Medvirkning – valgmuligheter og handlingsrom
Lierbarnehagen og lierskolen fremmer demokrati og har et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å uttrykke seg, bli hørt og delta. De skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning, uavhengig av språklige ferdigheter. Barn og unge skal erfare at de blir lyttet til i barnehage-, SFO- og skolehverdagen, at de har reell innflytelse, og at de kan påvirke det som angår dem.
I lierbarnehagen ivaretas barns rett til medvirkning ved å legge til rette for dialog og valgmuligheter innen lek og læring. I lierskolen innebærer elevmedvirkning at elevene har et handlingsrom hvor de kan påvirke og i stor grad velge læringsstrategier og vurderingsformer. Elevene deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. De lærer å bli bevisst egen læring og faglige utvikling. Utviklingssamtaler i lierskolen preges av aktiv deltagelse fra elev, foreldre og lærer. I tillegg får elevene erfaringer med demokratisk deltakelse gjennom for eksempel elevråd og andre rådsorganer.
Medvirkning preger barnehagens og skolens praksis. Barn og unge skal hver dag og i samarbeid med de ansatte få delta, medvirke til og ta medansvar for et godt og inkluderende fellesskap. Barn og unge i lierbarnehagen og lierskolen opplever at de blir lyttet til og får uttrykke egne ønsker, ideer og følelser. Barnets og elevens synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet, ved avgjørelser skal alltid barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Samarbeid med hjemmet til barnets beste
Barnehagen og skolen skal i nært samarbeid og i forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg, lek, læring og utvikling. Foreldre og ansatte har sammen et felles ansvar for trivsel og utvikling, og samarbeidet skal alltid være til barnets beste.
I lierbarnehagen og lierskolen er foreldrene en viktig ressurs som vi ansatte samarbeider med både på individ- og gruppenivå. Barnehage, skole og foreldre dekker ulike roller og har ulikt ansvar, men samarbeidet preges av tillit og åpen dialog. Det er de ansatte i barnehage og skole som har ansvaret for å bygge gode relasjoner til alle barn og foreldre. Det er den ansatte som har ansvar for relasjonens kvalitet.
Det formelle samarbeidet i barnehagen ivaretas ved at det tilbys foreldresamtaler og minimum ett foreldremøte hvert år. I lierskolen er det praksis med to utviklingssamtaler og to foreldremøter. Barnehagens og skolens ansatte følger tett opp, og flere møtepunkter avtales ved behov. I tillegg har Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalget (SU) faste møtepunkter og arbeidsoppgaver gjennom året.
En forutsetning for et godt samarbeid er god kommunikasjon. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har utarbeidet materiell på flere språk som kan benyttes. Ved behov tar virksomheten initiativ til å benytte seg av tolketjenester.
Tidlig innsats
Tidlig innsats er et sentralt prinsipp i lierbarnehagen og lierskolen. Tidlig innsats betyr at man skal sette i gang tiltak for et barn med en gang det er behov for det og når som helst både i barnehagen og i skoleløpet. Vi vil identifisere vansker på et tidlig tidspunkt og unngå en «vente-og-se-holdning». Barnehagen er en spesielt viktig arena for forebyggende tidlig innsats. I lierbarnehagen og lierskolen arbeider vi målrettet med tidlig innsats for at alle barn og unge skal kunne delta i fellesskapet og utvikle seg, mestre og lære ut fra egne forutsetninger.
Tidlig innsats i et allmennpedagogisk perspektiv vil si at innsatsen rettes mot alle barn innenfor det ordinære opplæringstilbudet, både på individ- og systemnivå. Tidlig innsats ansees ikke primært som spesialundervisning, men utelukker ikke at det kan være en konsekvens av kartlegging og utredning. I dette perspektivet er systematisk kartlegging av alle barn/elever på et tidlig tidspunkt et helt nødvendig verktøy. Dette for at innsatsen skal kunne rettes mot bestemte områder det kan tyde på at barnet strever med, eller står i faresonen for å utvikle problemer i henhold til. Tidlig innsats som allmennpedagogisk strategi innebærer at arbeidet utføres av alle ansatte i barnehager og skoler, ikke nødvendigvis av en spesialpedagog.
Lierbarnehagen og lierskolen har gode rutiner for samarbeid med relevante hjelpeinstanser. I skolen avholdes jevnlig tverretatlige møter der barnevernstjenesten, PPT og helsetjenesten samarbeider til barnets beste. God samhandling rundt utsatte barn og unge forutsetter åpenhet og godt samarbeid på tvers av etater og tjenesteområder.
Barn vokser opp i familier med ulike styrker og utfordringer. Det gir barnehagene og skolene et stort ansvar for å gi alle barn en god start på livet og for å kompensere for manglede støtte og stimulering hjemmefra. Prinsippet om tidlig innsats skal bidra til å utjevne sosial ulikhet og skape bedre muligheter for læring for alle barn og unge i et inkluderende barnehage- og skolemiljø.
Trygge og gode overganger
Både rammeplanen for barnehagen og skolens opplæringslov understreker viktigheten av tett samarbeid mellom barnehage, SFO og skole for å sikre gode overganger. Overgangssituasjoner er kritiske punkt for utvikling og opplevelse av tilhørighet. Lierbarnehagen og lierskolen har gode systemer for ivaretakelse av barna i de store overgangene, men det er alle ansattes ansvar å sikre en god praksis som ivaretar hver enkelt slik at alle opplever overgangene så forutsigbare og trygge som mulig. I Lier arrangeres det hvert år lærende nettverk hvor barnehage- og førsteklasselærere, syvende- og åttendeklasselærere og ungdomsskole- og videregåendelærere møtes.
I Lier er vi opptatt av barns medvirkning, og ser på overganger som en prosess der barna må være i fokus som aktive deltakere og premissleverandører.
Overganger i barnehagen
I lierbarnehagen inviteres nye familier til besøk før tilvenningen begynner. Omfanget av tilvenningsperioden varierer ut ifra det enkelte barns behov. Fokus er å bli kjent og trygg i barnehagen. En god dialog med foreldre etableres i tilvenningsperioden. At barn bytter avdeling er også en overgang. Personalet sørger for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med nye barn og ansatte. Nye vennskap og relasjoner skal etableres. Barnet må oppleve å bli sett, anerkjent og få følelsen av å høre til.
Overgang barnehage – skole
Barnehage og skole er deler av samme utdanningssystem. Begge er institusjoner for omsorg, lek og læring. Barnehage og skole har felles ansvar for at barna møter skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Ifølge barnehageloven skal barnehagen i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. I Lier har vi en egen plan; Eldst i barnehagen – yngst på skolen for samarbeid og sammenheng i overgang til skole. Ifølge planen har barnehagen og skolen overføringssamtaler om alle barn og foreldre gir samtykke til informasjon som overføres skolen. Raushet, likeverd og respekt gjennomsyrer samtalene. Barnehagen gjennomfører en avsluttende samtale hvor foreldrene trygges på overgangen. Dersom barnet eller foreldrene trenger mer støtte i overgangen legger vi til rette for dette. Vi har lykkes når alle barn møter skolen med positiv forventning, nysgjerrighet og tro på egne evner.
Overgang barneskole – ungdomsskole
Et tett samarbeid mellom skolene i samme ungdomsskolekrets bygger opp under gode overganger fra barneskolen til ungdomsskolen. I lierskolen arrangeres det hvert år overføringsmøter og det gjøres individuelle avtaler for elever med spesielle behov. Syvendeklassingene besøker ungdomsskolen de skal begynne på slik at de kan bli litt kjent med skolen, elevene og de ansatte. Elevene trygges gjennom å få innblikk i hva som venter dem. Det legges stor vekt på det sosiale i oppstarten av åttendetrinn. Høsten preges av aktiviteter som bygger fellesskap og vennskap og de ansatte bygger gode relasjoner til elevene og utvikler trygge og inkluderende klassemiljø. Vi er oppmerksomme på og ivaretar elever fra mindre skoler som skal begynne på større skoler hvor miljøer allerede er etablert. I løpet av de første ukene på ungdomsskolen skapes gode rutiner og rammer for opplæringen. Det arbeides med det psykososiale læringsmiljøet, gjennom for eksempel VIP-makkerskap.
Overgang grunnskole – videregående opplæring
Overgangen mellom grunnskolen og videregående opplæring er spennende for mange. Elevene deltar på besøksdager i videregående opplæring. Rådgiverne på ungdomsskolen og på videregående er viktige nøkkelpersoner og møtes til faste nettverksmøter for å sikre gode overganger. Rådgiver på ungdomsskolen skal holde i eleven helt til den er i gang i et videregående løp. Rektorene fra ungdomsskolene og de videregående skolene i Lier har flere møtepunkt i løpet av skoleåret hvor inntak og overgangen er ett av flere viktige tema som drøftes. Lærerne fra ungdomstrinnet og videregående opplæring deltar i lærende nettverk hvor man deler og drøfter relevante temaer knyttet til opplæringen.