Effektmål: Barn og unge er robuste, mestrer hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer.
Vårt fokus på livsmestring skal gi barn og unge kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og muligheter for å ta ansvarlige livsvalg.
Livsmestring kan defineres som «å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte, samt å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden» (LNU, 2017).
Livsmestring i rammeplanen for barnehage omhandler først og fremst betydningen av å fremme barns trivsel, mestring og følelse av egenverd. Skolens læreplan vektlegger verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner. Andre aktuelle områder kan være ulike levevaner, seksualitet og kjønn, rusforebygging, mediebruk, forbruk og personlig økonomi. Det viktigste arbeidet for livsmestring er det som skjer i barnehage- og skolehverdagen. I tillegg samarbeider vi med andre kommunale virksomheter og eksterne aktører som innehar kompetanse på området og som kan støtte og bygge opp under dette viktige arbeidet i barnehagene og skolene.
Sunne og aktive liunger: Vi samarbeider tett om Lier sin modell for livsmestring som heter Sunne og Aktive Liunger (SAL). Ulike tiltak for fysisk aktivitet og bevegelsesglede, sunne matvaner, trivsel og god mental sunnhet er nedfelt i våre rutiner og en naturlig del av både barnehage- og skolehverdagen.
Ungt Entreprenørskap: Lierskolens samarbeid med Ungt Entreprenørskap støtter opp under det å gjøre seg kjent med samfunnet rundt seg, ulike yrker, demokratiet vårt, økonomi og karrierevalg.
Fellesaktiviteter: Fellesaktivitetene for livsmestring i lierskolen er tilpasset skolens dybdeområder på hvert trinn. Hensikten er at disse skal bygge opp under det elevene skal lære i perioden, i tillegg til å bidra til en mer praktisk, relevant, utfordrende og variert (PRUV) opplæring. Aktivitetene er konkretisert i skolens lokale læreplan og beskrevet i Aktivitet- og kompetanseplanen for Liers barnehager og skoler. Planen utgis årlig og skal støtte opp om oppvekstsektoren sine kvalitets- og utviklingsområder.
Naturskolen: Mens fellesaktivitetene for lierskolen er universelle tiltak som når alle elevene, er Naturskolen for de elevene på 6.-10. trinn som ønsker endringer og flere gode dager. Naturskolen er en integrert del av det ordinære skoletilbudet i Lier og drives av lærere i lierskolen med etterutdanning i Trygg av Natur sin metodikk for livsmestring. Metodikken handler om å gi elevene mer tillit, medbestemmelse og handlingsrom, og de får veiledning og verktøy for å få til det de ønsker mer av i hverdagen sin. På naturskolen er elevene en del av en fast gruppe, på tvers av skolene i Lier, som tilbringer en skoledag per uke i 12 uker sammen. På naturskolen brukes naturen som lærings- og mestringsarena.
God fysisk og psykisk helse
Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for vår sammensatte helse. Det er vanlig å dele helse i fysisk og psykisk helse. Det er imidlertid viktig å understreke at god fysisk helse også fremmer mental sunnhet.
Systematisk arbeid for god fysisk helse
Med barn og unges fysiske helse tenker vi på fysisk aktivitet, sunne matvaner og god og nok hvile og søvn. Målet med fysisk aktivitet er at alle skal med, og at alle barn og unge i lierbarnehagen og lierskolen skal få tilpassede og varierte utfordringer. Det velges inkluderende og lekpregede aktiviteter og samarbeidsøvelser. I tillegg til det sosiale aspektet, legger aktivitetene fundamentet for motorisk utvikling og livslang bevegelsesglede.
Barn og unge i lierbarnehagen og lierskolen er ute hver dag, uavhengig av vær og årstid. I barnehagen tilrettelegges det for planlagt fysisk aktivitet og ukentlige tur-dager. I tillegg tilbys aktiviteter i samarbeid med SAL og deres veiledere. Vi sørger for god balanse mellom aktivitet og hvile.
Målet er at elevene i lierskolen deltar i minimum en halv time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen, i tillegg til ukas kroppsøvingstimer. I skolenes friminutt legges det til rette for at elevene er aktive, helst ute. Flere av skolene er med i Trivselslederprogrammet som skal bidra til et trygt skolemiljø gjennom organisert aktivitet i friminuttene. Både barnehagene og skolene skal tilby gode valgmuligheter for fysisk aktivitet i attraktive inne- og utemiljø.
Elevene i lierskolen oppfordres til å gå eller sykle til og fra skolen, med mindre de er avhengige av skoleskyss. Årlig deltar skolene på ulike aktivitetskampanjer som for eksempel Beintøft og Aktiv på skoleveien, og det lages nå Hjertesoner rundt skolene.
I lierbarnehagen og lierskolen jobber vi for at barn og unge skal tilegne seg god måltidsrytme og sunne matvaner, og alle skal få god tid til å spise i trygge og trivelige omgivelser. Det er de nasjonale kostholdsrådene som definerer sunne matvaner. I barnehagen tilbys et variert og sunt kosthold hver dag. I skolen har elevene med matpakke, og det er lagt til rette for et mellommåltid i tillegg til lunsj. Det er ulike løsninger på skolefritidsordningene, der noen av skolene har lagt opp til at elevene har med egen matpakke, mens andre betaler matpenger og får servert mat. Der skolene har kantine, serveres det et sunt alternativ til matpakka.
I Lier har vi et tett samarbeid mellom ansatte, foreldre, helsetjenesten, lokale gårdbrukere og kommunens frisklivsansatte for å lykkes i arbeidet med sunne og gode matvaner. Den systematiske satsingen både i barnehage og skole følger retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole.
Systematisk arbeid for mental sunnhet
God psykisk helse har sentral betydning for lek, læring, utvikling og livsmestring. Vi har en viktig oppgave i å fremme barn og unges psykiske helse og gi hjelp til de som strever. Psykisk helse er en beskrivelse av vårt indre liv og handler om hvordan vi greier å håndtere hverdagen.
Ansatte i barnehagen og skolen møter alle barn og unge og har dermed mulighet til å fremme (eller hemme) deres psykiske helse. Vi har også mulighet til å identifisere og formidle hjelp til de som trenger det. Gjennom kunnskap om riktig tilrettelegging av leke- og læringsmiljø, samt andre viktige tiltak som fremmer god psykisk helse, gir vi et sentralt bidrag til livsmestring. Det er en veldokumentert sammenheng mellom kvaliteten på vår yrkesutøvelse på den ene siden og barn og unges psykologiske velvære, motivasjon og utvikling på den andre. Vi har et viktig mandat i vårt samarbeid med foreldrene og kommunens hjelpetjenester.
Det som fremmer mental sunnhet er å gjøre noe aktivt, sammen med andre, som oppleves meningsfylt. Barnehagen har en helsefremmende og forebyggende funksjon hvor barnas psykiske helse skal fremmes. Barna skal bli kjent med ulike følelser og oppleve mestring og egenverd.
I skolen er det læreren og laget rundt barnet som har størst innflytelse på elevenes selvfølelse, motivasjon og opplevelse av mestring. Fellesaktivitetene i lierskolen skal bygge opp under, forsterke og supplere det som gjøres i skolen. Lierskolens elever får gjennom læringsløpet flere økter som støtter det daglige fokuset på livskvalitet og god psykisk helse.
Sosioemosjonell kompetanse, essensielt for livsmestring
Sosial kompetanse
Sosial kompetanse er nøkkelen til fellesskapet for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill.
Å oppnå god sosial kompetanse er en livslang prosess. Kompetansen er sentral for at barn og unge skal lykkes og trives, og for at det skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med andre. En person som samhandler godt med andre, kan både tilpasse seg fellesskapet og være en synlig deltaker som hevder sin plass (Rammeplan for barnehage).
Barnehage og skole er en vesentlig del av barn og unges oppvekstmiljø. De er begge arenaer for å søke tilhørighet, vennskap og annerkjennelse blant jevnaldrende. Ansatte har en viktig rolle i å tilrettelegge for et positivt sosialt samspill og for å hindre at noen blir utsatt for sosiale belastninger som krenkelser, trakassering og mobbing. Hvordan barn og unge lykkes med å tilfredsstille sosiale behov har stor betydning for deres velvære og psykiske helse (se mer i kapittelet om inkluderende barnehage- og skolemiljø).
Vi skal bidra til at barn og unge utvikler seg til selvstendige individer som vurderer konsekvensene av og tar ansvar for sine egne handlinger. Arbeidet bygger i det store og hele på de fem prinsippene som visualiseres i epleblomsten: empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet (Graham og Elliot).
Når vi både i lierbarnehagen og lierskolen har fokus på lek og samarbeidslæring, knyttes sosial kompetanse sammen med de faglige målene fra både rammeplanen og læreplanverket. I tillegg jobbes det med ulike program for trening av sosial og emosjonell kompetanse. Vi jobber daglig for at faglig og sosial utvikling og læring i større grad skjer parallelt, slik at man ikke ser på arbeid med sosial kompetanse isolert.
Emosjonell kompetanse
Barn og unge trenger å bli kjent med både egne, men etter hvert også andres følelser, for å kunne fungere godt. Alle følelsene har en funksjon, og vi er helt avhengig av dem for å kunne fungere i et fellesskap. Følelsene har en mening, de fungerer som kommunikasjon, de er avgjørende for å kunne være i relasjon til andre, de gir informasjon om hva vi trenger og om hva vi bør gjøre. Det er helt avgjørende for både ansatte, barn og unge å ha emosjonell kompetanse for å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Etter hvert som barn og unge utvikles, handler det om både å validere og å regulere følelser, styre atferden sin, finne løsninger, bygge selvtillit og selvinnsikt for å kunne trives og være trygg i lek og læring i samspill med andre. Barn og unge utvikler følelsene sine i en kontekst - ikke i et vakuum.
Ansattes temaforståelse og relasjonskompetanse
I det systematiske arbeidet med livsmestring i lierbarnehagen og lierskolen har vi fokus på alle ansattes temaforståelse og relasjonskompetanse.
I møte med barn og unge som har det vanskelig, blir det viktig å kjenne til metoder for forståelse og håndtering av deres uttrykk og atferd. Trygg tilknytning etableres når barn og unge opplever seg forstått, verdsatt og godt ivaretatt av de voksne. Gode og nære relasjoner til trygge voksne bidrar til at barn og unge henvender seg til de ansatte med sine behov. Slik kan de bli mer robuste i møte med utfordringer. De får erfaring med å søke hjelp og støtte når noe blir vanskelig. Gjennom å bli tålt og akseptert, også når de gjør feil, lærer den enkelte å tåle og akseptere seg selv og andre. Dette er en sentral del av det å lære seg selv å kjenne i ulike situasjoner og er høyst relevant for barn og unges livsmestring og utvikling som menneske.
Ansatte med god relasjonskompetanse vil lettere kunne fange opp signaler om barn og unge som trenger ekstra hjelp og støtte. I lierbarnehagen og lierskolen tar vi utgangspunkt i deres egne erfaringer, tanker og følelser, og legger til rette for situasjoner som gir rom for lytting, refleksjon, undring, spørsmål, innlevelse og bekreftelse.
I lierbarnehagen og lierskolen jobber vi parallelt med sosial og faglig læring. I det daglige arbeidet betyr det at vi må legge like stor vekt på å planlegge for den enkeltes behov for å mestre sosialt og emosjonelt, som på behovet for å mestre faglig. Progresjon og utviklingsmål er viktig, men må balanseres slik at elevene ikke opplever det stressende eller utmattende. Grunnlaget for livsmestring er egenverd og selvfølelse, det å føle seg god nok som den man er, uavhengig av hvor godt man presterer.
Kjennetegn på beste praksis i lierbarnehagen og lierskolen
- Vi lærer barn og unge å kjenne egne følelser og grenser, og å respektere andres.
- Vi legger til rette for fysisk aktivitet og sunne matvaner.
- Vi gir barnehagebarna og skoleelevene medbestemmelse, tillit og handlingsrom.
- Vi bygger sosioemosjonell kompetanse parallelt med faglig kompetanse.
- Vi samtaler om, og gir barn og unge gode verktøy for å håndtere hverdagen.
- Vi samarbeider aktivt med hjelpetjenester til det beste for barn, unge og deres foreldre.