen på bnr. 4 på Nedre Søndre Sørsdal ble satt opp omkring 1890. Her er det også et stabbur som er like gammelt. Ellers kan det på Øvre Nordre Sørsdal nevnes et gammelt stabbur på bnr. 9 og et gammelt uthus på bnr. 1.

Skogen. I 1710 saksøkte Amund Gilhus, som eide Øvre Søndre Sørsdal, Nils Anstensen og Nils Bentsen. Saken gjaldt hogst, rydding, bråtebrenning og husbygging i Sørsdals sameieskog. Retten dro først til en rugbråte som tilhørte Nils Bentsen, nordvest for seterbua. Her var det sådd 1 tn. rug til en verdi av 4 dlr. Deretter så de på en rugbråte tilhørende Nils Anstensen, sørøst for seterbua. Utsæden var her ½ tn. rug, verdsatt til 2 dlr. Den neste bråten lå sørvest for seterbua, og eier var Nils Bentsen. Utsæden ble anslått til 3 settinger rug. Så dro retten til en bråte på høyden sør for seterbua, hvor det var sådd 2 ½ skjeppe rug. Denne bråten tilhørte Nils Bentsen. Videre fant man en husmannsstue som ble bebodd av Peder Jensen, og som visstnok hørte under Nils Anstensens gård. Retten fant ikke noe bevis for at Nils Anstensen og Nils Bentsen hadde forbrutt seg i sameieskogen, og de ble dermed frikjent. I slutten av året ble de to oppsitterne stevnet av Amund Gilhus på nytt. De hadde gitt Syver og Johanne Hennum lov til å hogge i skogen, og de ble derfor dømt til å betale en skadeerstatning på 1 daler 7 ort 7 skil. året etter. I 1711 ble sameieskogen delt i to. De to øvre Sørsdal-gårdene fikk den ene delen, mens de to nedre gårdene skulle ha resten sammen. I 1780 ble den skogen som tilhørte de to førstnevnte gårdene delt. Den søndre halvparten skulle tilhøre Øvre Søndre Sørsdal, og Øvre Nordre Sørsdal skulle ha den nordre delen.

Sag. Nedre Søndre Sørsdal hadde sag i Asdøla senest fra første halvpart av 1600-tallet. Saga ble solgt fra gården i 1797, men selgeren forbeholdt seg visse rettigheter (se brukere).

Bekkekvern. I 1720-åra nevnes kverner under alle gårdene, så nær som Nedre Nordre Sørsdal. Nedre Søndre Sørsdal hadde kvern i Asdøla. Kvernfoss under øvre Nordre Sørsdal nevnes første gang i 1657. Øvre Søndre Sørsdal hadde en liten bekkekvern senest fra omkring 1690.

Seter. Alle Sørsdal-gårdene hadde seter i 1732. Haukelisetra under Nedre Søndre Sørsdal nevnes første gang i 1686. I 1822 hører vi at Anders Hansen Sørsdal anklaget drengen Ole Olsen for utillatelig hamning på Haukelisetra, og for å ha tilvendt seg matvarer av seterjenta. I 1865 omtales en seterløkke under den samme gården.

Fiske nevnes som herlighet til alle Sørsdal-gårdene på 1800-tallet.

Husmannsplasser. Under Øvre Søndre Sørsdal ble Furtnes tatt opp omkring 1730, men ble nedlagt før 1801. Rotoa ble tatt opp nordøst for Kroft i 1759, og ble brukt som plass ennå i 1875. Innenfor Rotoa var Rotosnare tatt opp i 1857. Denne plassen ble kanskje nedlagt i 1880, da husmannen her døde. Damhagan, like nord for Kroft, ble tatt opp før 1800. Det nevnes ingen husmann her verken i 1865 eller i 1875, men i 1876 ble plassen festet bort igjen. Den ble skilt ut som bnr. 6 11/12 1946, og brukes nå under Kroft. Ølla var tatt opp i 1865. Under Øvre Nordre Sørsdal nevnes Smedløkka første gang i 1782. Denne plassen eksisterte visstnok allerede i 1711 (se nedenfor). Senere ble den kalt Tamburløkka. En brukskontrakt på Tamburløkka nevnes i 1844, men plassen var ikke bebodd i 1865. En plass kalt Storenga ble trolig tatt opp i 1776, og ble nedlagt i 1797. Bekken ble tatt opp i 1788, og var nedlagt i 1865. Gulliksrud, ca. 1,5 km nordøst for Kroft, nevnes første gang i 1837. Det bodde husmannsfolk her ennå i 1900. Gulliksrud har fått bnr. 8, 14 og 28. Plassen Haukelia, øst for Kittelsrud, ble solgt fra i 1843, og ble senere en del av bnr. 2. Haukelibråtan ble festet bort i 1854. Knipen var tatt opp midtveis mellom Sørsdal og Kroft i 1865. Denne plassen ble bebodd av husmannsfolk til etter 1900. Berget var trolig tatt opp i 1856, og ble nedlagt før 1900. Persbråtan var tatt opp ved Glasåsen i 1865, men var bebodd av fattigfolk i 1900. Under Nedre Søndre Sørsdal var Haukelia tatt opp i 1721, og ble nedlagt i slutten av 1800-tallet. Bakken nevnes første gang i 1772. Denne plassen ble nedlagt innen 1865. Fjell var tatt opp like nord for Kroft i 1814, og ble skilt ut som bnr. 8 og 10 henholdsvis 11/7 1916 og 16/6 1938. Kleiva var tatt opp i 1865, og ble visstnok nedlagt i 1870. Nysetra nevnes i 1865 og 1875, men ikke i 1900. Moldkastet var tatt opp øst for Rundtomåsen i 1865. Denne plassen var ubebodd i 1900. Under Nedre Nordre Sørsdal nevnes Bekkenstein første og eneste gang i 1970. Bakken var sikkert også tatt opp før 1800. De to husmennene med jord som nevnes under Nedre Nordre Sørsdal i 1723, bodde kanskje på disse to plassene. Bakken ble visstnok solgt fra før 1832, men falt tilbake til gården før 1869. Det bodde en husmann her også i 1900. Plassen Komma nevnes bare i 1865.

Areal og husdyrhold i dag. Øvre Søndre Sørsdal, gnr. 134, bnr. 1: 185 mål dyrket merk - vesentlig eng, litt korn. 700 mål prod. skog. 24 kuer og 17-18 ungdyr. Øvre Nordre Sørsdal, gnr. 135, bnr. 1 og 4: 104 mål dyrket mark - vesentlig korn. 300 mål prod. skog. 20 sauer. Øvre Nordre Sørsdal, gnr. 135, bnr. 9: 35 mål dyrket mark - korn og poteter. 80 mål skog. Sluttet med kuer for 6 år siden. Øvre Nordre Sørsdal, gnr. 135, bnr. 7 og 12 + halvparten av Midtenga av Nedre Opsal, gnr. 138, bnr. 3, 16 og 35: 140-150 mål dyrket mark - korn, grønnsaker, eng og poteter. 193 mål skog. 1 ku, 12 ungdyr og 12 grisepurker. Nedre Søndre Sørsdal, gnr. 136, bnr. 1, gnr. 135, bnr. 10, gnr. 137, bnr. 6, Nedre Opsal, gnr. 138, bnr. 7, og Torsrud, gnr. 140, bnr. 16: 130 mål dyrket mark - korn. 2150 mål prod. skog. Sluttet med kuer omkring 1960. Nedre Søndre Sørsdal, gnr. 136, bnr. 4: 130 mål dyrket mark - eng, korn, kålrot. 100 mål prod. skog. 12 kuer og 17 ungdyr. Nedre Nordre Sørsdal, gnr. 137, bnr. 1: 90 mål dyrket mark - korn, eng. 360 mål skog. Har noen ungdyr. Nedre Nordre Sørsdal, gnr. 137, bnr. 2: 70 mål dyrket mark - korn, eng og poteter. 100 mål prod. skog. 10 kuer, 6 ungdyr, 3 avlspurker og 24 slaktegriser. Nedre Nordre Sørsdal, gnr. 137, bnr. 3, og gnr. 136, bnr. 7: 83 mål dyrket mark - vesentlig eng. 55 mål prod. skog. 14 kuer, 20 ungdyr og 5-10 griser.

Folketall.
 

Bondefolk

Tjen.folk

Husm.folk

Arb.folk

Håndv.folk

Fat.folk

Andre

1801

34

8

34

    

4

4

1865

61

9

53

2

1

6

1

Gårdsregister

Innhold