RENSKOG
Renskog ligger ca. 40 meter over havet på leirgrunn i noe bakket lende mellom Lierelva og Villingbekken. Bygdeveien mellom Lier st. og Sylling går over gården, og likeså den nedlagte Lierbanen. Gården er noe utsatt for leirras.
Gården grenser langs Lierelva i øst og sørøst mot Haskoll, Gommerud, Overn, Tranby, Hellum, Hårberg og Lyngås, mot Helgerud, Berfløt, Eriksrud og Landfald i sør og vest og dels mot Landfald og dels langs Sogna mot Egge.
Gårdsnavnet (gno. Reynisskógr) er dannet av gno. reynir m. - rogn, og skógr - skog. Gården ble trolig ryddet i vikingtida. Den ble delt i Søndre og Nordre Renskog sannsynligvis i gammelnorsk tid. Hagan nord for Nordre Renskog ble sannsynligvis ryddet i kristen tid og nedlagt etter Mannedauen for seinere å bli brukt under Nordre Renskog. Omkring 1400 omtales Hjalmeng utenfor Hagan; det var sannsynligvis en liten gård som ble ryddet i kristen tid, nedlagt etter Mannedauen og seinere brukt under Nordre Renskog. Det er mulig at det også lå en gård med navnet Hasselnes her i gammelnorsk tid. Frogner prestebol føres nemlig opp som eier av 4 lp. i Hasselnes i 1575, men ikke seinere, så også denne gården er eventuelt gått inn i Nordre Renskog. Både Hasselnes, Hjalmeng og Hagan er oftest betegnet som Renskoghagan seinere. Det var flere rettssaker om Renskoghagan. Første gang var saken oppe i 1685. Presten hevdet at Hagan hørte inn under prestebolsgodset, men presteenka, som hadde landskylda av Nordre Renskog og underliggende jord, kunne føre vitner på at Hagan hadde vært brukt under Nordre Renskog i over 100 år, og slik ble det da også fortsatt. I 1738 hadde presten igjen forsøkt å tilegne seg Hagan, og hadde satt ned en husmann der, men heller ikke denne gang fikk han medhold av retten. Ennå en gang forsøkte presten å få lagt Hagan med plassen Hasselnes direkte under prestegården. Retten fastslo så i 1767 at Hagan hadde vært og skulle være en del av Nordre Renskog, men derimot hadde presten fått hevd på avgiften av plassen, og den fikk han derfor beholde.
Søndre del av Renskog ble varig delt i to i 1659. Formelt ble delingen gjennomført ved en synfaring 29/4 1669 og ved en overenskomst mellom de to leilendinger, dat. 14/4 1690. Men 6/10 1697 krevde eieren av halve gården, Bragernes-borgeren Christen Stillesen «laugmessig» deling, for øvrig under protest fra eieren og brukeren av den andre parten. De ble enige om deling og loddkasting om delene. Retten godtok den gamle delinga av åkeren. Englandet vest for gården ble delt med et dele fra «gateveiens» gjerde i øst til bekken som deler mellom Renskog og Eriksrud i vest. Bruk I fikk den søndre delen og bruk II den nordre. Hver bruker skulle ha sin del av Storenga ved Storelva nord for gården. Bnr. 2 og 5 ble skilt ut fra Søndre Renskog i 1864 med skyld på henholdsvis 1 og 5 skil., og bnr. 3 ble skilt ut i 1879 med skyld 1 ort 1 skil. Disse tre stykkene ble brukt til skoletomt. Det var fem bruksnr. på Søndre Renskog i 1886 og 1904 og 12 i 1952.
Nordre Renskog ble to-delt i 1688, og det ene bruket ble delt på ny i 1697, slik at det ble tre bruk, bruk I, som omfattet halvparten av gården, og bruk II og III, som omfattet en fjerdepart hver. I 1729 ble bruk I delt, men samlet igjen etter et års tid. Denne delinga har likevel interesse. De to brukerne var Nils Hansen og Ola Bosen. Husa ble delt på den måten at Ola fikk den nye stua, Nils den «gamle, høye stue»; den siste manglet skorstein, men det skulle mures en. Ola fikk den nye låven med to lader og trolig halvdelen av den gamle låven, mens Nils fikk den andre halvparten av den gamle låven, hele laden på nordsida, hele underlåven og to «hosstående» skykuer. Stall og fjøs ble delt i to like deler med bolker. Nils fikk trevet over fjøset og Ola trevet over stallen, mens forrommet til stallen ble delt. Sauehuset ble delt, men Ola fikk trevet og ei skyku ved siden av. Nils fikk to buer med loft. Bryggerhuset skulle brukes av begge, men mjølkebua og to loft ved siden av bryggerhuset tilfalt Ola. Åkerlandet ble delt på følgende måte: Fjøsvenda, den fremste lille Myrvenda, Eiksjordet, Bakkevenda i samme jordet, søndre Myrvenda, Eikevenda, Løkkevenda, søndre og nordre Skåba, Nordvenda i Sørjordet, Stuevenda i Vestjordet, store Lifvenda i Nordenga, Bjørnevenda og Løkkevenda, i alt 13 åkrer, ble alle delt i to og brukerne kastet lodd om hver part. Videre ble den store Låvevenda delt i fire. Brukerne kastet så lodd om Dampevenda og nordre Myrvenda uten å dele dem, og det samme gjorde de med fem åkerlapper i Nordenga og et hampeland ved husa, lange Låsvenda og lille Lifvenda. Dermed var åkerlandet delt i 40 biter. Når det gjaldt englandet, kastet de lodd om de enkelte stykkene uten å dele dem. Det var ni stykker: Skjøttenga, Haslenesmyra, Bollen, Myrbråtan, Nordenga, Sandbråtan, Bosbråtan, Storenga og Dalen. Havna er ikke nevnt, og skulle sikkert brukes i fellesskap av de to. - Nordre Renskog ble igjen samlet i 1749. I 1899 ble Haslenes, bnr. 2, skyldsatt fra gården. Bnr. 4, Solhaug, og bnr. 5, Hasleneshaugen, ble skyldsatt i 1906, bnr. 7; Solum, bnr. 8, Haugen, og bnr. 9, Snarum, i 1908, og bnr. 10, Vestre Renskog, i 1917. Det var 1 bruksnr. på Nordre Renskog i 1886, 2 i 1904 og 12 i 1952.
Gamle hus. Husa på Søndre Renskog brente 1/5 1781. Et tingsvitne fra 1783 forteller at gården da var «bebygd med de fornødne hus». På bnr. 1 står ennå hovedbygningen som ble satt opp den gang, men på bnr. 4 ble det bygd ny hovedbygning i 1861. Hovedbygningen på Nordre Renskog er bygd av sokneprest Lechve i de nærmeste åra etter 1810, og var fullført i 1817. I 1850-åra ble en bygning flyttet fra N. Renskog til Overn og brukes ennå som hovedbygning der.
Det var atskillig teigblanding tidligere, og det ble derfor fortsatt utskiftning i 1910 og 1926.
Skog og havn hadde gårdene opprinnelig bare innafor gårdsområdet, men der var det atskillig. I nyere tid er det tilkjøpt en god del skog fra Eik. Seterhavn leide de i hvert fall til dels. Peder Kristensen Søndre Renskog inngikk i 1813 en avtale med Simen og Magnus Øksne om seterhavn i deres skog. Peder Renskog og seinere eiere av gården skulle være berettiget til seterhavn i Øksnes seter for sine og husmennenes krøtter mot å svare 16 skil. årlig for hvert fe som ikke var kalv, og de skulle dessuten få nødvendig tømmer etter utvisning til vedlikehold av seterbu og fjøs. Men Peder og seinere eiere skulle ikke ta inn fremmede krøtter i seterhavna uten eierens samtykke.
I 1802 fikk brukeren på Søndre Renskog bruk II og «etterkommende eiere av gården Renskog» skjøte på en foss i Eriksrudbekken med rett til å ferdes over Eriksrud jordene med kløvhest, og fra 1806 også med slede og kjerre vår og høst.
Husmannsplasser. Storenga eller Puffen under Søndre Renskog ble tatt opp 1756 og visstnok nedlagt før 1800. Myrhagan under Søndre Renskog var tatt opp nordvest- for gården på vestsida av Villingbekken, og ble nedlagt før 1865. Nygård under Søndre Renskog var tatt opp før 1800 nordafor Eriksrudbekken ved grensen mot Eriksrud, og ble nedlagt i midten av 1860-åra, da det bie skoletomt her. Hasselnes under Nordre Renskog var tatt opp i 1704 ved elva nordøst fot gården, og ble frasolgt som småbruk i 1899. Sognebru, som også ble kalt Brøholt og Bruvoll, var tatt opp under Nordre Renskog 1736 tettved Sogna, og ble nedlagt kort etter 1800. Sognebruhagan eller Hagan under Nordre Renskog var tatt opp 1760, og ble nedlagt og lagt til innmarka i 1893-94. Nå ligger størstedelen av jorda under Solum. Lyngåssand eller Sand under Nordre Renskog var tatt opp på en tange ved elva nordafor Hasselnes i 1749, og ble nedlagt og lagt til innmarka etter at husa var brent, visstnok i 1893. Jorda ligger nå under Snarum. Bosbråtan var tatt opp under Nordre Renskog i 1762, men ble trolig nedlagt innen utgangen av samme hundreåret. Snarum under Nordre Renskog ble tatt opp ved elva rett øst for Landfaldhaugen i 1760-åra. I 1773 bie plassen delt i Nedre og Øvre Snarum. Begge ble nedlagt og lagt til innmarka ca. 1890. Øvre Snarum er seinere skilt ut som bnr. 7 og 9. Sarin (Sagrinn) under Nordre Renskog ble tatt opp i 1779 på en rygg ved Sogna ikke langt fra Lierelva, og ble nedlagt i midten av 1890-åra og lagt til innmarka. Haugen ble tatt opp rett nordafor gården 1793 og ble nedlagt omkring 1880.
Husdyrhold og areal 1955. Søndre Renskog, gnr. 63, bnr. 1: 2 hester, 2 kuer, 11 ungdyr, 3 griser, 20 høner. Ca. 200 mål dyrket mark, derav 5-6 mål frukthage. For øvrig drives det vesentlig med kornproduksjon. 70 mål havn. Søndre Renskog, gnr. 63, bnr. 4 m.m.: 3 hester, 20 kuer, 5 ungdyr, 3 griser, 10 høns. 230 mål dyrket mark, 50 mål annet jordbruksareal, 1300 mål skog og 800 mål annen utmark. Nordre Renskog, gnr. 64, bnr. 1: 4 hester, 40 kuer, 10 griser, 25 høns. 320 mål dyrket mark, derav 10 mål frukthage, 60 mål åker, 200 mål eng, 15 mål poteter og 45 mål rotfrukter, og dessuten 25 mål kulturbeite, 10 mål annen havnegang på innmark, 50 mål udyrket mark og 50 mål skog. Hasselnes, gnr. 64, bnr. 2 og 5: 85 mål dyrket jord, 15 mål skog. Solum, gnr. 64, bnr. 4 og 7: 108 mål dyrket jord, 5 mål annet jordbruksareal, 158 mål skog og utmark. Snarum, gnr. 64, bnr. 9: 87 mål dyrket jord, 17 mål skog. Vestre Renskog, gnr. 64, bnr. 10: 130 mål dyrket jord, 160 mål skog.
Folketall.
