Hopp til innhold

Kvikkleire og skredfare i Lier

Store deler av Lier ligger under marin grense, hvor det er forekomster av kvikkleire. I Lier kommune er den marine grensen, altså det høyeste nivået havet nådde etter siste istid, på ca. 220 meter over havet. Det er innenfor dette området man potensielt kan finne kvikkleire.

Gå til

Meld fra om terrengendringer

Dersom du observerer større endringer i terrenget, må disse meldes til Lier kommune snarest. Dette gjelder særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger.

Meld fra om terrengendring i vår Meld fra-funksjon

Ved akutte hendelser med fare for liv og helse – ring politiet på 112.

Andre oppfølgende spørsmål kan sendes på e-post til: postmottak@lier.kommune.no  

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er leirpartikler som er avsatt i sjøvann. Leirpartiklene er små, lette og ofte relativt flate. Saltet i sjøvannet binder leirpartiklene sammen. Dette gjør at kantene på de flate leirpartiklene blir bundet sammen i sterke bindinger.

Landheving etter siste istid har ført til at den marine leiren har kommet opp på land. Under gitte forhold strømmer ferskt grunnvann gjennom denne leiren. I løpet av flere tusen år har ferskvannet gradvis vasket ut det salte porevannet mellom leirpartiklene.

Bindingene mellom partiklene blir dermed svekket, og det dannes kvikkleire i lag eller lommer i den marine leiren.   

Gjennom byggesaker, reguleringsplaner eller andre utredninger kan det bli oppdaget kvikkleire. Nye eller endrede faresoner for kvikkleire kan da oppdages.  

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat  

Kvikkleireskred

Kvikkleiren er i utgangspunktet fast og tåler stort trykk i vertikal retning, men dersom leiren blir utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyte i frigjort vann. Resultatet blir et kvikkleireskred.

Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred utløses:

1) Naturlige årsaker som erosjon i bekker og elver.

2) Menneskelig aktivitet som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på toppen av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat  

Kvikkleirerapporter for Lier kommune

På www.nve.no kan du se kvikkleirerapporter for Lier kommune

Å bo i et kvikkleireområde

Det bor over 100 000 mennesker i kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Økning i antallet som bor på kvikkleire skyldes primært at nye områder kartlegges.  

Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det er først når kvikkleiren overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred kan utløses av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles derfor strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat  

Å bygge i kvikkleireområdet

Det er viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i områder med skredfare.

Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt ut en revidert veileder for utredning og bygging i kvikkleireområder

Ansvarsforhold - statlig, kommunalt og privat

Statlig ansvar

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) spiller en sentral rolle i kartlegging av kvikkleireområder. I tillegg har NVE en viktig rolle i forbindelse med rådgivning knyttet til denne naturfaretypen, og har anledning til å fremme innsigelse på en plan eller klage på enkeltvedtak (for eksempel en byggesak) dersom risiko for kvikkleireskred ikke er utredet i tilstrekkelig grad.

Kommunalt ansvar

Kommunen er lokal planmyndighet etter plan- og bygningsloven, og har flere hjemler til å begrense eller forby bruk av arealer som er forbundet med fare.  

Kommunen har en undersøkelsesplikt etter plan- og bygningslovens § 4-3. Der pålegges kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse, eller påse at dette blir utarbeidet. Dette gjøres som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved funn av fare skal disse arealene vises i planen i form av hensynssoner og bestemmelser.  

Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er i utgangspunktet bindende for byggesaksbehandlingen, men unnlater ikke at bygge- og delesaksbehandling har en selvstendig vurderingsplikt etter plan- og bygningslovens § 28-1.

Privat ansvar

I mange tilfeller vil selve tiltaket bli utført av et ansvarlig foretak som har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. Likevel er det tiltakshaver, det vil si du som skal bygge, som har ansvaret for at det konkrete tiltaket gjennomføres i tråd med de tillatelser som er gitt, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende lov, forskrift og plan.  

Informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred

På denne siden har Norges vassdrags- og energidirektorat samlet informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred

Sist oppdatert: 16. mai 2024

Fant du det du lette etter?