Effektmål: Barn og unge opplever lek og læring som gir dem nødvendig kompetanse og et godt grunnlag for livsmestring, livslang læring, videreutdanning og deltagelse i yrkesliv og samfunn.
Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år de grunnleggende rettighetene. I henhold til konvensjonen skal barns beste alltid være førende (§3), alle barn skal ha en juridisk rett til utdanning (§28) og til å delta i lek (§31).
Komiteen for barns rettigheter i FN har sagt følgende om lek:
- Lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv og finner sted når og hvor mulighetene oppstår.
- Lek innebærer utøvelse av autonomi, fysisk, mental eller emosjonell aktivitet.
- Lek finnes i et uendelig antall former (grupper eller alene) og disse formene vil endre og tilpasse seg i løpet av barndommen.
- Leken har en essensiell betydning for fysisk, kognitiv, emosjonell og åndelig utvikling.
- Omsorgspersoner rundt barna gjerne kan bidra til å skape miljøer og settinger der lek foregår, men leken i seg selv er drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn et middel til et mål.
Lek og læring i lierbarnehagen
I Lier legger vi til rette for gode vilkår for lek og ser leken som helt sentralt i et godt livsperspektiv. Vi gir barn og unge en positiv holdning til læring som igjen skaper et godt grunnlag for livsmestring, livslang læring, videre utdanning og deltakelse i yrkesliv og samfunn.
Autoritative voksne som er tett på, lytter, veileder og bidrar til utvikling
Gode relasjoner mellom de ansatte og det enkelte barnet er en forutsetning for lek og læring. Autoritative voksne som arbeider aktivt med å etablere, reparere og utvikle trygge og gode relasjoner, støtter og stimulerer i leke- og læringssituasjoner. I Lier møter vi derfor alle barn og elever med tillit, respekt og krav, og gir de utfordringer som fremmer danning og læringslyst.
Faglig kompetente og påkoblede ansatte som har god kunnskap om lek og som beskytter, bekrefter og beriker leken er avgjørende suksesskriterier. I lierbarnehagen er de ansatte gode rollemodeller og deltar selv i leken på en nær, støttende og utfordrende måte. Barn liker ofte at voksne deltar i lek med dem og den voksenstyrte leken blir da fort til en uformell læringssituasjon hvor leken også kan brukes som et middel mot et konkret læringsmål.
Lek for lekens skyld
Lek er en rettighet barna har, den skal ha en sentral plass i deres liv og egenverdien skal anerkjennes! Spør man barn hva de har lyst å gjøre, får man i stor grad til svar «LEKE». Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i barnehagen, og barnehageansatte får et særlig ansvar for å utvikle dette prinsippet gjennom praktisk arbeid. I lierbarnehagen har leken en sentral plass og lekens egenverdi anerkjennes.
- For barns psykiske helse er det en forutsetning at de føler seg inkludert og ser på seg selv som en betydningsfull del av fellesskapet.
- Gjennom leken etablerer barna gode relasjoner og vennskap bygges. Leken fungerer da som en brobygger, den utjevner sosiale forskjeller og berikes gjerne av ulik etnisitet, kultur og språk.
I Rammeplanen påpekes det at barnehagen skal gi barna gode vilkår for lek og derigjennom sørge for at barn opplever et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. For å realisere barns rett til lek må vi som jobber i barnehagen prioritere og arbeide systematisk med leken.
- Leken må få en sentral plass i barnehagehverdagen, bl.a. gjennom å organisere og strukturere dagen på en måte som realiserer barnas rett til å leke.
- Overstrukturerte tidsplaner må vurderes og unødvendige brudd i hverdagen må unngås.
- Rom og lekemateriale må organiseres og tilrettelegges på en inspirerende måte og være tilgjengelig for barna.
- Barns medvirkning må ivaretas gjennom at barna er aktivt deltagende i planlegging, gjennomføring og evalueringen av det leketilbudet de faktisk får.
Lek som middel til læring
Både formell og uformell læring skjer gjennom lek. Ved å la leken være barnas viktigste læringsarena, tar barnehagen utgangspunkt i barnas egne forutsetninger for læring. Gjennom leken utvikler barna først og fremst sin egen lekekompetanse, noe som igjen er en grunnleggende ferdighet for videre utvikling. De lærer å vente på tur, sosiale ferdigheter, å mestre motgang og de får trening i å løse konflikter.
Leken er en metode for læring som bidrar til å skape engasjement, interesse og motivasjon, og som derfor lett skaper mulighet for nye erfaringer og opplevelser. I lierbarnehagen arbeides det gjerne temabasert med innhold fra alle rammeplanens fagområder kombinert med egne fokusområder. Opplevelser og erfaringer fra temaarbeidet tas gjerne med videre i leken og skaper ytterligere læring og implementering hos det enkelte barn. Den temabaserte tilnærmingen til fagområdene videreføres gjennom arbeidet med dybdeområdene i lierskolen.
Kjennetegn på beste praksis i lierbarnehagen
Til utviklingsområdet er det beskrevet kjennetegn på beste praksis. Målene som retter seg mot lek og læring i lierbarnehagen er avhengig av personalets kompetanse, holdninger og verdier og virkeliggjøres gjennom de ansattes handlinger i møte med barna.
- Anerkjennende og observante ansatte er tett på barna, observerer og trer støttende inn ved behov.
- Det tilrettelegges for stimulerende lekemiljøer både inne, ute og i nærmiljøet.
- Tid og rom for lek prioriteres i organiseringen av hverdagen.
- Ansatte har kunnskap om lek og evner å omstille dette til god praksis.
- I lekbaserte læringssituasjoner går temaarbeid og hverdagsaktiviteter hånd i hånd, beriker hverandre og bidrar til utvikling.
Lek og læring i lierskolen
Lek
Læreplanverket (LK20) peker på at lek er nødvendig for trivsel og utvikling i skolen, og at lek gir mulighet for kreativ og meningsfull læring. I lierskolen benyttes leken som metode for faglig læring, men også som en arena for å jobbe med målsettingene i læreplanens overordnede del. Lek og læring henger sammen og er gjensidig avhengige av hverandre i arbeidet mot skolens doble oppdrag mot danning og utdanning.
Alle ansatte har en viktig rolle i barns lek og læring, både ved å beskytte, bekrefte, og berike leken. Med lærernes og andre ansattes støtte kan leken fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger, og til å si ifra på andres vegne. Ved å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn, får elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter. Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, og at de kan påvirke det som angår dem. Slike erfaringer utvikler verdier som toleranse og gjensidig respekt.
Noen barn strever med å delta i leken, da de ikke deltar naturlig i lek eller faller utenfor leke-felleskapet. I lierskolen tar vi ansvar for å tilrettelegge leksituasjoner slik at leken blir mest mulig inkluderende, og at negative handlingsmønstre ikke fester seg. Vi arbeider bevisst med sosial kompetanse gjennom lek, slik at elevene skal utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig felleskap. Gjennom lek kan de bli trygge språkbrukere, utvikle sin språklige identitet, og bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre.
I lek med andre barn utvikler elevene selvregulering, som er avgjørende for læring og sosial tilpasning. Selvregulering innebærer viljestyrt atferd, at vi tenker før vi handler, og hjelper oss til å nå fremtidige mål og tilpasse egen atferd til sosial kontekst. I lek med venner blir eleven oppmerksom på de andre elevenes innspill, de bruker sine tidligere erfaringer fra tilsvarende aktiviteter og styrer egne impulser for å lykkes med felles prosjekt. Barns tidlige selvregulering er en viktig forløper for god tilpasning i skole, studier, arbeidsliv og fritid. Leken er med på å bygge et stimulerende læringsmiljø.
Leken kan brukes som et organisatorisk grep for å lage mindre undervisningsgrupper og mer elevstyrt aktivitet i skolehverdagen. Skaperglede, engasjement og utforskertrang utvikles i gode lekemiljøer der elevene får erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling. Gjennom varierte lek- og læringsmiljø ute, vil elevene kunne oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring. I lierskolen tilrettelegger vi for en kombinasjon av fri lek og lekbaserte læringsaktiviteter som fremmer elevenes trivsel og læring.
Kompetansebegrepet
Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning (LK20).
Kompetansebegrepet i LK20 har mye til felles med definisjonen av dybdelæring, hvor eleven skal utvikle varig forståelse, evne til kritisk tenkning, og være aktiv i egen læringsprosess. Læring av begreper er essensielt for forståelse. Enkelt kan vi si at dybdelæring er det samme som læring med et progressivt læringssyn, og en forutsetning i arbeidet mot kompetansebegrepet.
Dybdelæring og flerfaglige dybdeområder
Lierskolen har samlet emner som naturlig henger sammen innenfor de ulike fagene i dybdeområder. Dybdeområdene er flerfaglige emner som gir elevene mulighet til fordypning, utvikling av varig forståelse, og å se sammenhenger i og på tvers av fag. Kompetansemålene i fag, de tre tverrfaglige temaene, og utvikling og praktisering av grunnleggende ferdigheter inngår naturlig i dybdeområdene.
Tabell?
Dybdeområdene er også en viktig struktur for strategien, sammen bygger vi kapasitet for fremtiden. En enhetlig temastruktur gir gode muligheter for felles planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning på den enkelte skole, i nettverksmøter og i samarbeid med ulike aktører.
Skolenes samarbeid med Kulturskolen, Den Kulturelle Skolesekken (DKS) og Sunne Aktive Liunger (SAL) m.fl. skal støtte opp under arbeidet med dybdeområdene, og gi variasjon, inspirasjon, og støtte til lærernes undervisning og elevenes læring. Tverrfaglig samarbeid mellom praktisk-estetiske fag og «teorifagene» kan bidra til økt skaperglede og lærelyst. Samarbeid mellom de forskjellig ovennevnte aktørene preges av fremoverlent, tydelig, og effektiv kommunikasjon. På denne måten fremmer vi samskapingsprosesser av høy kvalitet, som berikes av utfyllende kompetanse på ulike fagfelt.
Skaperglede, engasjement og utforskertrang
Fokus på verdien skaperglede, engasjement og utforskertrang bygger på arbeidet med praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring (PRUV). Elevene lærer gjennom aktiv deltakelse, gjennom å undre seg, stille spørsmål, utforske, prøve ut og skape, og utvikler gradvis evnen til å ha en aktiv rolle i egen læring og utvikling.
I opplæringen møter elevene problemorienterte oppgaver og læringsoppdrag som er åpne for individuell tilpasning og ulike læringsstrategier. Elevene får erfaring med å se muligheter og omsette idéer til handling. I noen av dybdeområdene samarbeider skolene i Lier med Ungt Entreprenørskap. Elevene utvikler ferdigheter og egenskaper som samarbeid, problemløsing og kreativitet, kritisk og selvstendig tenkning og refleksjon. Ved å gi barn og unge mulighet til å engasjere seg i utfordringer og muligheter lokalt og regionalt, vil de allerede i tidlig alder bidra til verdiskaping i sitt nærmiljø.
Lærernes planlegging og gjennomføring av opplæring preget av lek og PRUV er helt avgjørende for å fremme og opprettholde engasjement og lærelyst gjennom hele opplæringsløpet og fullføre videregående opplæring. I lierskolen bruker vi mulighetsrommet som ligger i variert og formålsrettet bruk av digitale verktøy, med fokus på produksjon.
Samarbeidslæring
Samarbeidslæring er organisert bruk av små grupper hvor elevene arbeider for å maksimere egen og andres læring (Johnson et.al, 1994).
I samarbeidsgruppene diskuterer elevene fagstoffet og hjelper hverandre slik at alle forstår. Læringsgruppene fungerer slik at ens positive resultat gir fordeler for andre, og at andres positive resultater gir fordeler for en selv. Ansatte i lierskolen tilrettelegger for samarbeidslæring hvor elevene bidrar aktivt, er avhengige av hverandres bidrag, gir hverandre tilbakemeldinger, reflekterer sammen, og utvikler gode samarbeidsferdigheter. Samarbeidslæring kan også bidra til å skape engasjement og lærelyst.
Underveisvurdering som gir lærelyst
Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, bidra til lærelyst og å gi informasjon om kompetansen underveis i læringsløpet. En grunnleggende forutsetning i formålsrettet vurderingspraksis er at vurderingen er en del av læringsprosessen.
I lierskolen er planlegging av underveisvurdering en viktig del av å planlegge læringsopplegg innen de ulike dybdeområdene. På denne måten kan underveisvurdering bli til en læringsfremmende praksis som preger det daglige møtet med elevene.
Gode tilbakemeldinger
Tilbakemeldingene tar alltid utgangspunkt i faglige og/eller sosiale mål forankret i læreplanen. Elevene involveres når det settes opp mål og kriterier for opplæringen, og gode dialoger sikrer elevens forståelse for tilbakemeldingene de får. Det er viktig å tenke gjennom når eleven har størst læringsutbytte av lærernes tilbakemeldinger. Det kan være at elevene har behov for tilbakemelding på idéer i en startfase, på veivalg underveis i prosessen, eller når de har klart et førsteutkast.
Elever fra lierskolen forteller at de blir motivert av lærere som gir dem mulighet til å forbedre produktene sine. Lærere i lierskolen gir tilbakemeldinger som preges av formålet om å fremme læring og lærelyst gjennom å balansere tilbakemeldinger som sier noe om hva eleven mestrer, og hva eleven bør gjøre for å utvikle seg videre.
Tilbakemeldinger i lierskolen hjelper elevene til å kunne svare på tre sentrale spørsmål om egen læring:
- Hvor står jeg?
- Hvor skal jeg?
- Hva bør jeg gjøre for å komme videre i læringen? (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/underveisvurdering/tilbakemeldinger/)
For at eleven skal ha god nytte av lærerens tilbakemeldinger må det være en god relasjon mellom elev og lærer. God underveisvurdering er også en arena for relasjonsbygging. Lærerne i lierskolen legger til rette for mestringsopplevelser som styrker elevenes tillit til læreren som veileder. Elevenes bevissthet omkring egen faglige progresjon kan bidra til å styrke deres mestringstro og motivasjon for læring.
Elevinvolvering i underveisvurdering
Vurdering av eget og andres arbeid er viktig når undervisningen skal stimulere elevenes kompetanse i metakognisjon og selvregulering. Elever som vurderer hverandres faglige arbeid lærer både av det de vurderer, og i en meningsskapende kommunikasjon. Dette forutsetter et trygt læringsmiljø, tydelige faglige kriterier, og fokus på styrkebaserte, konstruktive tilbakemeldinger. På denne måten kan elever i lierskolen være viktige læringsressurser for hverandre, samtidig som de får større innsikt i eget læringsarbeid.
Dybdelæring er en gradvis utvikling av kunnskap og varig forståelse. Begrepet gradvis utvikling forutsetter at ny kunnskap og nye ferdigheter blir knyttet opp mot det elevene kan fra før. Lærerne i lierskolen legger til rette for underveisvurdering som skaper bevissthet og aktiverer elevens forkunnskaper og ferdigheter. Elevens egenvurdering er en forutsetning for å få til dette.
Underveisvurdering som baserer seg på mål eleven forstår, og hvor eleven deltar og blir hørt underveis i læringsarbeidet, er en nøkkel til å tilpasse opplæringen. Læreren sammen med eleven får individrettet informasjon om de tre sentrale spørsmålene. Den daglige dialogen, samt faglige samtaler før, underveis og i etterkant av et arbeid, er kilder som brukes målrettet for å finne informasjon læreren trenger for å tilrettelegge. Med god vurdering som utgangspunkt møter vi alle elevene i lierskolen med tro på at de kan lykkes. De får utfordringer som krever utholdenhet, og mål de må strekke seg etter. Det er i skjæringspunktet mellom utfordringer og opplevelse av mestring at elevenes mestringstro utvikles. Mestringstro er essensielt for lærelyst og livsmestring.
I lierskolen varierer vi vurderingsformer, og bruker digitale verktøy slik at elevene får muligheten til å vise sin kompetanse på ulike måter. Med økende alder får elevene større handlingsrom til å velge produkt og vurderingsform.
Underveisvurdering på tvers av fag
Når flere lærere vurderer det samme produktet, vil de ulike fagperspektivene både utfylle hverandre, men også støtte elevene i å kunne forstå sammenhenger mellom fag. Forståelse for sammenhenger kan igjen føre til at fagkunnskap fremstår som mer relevant for elevene. I lierskolen brukes dybdeområdene til å planlegge vurdering ut ifra tematiske fellesnevnere. Dette er særlig viktig på ungdomstrinnet hvor opphopning av vurderingssituasjoner kan utløse stress, spesielt i slutten av en periode eller før halvårsvurderinger.
Vurdering og karakter på ungdomstrinnet
Karakteren har lett for å ta elevenes fokus vekk fra den kvalitative tilbakemeldingen i underveisvurderingen. I lierskolen oppfordres derfor lærerne til å benytte karakterer i så liten grad som mulig og heller benytte under middels, middels og over middels måloppnåelse sammen med gode tilbakemeldinger etter gitte vurderingskriterier.
I lierskolen samarbeider lærer og elever om tydelige vurderingskriterier og en felles forståelse av disse. Både elevenes egenvurderinger og lærernes vurderinger og framovermeldinger, tar utgangspunkt i vurderingskriterier som er forankret i kompetansemål i fagene.
Elever og foreldre som ikke er vant til slik vurdering, kan i starten være usikre på hvordan eleven ligger an faglig. Lærere i lierskolen har lav terskel for å tilby samtaler når det signaliseres usikkerhet, eller det kommer opp spørsmål rundt elevenes måloppnåelse.
Kjennetegn på beste praksis i lierskolen
- Vi gir leken en sentral plass gjennom hele utdanningsløpet.
- Vi er til stede, observerer, trer støttende inn når det trengs og hjelper barn og unge til å håndtere konflikter uten at leken avsluttes.
- Vi legger til rette for lek som kan stimulere til vennskap, relasjonsbygging, språkutvikling, undring og kreativitet.
- Dybdeområdene preges av praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring som bidrar til engasjement og motivasjon for livslang læring.
- Elevene opplever helhet og sammenheng i opplæringen gjennom å jobbe med dybdeområdene på ulike læringsarenaer, både inne og utendørs. De jobber med temarelaterte begreper, metoder og ideer i og på tvers av fag.
- Alle elever møter faglige utfordringer og opplever mestring.
- Det jobbes systematisk med språkopplæring og de grunnleggende ferdighetene.
- Vi analyserer og drøfter resultater fra kartleggingsprøver og setter inn målrettede tiltak på individ- og gruppenivå.
- Samarbeidslæring og samhandling preger både faglig og sosial læring.
- Elevene trener kritisk tenkning og refleksjon bl.a. ved å jobbe med åpne og problemorienterte oppgaver, og ved å vurdere og evaluere egen læring og læringsprosess.
- Elevene vurderer seg selv, og får konkrete tilbakemeldinger om faglig ståsted og videre utvikling.
- Elevene tar egne valg i lærings- og vurderingsprosessen, f.eks. ved å velge læringsstrategier, produkter og vurderingsformer.